«de Zee Ploeg»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Oljemaleri av pinkskipet Pauline (mellom 1838 og 1844), ukjent maler, Focke Museum Bremen

«de Zee Ploeg» (Sjøplogen) var en hollandsk emigrantskute som forliste utenfor Bergen høsten 1817 på vei fra Amsterdam til Philadelphia i USA med rundt 560 emigranter fra Württemberg ombord. Passasjerene var bønder og håndverkere som var medlemmer av en religiøs bevegelse (separatistene) inspirert av Württembergeren Johann George Rapp (1757–1847). Han hadde etablert samfunnet «Harmony» i Pennsylvania i 1805. Året 1816 hadde vært vanskelig, med dårlig avling og en svært kald vinter. På denne tiden emigrerte over sytten tusen fra Württemberg. [1][2]

Skipet[rediger | rediger kilde]

Skuta ble bygd fra 1803 og utover av Pieter Duyn, på oppdrag av verftseier og skipsbygger Engel van de Stadt (1746–1819). Sistnevnte var ordfører i Zaandam, der skuta ble bygget. De Zee Ploeg var en pink (skip); 136 fot lang, 32 fot bred og drøyt 16 fot høy, med tre master. I september 1815 gjennomførte det en prøveseilas til Surinam med Jan Poul Manzelmann som kaptein, og de returnerte den 4. juli 1816.[3] På oppdrag fra et Handelshuis Zwichler & Comp. skulle den nå frakte 560 emigranter til USA.

Forliset[rediger | rediger kilde]

Ombordstigningen var planlagt til 30. mars 1817, men ble først gjennomført en måned senere. Ikke før sent i august la skuta ut fra Amsterdam med Hendrich Christopher Manzelmann fra Lübeck som kaptein og hans 21 manns besetning. Skuta måtte returnere etter 11-12 dager grunnet storm i Den engelske kanal, og et mindre havari. Ved neste forsøk gikk skuta opp Nordsjøen og nordom Skottland, men havnet atter i en storm. Denne gang brakk mastene, og skipet endte etter en tid ved Skjellanger på nordre Holsnøy ved Herdla, den 25. september.[4][5] Skuta ble tauet inn til Bergen havn den 29. september, og ble ankret opp ved Tønnes Rolfsen (1784–1838) sitt skipsverft i Elsesro etter at den nederlandske visekonsul Hendrich Jansen Fasmer (1766–1836) hadde banet vei.

SitatAUCTION. Efter Ordre lader Undertegnede, for Regning af Vedkommende, førstkommende 12te December paa Børssalen her i Bergen, Formiddag Kl. 10 Slæt, ved offentlig Auction bortsælge Vraget af det paa Reisen fra Amsterdam til Philadelphia med Forliis af Master, Bogspridt og tilhørende Takkelage hertil ankomne Pink-Skib, di Zee Ploeg kaldet, drægtig 329 Hollandske Læster, af Eeg, Hollandsk Bygning, som efter Bielbrev, paabegyndt 1803 og fuldført 1815, er hjemmehørende i Zaandam i Nordholland og ført af Capitain H. C. Mantzelmann. Bemeldte Skrog, som for Tiden liggende ved Sandvigs-Holmen, kunde i dets nuværende Tilstand, med den ringe Deel af Sammes tilbageværende Inventarium, efter de derover forfattede Listers Udviis, som paa de offentlige Steders hersteds ville findes henlagte, blive foreviist Liebhabere, naar forlanges, og vorde Auctions-Conditionerne paa Auctionsstedet bekjentgjorte. Bergen den 5te November 1817. Jan H. Fasmer & Søn.Sitat
– Den Norske Rigs-Tidende, 19. november 1817.[6]

Passasjerenes skjebne[rediger | rediger kilde]

Før forliset hadde et ti-talls passasjerer omkommet av matmangel og sykdom, deriblant alle de tretti som ble født ombord. Passasjerene fikk ikke gå i land, og mens skuten lå for anker på Sandviksflaket døde ytterligere seksten. Muligens skyldtes dette at stadsfysikus (bylege) Lars Monrad (1762–1836) mente at skuta måtte ligge i karantene på grunn av epidemiutbrudd. Også biskop Claus Pavels (1769–1822) uttrykte bekymring for hvordan en pengelens by som Bergen skulle kunne ta imot disse flyktningene.[2] Flere av de syke ble etterhvert innlosjert i Fangegården i Kong Oscars gate 22, som var et militært sykehus. Her døde ytterligere tjuefire passasjerer. De ble gravlagt på Fredens boligStølen (Bergen). Etter en tid kom korn og klær fra Carl Johan (1763–1844). Skuta ble solgt på auksjon i desember 1817 for 800 specidaler, og eiketømmeret brukt til å bygge en sjøbod med mer på Nordnes.

Etter noen måneder dro de fleste av passasjerene videre til Philadelphia i USA. Rundt 80 av dem leide seilskuten «Susanne Cathrine» som dro 13. august 1818. Resten (273) dro med «Prima» av Larvik, eid av H. Falkenberg og ført av Jacob Woxvold.[7] Prima var leid inn av den norske regjering, og ankom etter en omdirigering til Baltimore i januar 1819. Rundt 100 returnerte til Tyskland.[8] Noen av passasjerene anla etterpå rettssak mot kaptein Mantzelmann for å få dekket frakt og andre omkostninger.

Flere av de overlevende forble boende i Bergen, og ble forfedre til flere Bergens-slekter. For eksempel familien Rieber fra Ebingen (sør for Stuttgart). Familiefaren Gotlieb Christian Rieber, som var kirurg, døde på de Zee Ploeg den 1. oktober etter å ha falt mellom to dekk under ett av mange sykebesøk. Konen, Anna Maria Raible, døde også etter ankomst til Bergen. De fem døtrene og en gutt ble plassert hos diverse familier, deriblant Paul Gottlieb Rieber (1809–98) som i 1839 etablerte det som i dag er Rieber & Søn.[9] Investeringsselskapet Zee Ploeg AS (etablert i Bergen 2010) ledes i 2013 av Fritz Thorkil Rieber (1963) med andre Rieber-slektninger i styret.

Flere av dem som ble igjen gav inspirasjon til Hans Nielsen Hauge (1771–1824) og hans samtidige religiøse bevegelse.[1] I 1997 ble en minnestein utformet av Linda Bønes (1958) avduket utenfor Herdla. En modell av skipet er utstilt i Herdla museum.

Noen av de døde[rediger | rediger kilde]

Blant de døde som ble begravet i Korskirken (Bergen) var (slik nevnt i protokollene fra den gang):

  • Johanne Rodt 42 2/3 Aar K Beutelsbach i Riget Wurtemberg
  • Gotlieb Christian Riiber 47 1/3 Aar 020670 M Ebingen i Riget Wurtemberg Kirurg
  • Jonathan Lints 26 11/12 021190 M Schnaid i Riget Wurtemberg
  • Christine Barbara Meyer 7 1/2 Aar 230410 K Zell i Riget Wurtemberg
  • Johan Georg Knaus 64 1/2 Aar M Stedten i Riget Wurtemberg
  • Christina Blaeser 54 1/12 Aar 240853 K Dittingen i Riget Wurtemberg
  • Johan Christian Grieser 3 5/12 Aar M Kirkheim an der Sek i Wurtemberg
  • Barbara Kellerin 34 1/4 Aar 120783 K Reideren i Wurtemberg
  • Hedevig Braining 32 Aar 191185 K Eich i Wurtemberg
  • Ane Marie Raeblin 33 3/4 Aar 150184 K Elingen i Wurtemberg
  • Johanne E. Margarete Kellerin 8 Aar K Datter til nr 812
  • Johanne D. Velve 62 1/6 Aar 260855 K Butelsbog, Wurtemberg
  • Daniel Lintz Kræmer 28 1/6 Aar fød 010889 M Schnajd i Wurtemberg
  • Danjel Lentz Schneider 58 Aar fød 150959 M Schnajd i Wortemberg
  • Johan Jacob Wildt 46 1/2 Aar fød 16 M Schondorf i det Wurtembergske
  • Jacobine Catharine Aesterlie 79 1/4 Aar 080738 K Schondorf i det Wurtembergske
  • Marie Christine Ellewangerim 54 1/6 Aar 120863 K Beutelsbach i Wurtemberg
  • Conrad Hess 26 Aar M Neurum i Wurtemberg Skrædder
  • Barbara Glasserie 30 Aar K Kirchheim i Wurtemberg
  • Gottfried Niedring 2 Aar M Neurum i Wurtemberg
  • Sara Emnerie 49 Aar K Kirchheim i Wurtemberg
  • Anne Marie Hoff 7 3/4 Aar 161209 K Eicklingberg i Wurtemberg
  • Anne Marie Vogt 1 3/4 Aar 041215 K Steenbrich i Wurtemberg
  • Frederica Lagameyer 56 Aar K Strømsenbach i Wurtemberg
  • Daniel Lintz 52 Aar M Schneid i Wurtemberg
  • Johannes Hoff 46 Aar M Neulingsberg i Wurtemberg
  • Cathrine Hoff 12 Aar K Neulingsberg i Wurtemberg
  • Elisabeth Cathrine Erflin 27 Aar K Weybingen i Wurtemberg
  • Christine Cathrine Harkens 15 Aar K Neurum
  • Christian Vitsemeyer 26 Aar M Kirchheim i Wurtemberg
  • Abraham Blessing 16 Aar M Weibingen i Wurtemberg
  • Anna Marie Hoff 50 Aar K Neklingsberg i Wurtenberg Johannes Hoffs enke
  • Dorthea Sleicher 1 1/2 Aar K Gjorejsingen i Wurtemberg
  • Eva Margrethe Fenner 20 Aar K Etmanhausen i Wurtemberg
  • Conrad Linz 25 Aar M Schnajd i Wurtemberg
  • Johan Heinrich Geselay 45 Aar M Wibing i Wurtemberg
  • Jacob Schneider 50 1/2 Aar M Kirchheim i Wurtemberg
  • Joseph Ruhle 1/4 Aar 270218 M født av Wurtembergske emigranter
  • Jacob Zoller 20 1/4 Aar M Schnejdt i Wurtemberg
  • Christian Friderik Ottilie 16 Dage M Wurtembergske emigrant Henrike Ottilies sønn
  • Catharina Friedriche Hilt 50 år, født i Klosterweil i Wurtemberg

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ingrid Semmingsen. «Haugeans, Rappites, and the Emigration of 1825». Norwegian-American Historical Association. 
  2. ^ a b Carl O. Gram Gjesdahl (1984). Historien om en bedrift. Rieber & Søn A.S - Bergen. Bergen. s. 12–. 
  3. ^ «Schipbreukelingen in Noorwegen.». Arkivert fra originalen 17. oktober 2014. 
  4. ^ Jan Frode Johansen, Arnfrid Mæland, Tore Vigerust m.fl. «Etterkommerne etter de Tyske Emigranter til Bergen 1817-1818 (diskusjon)». Digitalarkivet.no.  og «Stiftamtmannens kopibok 27.9.1817; 'De Zee Plog' (diskusjon)». Digitalarkivet.no. 
  5. ^ Ingrid Semmingsen (1976). «De tyske emigranter i Bergen 1817 - 1818». Bergen Historiske Forenings skrifter. 
  6. ^ «Auction». Den Norske Rigs-Tidende. 19.11.1817. 
  7. ^ Fredrik Scheel (1935). Den Norske sjøfarts historie : fra de ældste tider til vore dage. Steenske. s. 138. 
  8. ^ Øyvind Ask (5.12.2003). «Seks foreldreløse søsken kom til Bergen». Bergens Tidende. 
  9. ^ G. C. Rieber (1927). Familien Rieber i Bergen. Bergen. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Semmingsen, Inger: De tyske emigranter i Bergen 1817 - 18. I Bergens Historiske Forenings Skrifter nr 75//76 s. 120 -138. Bergen 1976.
  • Rieber, G.C.: Familien Rieber i Bergen. Trykt som manuskript for familien. Bergen 1927. (q929.2 Ri)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]