Livets lenker

Bette Davis og Leslie Howard i filmatiseringen av romanen i 1934.

Livets lenker, engelsk tittel: Of Human Bondage, er en roman av William Somerset Maugham som ble utgitt på engelsk i 1915, og i norsk oversettelse i 1925. Det er generell enighet om at dette er hans mesterverk og er meget selvbiografisk i sitt vesen, skjønt Maugham selv uttalte at bestemt at «Dette er en roman, ikke en selvbiografi, skjønt mye av det er selvbiografisk, annet er ren diktning.» Maugham, som opprinnelig hadde planlagt å kalle sin roman for Beauty from Ashes («Skjønnhet fra asken»), bestemte seg til sist for å ta en seksjon fra Spinozas Ethica som bokens tittel. Det amerikanske selskapet Modern Library rangerte romanen på plass 66 over dets liste over de 100 beste engelskspråklige romaner på 1900-tallet. Boken er dannelsesroman.

Handling

Romanen begynner med at Helen Carey er død, det høyt elskede moren av den ni år gamle Philip Carey. Han har en klumpfot og i tillegg har hans far dødd et par måneder tidligere. Som foreldreløs ble han sendt av sted for å bo hos sin tante Louisa og onkel William Carey.

De første kapitlene forteller om Philips erfaringer med hans onkels prestegård. Tante Louisa forsøker å være som en mor for ham, men hans onkel har en kjølig holdning til ham. Onkelen har en stor samling med bøker, og Philip liker å fordype seg i bøker for å unnslippe sitt kjedelige liv. Mindre enn et år senere ble Philip sent på kostskole. Hans onkel og tante har planlagt at han til sist skal studere ved Universitetet i Oxford. Philips uførhet og følsomme vesen gjør det vanskelig for ham å tilpasse seg med de andre studentene. Philip er informert om at han kan ha skaffet seg et stipend for Oxford, noe både hans onkel og kostskolens rektor synes er en klok retning, men Philip insisterte på å reise til Tyskland.

I Tyskland bodde Philip i et pensjonat sammen med andre utlendinger. Han trives i Tyskland. Philips verger besluttet å ta saken i egne hender og overtalte ham til å komme til London for å begynne som lærling ved en arbeidsplass. Han kom ikke godt ut av det da hans medarbeidere mislikte ham da de tror at han er fra overklassen. Han dro på en forretningsreise med en av sine ledere til Paris, og inspirert av denne reisen vil han studere kunst i Frankrike. Han begynte å følge fransk kunstundervisning og får nye venner, inkludert Fanny Price, en fattig og målrettet, men talentløs kunststudent som ikke kommer godt ut av det med andre mennesker. Fanny Price ble forelsket i ham, men han er uvitende om det og har ingen slike følelser for henne. Hun begår til sist selvmord.

Philip innså at han ikke har hva som trengs for å bli kunstner, og reiste tilbake til sin onkels hus i England for å studere medisin og således forsette i sin avdøde fars fagfelt. Hans tid som medisinstudent går dårlig og møtte Mildred som arbeider som serveringsdame i en kafé. Han ble håpløst forelsket i henne, og de går jevnlig ut sammen, men hun har ikke samme følelser for ham. Mildred fortalte Philip at skal gifte seg med en annen, og han ble knust, og gikk deretter inn i en affære med Norah Nesbit, en vennlig og følsom forfatter romantiske ukebladromaner. Deretter kom Mildred tilbake, og er gravid. Hun bekjenner at den mannen hun hadde tenkt å gifte seg med, har forlatt henne.

Philips avsluttet sitt forhold til Norah og støttet Mildred finansielt selv om han hadde dårlig råd. Til hans misnøye, etter at hun hadde født sin unge, ble hun forelsket i hans gode venn Harry Griffiths, og stakk av gårde med ham. Rundt et år senere kom Philip over Mildred igjen, og han følte sympati for henne og tok henne til seg. Selv om han ikke lenger følte kjærlighet for henne, ble han tiltrukket av hennes barn. Da han avviste hennes tilnærmelser ble hun rasende, ødela det mest av hva han eide og forlot ham for alltid. I skam og bortimot pengeløs forlot han huset for godt. Han møtte Mildred atter en gang mot slutten av romanen hvor hun oppsøkte ham for medisinsk råd. Da hun antagelig led av syfilis som resultat av hennes tid som prostituert, rådet Philip henne å oppgi det livet. Mildred avslo og forsvant fra handlingen, og hennes skjebne er ukjent.

Mens Philip arbeider på et sykehus ble han venn med en familiemann, Thorpe Athelny, som har bodd i Toledo i Spania. Entusiastisk over dette landet, oversatte han en del arbeider av den spanske helgen Johannes av Korset. I mellomtiden investerte Philip i gruver, men er etterlatt bortimot pengeløs grunnet hendelser i forbindelse med boerkrigen. Ute av stand til å betale husleien vandret han rundt i gatene i flere dager før Athelny og hans hustru tar ham inn og finner en jobb for ham i en butikk, som han misliker. Han gjenoppdager sitt talent for tegning, og han ble forfremmet og lønnspålegg, men butikkarbeidet ble kortvarig. Etter at hans onkel William døde arvet Philip akkurat nok penger til at han kan fullføre sine medisinstudier og endelig blir en lisensiert lege. Han tar en midlertidig stilling ved et hospital med doktor South, en gammel, kranglete lege hvor hans hustru er død og at hans datter har brutt all kontakt med ham. Med Philips humor og vennlige vesen begynte han å skinne igjen, og til sist tilbød han Philip et partnerskap i hans medisinske praksis. Selv om Philip var smigret, avslo han tilbudet da han planla å besøke Spania.

Han dro på en kort sommerferie med familien Athelny ved å reise rundt på landet i Kent. Der oppdaget han at en av Athelnys døtre, Sally, liker ham. I et øyeblikk av romantisk løssluppenhet en kveld har de sex, og da hun senere tror hun er gravid, besluttet Philip å gifte seg med henne og ta imot doktor Souths tilbud, framfor å reise verden som han hadde tenkt. Han hadde et møte med Sally i nasjonalgalleriet, men til tross for at han får vite at graviditeten var en falsk alarm, inngikk han en forlovelse med henne. Han konkluderte at det er det enkleste mønsteret; en mann fødes, arbeider, gifter seg, får barn og dør, noe som bortimot perfekt. Han sluttet å lete etter lykke og besluttet å være tilfreds med sin skjebne.

Selvbiografiske trekk

Maugham led av stamming (framfor en klumpfot), mistet sin mor svært ung, og ble sendt til sin tante og onkel, studerte medisin, og hans litteratursmak sammenfaller med hans litterære hovedfigur. Selv om Maugham aldri var en billedkunstner var han ganske interessert i kunst. Forfatteren hadde i sin private samling arbeider av fire av de malere som er omtalt i boken: Pissarro, Sisley, Monet og Renoir. I The Summing Up (1938), Maughams litterære selvbiografi, informeres det om at han leste John Ruskin og ble kjent med mange europeiske kunststykker. Flere av hans andre tekster har fokusert på billedkunst: The Moon and Sixpence (1919) har hovedfiguren en del likheter med Paul Gauguin. Maugham skrev en artikkel for magasinet Life med tittelen «Painting I Have Liked».

Livets lenker er antagelig den mest levende eksempel på Maughams tiltrekning mot de visuelle kunstarter. I henhold til Stanley Archer navngir romanen mer enn tretti billedkunstnere, ti berømte malerier med navn, og har referanser til mange andre: «Av trettitre kunstnere navngitt i romanen, er over halvparten malere hvis karriere var hovedsakelig på 1800-tallet. Tretten av disse var franske, fem var engelske, Whistler er den eneste amerikanske kunstneren som er nevnt med navn. Elleve av dem levde innenfor romanens tidsramme, og fem av dem – Carolus-Duran (død 1917), Degas (død 1917), Monet (død 1926), Raffaëlli (død 1924) og Renoir (død 1919) – levde fortsatt da Livets lenker ble utgitt i 1915.»

Filmatiseringer

Romanen har blitt filmet tre ganger

• En kvinnes slave (1934) – Leslie Howard som «Philip», og Bette Davis som «Mildred». For Davis var dette rollen som etablerte henne som en stjerne.
• En kvinnes slave (1946) – regissert av Edmund Goulding, med Paul Henreid og Eleanor Parker i hovedrollene.
• En kvinnes slave (1964) – Laurence Harvey og Kim Novak i hovedrollene.

Eksterne lenker

(en) Of Human Bondage – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden

• (en) Of Human Bondage, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
• Of Human Bondage, fri lydbok ved LibriVox