Diabetes type 1: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Vasmar1 (diskusjon | bidrag)
Administratorer
25 650 redigeringer
m Bilde
Vasmar1 (diskusjon | bidrag)
Administratorer
25 650 redigeringer
Komplikasjoner
Linje 99: Linje 99:


Det forskes aktivt på [[Innånding|inhalasjon]] av insulin og andre mulige behandlinger for diabetes type 1.
Det forskes aktivt på [[Innånding|inhalasjon]] av insulin og andre mulige behandlinger for diabetes type 1.

== Komplikasjoner ==
I tillegg til de akutte komplikasjonene ved diabetes type 1, resulterer langvarig høyt blodsukker (hyperglykemi) i skade på de små blodårene i kroppen. Skaden merkes i øynene, nervene og nyrene og forårsaker henholdsvis [[diabetisk retinopati]], [[diabetisk nevropati]] og [[diabetisk nefropati]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6661119/|tittel=Type 1 diabetes|besøksdato=2022-08-13|forfattere=DiMeglio, Linda A. Evans-Molina, Carmella. & Oram, Richard A|dato=2019-07-28|forlag=National Libary of Medicine}}</ref> Langvarig høyt blodsukker fører til at blodårene i [[Netthinne|netthinnen]] blir skjøre.<ref>Brownlee M, Aiello LP, Sun JK, Cooper ME, Feldman EL, Plutzky J, Boulton AJ (2020). "Complications of Diabetes Mellitus". ''Williams Textbook of Endocrinology''. Elsevier. s. 1438–1524.</ref>

Personer med diabetes type 1 har økt risiko for å utvikle [[hjerte- og karsykdommer]]. Det anslås at hjerte- og karsykdommer kan forkorte levetiden til en gjennomsnittlig type 1 diabetiker med 8–13 år.<ref name=":2" /> Kvinner med diabetes type 1 har 40&nbsp;% høyere risiko for død på grunn av ulike komplikasjoner, og dobbelt så høy risiko for fatale og ikke-dødelige hendelser knytt til hjerte- og kar sammenlignet med menn med diabetes 1.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Risk of all-cause mortality and vascular events in women versus men with type 1 diabetes: a systematic review and meta-analysis|publikasjon=The Lancet Diabetes & Endocrinology|doi=10.1016/S2213-8587(14)70248-7|url=https://www.thelancet.com/journals/landia/article/PIIS2213-8587(14)70248-7/abstract|dato=2015-03-01|fornavn=Rachel R.|etternavn=Huxley|etternavn2=Peters|fornavn2=Sanne A. E.|etternavn3=Mishra|fornavn3=Gita D.|etternavn4=Woodward|fornavn4=Mark|serie=3|språk=English|bind=3|sider=198–206|issn=2213-8587|pmid=25660575|besøksdato=2022-08-13|sitat=Women with type 1 diabetes have a roughly 40% greater excess risk of all-cause mortality, and twice the excess risk of fatal and nonfatal vascular events, compared with men with type 1 diabetes.}}</ref>


== Se også ==
== Se også ==

Sideversjonen fra 13. aug. 2022 kl. 15:59

Under utvikling: Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Denne siden har ikke blitt redigert på 90 dager, så denne malen kan nå fjernes. Klikk her, fjern malen og lagre. Redigeringsforklaringen er ferdig utfylt, så du må endre den hvis du gjør noe annet enn å fjerne malen.

Diabetes type 1
Diabetessymbolet
Også kaltDiabetes mellitus type 1, insulinavhengig diabetes mellitus (IDDM), juvenil diabetes, barnediabetes[1]
Område(r)Diabetologi
Symptom(er)Hyppig vannlating, økt tørste, økt sult, vekttap, tåkesyn, tretthet og nedsatt allmenntilstand, sengevæting hos barn som tidligere ikke har tisset i sengen om natten, tilbakevendende hudinfeksjoner
Komplikasjon(er)Diabetisk ketoacidose, Hyperosmolar hyperglykemi, Hjerte- og karsykdommer, Diabetisk retinopati
Årsak(er)Delvis eller absolutt insulinmangel
DiagnostiseringBlodsukker, Hemoglobin A1c
ForebyggingIngen kjent måte å forebygge
BehandlingInsulinbehandling resten av livet
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeE10
ICD-9-kode250.01
ICPC-2T89
OMIM222100
DiseasesDB3649
MedlinePlus000305
eMedicinemed/546 
MeSHD003922

Diabetes type 1, også kjent som insulinavhengig diabetes eller barnediabetes, er en autoimmun kronisk sykdom som skyldes absolutt eller relativ insulinmangel. Insulinmangelen skyldes at bukspyttkjertelen har for lav, eller helt manglende produksjon av insulin.[2]

Grunnen til at diabetes type 1 oppstår hos noen, er per 2022 ikke kjent, men forskere tror at en blanding av arv og miljøpåvirkning spiller en rolle. Sykdommen oppstår når kroppens immunapparat angriper insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen.

Diabetes type 1 kan helbredes ved bukspyttstransplantasjon, men siden dette ikke er noen enkel operasjon er det svært uvanlig med bukspyttstransplantasjon. Korrekt behandling av sykdommen kan likevel minimere symptomene og eventuelle skadevirkninger betydelig. Diabetes type 1 behandles oftest med syntetisk insulin, som injiseres subkutant (under huden). Tidligere brukte man gjerne svineinsulin, men i 2020-årene oppnås betraktelig bedre resultater med den syntetiske formen. Den finnes i to hovedtyper syntetisk insulin, hurtigvirkende og langtidsvirkende.

Rundt 5–10 % av alle diabetestilfeller skyldes diabetes type 1.[3] Det er ukjent hvor mange som har diabetes globalt, men det anslås at rundt 80 000 barn utvikler sykdommen hvert år.[4] I USA er antallet berørte personer estimert mellom én og tre millioner.[4][5] Antall tilfeller per 100 000 innbygger varierer. Det er omtrent ett nytt tilfelle per 100 000 innbygger hvert år i Øst-Asia og Latin-Amerika. I Skandinavia og Kuwait er tallet rundt 30 nye tilfeller per 100 000 innbygger hvert år.[6][7] Diabetes 1 forekommer vanligvis hos barn og unge voksne.[8]

Symptomer

Symptomer på diabetes type 1 oppstår ofte akutt, vanligvis i barndommen eller ungdomsårene. Sykdommen oppdages ofte fort, fordi symptomene er tydelige.[9] Ved diabetes type 2 kan pasienten gå lenge med sykdommen før den oppdages, fordi symptomene er vage og utvikler seg over lang tid. Hovedtegnet på type 1-diabetes er svært høyt blodsukker. Typiske symptom som pasienten oppdager selv er nedsatt allmenntilstand, tørste, store mengder urin og vekttap.[10] Barn kan også oppleve økt appetitt, tåkesyn, sengevæting, tilbakevendende hudinfeksjoner og irritabilitet.[11] Voksne med diabetes type 1 har en ofte mer varierte symptomer som gradvis kommer over lengre tid.

Symptomer på høyt blodsukker over lengre tid er at pasienten kan miste bevisstheten, få magesmerter og bli kvalm, hyperventilere eller acetonlukt av pusten.[11] Høyt blodsukker over lengre tid kan føre til at pasienten utvikler diabetisk ketoacidose.

Årsak

Diabetes type 1 skyldes ødeleggelse av betaceller som finnes i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Dette er cellene i kroppen som produserer insulin. Uten insulin er ikke kroppen i stand til å reagere effektivt på økninger i blodsukkeret, og diabetikere kan oppleve vedvarende hyperglykemi. I 70–90 % av tilfellene blir β-celler ødelagt av kroppens egne immunforsvar. Det er per 2022 ikke kjent hvorfor dette skjer, men det finnes flere teorier som forskes på.

Enterovirus.

Mange har lenge trodd at virus kan ha skyld i diabetes type 1. Forskere i DiVid-studien, med leger fra Norge, Sverige, Finland, Storbritannia og USA involvert, gjorde funn av enterovirus i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen hos pasienter med nyoppdaget diabetes 1. Viruset finnes normalt i tarm- eller luftveiene.[12] Studien undersøker om diabetes type 1 skyldes enterovirus som setter i gang en autoimmun reaksjon mot betacellene i bukspyttkjertelen. Seks personer fra 24 til 35 år med nyoppdaget diabetes type 1, tre menn og tre kvinner, ble undersøkt i studien, i tillegg til en kontrollgruppe på ni personer (organgivere) uten diabetes.[13] Samtlige av personene med nyoppdaget diabetes hadde enterovirus i betacellene. I kontrollgruppen ble det funnet hos to av personene.[14]

Utredning

Diabetes type 1 diagnostiseres ofte gjennom blodprøve med (ikke-fastende) plasmaglukose ≥ 11 mmol/l, siden de fleste er relativt akutt dårlig når de får diagnosen, og har høyt blodsukker.[15] Diabetes kan diagnostiseres ved;

  • HbA1c ≥48 mmol/mol (≥6,5 %), eller
  • fastende glukose i plasma ≥7,0 mmol/L, og/eller
  • glukose ≥11,1 mmol/L to timer etter en glukosebelastningstest.[16]

Helsedirektoratet anbefaler at HbA1c benyttes for å diagnostisere diabetes.

Behandling

Syntetisk insulin injiseres subkutant med insulinpenn, ofte før hvert måltid.

Sykdommen behandles oftest med syntetisk insulin, som injiseres subkutant (under huden). Syntetisk insulin finnes i to hovedtyper; hurtigvirkende (bolus) og langtidsvirkende (basal). Langtidsvirkende insulin dekker kroppens basalbehov gjennom døgnet, mens hurtigvirkende insulin dekker insulinbehovet før måltidene, eller for å korrigere høyt blodsukker.[17] Valg av insulintyper, dosering og doseringstidspunkter bør gjøres av profesjonelle diabetesspesialister, oftest indremedisinere (endokrinologer).

Blodsukkeradministrering

Det sentrale problemet for pasienter med diabetes 1, som må ha tilført insulin kunstig, er å velge rett dose til rett tid.

Fysiologisk regulering av blodsukkeret, som hos ikke-diabetikere, ville være det beste. Økt blodsukker etter måltider stimulerer hurtig frigjøring av insulin fra bukspyttkjertelen. Det forhøyede insulinnivået medfører opptak og lagring av glukose, nedsatt konvertering fra glykogen til glukose, reduksjon i blodsukkeret, og i sin tur redusert insulinfrigjøring. Resultatet er at blodsukkeret stiger noe etter at man har spist, men går tilbake til normalt nivå innen en time eller så. Selv den beste diabetesbehandling med humant insulin, uansett administrasjonsmåte, kommer til kort i forhold til den normale blodsukkerkontrollen hos ikke-diabetikere.

Regulering av blodsukker til måltider er komplisert fordi sammensetningen av maten (se glykemisk indeks) påvirker hvor raskt den absorberes i tarmene. Karbohydrater (glukose, stivelse m.m.) fra noen mattyper absorberes raskere eller saktere enn samme mengde karbohydrater fra andre mattyper. Dessuten vil både fett og proteiner forsinke absorpsjonen av karbohydrater som spises samtidig. I tillegg reduseres insulinbehovet ved fysisk aktivitet selv om alle andre faktorer er like.

I prinsippet er det umulig å vite sikkert hvor mye og hvilken type insulin som trengs til et bestemt måltid for å oppnå rimelig god blodsukkerkontroll i løpet av en time eller to etter måltidet. Beta-cellene hos ikke-diabetikere styrer dette automatisk ved kontinuerlig blodsukkermonitorering og justering av insulinfrisettingen. Alle slike avgjørelser tatt av diabetikere må baseres på veiledning fra leger og sykepleiere samt ens egen erfaring og øvelse.

Noen diabetikere trenger for eksempel mer insulin etter å ha drukket skummet melk enn de trenger etter å ha inntatt en tilsvarende mengde fett, protein, karbohydrater og væske i annen form. Deres reaksjon på skummet melk er gjerne annerledes enn på helmelk, som inneholder betydelig mer fett og noe mindre karbohydrater enn skummet melk. Disse reaksjonene varierer også mellom ulike diabetikere.

Å la blodsukkeret stige, dog ikke til nivåer som forårsaker akutte hyperglykemiske symptomer, er ikke fornuftig selv for å unngå hypoglykemi (føling). Omfattende langtidsstudier har utvetydig fastslått at diabeteskomplikasjoner reduseres merkbart, lineært og konsekvent når blodsukkeret ligger nær det normale over lengre perioder. Kort sagt, hvis en diabetiker regulerer blodsukkeret sitt nøye daglig og unngår høye topper etter måltider, reduseres faren for diabeteskomplikasjoner. Slike komplikasjoner omfatter hjerneslag, hjerteinfarkt, blindhet (diabetisk retinopati), skader på mikrosirkulasjonen, nerveskader (diabetisk neuropati) og nyresvikt (diabetisk nefropati). Svært høyt blodsukker over lengre tid vil føre til diabetisk ketoacidose (syreforgiftning). Lite insulin for å ta karbohydrater inn i cellene, gjør at kroppen forbrenner fett i stedet for sukker. Fettforbrenning fører til dannelse av ketoner, og dette gjør at blodet blir surt. Syreforgiftning kan føre til diabetisk koma, senere død.[18]

Et godt mål på diabeteskontroll over lang tid – omtrent 6–8 uker hos de fleste – er nivået av glykosylert hemoglobin (HbA1c) i blodserum. (Halveringstiden for de røde blodlegemene som inneholder hemoglobin er omtrent 6–8 uker.) En mer kortsiktig måling som gjelder omtrent 2 uker er det såkalte fruktosaminnivået, som er et mål på tilsvarende glykosylerte proteiner, hovedsakelig albumin, som har kortere halveringstid i blod. Et apparat for egenkontroll av dette nivået finnes i salg.

Insulinpumpe

En insulinpumpe. Kateteret er festet subkutant i magen.
Foto: Mbbradford

En insulinpumpe er en liten infusjonspumpe på størrelse med en mobiltelefon, som brukes av diabetikere for å mer nøyaktig kunne styre tilgangen på insulin. En insulinpumpe brukes istedenfor å injisere insulin med sprøyte eller insulinpenn, og den infuserer insulin gjennom et subkutant kateter i magen. Brukeren kan selv bestemme hvor mange enheter pumpen skal levere.

Det er imidlertid en rekke hindringer; kostnader, faren for hypoglykemiske episoder (ofte kalt føling), kateterproblemer og teknisk svikt. Hvis det gis for mye insulin, pasienten spiser mindre enn vanlig, er syk eller mer aktiv, så kan hypoglykemi oppstå. På den annen side, hvis pumpen gir for lite insulin oppstår hyperglykemi. Begge tilfeller kan medføre livstruende situasjoner. I tillegg innebærer faste (periodevis utskiftbare) kateter en betydelig risiko for infeksjon og sårdannelse. Pr. 2022 krever insulinpumper vedlikehold og innsats for å fungere korrekt. Noen klarer imidlertid ikke å holde blodsukkeret under rimelig kontroll uten hjelp av insulinpumpe.

Forskere har fremstilt et apparat som ligner et armbåndsur som måler blodsukkeret gjennom huden og tilfører korrigerende doser av insulin gjennom porer i huden. Både elektrisitet og ultralyd har vist seg å gjøre huden midlertidig porøs. Insulinadministrasjon på denne måten var i 2004 høyst eksperimentell, men blodsukkermåling ved hjelp av slike «armbåndsur» var allerede kommersielt tilgjengelig.

Problemer ved behandling

Det finnes flere problemer med bruk av insulin i klinisk behandling av diabetes:

  • administrasjonsmåte
  • valg av riktig dose og doseringstidspunkt
  • valg av passende insulinpreparat basert på vurderinger av tid for innsettende effekt, maksimal effekt og varighet av effekt
  • justering av doser og tidspunkt tilpasset matmengde og mattype
  • justering av doser og tidspunkt tilpasset fysisk aktivitet
  • justering av preparat, doser og tidspunkt tilpasset andre forhold som f.eks. stress eller sykdom
  • doseringen er ikke-fysiologisk, idet en bolusdose gis under huden i stedet for at bukspyttkjertelen frigjør insulin (og C-peptid) gradvis direkte til portåren
  • det er plagsomt for pasientene å sette sprøyte på seg selv en eller flere ganger daglig
  • det innebærer risiko for feiltakelser, for eksempel at man tar for mye insulin

Det har blitt forsøkt å forbedre administrasjonsmåten fordi mange synes sprøytestikk er ubeleilig eller smertefullt. Ett alternativ er jet-injeksjon uten kanyle, som også brukes ved noen typer av vaksinasjoner. Maksimaleffekt og varighet er annerledes enn ved konvensjonell injeksjon av samme mengde og type insulin. Noen diabetikere klarer å kontrollere sykdommen ved hjelp av jet-injektorer, men ikke med sprøyter og kanyler. Det finnes også insulinpumper av ulike typer som er elektriske injektorer koblet til periodevis utskiftbare kanyler (katetere) i huden. En del som ikke oppnår tilfredsstillende kontroll med konvensjonelle injeksjoner (eller noen ganger jet-injeksjoner), klarer dette med en passende pumpe.

Fremtidig behandling

Et fremskritt i behandling av diabetes type 1 ville være å unngå periodisk insulinadministrasjon ved å installere en selvregulerende insulinkilde, for eksempel ved bukspyttkjertel- eller beta-celle-transplantasjon. Transplantasjon av en hel bukspyttkjertel som et enkelt organ er teknisk vanskelig og ikke vanlig. Vanligvis transplanteres bukspyttkjertel sammen med lever eller nyrer. Transplantasjon av kun beta-celler er en annen mulighet. I flere år har de fleste forsøk på dette vært mislykkede, men forskere i Alberta har utviklet teknikker som gir mye høyere sjanse for suksess; omkring 90 % i en forsøksgruppe. Beta-celletransplantasjoner kan i nær fremtid bli mer praktisk og vanlig i bruk. Flere andre metoder enn transplantasjon for automatisk insulintilførsel er på utviklingsstadiet i forskningslaboratorier, men ingen av disse er i 2022 i nærheten av klinisk godkjenning.

Det forskes aktivt på inhalasjon av insulin og andre mulige behandlinger for diabetes type 1.

Komplikasjoner

I tillegg til de akutte komplikasjonene ved diabetes type 1, resulterer langvarig høyt blodsukker (hyperglykemi) i skade på de små blodårene i kroppen. Skaden merkes i øynene, nervene og nyrene og forårsaker henholdsvis diabetisk retinopati, diabetisk nevropati og diabetisk nefropati.[19] Langvarig høyt blodsukker fører til at blodårene i netthinnen blir skjøre.[20]

Personer med diabetes type 1 har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Det anslås at hjerte- og karsykdommer kan forkorte levetiden til en gjennomsnittlig type 1 diabetiker med 8–13 år.[19] Kvinner med diabetes type 1 har 40 % høyere risiko for død på grunn av ulike komplikasjoner, og dobbelt så høy risiko for fatale og ikke-dødelige hendelser knytt til hjerte- og kar sammenlignet med menn med diabetes 1.[21]

Se også

Referanser

  1. ^ «Diabetesordbok». Ascensia. Besøkt 11. august 2022. 
  2. ^ Åsvold, Bjørn Olav (19. mai 2022). «diabetes type 1». Store medisinske leksikon. Besøkt 9. august 2022. 
  3. ^ Daneman, Denis (11. mars 2006). «Type 1 diabetes». The Lancet. 9513 (English). 367: 847–858. ISSN 0140-6736. PMID 16530579. doi:10.1016/S0140-6736(06)68341-4. Besøkt 9. august 2022. 
  4. ^ a b Jane L. Chiang, M. Sue Kirkman, Lori M.B. Laffel, & Anne L. Peters (12. juni 2014). «Type 1 Diabetes Through the Life Span: A Position Statement of the American Diabetes Association». National Libary of Medicine. Besøkt 9. august 2022. 
  5. ^ «Fast Facts - Data and Statistics About Diabetes | American Diabetes Association». professional.diabetes.org. Besøkt 9. august 2022. 
  6. ^ WHO (2016). «Global report on Diabetes» (PDF). World Health Organization: 26–27. ISBN 978 92 4 156525 7 – via http://apps.who.int/. 
  7. ^ Skyler, Jay (8. mars 2012). Atlas of Diabetes (engelsk). Springer Science & Business Media. s. 67–68. ISBN 978-1-4614-1028-7. 
  8. ^ «Symptoms & Causes of Diabetes | NIDDK». National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (engelsk). Besøkt 9. august 2022. 
  9. ^ Jorfald, Tuva (14. november 2011). «Mange har diabetes uten å vite det». NRK. Besøkt 10. august 2022. 
  10. ^ «Diabetes type 1». NHI.no. Besøkt 9. august 2022. 
  11. ^ a b «Diabetes type 1». www.apotek1.no. Besøkt 10. august 2022. 
  12. ^ Olafsen, Thomas (27. november 2014). «Virus mulig årsak til type 1 diabetes». forskning.no (norsk). Universitetet i Oslo. Besøkt 12. august 2022. 
  13. ^ Spilling, Av Turid G. «Virusfunn gir optimisme». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 12. august 2022. 
  14. ^ Spilling, Av Turid G. «Virusfunn gir optimisme». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 12. august 2022. «Resultatet viste at samtlige av personene med nyoppdaget diabetes hadde enterovirus i betacellene. Virusene som ble funnet hører alle til samme virusfamilie. I kontrollgruppen ble det funnet hos to av personene.» 
  15. ^ «Diabetes type 1». www.helsenorge.no (norsk). 26. november 2018. Besøkt 12. august 2022. 
  16. ^ «Diagnostikk av diabetes, risikovurdering og oppfølging av personer med høy risiko for å utvikle diabetes». Helsedirektoratet (norsk). Besøkt 12. august 2022. «Diagnosen diabetes stilles ved: HbA1c ≥48 mmol/mol (≥6,5 %), eller fastende glukose i plasma ≥7,0 mmol/L, og/eller glukose ≥11,1 mmol/L to timer etter en glukosebelastningstest» 
  17. ^ «Behandling med insulin». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 9. august 2022. 
  18. ^ «Høyt blodsukker (hyperglykemi)». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 9. august 2022. 
  19. ^ a b DiMeglio, Linda A. Evans-Molina, Carmella. & Oram, Richard A (28. juli 2019). «Type 1 diabetes». National Libary of Medicine. Besøkt 13. august 2022. 
  20. ^ Brownlee M, Aiello LP, Sun JK, Cooper ME, Feldman EL, Plutzky J, Boulton AJ (2020). "Complications of Diabetes Mellitus". Williams Textbook of Endocrinology. Elsevier. s. 1438–1524.
  21. ^ Huxley, Rachel R.; Peters, Sanne A. E.; Mishra, Gita D.; Woodward, Mark (1. mars 2015). «Risk of all-cause mortality and vascular events in women versus men with type 1 diabetes: a systematic review and meta-analysis». The Lancet Diabetes & Endocrinology. 3 (English). 3: 198–206. ISSN 2213-8587. PMID 25660575. doi:10.1016/S2213-8587(14)70248-7. Besøkt 13. august 2022. «Women with type 1 diabetes have a roughly 40% greater excess risk of all-cause mortality, and twice the excess risk of fatal and nonfatal vascular events, compared with men with type 1 diabetes.» 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diabetes_type_1&oldid=22879147»