Willem Jacobus Eijk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Wim Eijk»)
Willem Jacobus Eijk
FødtWillem Jacobus Eijk
22. juni 1953Rediger på Wikidata (70 år)
Duivendrecht
BeskjeftigelseTeolog, lege, professor, romersk-katolsk prest (1985–), katolsk biskop (1999–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Erkebiskop av Utrecht (2007–)
  • kardinal (2012–)
  • Roman Catholic Bishop of Groningen (1999–2005)
  • Roman Catholic Bishop of Groningen-Leeuwarden (2005–2007) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leiden
Universitetet i Amsterdam
Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas
Det pavelige lateranuniversitet
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
Medlem avDet pavelige akademi for livet[1]
Våpenskjold
Willem Jacobus Eijks våpenskjold
Willem Jacobus Eijk på Commons

Willem Jacobus «Wim» Eijk (født 22. juni 1953 i Duivendrecht i Noord-Holland i Nederland) er en nederlandsk kardinal og erkebiskop, opprinnelig indremedisiner. Han har vært erkebiskop av Utrecht siden 2007.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Willem Eijk studerte medisin og ble uteksaminert som lege ved Universitetet i Amsterdam. Han arbeidet som lege i noen år, før han startet sine studier i filosofi og teologi ved Rolduc-seminaret i Kerkrade.

Prest[rediger | rediger kilde]

Eijk ble ordinert til diakon av biskop Joannes Gijsen den 15. september 1984 og presteviet av ham den 1. juni året etter. I 1987 tok Eijk doktorgrad i medisin fra Universitetet i Leiden med en avhandling om eutanasi. Eijk gjennomførte videre studier og tok også en doktorgrad i filosofi ved Angelicum og en doktorgrad i teologi ved Lateranuniversitetet, begge i Roma.

I 1996 ble Eijk utnevnt til professor i moralteologi ved det pavelige teologiske fakultet i Lugano i Sveits. Fra 1997 til 1999 var han medlem av Den internasjonale teologiske kommisjon.

Biskop og erkebiskop[rediger | rediger kilde]

I juli 1999 ble Eijk utnevnt av pave Johannes Paul II til biskop av Groningen-Leeuwarden og ordinert til biskop av kardinal Adrianus Johannes Simonis den 6. november 1999. I 2004 utnevnte samme pave Eijk til medlem av Det pavelige akademi for livet og året etter til medlem av det styringsråd.

Eijk ble utnevnt til erkebiskop av Utrecht i desember 2007 og installert i Sint-Catharinakathedraal i Utrecht i januar året etter. Den 29. juni 2008, høytiden for de hellige apostler Petri og Pauli-dagen, mottok Eijk palliet av pave Benedikt XVI.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Den 18. februar 2012 opphøyde pave Benedikt XVI Eijk til kardinalprest med San Callisto som tittelkirke. Kardinal Eijk deltok i 2013-konklavet, som valgte Jorge Bergoglio til ny pave (pave Frans). Eijk deltok på den ekstraordinære bispesynode om familien i oktober 2014 og den ordinære bispesynode for familien i oktober 2015. Blant spørsmålene som ble tatt opp på disse synodene er om skilte og sivile gjengifte katolikker bør få lov til å motta den hellige kommunion[2] Før synoden i 2015 skrev kardinal Eijk i et essay blant annet følgende: «Par som inngår borgerlig gjengifte uten å ha fått sitt tidligere ekteskap annullert, utgjør en form for strukturelt og institusjonalisert ekteskapsbrudd.»[3]

I mars 2016 publiserte pave Frans den post-synodale ekshortasjon Amoris Laetitia. Kardinal Eijk kritiserte dette, og hevdet at skrivet hadde sådd tvil, og argumenterte for at Frans må si tydeligere at ekteskapet er ett og uoppløselig og at Frans' formuleringer skaper forvirring blant troende.[4]

Som erkebiskop av Utrecht har han godkjent planer om å restrukturere bispedømmets 326 menigheter til 48 territorier, etter et mønster i de deler av Europa der kirkesøkningen er gått kraftig tilbake. Dette er blitt møtt med atskillig motstand fra flere troende. Han sa: «Da jeg snakket med paven, advarte jeg at den gamle kirkes strukturer ikke ville eksistere lenger når jeg en gang fratrer - og at i 2025 ville to tredeler av vår kirker være tatt ut av gudstjenestelig bruk.»[5]

I mai 2018 kritiserte kardinal Eijk pave Frans etter at han i relasjon til en konflikt innen den tyske bispekonferanse om spørsmålet om man i unntakstilfeller skulle la protestanter motta nattverden i katolske messer, hadde latt være å be Troskongregasjonen å avklare saken men sendt det tilbake til de tyske biskoper. Dette gjorde han på en privat nederlandsk nettside[6],og det ble raskt fanget opp av utenlandske katolske aviser og tidsskrifter, som National Catholic Register[7] italienske La Nuova Bussola Quotidiana[8] og den tyskspråklige internetportal Kath.net. Kardinalen mente at paven hadde ved sin mangelhfulle klargjøring om Kirkens lære og praksis forsømt «å i tro og enhet bevare og formidle trosbekjennelsen»[9]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.academyforlife.va[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Amoris Laetitia, lest 13. juni 2018
  3. ^ Joshua J. McElwee :Synod to be culmination of two years' preparation, consultation, 13. juni 2018, lest 2. oktober 2015, National Catholic Reporter.
  4. ^ Inés San Martin: Once again, bishops around the world differ on ‘Amoris’ Arkivert 8. mai 2018 hos Wayback Machine., 13. juni 2018 , lest 1. februar 2018, Crux
  5. ^ Luxmoore, Jonathan (15. november 2017). «Europe's church creatively rethinks as numbers plummet». National Catholic Reporter. 
  6. ^ Paus Franciscus had helderheld moeten verschaffen over intercommunie, rkdocumenten.nl, 2018-05-08, 2021-09-25
  7. ^ Edward Pentin: [1] Cardinal Eijk: Pope Francis Needed to Give Clarity on Intercommunion] National Catholic Register, 2018-05-07, lest 2021-09-25
  8. ^ Il Papa non può ammettere l'intercomunione, La Nuova Bussola Quotidiana, 2018-05-07, lest 2021-09-25
  9. ^ Die Antwort des Papstes ist völlig unverständlich, Kath.net, 2018-05-08, lest 2021-09-25
  10. ^ catholic-hierarchy.org eijk, lest 28. november 2021
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Willem_Jacobus_Eijk&oldid=23662603»