William Godfrey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
William Godfrey
Født25. september 1889
Liverpool
Død22. januar 1963 (73 år)
London
Gravlagt Westminsterkatedralen
Utdannet ved Gregoriana, Collegium Anglorum
Beskjeftigelse Diplomat, katolsk prest
Nasjonalitet Storbritannia
Livssyn Den romersk-katolske kirke

William Godfrey (født 25. september 1889 i Liverpool i England, død 22. januar 1963 i London) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var pavens apostoliske delegat i Storbritannia 19381943, og ble også chargé d'affaires til den polske eksilregjering i England 1943. Han ble senere erkebiskop av Liverpool 19531956, og erkebiskop) av Westminster 19561963.

Han ble kreert til kardinal i 1958 av pave Johannes XXIII. Han deltok på første sesjon av Annet Vatikankonsil 19621965.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

William Godfrey var sønn av George og Mary Godfrey. Faren var transportkontraktor.[1] Han ble i ung alder tiltrukket av det katolske prestekall.[2]

Prest[rediger | rediger kilde]

Etter studier ved Ushaw College i Durham og English College i Roma ble han presteviet 28. oktober 1916 i Roma. Han sluttførte studiene i Roma med doktorater både i filosofi og teologi i 1917, og gjorde så tjeneste i sjelesorgen hjemme i Liverpool til 1919.

Han underviste i klassiske fag, filosofi og teologi ved Ushaw fra 1918 til 1930, og ble da utnevnt til rekror for English College i Roma. Ved kollegiet ble den strikte prest kjent under kallenavnet «Uncle Bill». I 1935 ble Godfrey gjort til medlem av den pavelige kommisjon til Malta, og han deltok som offisiell pavelig representant i 1937 ved kroningen av kong George VI og hans dronning Elisabeth.

Biskop i Vatikanets tjeneste[rediger | rediger kilde]

Den 21. november 1938 ble Godfrey utnevnt til titulærerkebiskop av Cius og til apostolisk delegat til Storbritannia, Gibraltar og Malta. Godfrey ble med dette den første pavelige representant til England siden den engelske reformasjon;[3] og ble bispeviet den følgende 21. desember i English Colleges kapell av kardinal Raffaele Rossi, med erkebiskop Luigi Traglia og biskop Ralph Hayes som medkonsekrerende. han var ikke pavelig ambassadør (nuntius,) ettersom diplomatiske forbindelser mellom Storbritannia og Den Hellige Stol ikke ble etablert, men fungerte like fullt i en lignende rolle.

Så tidlig som i april 1939 lanserte pave Pius XII en plan som tok sikte på å avstyre utbrudd av en ny europeisk storkrig,[4] og blant de pavelige diplomater som ble engasjert i bestrebelsene - som overhodet ikke førte frem - var nuntiene i Paris (Valerio Valeri), Warszawa (Filippo Cortesi) og Berlin (Cesare Orsenigo), og apostolisk delegat i London William Godfrey.

William Godfrey var også chargé d'affaires for Pavestolen til den polske eksilregjering i London fra 1943. Godfrey var også blant dem i det pavelige diplomati som kommuniserte med World Jewish Congress om Pavestolens tiltak for å redde forfulgte jøder.

Erkebiskop i Liverpool og så i Westminster[rediger | rediger kilde]

Han forlot disse diplomatiske poster den 10. november 1953 da han ble erkebiskop av Liverpool.

Pave Pius XII utnevnte Godfrey til erkebiskop av Westminster den 3. desember 1956. Under sin innsettelse i embedet fordømte han kommunismen og sa at hans oppgave var å bringe England tilbake til Kristi kjærlighet.[2] Han var kraftig motstander av kunstig prevensjon.[5] Han viste en noe eksentrisk side et år da han formante engelske katolikker om ikke å glemme å gi mat til sine kjeledyr under fastetiden.[6]

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Erkebiskop Godfrey ble kreert til kardinalprest av pave Johannes XXIII i konsistoriet den 15. desember 1958 og tildelt tittelkirken Ss. Nereo ed Achilleo.

Godfrey, som satte pris på piano og sport,[2] levde lenge nok til å få seg første sesjonsperiode av annet vatikankonsil i 1962. I januar 1963 døde han av hjerteslag i London, 73 år gammel.[5][7] Han ble gravlagt i Westminster Cathedral.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ TIME Magazine. The New Cardinals 22. desember 1958
  2. ^ a b c TIME Magazine. New Archbishop 18. februar 1957
  3. ^ TIME Magazine. Pope & Democracy 5. desember 1938
  4. ^ Chadwick, 1988, p. 61
  5. ^ a b TIME Magazine. Milestones 1. februar 1963
  6. ^ TIME Magazine. Lent for Man & Beast 24. februar 1961
  7. ^ «Cardinal Dies». The Terre Haute Tribune. Terre Haute, IN. 23. januar 1963. Besøkt 12. desember 2016 – via Newspapers.com.  Mal:Open access

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Richard Downey 
Erkebiskop av Liverpool
Etterfølger:
 John Carmel Heenan 
Forgjenger:
 Bernard William Griffin 
Erkebiskop av Westminster
Etterfølger:
 John Carmel Heenan