Rørklokker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rørklokker

Rørklokker (engelsk: Tubular bells eller chimes) er et musikkinstrument i slagverk-familien.

Hvert rør er av metall og har en diameter på ca. 30–38 mm, og tonehøyden er bestemt av rørlengden. Rørene er lukket i toppen. For å spille på instrumentet, slår man med en plast- eller treklubbe på toppen av hvert rør. Det vil da komme frem en tone som kan minne om kirkeklokker.

I populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Den britiske artisten Mike Oldfield er kjent for bruken av rørklokker i flere av sine komposisjoner, både på konsertopptredender og på plate. Oldfield har i stor grad bidratt til populariseringen av instrumentet innenfor populærmusikken. Mest kjent i denne forbindelse er hans utgivelse Tubular Bells fra 1973, samt dens oppfølgere. På enkelte av komposisjonene hans de senere år blir imidlertid rørklokkelyden fremkalt digital, via synth eller keyboard.

Se også[rediger | rediger kilde]