Filippo Cortesi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Filippo Cortesi
Født8. okt. 1876Rediger på Wikidata
Alia
Død1. feb. 1947Rediger på Wikidata (70 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1899–1947) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1921–)
  • titulær erkebiskop (1921–)
  • apostolisk nuntius til Venezuela (Venezuela, 1921–)
  • Apostolic Nuncio to Argentina (Argentina, 1926–)
  • Apostolic Nuncio to Paraguay (Paraguay, 1928–)
  • apostolic Nuncio to Spain (Spania, 1936–1936)
  • Apostolic Nuncio to Poland (Polen, 1936–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
NasjonalitetItalia (19461947)
Kongedømmet Italia (18761946)

Filippo Cortesi (født 8. oktober 1876 i Alia i provinsen Palermo i Italia; død 1. februar 1947) var en katolsk prelat og erkebiskop i det pavelige diplomatis tjeneste.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Filippo Cortesi ble presteviet 18. desember 1899.

Den 30. mai 1921 utnevnte pave Benedikt XV ham til titularerkebiskop av Siraces og til apostolisk nuntius til Venezuela. Prefekten for Rituskongregasjonen, kardinal Antonio Vico, bispeviet ham den 21. august samme år; medkonsekratorer var sekretæren for Kongregasjonen de Propaganda Fide, erkebiskop Pietro Fumasoni Biondi, og den emeriterte biskop av Beja, Sebastião Leite de Vasconcellos.

Den 19. oktober 1926 ble Filippo Cortesi utnevnt til apostolisk nuntius til Argentina. Fra 1928 var han en kort tid sideakkreditert til Paraguay.

Pave Pius XI utnevnte ham den 4. juni 1936 til apostolisk nuntius til Spania, under den andre spanske republikks tid. Allerede måneden etter begynte den svært harde borgerkrigen, som tvang Den hellige stol til å gi slipp på effektiv diplomatisk representasjon i landet.

Den 24. desember 1936 ble Cortesi apostolisk nuntius til Polen. Der var det også turbulente tid, ved det at Adolf Hitlers Tyskland gjennomførte en hard politisk kampanje mot landet. Så kom andre verdenskrig og deretter etableringen av den sovjetiske folkerepublikken Polen.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Blet, Pierre, and Johnson, Lawrence J. 1999. Pius XII and the Second World War: According to the Archives of the Vatican. Paulist Press. ISBN 0-8091-0503-9.
  • Gallagher, Charles R. 2008. Vatican Secret Diplomacy. Yale University Press. ISBN 978-0-300-12134-6.
  • Spector, Robert Melvin. 2004. World Without Civilization. University Press of American. ISBN 0-7618-2963-6.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]