Kotor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kotor
Котор

Flagg

Våpen

Kart over KotorКотор
Kotor kommunes plassering i Montenegro

Land Montenegro Montenegro
Status By og kommune
Tidssone CET
Areal 335 km²
Befolkning 22 947 (2003)
Bef.tetthet 68,5 innb./km²
Høyde 2 moh
Politikk
Borgermester Marija Ćatović
Nettside Nettside

Kotor (serbisk: Котор, gresk: Askrèvion, latin: Acruvium, italiensk: Cattaro) er en by og kommune i det sørvestlige Montenegro, innerst i Kotorbukten ved Adriaterhavet. Kotor ligger på motorveiene E-65 og E-80 omtrent midt mellom hovedstaden Podgorica og Kroatia.

Kotor er omgitt av bratte fjell med et fjord-landskap som minner mye om Vestlandet i Norge. Byen er et attraktivt turistmål, med Lovcen-fjellene og Lovcen nasjonalpark umiddelbart øst for byen. Byen har 13.510 innbyggere, mens kommunen har en befolkning på 22.947 (2003). Befolkningen er økende. Montenegrinerne utgjør 47%, serbere 31%, og kroater 8%.

Utsikt over Kotor.
Domkirken St. Trifon i Kotor
Området som inngikk i Venezia fra 1420 til 1797.

Den venetianske arkitekturen og godt bevarte bymurer fra Nemanjić-dynastiet i Serbia er vernet av UNESCO som en del av Verdensarven. Både byen og fjorden er voksende turistmål.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen har bakgrunn fra 400-tallet f.Kr, og nevnes som Acruvium eller Ascruvium fra 168 f.Kr, da den tilhørte romerprovinsen Dalmatia. Den østromerske keiser Justinian kastet ut goterne i 535, og bygde et fort over byen. Araberne plyndret byen i 840.

Bulgarerne tok byen i 1002, men fra og med året etter gled den gradvis over i serbisk kontroll etter intens motstand. Kotor ble tidlig et katolsk senter med dominikanske og fransiskanske klostre. Domkirken Sveti trifon er fra 1166. Fra og med 1185 var den serbiske kontrollen over byen endelig.

Utover 1300-tallet var Cattaro en mektig handelsutfordrer til Ragusa innen sjøfarten, og Venezia så med økende mistenksomhet på Kotors rikdom fra sjøfart og handel. Fra 1420 til 1797 var Kotor og hele kyststripen i dagens vestre Montenegro en del av Venezia, med bare korte ottomanske mellomperioder på 1500-tallet.

Under Napoleonskrigene var Kotor skiftevis på franske, italienske, britiske, montenegrinske og østerrikske hender. Østerrike trakk det lengste strå etter krigene, og fikk herredømme over byen etter Wien-kongressen. Serbiske og montenegrinske nasjonalister fikk derimot gradvis fotfeste i byen, ikke minst gjennom det viktige serbiske litteraturfellesskapet Jedinstvo ("Enhet") fra 1839.

Musikkskoler, bibliotek og en høyskole ble arnesteder for serbisk, kroatisk og montenegrinsk nasjonalisme og litteratur. Fra 1870 hadde byen også serbisk ortodoks bispesete. Samtidig var Kotor en viktig garnison for østerrikske tropper og flåtestyrker. Under Første verdenskrig hadde østerrikerne en stor flåtebase her, og det pågikk harde kamper mot serbere og montenegrinere i fjellene rundt byen.

I 1918 ble byen en del av Jugoslavia og endret formelt navn til Kotor. På denne tiden var katolikker fortsatt i flertall i byen, og Kotor er fortsatt katolsk bispesete. I årene 19411943 var byen igjen okkupert av Italia under Benito Mussolini, men ble overført til Jugoslavia etter krigen.

Transport og økonomi[rediger | rediger kilde]

Turisme er den klartviktigste levevei i Kotor. Kotor har flyplass – Tivat lufthavn – i sørvest lengre ute i fjorden, halvveis på veien til nabobyen Tivat. Motorveier går østover til Budva og Podgorica, og vestover til Herceg Novi og Kroatia.

eksterne lenker[rediger | rediger kilde]