Wonder Woman 1984

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wonder Woman 1984
Generell informasjon
GenreSuperheltfilm, actionfilm,[1] eventyrfilm,[1] dramafilm, fantasy-film, krigsfilm
NasjonalitetUSA
Premiere2020
Lengde151 min.
Språk EngelskRediger på Wikidata
Bak kamera
Regissør(er)Patty Jenkins[2]
ManusPatty Jenkins,[2] Geoff Johns,[2] David Callaham[2]
Basert påWonder Woman
Produsent(er)Charles Roven, Deborah Snyder, Zack Snyder, Patty Jenkins, Gal Gadot
MusikkHans Zimmer
KlippRick Pearson
Foran kamera
MedvirkendeGal Gadot,[2] Kristen Wiig,[2] Pedro Pascal,[2] Chris Pine,[2] Lynda Carter,[2] Robin Wright,[3] Connie Nielsen,[3] Gabriella Wilde,[3] Ravi Patel,[3] Kristoffer Polaha,[3] Amr Waked[3]
Annen informasjon
Farve/s.hvFarge
FilmselskapDC Films, DC Entertainment
DistributørWarner Bros., HBO Max
Premiere(r)25. desember 2020 (USA), 17. juni 2021 (Tyskland)
Eksterne lenker

Wonder Woman 1984 er en amerikansk film fra 2020. Filmen er basert på tegneserieheltinnen Wonder Woman (på norsk også kjent som «Mirakelkvinnen»[trenger referanse]). Den er en oppfølger til filmen fra 2017, og i begge filmene spiller Gal Gadot hovedrollen som Diana Prince. Wonder Woman 1984 er regissert av Patty Jenkins, som også har skrevet manus sammen med Geoff Johns og David Callaham.

Som tittelen angir, er handlingen lagt til 1984, under den kalde krigen.[4] Innspillingen begynte 13. juni 2018, og filmen hadde premiere i desember 2020.

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

Filmens handling starter i den fiktive øystaten Themyscira, der lille Diana deltar i et idrettsstevne der hun konkurrerer i ulike disipliner mot amazoner som alle er eldre enn henne selv. I en av konkurransene faller Diana av hesten, tar en snarvei og blir diskvalifisert. Etterpå må hun stå til rette overfor moren, dronning Hippolyta, og tanten, som heter Antiope. De lekser opp for Diana om hvor viktig det er å være ærlig i alt hun gjør.

I 1984, flere tiår etter første verdenskrig, arbeider Diana som senior antropolog ved museet Smithsonian Institute i Washington, DC, der hun har oldtidssivilisasjoner rundt Middelhavet som spesialfelt. Parallelt fortsetter hun å bekjempe kriminalitet som Wonder Woman, men klarer langt på vei å skjule sin egentlige identitet. På jobb får hun en ny kollega, den usikre Barbara Ann Minerva, som både ser opp til og er misunnelig på vakre og selvsikre Diana. Etter at Wonder Woman har klart å sette stopper for et ran, ber FBI Barbara om å identifisere stjålne oldsaker som FBI har beslaglagt hos ransmennene. Blant disse gjenstandene befinner det seg et objekt som både Barbara og Diana straks fester seg ved, ikke minst på grunn av den latinske inskripsjonen.

Forretningsmannen Maxwell Lord kommer på besøk til museet. Han later som om han vil donere penger til The Smithsonian, men egentlig ønsker han å få tak i en «drømmestein» som befinner seg der. Det heter seg at en slik gjenstand kan oppfylle ønsker, og Maxwell Lord vil bruke den til å redde oljeselskapet sitt, som trues av konkurs. Både Diana og Barbara bruker, uten å vite det, steinen til å oppfylle sine egne ønsker. Diana ønsker at hennes avdøde kjæreste, Steve Trevor, skal komme tilbake. Dette fører til at Steves sjel tar bolig i en annen manns kropp. Barbara ønsker å bli like sterk og vakker som Diana. På en gallamiddag på The Smithsonian blir Barbara forført av Maxwell, som vil skaffe seg adgang til kontoret hennes slik at han kan få tak i drømmesteinen. Planen hans lykkes, og Maxwells første ønske er å bli ett med steinen. Slik blir han mektig og innflytelsesrik, men samtidig begynner kroppen hans å dø en langsom død. Rundt ham brer kaoset og ødeleggelsene seg, fordi alle ønskene hans leder til konflikter og maktforskyvninger. Barbara, Diana og Steve graver dypere i kildene for å finne ut mer om drømmesteinen. De oppdager at den ble skapt av Dolos, guden for forræderi og ondskap. De oppdager at hver gang steinen oppfyller et ønske, krever den noe til gjengjeld. Den finnes bare to muligheter for å bryte dette mønsteret: man kan gi avkall på det man ønsket seg, eller man kan ødelegge drømmesteinen. Steve innser at når han selv har kommet tilbake til livet, har Diana til gjengjeld mistet sine superkrefter. Hverken Diana og Barbara er villige til å gi avkall på de ønskene de selv har fått oppfylt, så de forsøker å finne alternative løsninger.

Så får Maxwell høre av USAs president at USA har et satellitt-kringkastingssystem som kan overføre signaler globalt. Maxwell bestemmer seg for å bruke dette til å innvilge ønsker over hele verden. Som følge av dette får USA flere kjernevåpen, og risikoen for en atomkrig mellom USA og Sovjetunionen eskalerer. Barbara slår seg sammen med Maxwell for å forhindre at Diana skader ham. Steve overtaler Diana til å gi slipp på ham, og gi avkall på ønsket sitt slik at hun kan få superkreftene tilbake. Hun vender deretter hjem og tar på seg en rustning som en gang tilhørte den legendariske krigeramazonen Asteria. Så drar hun til kringkastingsstasjonen der hun utkjemper en duell med Barbara, som nettopp har fått innvilget et nytt ønske og har blitt omskapt til en cheetah – en skikkelse som består av raseri i rendyrket form. Etter å ha beseiret Barbara konfronterer Diana Maxwell. Hun bruker sannhetslassoen sin til å få makt over ham, og gjennom ham klarer hun å få alle mennesker i hele verden til å å gi avkall på de ønskene de har fått oppfylt med hans – det vil si drømmesteinens – hjelp. Hun lar også Maxwell få et syn der sønnen hans, Alistair, vandrer gatelangs omgitt av kaos, som følge at Maxwell har innvilget allverdens ønsker. Dette er det som skal til for å få Maxwell til å gi avkall på det han ønsket seg; å bli ett med drømmesteinen. Han drar deretter hjem til Alistair. Barbara på sin side nekter å gi avkall på sitt ønske, og hun blir fratatt cheetah-kraften sin.

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b (på en) Internet Movie Database, Wikidata Q37312, https://www.imdb.com/ 
  2. ^ a b c d e f g h i «Full Cast & Crew». Internet Movie Database (flere språk). Besøkt 16. juli 2020. 
  3. ^ a b c d e f (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz 
  4. ^ «Report: Wonder Woman 2 Set During the Cold War, Chris Pine to Return». Paste Magazine. 11. juli 2017. Besøkt 26. juni 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]