Wikipedia:Underprosjekter/Valg/Stilmanual/Valg i område

Disposisjonsoppsett Historie Valgordning Valghistorikk System Valgkretser Særforhold Variasjoner Lovverk Stemmerett Registrering Klagerett Typer Statsoverhode Regjeringssjef Parlament Underhus Overhus Regionale valg Andre valg Folkeavstemninger Organisering og omkringliggende forhold Partisystem Finansiering Administrasjon og organisering Valgobservatør Liste over valg Se også Referanser Eksterne lenker

Denne stilmanualen er under utvikling

Dette er en stilmanual for artikler som omhandler valg i et område. «Valg i Norge» vil typisk være en artikkel som skal følge denne stilmanualen. En stilmanual er ikke et regelbundet oppsett, men en anbefaling for artikler som ligger under samme kategori. Dette for at leseren skal finne kontinuitet i de artiklene han eller hun leser. Det skal dermed være lett å finne at overskrift A finnes på samme sted uansett artikkel leseren besøker.

Nedenfor er eksempler markert med grålig bakgrunn og de fleste av eksemplene er fra den norske valgordningen. Der den norske derimot ikke passer inn er det brukt andre eksempler. NB! Dette er ikke en begynnende artikkel om valg i Norge.

Introduksjon

• Infoboks (skal utvikles)
• Introduserende tekst som også inneholder et sammendrag av det påfølgende i artikkelen:

For sist valg, se «Stortingsvalget i 2009». For en liste over valg i Norge, se «Liste over stortingsvalg»

Norge er et demokratisk konstitusjonelt monarki og befolkningen velger tjenestemenn og kvinner på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå samt verv i Statskirken og representanter til Sametinget. På nasjonalt nivå velges representanter for parlamentet gjennom proporsjonal representasjon i 19 valgkretser hvert fjerde år, som videre avgjør den utøvende makts sammensetning. Som konstitusjonelt monarki er Norges statsoverhode Kongen dog kun som symbolsk makt. Regjeringssjefen, kalt statsminister er som oftest lederen av det politiske partiet med størst oppslutning. Statsministeren er den utøvende makts høyeste autoritet og innehar i Norge størst myndighet og bestemmelsesrett. Regionale og lokale valg skjer parallelt hvert fjerde år med en avstand på to år til det nasjonale valget hvilket gjør at Norge har valg hvert andre år.

Historie

Valghistorikk i en forklarende og analyserende stil. Statistikk kan godt forekomme, men helst da utfylt med tekst som forklarer ting som «Etter 1945 har Norges politiske system vært dominert av Arbeiderpartiet og etter hvert også en borgelig allianse bestående av flere partier som en eller flere ganger har inngått i koalisjoner. I etterkrigstiden fikk også Norge sin første kvinnelige statsminister.». Historiedelen kan også forstås som et overblikk over resten av artikkelen, men spesifikk valgordningsendringer kommer frem under "System: Valgordning" og typer valg fremgår innledningsvis.

System

Se også: Norges politiske system

Valgordning

Utdypende artikkel: Valgordning i Norge

Typer

Statsoverhode

Utdypende artikkel: Presidentvalg i USA

I USA velger befolkningen sitt statsoverhode (presidenten) direkte ved valg gjennom valgkollegium.

Parlament

Utdypende artikkel: Stortingsvalg

Underhus

Overhus kommer etter underhus da underhuset i majoriteten av stater er det sterkeste lovgivende organet.

Regionale valg

Her står alle valg som kan fungere i hele staten, men som avgjør politiske saker på regionale eller lokale nivåer.

• 1. administrativt nivå: Fylke / delstat
• 2. administrativt nivå: Kommune
• 3. administrativt nivå: Town o.l.

Andre valg

Valgene bytter ut tittelen "andre valg" slik at siden om Norges valg blir overskriftene både ===Kirkevalg=== og ===Sametingsvalg===

Forhold

Her skrives ting valgene kan og vil påvirkes av uten å direkte være en del av systemet.

Stemmerett

I Norge må man etter lovverket være i myndig alder for å kunne stemme ved valg. Myndighetsalderen i Norge er 18 år, men de som fyller 18 i inneværende år da valget skal finne sted får også stemme. I enkelte kommuner skal man forsøke ved neste valg å gi stemmerett til 16-åringer.

I straffeloven finnes det også begrensninger på hvorvidt personer som har begått kriminelle handlinger skal få stemmerett under soning av straff.

Administrasjon og organisering

Registrering og stemmeseddel

I Norge er det intet krav at velgeren registrerer seg på noen annen måte enn ved valgurnene. I flere land er dette pålagt for at personen skal kunne stemme, men i Norge er alle i myndig alder (eller som blir myndige i løpet av valgåret) registrert som stemmeberettige automatisk.

Valgobservatør

Norge samarbeider med Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) der valgobservatører besøker medlemsland for å ta del i overvåkningen av valgprosessen.

Kalender

• Fremtidige valg og terminer

Type	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020
Stortingsvalg			Valg				Valg
Kommune- og fylkestingsvalg	Valg				Valg				Valg
Kirkevalg			Valg				Valg
Sametingsvalg			Valg				Valg

Liste over valg

• Egen artikkel hvis mange

Se også

• Valg i naboland
• Siste valg