Sextus Julius Africanus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sextus Julius Africanus (født ca. 160, død ca. 240) var en kristen reisende og historiker på slutten av 100-tallet og begynnelsen av 200-tallet e.Kr. Han har betydning hovedsakelig ettersom han påvirket Eusebius av Cæsarea, og således på alle senere forfattere av kirkehistorie blant kirkefedrene, og på hele den greske skole av krøniker.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Julius Africanus' navn indikerer at han kom fra Nord-Afrika. Den bysantinske Suda kaller ham for «en libysk filosof» mens Heinrich Gelzer betrakter ham som av romersk avstamning. [1] Julius kaller seg selv for en innfødt fra Jerusalem – noe enkelte historikere har tatt som indikasjon på hans fødested [2] – og han levde i nabolaget av Emmaus Nicopolis i dagens Israel. Hans krønike indikerer kjennskap med topografien av det historiske Palestina. [3]

Svært lite er kjent om Julius' liv og alle datoer er usikre. En tradisjon har plassert ham under keiser Gordian III (238–244), andre nevner ham under Alexander Severus (222–235). Han synes å ha kjent Abgar VIII, den kristne kongen av Edessa (176–213).

Julius kan ha tjenestegjort under Septimius Severus mot osroenerne i 1995. Han dro som sendebud til keiser Alexander Severus for å be om gjenreising av Emmaus Nicopolis som hadde falt i ruiner. Hans oppdrag var vellykket, og byen fikk deretter navnet eller tilnavnet Nicopolis.

Julius reiste til Hellas og Roma, og dro til Alexandria for å studere, tiltrukket av berømmelsen til byens kateketiske skole, muligens i året 215 f.Kr. [4] Han var kjent med gresk (som var det språk han skrev i), latin, og hebraisk. Han var en tid en soldat og hadde vært hedning; alle hans skrifter ble skrevet som kristen. Hans kunnskap i hebraisk og hans tid i Palestina kan tyde på at han er frafallen jøde.

Om Julius Africanus var en lekmann eller geistlig har forblitt et diskutabelt emne. Kirkehistorikeren Tillemont argumenterte ved henvise til Julius' tiltale av presten Origenes som «kjære bror» at Julius må ha vært en prest selv, [5] men Gelzer har pekt på at slike argument er ikke avgjørende. [6] Utsagn som gjør ham til biskop opptrer kun på 300-tallet og er således ikke overbevisende.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

Julius Africanus skrev en verdenshistorie, Chronographiai (Χpοvοyραφίαι, «Kronologien»), i fem bøker, fra Skapelsen og fram til året 221 e.Kr. som dekket ved beregning 5723 år. Han kalkulerte perioden mellom Skapelsen og Jesus Kristus til det runde tallet 5500 år, noe som plasserte Inkarnasjon til den første dagen av 5501 Anno Mundi (moderne tidsregning 25. mars 1 f.Kr.), i henhold til Venance Grumels La Chronologie (1958). Denne metoden med beregning førte til flere områder for Skapelsen ble benyttet av greske skribenter i østlige Middelhavet og som alle plasserte Skapelsen innenfor et tiår av 5500 f.Kr.

Hans historie, som hadde en apologetisk mål, er ikke lenger bevart, men rikelige utdrag fra den har blitt funnet i Eusebius av Cæsareas Chronicon som benyttet den i omfattende grad da han satte sammen episkopale lister. Det er også fragmenter hos Georgios Synkellos, Georgios Kedrenos og i Den aleksandrinske krønike. Eusebius gir en del utdrag fra den i sitt brev til en Aristides, [7] hvor han forsøker å forsone de åpenbare uoverensstemmelse mellom Matteusevangeliet og Lukasevangeliet i det nye testamente i henhold til Jesus' genealogi med en referanse til den jødiske lov om leviratekteskap (som pliktet en mann å gifte seg med enken til sin avdøde bror om sistnevnte døde uten avkom). Julius enkle brev til Origenes hvor han bekjempet autoriteten til deler av Daniels bok i det gamle testamente som forteller historien om Susanna i badet, og Origenes ordlange og ukritiske svar, er begge bevart. [8]

Tilskrivelsen til Africanus av et encyklopedisk verk kalt Kestoi (Κέστος, «utbrodert»), som behandler jordbruk, naturhistorie, militær vitenskap, og lignende, har blitt bestridt i henhold til dens sekulære og ofte godtroende vesen. Den tyske kirkehistorikeren August Neander foreslo at det var skrevet av en yngre Julius Africanus før han hadde hengitt seg selv til religiøse emner. Et fragment av Kestoi ble funnet Oxyrhynchus papyri. [9] I henhold til New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge, som først ble utgitt på midten av 1800-tallet og siden kom i flere reviderte utgivelser, er Kestoi et verk som «synes å ha hatt til hensikt å være en form for encyklopedi av materielle vitenskaper med beslektete matematiske og tekniske grener, om hvor forfatterskapet til Julius har blitt betvilt. Blant de delene som er publisert er seksjoner om jordbruk, liturgiologi, taktikk, og medisin (inkludert veterinærpraksis).»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gelzer (1898), s. 4f.
  2. ^ Wallraff, Martin (red.): Iulius Africanus: Chronographiae. The Extant Fragments, omtalt av Hagith Sivan (Bryn Mawr Classical Review)
  3. ^ Gelzer (1898), s. 10.
  4. ^ Gelzer (1898), s. 11.
  5. ^ Tillemont, Louis-Sébastien Le Nain de (1693): Mémoires pour servir à l'histoire ecclésiastique, III, Paris, s. 254
  6. ^ Gelzer (1898), s. 9.
  7. ^ Chisholm (1911), siterer: Hist. Ecc. i. 7; vi. 31
  8. ^ Chisholm (1911).
  9. ^ Chisholm (1911), siterer: Grenfell and Hunt, iii. 36 ff.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «Africanus, Sextus Julius» i: Encyclopædia Britannica. 1 (11. utg.). Cambridge University Press, via WikiSource.
  • «Julius Africanus» i: Catholic Encyclopedia. 8. New York: Robert Appleton Company. 1910, via WikiSource.
  • Gelzer, H. (1898): Sextus Julius Africanus und die Byzantinische Chronographie. Leipzig.
  • Wallraff, M.; Mecella, L. (red.) (2009): Die Kestoi des Julius Africanus und ihre Überlieferung. Berlin and New York: de Gruyter.
  • Habas (Rubin), E. (1994): «The Jewish Origin of Julius Africanus» i: JJS 45, s. 86–91.