Željko Ražnatović

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Željko Ražnatović (serbisk: Жељко Ражнатовић) – Arkan – (født 17. april 1952, død 15. januar 2000) var en serbisk kriminell og paramilitær leder. Han figurerte på Interpols liste over ettersøkte kriminelle i 1970 og 80 årene, for ran i flere europeiske land, deriblant Sverige. Under Jugoslavia-krigene ledet han en paramilitær gruppe, kjent som «Arkans tigere», og begikk utvilsomt mange krigsforbrytelser under kampene i Vukovar i Kroatia og senere Bijelina i nordøst-Bosnia og i dalføret langs elven Drina. Disse områdene ble renset for sine beboere med muslimsk tro og det var synlige spor av serbisk nasjonalisme, ved politiske slagord og symboler malt på hus og veier.

Serbisk graffiti på hovedveien vest for Posavinakorridoen, Doboj 1996. Vi ser tydelig korset med 4 C og Doboj skrevet med kyrillisk skrift

Barndom[rediger | rediger kilde]

Arkan ble født i Brežice, en liten grenseby i syd Slovenia, hvor hans far tjenestegjorde i den nasjonale jugoslaviske arme. Han tilbragte også deler av sin barndom i Pančevo, ca. 15 km øst for Beograd og senere i Beograd som Arkan etter hvert anså som sin hjemby.


Arkan vokste opp sammen med tre eldre søstre i et meget strengt hjem, hvor avstraffelser florerte. Han kommenterte farens brutalitet i ukebladet Duga i et intervju i 1991. Foreldrene ble så etterhvert skilt da Arkan var i tenårene. Ni år gammel rømte han hjemmefra for første gang og tilbragte halvannen måned i en ungdomsleir i Dubrovnik. Senere rømte han flere ganger og ble etterhvert en dreven lommetyv som stjal vesker og lommebøker fra turister og besøkende i parkene i Beograd.

Ungdom[rediger | rediger kilde]

Arkan ble arrestert første gang i 1966 og tilbragte et år i ungdomsfengsel ikke langt fra Beograd. Ferdig sonet, ønsket faren at han meldte seg til den jugoslaviske marinen som hadde hovedbase i Kotor i Montenegro. Men Arkan hadde andre planer og 15 år gammel kom han til Paris. I 1969 ble han arrestert av fransk politi og hjemsendt med en dom på 3 års fengsel for innbrudd. Dommen ble sonet i fengselet i Valjevo, hvorfra han så organiserte sin egen gjeng i fengslet.

Tiden før krigene i Jugoslavia[rediger | rediger kilde]

I 1972, 20 år gammel tok Arkan seg til Vest-Europa og håpet på å kunne bli rik på kriminalitet. Han sluttet seg sammen med andre kjente kriminelle fra Jugoslavia og det kom snart etterlysninger av ham i Belgia, Nederland, Sverige, Tyskland, Østerrike og Italia. Han ble fengslet i Belgia i 1974, men rømte i 1977. Arrestert igjen i Nederland i 1979, men klarte å rømme i 1981 og han plasserte seg nå på Interpols topp-10-liste over ettersøkte personer.

Arkan returnerte til Jugoslavia i 1981 og fortsatte sin kriminelle karriere gjennom å opprette en rekke lysskye forretninger. I ungdommen hadde Arkan mye med den jugoslaviske politikeren Stane Dolanc å gjøre. Dolanc var etterhvert blitt sjef for det hemmelige politiet i Jugoslavia og en nær bekjent av Josip Broz Tito. Når Arkan kom i vansker hjalp Dolanc ham, mot at Arkan var villig til å yte gjentjenester som etter 1973 gikk så langt som å myrde politiske motstandere.

Arkan lærte seg også en rekke europeiske språk. Han snakket flyende engelsk, fransk og italiensk. Hadde gode kunnskaper i tysk, svensk, hollandsk, albansk og bulgarsk.

I november 1983 ble Arkan overrasket av to jugoslaviske polititjenestemenn som ville arrestere ham og forhøre ham om hans forretningsvirksomhet. Arkan skjøt og såret begge polititjenestemennene. To dager senere, etter at Stane Dolac hadde grepet inn ble Arkan løslatt fra fengslet. Denne episoden styrket Akans rykte og anseelse i kriminelle kretser i Beograd betraktelig.

Arkans rolle i Jugoslaviakrigene[rediger | rediger kilde]

Da den økonomiske, etniske og religiøse situasjonen i Jugoslavia ble spent tidlig i 1990 årene dannet Arkan en paramilitær gruppe som han kalte "Den serbiske Frivillige Vakt", under oppsyn av den jugoslaviske generalstaben. Arkan var leder for denne gruppen, som hovedsakelig besto av fotballpøbler og tilhengere av Arkans favorittlag "Røde Stjerne" i Beograd. I november 1990 reiste Arkan til Knin til et møte med ledelsen for serberne i Krajina, som var i ferd med å ville splitte Krajina fra Kroatia. På vei tilbake til Beograd den 29. november 1990 ble han arrestert for å bære ulovlige våpen av kroatisk politi ved grenseovergangen mellom Kroatia og Bosnia ved Dvor na Uni, sammen med fem andre serbere. Gruppen ble tiltalt for å ha forsøkt å kaste ledelsen av den nydannede staten Kroatia og for å ville prøve å snikmyrde den nyvalget kroatiske presidenten Franjo Tuđman. Arkan ble løslatt fra kroatisk fengsel 4. juni 1991 under uklare omstendigheter, etter en meget omtalt rettssak i Zagreb, hovedstaden i Kroatia.

Arkan skapte så sin paramilitære gruppe , senere kjent som "Akans Tigre" og trente dem i en nedlagt militærleir i Erdut. Fra midten av 1991 var "Arkans Tigre" i strid, først i Vukovar i Kroatia i 1991 og senere i Bijeljina i nord-øst Bosnia, da krigen spredte seg dit i 1992. Videre deltok de i stridene langs Drina, i Zvornik, hvor alle muslimer ble fordrevet og i Brčko, en strategisk viktig by for Republika Srpska, da den danner inngangen til Posavinakorridoren. Landområdet som binder den vestre og den østlige delen av Republika Srpska sammen.

Kart over Republika Srpska som viser Brčko

Det hevdes at "Arkans Tigre" på det meste besto av ca. 10,000 mann, utstyrt med moderne våpen, stridsvogner og helikoptre. Styrken ble etterforsynt av det jugoslaviske politiet.

Høsten 1995 kjempet "Arkans Tigre" i områdene rundt Banja Luka, Sanski Most og Prijedor, hvor de tapte for fremrykkende kroatiske styrker. Arkan selv ledet de fleste aksjonene og han premierte sine menn med medaljer, grader og bytte fra plyndringene deres.

Etter Jugoslaviakrigene[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble Željko Ražnatović, eller Arkan tiltalt av FN-domstolen i Haag for forbrytelser mot menneskeheten, men ble myrdet før han ble arrestert og utlevert.

Han ble drept av Dobrosav Gavrić i et attentat på InterContinental Hotell i Beograd. Mens Arkan satt sammen med flere andre gjester i hotell-lobbyen gikk Gavrić bak Arkan og skjøt ham flere ganger i bakhodet med sin CZ-99 pistol. Ražnatović døde senere på sykehuset i Beograd. Ryktene og kontroversene rundt hans død er mange. Hans advokat hevdet bl.a. at britiske SBS stod bak attentatet. Påstanden er aldri blitt fulgt opp med konkrete bevis.

Arkan ble gitt en militær og serbisk ortodoks begravelse 20. januar 2000. Omtrent 20 000 mennesker deltok.

ICTY (Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia) utstedte en arrestordre på Arkan 30. september 1997, men han ble aldri utlevert.

Se også[rediger | rediger kilde]

Serbias frivillige garde

Kilder[rediger | rediger kilde]

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Željko Ražnatović – sitater