William Somerset Maugham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
'W. Somerset Maugham
'W. Somerset Maugham
William Somerset Maugham, 1934
Født 25. januar 1874
Britiske ambassade i Paris, Frankrike
Død 16. desember 1965 (91 år)
Nice, Frankrike
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Sjanger Romaner, noveller, drama, essayer
Debut Liza of Lambeth (1897)

William Somerset Maugham, mest kjent som bare W. Somerset Maugham, (25. januar 1874 - 16. desember 1965) var en betydningsfull engelsk forfatter av drama, romaner og noveller. Han var blant de mest populære forfatterne i sin tid, og etter sigende den best betalte forfatter på 1930-tallet.[1]

Etter å ha mistet begge foreldrene da han var 10 år, ble Maugham oppfostret av en onkel på farssiden som var emosjonell kald. Da han ikke hadde ønske om å bli advokat som var tradisjonelt for mennene i sin familie, utdannet han seg isteden til lege. Det første opplaget av hans roman Liza of Lambeth (1897) solgte så raskt ut at han valgte å slutte som lege for å bli forfatter på fulltid. Under den første verdenskrig tjenestegjorde han med røde kors og i ambulansetjenesten før han ble rekruttert til den britiske etterretningsvesenet, som han arbeidet for i Sveits og i Russland før den russiske revolusjon i 1917. I løpet av og etter krigen reiste han til India og sørøstlige Asia; alle disse erfaringene ble reflektert senere i hans noveller og romaner. Hans spionroman Ashenden or The British Agent (1928) bygger på erfaringen i Russland, og blant hans mest kjente romaner er Of Human Bondage (1915; «Livets lenker») og The Moon and sixpence (1919: «Månen og sølvmynten»).

Betydningsfulle verker[rediger | rediger kilde]

Maughams mesterverk er generelt vurdert til å være Of Human Bondage (1915; «Livets lenker»), en delvis selvbiografisk roman som handler om livet til Philip Carey og som forfatteren selv ble han adoptert og oppfostret hos en gudfryktig onkel. Philips klumpfot er en kilde til endeløs selvbevissthet, forlegenhet og plage, noe som var et ekko av Maughams strid med sin stamming og som hans biograf Ted Morgan noterer, med hans homofili.

To av hans senere romaner var basert på historiske mennesker: The Moon and sixpence (1919: «Månen og sølvmynten»). er om livet til den franske maleren Paul Gauguin; og Cakes and Ale (1930) inneholdt hva som ble oppfattet som et tynt forkledd og flatterende portrett av forfatterne Thomas Hardy (som hadde død to år tidligere) og Hugh Walpole. Maugham selv nektet for bevisst å ha gjort dette i et langt brev til Walpole:[2] «Jeg har virkelig aldri hatt til hensikt at Alroy Kear var et portrett av deg. Han er sammensatt av et dusin mennesker og den største delen av ham er meg selv.» Maughams siste betydelige roman, The Razor's Edge (1944), var en avskjed for ham på mange vis. Mens mye av romanen skjer i Europa, er dens hovedfigur amerikaner og ikke britisk. Hovedpersonen er en desillusjonert veteran fra den første verdenskrig som oppgir sine rike venner og levevis, reiser til India på søken etter selvinnsikt og opplysning. Fortellingens tema om østlig mystikk og krigstretthet traff en streng hos det lesende publikum i slutten av den andre verdenskrig. Romanen ble raskt filmatisert.

Blant hans noveller er en del av de mest minneverdige de som handler om livene til vestlige, hovedsakelig britiske, kolonister i Østen. Disse uttrykker typisk sett den emosjonelle tretthet og tyngde som kolonister fikk i sin isolasjon. «Rain», «Footprints in the Jungle», og «The Outstation» er betraktet som særlig minneverdige. «Rain», i særdeleshet, som kartlegger den moralske oppløsning av en misjonær som forsøker konvertere til kristendommen den prostituerte Sadie Thompson fra Stillehavet. Novellen har blitt omgjort til et skuespill og har blitt filmatisert flere ganger. Maugham har uttalt at mange av hans korte fortellinger ble inspirert av historier han fikk høre i løpet av sine reiser til det britiske imperiets utposter. Maughams beherskete prosa tillot ham å utforske spenninger og følelser uten å bli melodramatisk.

Maugham var en av de mest betydningsfulle reiseskribenter i mellomkrigstiden og kan bli sammenlignet med samtidige som Evelyn Waugh og Freya Stark. Hans beste i denne retningen er blant annet The Gentleman in the Parlour (1930) som handlet om en reise gjennom Burma, Siam (Thailand), Kambodsja og Vietnam,[3] og On a Chinese Screen (1922), en rekke korte vignetter som kunne ha vært skisser til fortellinger som aldri ble skrevet.

Påvirket av de utgitte dagbøkene til den franske forfatteren Jules Renard, som Maugham likte for deres ansvarsbevissthet og klokskap, utga han selv utvalgte deler fra hans egne dagbøker under tittelen A Writer's Notebook (1949). Selv om disse utvalgte dagboknotatene er i sitt vesen episodiske og av varierende kvalitet, strekker de seg over mer femti år av forfatterens liv og inneholder mangt som både såvel hans lesere som hans biografer studerte med interesse.

Utvalgte filmatiseringer[rediger | rediger kilde]

  • Up at the Villa (2000)
  • Being Julia (2004)
  • The Painted Veil (2006)

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «W. Somerset Maugham», The Literature Network
  2. ^ Hart-Davis, Rupert (1985): Hugh Walpole. Hamish Hamilton. ISBN 0-241-11406-3. s. 316–317.
  3. ^ «The Orient-ation of Somerset Maugham», ThingsAsian 29. november 2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]