Knin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Knin
Land Kroatia Kroatia
Fylke Šibenik-Knin
Areal 355 km²
Befolkning 15,190 (2001)
Bef.tetthet 43 innb./km²

Utsikt over Knin.
Knin-festningen på Spas-fjellet, sett fra byen.

Knin er en by beliggende nordøst i fylket Šibenik-Knin, i det sentrale Kroatia, like vest for de nordvestre områder av Bosnia-Hercegovina. Knin ligger 214 meter over havet ved kildene til elva Krka, 56 km fra kysten av Adriaterhavet. Før 1991 var 70% av befolkningen serbere, mens den i 2010 var 76% kroater og 21% serbere. Knin har på en høyde en festning fra høymiddelalderen, og er et strategisk støttepunkt i midt-Kroatia.

Knin er et knutepunkt for jernbane, med linjer i fire retninger, derav vestover til Zadar og nordøst til Banja Luka.

Historie[rediger | rediger kilde]

Knin ligger like ved den romerske militærbyen Burnum fra 1. århundre f.Kr. På 900-tallet nevner Konstantin III byen som sete for et kirkesogn.Knin ble kroatisk bispesete i 1040. Det enorme fortet på Spap-fjellet er trolig fra allerede før kongeperioden, og dominerte området i mer enn 300 år som sete for kongene av Kroatia.

Omkring 1080 var Knin hovedsete for den kroatiske kongen Dmitar Zvonimir, men etter kong Petar Svačić' død i 1097 fulgte en personalunion med Kongeriket Ungarn som svekket noe av Knins reelle betydning. Byen ble erobret av ottomanerne den 29. mai 1522, og en god del kroater forlot da byen. Etter lengre ottomansk styre som del av Ottomansk Bosnia, bel Knin erobret av Venezia den 11. september 1688, og etter Freden i Karlovic i 1699 forble byen en del av Republikken Venezia. Først i 1797 kom byen og det øvrige Dalmatia inn under Keiserriket Østerrike.

Både i den ottomanske og den venetianske perioden bosatte mange serbere seg i og rundt Knin. Da ottomanerne inntok byen i 1522 lot de serbiske flyktninger bosette seg i Knin. Også en gruppe Vlacher bosatte seg i området. Da venetianerne inntok byen i 1688 vendte en del kroater tilbake, og de bygde blant annet et fransiskansk kloster i 1708.

Jugoslavia-krigene[rediger | rediger kilde]

Under Kroatia-krigen 1991-95 var Knin fra starten serbisk-kontrollert, og var hovedstad i Den serbiske republikken Krajina. Den militære militslederen i byen var Dragan Vasiljković, mens SDS-partitoppen Milan Babić sto sentrale i den lokale mobilisering mot de lokale kroater. Vinteren 1991-92 ble den kroatiske befolkningen fordrevet, og kroatiske eiendommer og kirker ble plyndret. På frontavsnittet Knin og Šibenik ble den jugoslaviske obersten Ratko Mladić stasjonert fra juni 1991, og hans hærstyrker sørget for at kroatisk politi ikke maktet å holde kontroll over området.

Da den jugoslaviske hæren trakk seg ut av området høsten 1993, ble Krajina-republikken stadig mer presset av den kroatiske hæren, og Milosević gikk med på å sende Arkans paramilitære styrker til unnsetning på anmodning fra Krajina-republikkens «statsminister» Goran Hadžić. Da sistnevnte ble avsatt i 1994 av «president» Milan Martic, fungerte han som fylkesguvernør i Šibenik-Knin med hovedkvarter i byen Knin. I august 1995 rykket kroatiske styrker inn i Krajina og inntok byen Knin, anført av general Ante Gotovina og politioffiseren Mladen Markač. Krigsforbrytelser fra både serbisk og kroatisk hold utført i og rundt Knin, har blitt påtalt og dømt.

Etter krigene vendte de fleste kroatene tilbake til Knin, og også mange serbere har gjort det etter 2000. I dag er det nasjonalistiske kroatiske partiet HDZ størst i kommunen, etterfulgt av det kroatisk-serbiske partiet SDSS.

Personer fra Knin[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Knin – bilder, video eller lyd