«de Zee Ploeg»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Oljemaleri av pinkskipet Pauline (mellom 1838 og 1844), ukjent maler, Focke Museum Bremen
Sektlederen Johann Georg Rapp (1757–1847) hadde startet menigheten i USA som emigrantene ombord i de Zee Ploeg ville slutte seg til.

«De Zee Ploeg» (Sjøplogen) var en nederlandsk emigrantskute som forliste utenfor Bergen høsten 1817 på vei fra Amsterdam til Philadelphia i USA med rundt 560 emigranter fra Württemberg om bord. Passasjerene var bønder og håndverkere som var medlemmer av en religiøs bevegelse (separatistene) inspirert av württembergeren Johann George Rapp (1757–1847). Han hadde etablert samfunnet «Harmony» i Pennsylvania i 1805. Året 1816 hadde vært vanskelig, med dårlig avling og en svært kald vinter. På denne tiden emigrerte over sytten tusen fra Württemberg.[1][2]

Skipet[rediger | rediger kilde]

Skipsbyggeren Pieter Duyn startet å bygge skuta i 1803, på oppdrag av verftseier og skipsbygger Engel van de Stadt (1746–1819), som også var ordfører i Zaandam, der skuta ble bygget.

«De Zee Ploeg» var en pink; 136 fot lang, 32 fot bred og drøyt 16 fot høy, med tre master.

I september 1815 ble skuta tatt ut på en prøveseilas til Surinam med Jan Poul Manzelmann som kaptein. Båt og mannskap returnerte den 4. juli 1816.[3] På oppdrag fra Handelshuis Zwichler & Comp. skulle den så frakte 560 emigranter til USA.

Reisen og forliset[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig skulle passasjerene gå ombord i skuta den 30. mars 1817, men ombordstigningen ble over en måned forsinket. Ikke før sent i august la skuta ut fra øya Texel, som ligger nord for Amsterdam. I dag[når?] tar det rundt en time å kjøre fra Amsterdam til Texel.

På denne reisen var Hendrich Christopher Manzelmann fra Lübeck kaptein. Den øvrige besetningen tellet 21 mann.

Etter bare 11–12 dager til havs måtte skuta søke havn på grunn av storm i Den engelske kanal, samt et mindre rohavari. Hun gikk da inn til den Helder, hvor hun ble liggende i lang tid for reparasjon og inntak av ny proviant samt utskiftning av ødelagt materiell. Søndag den 27. juli gikk hun tilbake til Texel, der skuta – ifølge familien van de Stadt – ble liggende til hun på nytt satte til havs den 5. august 1817. Denne gangen la kapteinen kursen via Nordsjøen, og meningen var å passere de britiske øyer på nordsiden og på dette vis ta seg over til Amerika. Nok en gang havnet skuta i en storm. Denne gang brakk mastene, og skipet ble liggende å drive uten master og baugspryd for vær og vind i lang tid, med mange syke og døde ombord. Den 25. september endte de opp ved Skjellanger på nordre Holsnøy ved Herdla.[4][5] Skuta ble tauet inn til Bergen havn den 29. september, og ble ankret opp ved skipsverftet til Tønnes Rolfsen (1784–1838) i Elsesro, etter at den nederlandske generalkonsul Hendrich Jansen Fasmer (1766–1836) hadde banet vei.

Uønsket i Bergen[rediger | rediger kilde]

Kaptein Manzelmann tok straks kontakt med den nederlandske generalkonsulen Hendrick Jansen Fasmer i Alvøen. Men Fasmer var til liten hjelp hva emigrantene angikk, ettersom de var tyske og ikke nederlandske. Dette ble kunngjort i en annonse rykket inn i De Bergenske Adressecontoirs-Efterretninger av Fasmers firma.

De omtrent 500 tyske utvandrerne ombord i de Zee Ploeg var stuet sammen som sild i tønne. Da det nederlandske konsulatet ikke ville eller kunne bistå de tyske passasjerene, var det myndighetene i Bergen som fikk ansvaret for alle disse fremmede. Bykassen i Bergen var allerede omtrent bunnskrapt. Ombord i skuta var det fremdeles godt med proviant, men det var klart at etter hvert ville det bli matmangel ombord. Verre var det med alle de syke ombord, som hadde behov for å bli bragt i land snarest. I første omgang stilte de lokale myndighetene seg i veien for dette. Politimester Johan H. Friele foreslo tidlig at man måtte stille ett eller to skip til disposjon for å bringe syke fra de Zee Ploeg i land. Men han var i mindretall; de tyske emigrantene ble ansett for å være et stort problem for byen og byens befolkning. Det ble stilt spørsmål ved deres tro, hvilke fikk flere av emigrantene til å bedyre at de var lutheranere, noe som jo ikke stemte – de fryktet at lokalbefolkningen ikke ville ta imot dem om de opplyste at de var separatister. Så spurte politimester Friele om det var jøder ombord. På den tiden var det forbudt for jøder å reise inn i Norge, et forbud som varte helt til 1851. Det viste seg at det var ingen jøder ombord på de Zee Ploeg. Deretter spurte politimesteren om de av emigrantene som hadde oppgitt at de ikke var i stand til å forsørge seg selv, hadde formue av annet slag med seg – for eksempel smykker og juveler. Senere ble de mindre velbeslåtte passasjerene ransaket, men det ble hverken funnet smykker eller andre verdisaker. I mellomtiden, og utover høsten, døde flere av emigrantene ombord. Omsider ble de gjenlevende tyske passasjerene bragt i land og anbragt på Det Militære Sykehus, hvor enda flere døde.

Passasjerenes skjebne[rediger | rediger kilde]

En av dem som døde het Catharina Friedriche Hilt (1769–1817). Hun var fra Klosterveill i Württemberg, utslått etter alle de voldsomme opplevelser ombord i dette «Dødens Skip», under kommando av en psykopatisk og brutal kaptein som sammenlignet seg selv med djevelen.[6][7] Hun døde på Det Militære Sykehus (Fangegården) den 19. november 1817, og ble begravet den 22. november på Gravplassen «Fredens Bolig» i Sandviken i Bergen.[8]

Ombord i "de Zee Ploeg", mens hun lå og drev uten master langt der ute i Nordsjøen etter den voldsomme stormen: "Synd jeg ikke har nok arsenikk ombord, thi da skulle jeg snart blæse livet ut på det hundepak...", sa kaptein Heinrich Chistiopher Manzelmann til sine underoffiserer. "Hundepakket" var de over 500 sydtyske emigranter ombord på dette "dødens skip... **Vitneutsagn under rettssaken mot kaptein Manzelmann i Bergen.

AUCTION. Efter Ordre lader Undertegnede, for Regning af Vedkommende, førstkommende 12te December paa Børssalen her i Bergen, Formiddag Kl. 10 Slæt, ved offentlig Auction bortsælge Vraget af det paa Reisen fra Amsterdam til Philadelphia med Forliis af Master, Bogspridt og tilhørende Takkelage hertil ankomne Pink-Skib, di Zee Ploeg kaldet, drægtig 329 Hollandske Læster, af Eeg, Hollandsk Bygning, som efter Bielbrev, paabegyndt 1803 og fuldført 1815, er hjemmehørende i Zaandam i Nordholland og ført af Capitain H. C. Mantzelmann. Bemeldte Skrog, som for Tiden liggende ved Sandvigs-Holmen, kunde i dets nuværende Tilstand, med den ringe Deel af Sammes tilbageværende Inventarium, efter de derover forfattede Listers Udviis, som paa de offentlige Steders hersteds ville findes henlagte, blive foreviist Liebhabere, naar forlanges, og vorde Auctions-Conditionerne paa Auctionsstedet bekjentgjorte. Bergen den 5te November 1817. Jan H. Fasmer & Søn.

Den Norske Rigstidende, 19. november 1817.[9]

Før forliset var flere passasjerer omkommet av matmangel og sykdom, deriblant alle de tretti som ble født ombord. Passasjerene fikk altså ikke gå i land, og mens skuten lå for anker på Sandviksflaket døde ytterligere seksten. Muligens skyldtes dette at stadsfysikus (bylege) Lars Monrad (1762–1836) mente at skuta måtte ligge i karantene på grunn av epidemiutbrudd. Også biskop Claus Pavels (1769–1822) uttrykte bekymring for hvordan en pengelens by som Bergen skulle kunne ta imot disse flyktningene.[2] Flere av de syke ble etterhvert innlosjert i Fangegården i Kong Oscars gate 22, som var et militært sykehus. Her døde ytterligere tjuefire passasjerer. De ble gravlagt på Fredens bolig på Stølen. Etter en tid kom korn og klær fra Carl Johan (1763–1844). Skuta ble solgt på auksjon i desember 1817 for 800 specidaler, og eiketømmeret brukt til å bygge en sjøbod med mer på Nordnes.

Etter noen måneder dro de fleste av passasjerene videre til Philadelphia i USA. Rundt 80 av dem leide seilskuten «Susanne Cathrine», som dro fra Bergen den 13. august 1818. De 273 øvrige som holdt fast ved planen om å emigrere til Amerika, dro med «Prima» av Larvik. «Prima» var eid av H. Falkenberg og ført av Jacob Woxvold,[10] og hun ble leid inn til reisen av den norske regjering. Etter en omdirigering ankom «Prima» Baltimore i januar 1819.

Rundt 100 av de tyske emigrantene returnerte til Tyskland.[11] Noen av passasjerene anla etterpå rettssak mot kaptein Mantzelmann for å få dekket frakt og andre omkostninger.

Flere av de overlevende slo seg imidlertid ned i Bergen, og ble forfedre til flere Bergens-slekter. Et eksempel på dette er familien Rieber, som opprinnelig var fra Ebingen sør for Stuttgart. Familiefaren Gotlieb Christian Rieber, som var kirurg, døde på «de Zee Ploeg» den 1. oktober etter å ha falt mellom to dekk under ett av mange sykebesøk. Konen, Anna Maria Raible, døde også etter ankomst til Bergen. De etterlot seg fem døtre og én sønn, som ble plassert hos forskjellige familier i Bergen. Sønnen Paul Gottlieb Rieber (1809–1898) etablerte i 1839 firmaet som i dag heter Rieber & Søn.[11][12] Investeringsselskapet Zee Ploeg AS (etablert i Bergen 2010) ledes per 2021 av Fritz Thorkil Rieber (født i 1963) med andre medlemmer av Rieber-slekten i styret.[13]

Flere av dem som ble igjen gav inspirasjon til Hans Nielsen Hauge (1771–1824) og hans samtidige religiøse bevegelse.[1] I 1997 ble en minnestein utformet av Linda Bønes (f. 1958) avduket utenfor Herdla. En modell av skipet er utstilt i Herdla museum og en annen modell er kirkeskip i Herdla kirke. Begge er bygget av Knut Hanselmann, tidligere ordfører på Askøy.

Noen av de døde[rediger | rediger kilde]

I protokollene fra 1817 er følgende passasjerer fra de Zee Ploeg oppført som døde og begravet på kirkegården ved Korskirken i Bergen (oppføringene er gjengitt slik de står i protokollene):

  • Johanne Rodt 42 2/3 Aar K Beutelsbach i Riget Wurtemberg
  • Gotlieb Christian Riiber 47 1/3 Aar 020670 M Ebingen i Riget Wurtemberg Kirurg
  • Jonathan Lints 26 11/12 021190 M Schnaid i Riget Wurtemberg
  • Christine Barbara Meyer 7 1/2 Aar 230410 K Zell i Riget Wurtemberg
  • Johan Georg Knaus 64 1/2 Aar M Stedten i Riget Wurtemberg
  • Christina Blaeser 54 1/12 Aar 240853 K Dittingen i Riget Wurtemberg
  • Johan Christian Grieser 3 5/12 Aar M Kirkheim an der Sek i Wurtemberg
  • Barbara Kellerin 34 1/4 Aar 120783 K Reideren i Wurtemberg
  • Hedevig Braining 32 Aar 191185 K Eich i Wurtemberg
  • Ane Marie Raeblin 33 3/4 Aar 150184 K Elingen i Wurtemberg
  • Johanne E. Margarete Kellerin 8 Aar K Datter til nr 812
  • Johanne D. Velve 62 1/6 Aar 260855 K Butelsbog, Wurtemberg
  • Daniel Lintz Kræmer 28 1/6 Aar fød 010889 M Schnajd i Wurtemberg
  • Danjel Lentz Schneider 58 Aar fød 150959 M Schnajd i Wortemberg
  • Johan Jacob Wildt 46 1/2 Aar fød 16 M Schondorf i det Wurtembergske
  • Jacobine Catharine Aesterlie 79 1/4 Aar 080738 K Schondorf i det Wurtembergske
  • Marie Christine Ellewangerim 54 1/6 Aar 120863 K Beutelsbach i Wurtemberg
  • Conrad Hess 26 Aar M Neurum i Wurtemberg Skrædder
  • Barbara Glasserie 30 Aar K Kirchheim i Wurtemberg
  • Gottfried Niedring 2 Aar M Neurum i Wurtemberg
  • Sara Emnerie 49 Aar K Kirchheim i Wurtemberg
  • Anne Marie Hoff 7 3/4 Aar 161209 K Eicklingberg i Wurtemberg
  • Anne Marie Vogt 1 3/4 Aar 041215 K Steenbrich i Wurtemberg
  • Frederica Lagameyer 56 Aar K Strømsenbach i Wurtemberg
  • Daniel Lintz 52 Aar M Schneid i Wurtemberg
  • Johannes Hoff 46 Aar M Neulingsberg i Wurtemberg
  • Cathrine Hoff 12 Aar K Neulingsberg i Wurtemberg
  • Elisabeth Cathrine Erflin 27 Aar K Weybingen i Wurtemberg
  • Christine Cathrine Harkens 15 Aar K Neurum
  • Christian Vitsemeyer 26 Aar M Kirchheim i Wurtemberg
  • Abraham Blessing 16 Aar M Weibingen i Wurtemberg
  • Anna Marie Hoff 50 Aar K Neklingsberg i Wurtenberg Johannes Hoffs enke
  • Dorthea Sleicher 1 1/2 Aar K Gjorejsingen i Wurtemberg
  • Eva Margrethe Fenner 20 Aar K Etmanhausen i Wurtemberg
  • Conrad Linz 25 Aar M Schnajd i Wurtemberg
  • Johan Heinrich Geselay 45 Aar M Wibing i Wurtemberg
  • Jacob Schneider 50 1/2 Aar M Kirchheim i Wurtemberg
  • Joseph Ruhle 1/4 Aar 270218 M født av Wurtembergske emigranter
  • Jacob Zoller 20 1/4 Aar M Schnejdt i Wurtemberg
  • Christian Friderik Ottilie 16 Dage M Wurtembergske emigrant Henrike Ottilies sønn
  • Catharina Friedriche Hilt 50 år, født i Klosterweil i Wurtemberg

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Et etterspill ble fremført i Bergen i nyere tid med Stig Amdam bak manuskriptet.[14]

Galleri[rediger | rediger kilde]

  • Skuta var en pink av denne typen.
    Skuta var en pink av denne typen.
  • De Zee Ploeg først søkte havn ved Herdla, som er avmerket i rødt på kartet.
    De Zee Ploeg først søkte havn ved Herdla, som er avmerket i rødt på kartet.
  • Fra Herdla ble De Zee Ploeg slept til Elsesro, som sees på dette maleriet fra omkring 1807.
    Fra Herdla ble De Zee Ploeg slept til Elsesro, som sees på dette maleriet fra omkring 1807.
  • Biskop Claus Pavels (1769–1822) var bekymret over kostnadene som emigrantene påførte Bergen by.
    Biskop Claus Pavels (1769–1822) var bekymret over kostnadene som emigrantene påførte Bergen by.
  • Kong Carl Johan av Sverige og Norge (1763–1844) ga klær og korn til de skibbrudne emigrantene.
    Kong Carl Johan av Sverige og Norge (1763–1844) ga klær og korn til de skibbrudne emigrantene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ingrid Semmingsen. «Haugeans, Rappites, and the Emigration of 1825». Norwegian-American Historical Association. Arkivert fra originalen 8. august 2008. Besøkt 7. februar 2013. 
  2. ^ a b Carl O. Gram Gjesdahl (1984). Historien om en bedrift. Rieber & Søn A.S - Bergen. Bergen. s. 12–. 
  3. ^ «Schipbreukelingen in Noorwegen.». Arkivert fra originalen 17. oktober 2014. 
  4. ^ Jan Frode Johansen, Arnfrid Mæland, Tore Vigerust m.fl. «Etterkommerne etter de Tyske Emigranter til Bergen 1817-1818 (diskusjon)». Digitalarkivet.no.  og «Stiftamtmannens kopibok 27.9.1817; 'De Zee Plog' (diskusjon)». Digitalarkivet.no. 
  5. ^ Ingrid Semmingsen (1976). «De tyske emigranter i Bergen 1817 - 1818». Bergen Historiske Forenings skrifter. 
  6. ^ "Catharina Friedriche Hilt 50 år gammel (1769-1817) døde på Det militære Sykehus den 19. november, begravselsedag den 22. november på gravplassen "Fredens Bolig" i Sandviken..." (kilde ikke angitt)
  7. ^ Kilde til opplysningene om Catharina Hilt sin død: De originale nedtegnelser om dette kapitel ved Statsarkivet i Bergen.
  8. ^ . «Kilde til opplysningene om Catharina Hilts død i 1817: Bergen Statsarkivs originale protokoller om de døde fra "de Zee Ploeg". Statsarkivar Yngve Nedrebø: "Utskrift av liste med alle de døde fra "de Zee Ploeg" her i Bergen, henger her på en av mine vegger, - mer kan jeg ikke si om kilde; jeg har jo ingen Grav å gå til for å ta et bilde, da Gravplassen "Fredens Bolig" for lengst er slettet fra kartet."» 
  9. ^ «Auction». Den Norske Rigs-Tidende. 19.11.1817. 
  10. ^ Fredrik Scheel (1935). Den Norske sjøfarts historie : fra de ældste tider til vore dage. Steenske. s. 138. 
  11. ^ a b Øivind Ask (5. desember 2003). «Seks foreldreløse søsken kom til Bergen». www.bt.no. Bergens Tidende. Besøkt 6. april 2021. «1. september 1817 søkte en hollandsk skute nødhavn ved Skjellanger. Om bord i «De Zee Ploeg» var over 500 utvandrere på vei fra Sør-Tyskland til Philadelphia i USA. Mange av dem var barn.» 
  12. ^ G. C. Rieber (1927). Familien Rieber i Bergen. Bergen. 
  13. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret : Zee Ploeg AS». w2.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 6. april 2021. 
  14. ^ Skipet De Zee Ploeg fra Den Norske Scene, sist lest den 9. april 2021.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Semmingsen, Inger: De tyske emigranter i Bergen 1817 - 18. I Bergens Historiske Forenings Skrifter nr 75//76 s. 120 -138. Bergen 1976.
  • Rieber, G.C.: Familien Rieber i Bergen. Trykt som manuskript for familien. Bergen 1927. (q929.2 Ri)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=«de_Zee_Ploeg»&oldid=22794296»