Wikipedia:Tinget/Arkiv/2022/april

Arkiv

Tidligere arkiv

Før 2007, 2007, 2008, 2009
2010, 2011, 2012, 2013
2014, 2015, 2016, 2017
2018, 2019, 2020, 2021
2022, 2023

2024

januar, februar, mars, april
mai, juni, juli, august
september, oktober, november, desember

Store norske leksikon

Hej, jag hoppas det är OK att jag skriver på svenska. På svenskspråkiga Wikipedia har vi översatt många artiklar från Store norske leksikon, eftersom de var släppte under Creative Commons licens. Nu har det uppmärksammats på vår motsvarighet till Tinget, Bybrunnen, att Store norske leksikon ändrat sin licens till "begrenset gjenbruk".[1]. Vi kommer säkert behålla artiklarna eftersom de hade fri licens när de översattes. Men, är detta något som ni har haft kontaktmed SNL om, eller om ni vet i fall de förklarat vad som hänt eller hur de menar att man ska hantera att man använt deras artiklar som om den var fri enligt Creative Commons?--LittleGun (diskusjon) 23. mar. 2022 kl. 08:12 (CET)

Til LittleGun: Selvfølgelig ok at du skriver på svensk! :-) Ukjent at SNL har endret lisens på artikler, fra CC til begrenset gjenbruk. Jeg stusser umiddelbart over saken, er det mulig, gitt lisensen? Jeg er ellers ikke kjent med at noen fra miljøet rundt Wikipedia i Norge har hatt kontakt med SNL om det. Mulig at vår kontakt til media, Morten Olsen Haugen (som også er bidragsyter til SNL) kan si noe om det. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 23. mar. 2022 kl. 08:43 (CET)

@LittleGun, Ulflarsen: forfatterne i Store norske har anledning til å velge selv hvilken gjenbrukslisens tekstene skal ha. Jfr Gjenbruk av dine artikler i SNLs forfatterveiledning. Det er med andre ord ikke mulig å si noe kategorisk om SNL-tekster. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. mar. 2022 kl. 08:53 (CET)

Spørsmålet er vel om det er god skikk å endre lisensen fra fri til begrensa. I diskusjonen på [2] er det vist til en SNL-artikkel der det finnes arkivering av en gammel utgave med fri lisens, mens dagens artikkel om samme tema har begrensa lisens. Juridisk må vel dette bety at opplysningene som stod i den første utgaven, kan benyttes fritt, mens eventuelle opplysninger som er tilføyd seinere, krever forfatterens tillatelse (i den utstrekning dette er opplysninger med verkshøyde). Dette virker som en praksis det er vanskelig å forholde seg til. Hilsen GAD (diskusjon) 23. mar. 2022 kl. 09:01 (CET)

SA betyder ju "share alike" så det måste vara en helt ny artikel om man ska byta licens. Det går ju såklart att göra fel, och av misstag sätta dit en licens som var mer fri än det var tänkt. Det är ju inte så lätt att hantera. LittleGun (diskusjon) 23. mar. 2022 kl. 09:14 (CET)

Jeg er sjefredaktør i Store norske leksikon (og tidligere wikipedianer).

Vi har – som flere her nevner – to lisenser for artiklene våre. Fri gjenbruk (CC-BY-SA) og begrenset gjenbruk. Lisensen avhenger av hva hver enkelt forfatter har valgt. Jeg skjønner godt at lisensene på artiklene våre kan være litt forvirrende, men vi forsøker å løse det ved å oppgi lisens både i bunnen av alle artiklene og i JSON-versjonen som mange bruker.

Vi oppfordrer alle som skriver for oss, til å velge fri lisens, men en del forfattere må velge begrenset lisens for å kunne få stipender o.l. Vi har også noen tekster igjen fra papirleksikonet som har begrenset lisens fordi de gamle avtalene med forfatterne ikke åpner for at vi kan gi ut artiklene med fri lisens.

Dersom en artikkel har fri lisens, og så blir oppdatert av en forfatter som har valgt begrenset lisens, får hele artikkelen begrenset lisens. Det ville blitt forvirrende og vanskelig dersom de ulike delene av artiklene hadde ulike lisenser (og per i dag har vi ikke en løsning for det heller). Vi har ikke funnet noen god måte å håndtere dette på, men tar veldig gjerne imot innspill. Med modellen vår er vi helt nødt til å både håndtere forfattere som vil skrive under begrenset og fri lisens.

Forfatterne våre kan velge å skifte lisenser (i praksis skjer det heldigvis svært sjelden). I vilkårene våre står det «Hvis du skifter fra fri lisens til begrenset lisens kan teksten din ha blitt kopiert og brukt av andre da den hadde fri lisens. Å skifte til begrenset lisens har ikke tilbakevirkende kraft på slik bruk.»

Når det er sagt:

De frie artiklene våre kan IKKE oversettes eller publiseres på Wikipedia med mindre de har tydelig kreditering av forfatterne og Store norske leksikon.

I lisensteksten vår (som er lenket til fra alle artikler med fri lisens) står det: «Fri gjenbruk betyr at artikkelen er lisensiert med Creative Commons-lisensen CC-BY-SA-3.0. Det betyr at alle får lov til å dele, bruke, kopiere og bygge videre på teksten så lenge forfatteren og Store norske leksikon får fortsette å ha navnet sitt på den og artikkelen beholder den samme frie lisensen i videre bruk. (...) Det betyr at premisset for fri bruk nettopp er navngivelse og at artikkelen beholder de samme rettighetene videre.»

På Wikipedia bruker man kildehenvisninger, og man oppgir ikke forfatter. Det betyr at artikler med CC-BY-SA fra oss ikke kan oversettes og publiseres. Artiklene kan selvsagt benyttes som kilde, og man kan også bruke korte utdrag av tekster fra alle artiklene våre (uavhengig av lisens) så lenge det markeres som sitat og kilden oppgis.

SNL-Erik (diskusjon) 23. mar. 2022 kl. 17:09 (CET)

@SNL-Erik: Tack för snabbt svar! Men visst kan Wikipedia översätta och använda CC-BY-SA från SNL. Helt enkelt genom att under rubriken "Referenser" ange som första rad, om vi använt texten om björn:

Den här texten skapades genom en översättning av artikeln bjørn, av Eli Knispel Rueness och Eivind Østbye, i Store norske leksikon. Hämtdatum 23 mars 2022.

Till exempel. Nu har vi kanske varit slarviga med det på svenskspråkiga Wikipedia. Men rent praktiskt är det möjligt. Och sen att dessutom lägga ut fotnoter/"citeringar" från SNL för framtida underhåll. Men vad jag förstår har vi kanke varit dåliga på att följa villkoren i licensen, och det hoppas jag vi kan åtgärda.

I den aktuella artikeln om Aage Fredslund Andersen anges inga författare, och jag menar att den hänvisning som gavs i redigeringskommentaren borde räcka för att uppfylla villkoren i CC-BY-SA: dansk målare från Store norske leksikon (CC-BY-SA). LittleGun (diskusjon) 23. mar. 2022 kl. 18:43 (CET)

Tack tillalla för snabba svar och engagemang, förresten!-- LittleGun (diskusjon) 23. mar. 2022 kl. 18:51 (CET)

@LittleGun

«Referenser» med oppgitte forfattere på denne måten var ny på meg, jeg har ikke sett det på de andre wikipediane. Det oppsettet du skisserer er fint – så lenge forfatternavnet og Store norske leksikon faktisk er synlig i artikkelen. Eksempelet ditt er veldig likt det som brukes i CC-BY-SA-3.0-lisensen punkt 3b.

Det er ikke greit å «gjemme kilde» og forfatternavn i redigeringshistorikken. Hvis det mangler forfatternavn må Store norske leksikon fremdeles krediteres, slik det står i bunnen av SNLs Aage Fredlund Hansen og på siden som forklarer hva Fri lisens i SNL er. I Wikipedia-artikkelen nå framgår det ikke at teksten er hentet fra oss (dersom den fortsatt er det da).

«Nu har vi kanske varit slarviga med det på svenskspråkiga Wikipedia.»

Ja, og flere av de andre wikipediane også :-)

«och det hoppas jag vi kan åtgärda.»

Takk! :-)

SNL-Erik (diskusjon) 23. mar. 2022 kl. 19:04 (CET)

Vi brukar göra så när vi översätter från engelskspråkiga Wikipedia, och har en mall för det: Mall:Artikelursprung. Se t ex François Boucher. Men det slarvas eller finns olika åsikter om npdvändigheten även för det. LittleGun (diskusjon) 23. mar. 2022 kl. 22:53 (CET)

Mange tror at så lenge noe har CC-lisens kan man gjøre det man vil, og forstår ikke at alle CC-lisensene krever navngiving (attribusjon). Det er brudd på både CC-lisensene og opphavsrettslovgivning å bare kopiere tekst uten å navngi forfatter/utgiver. Navngivning må skje i forbindelse med teksten, det er altså ikke nok å kreditere i artikkelhistorikken på Wikipedia.

I Wikipedias egne bruksvilkår er det krav om å lenke til Wikipedia for at andre skal kunne gjenbruke tekst, mens noen wikipedianere tror at man bare kan ta CC-innhold fra andre steder uten å kreditere eller lenke. Det gjør meg litt frustrert.

Det er gode hjelpesider og forklaringer på engelsk Wikipedia og i den engelske malen for kreditering av fritt innhold. Og hvis de du snakker med fortsatt ikke forstår det, kan du be dem om å lese den fulle CC-lisensen  :-)

SNL-Erik (diskusjon) 23. mar. 2022 kl. 23:50 (CET)

Gode poenger fra SNL-Erik, og vi får alle sørge for at vi følger opp dette, og veileder mindre erfarne bidragsytere i samme. Jeg vil ta det opp som et punkt i workshop på Deichmann i Bjørvika og oppfordrer andre bidragsytere til å gjøre tilsvarende under kurs og workshop. Ulflarsen (diskusjon) 4. apr. 2022 kl. 18:44 (CEST)

Om stemmerett ved avstemninger

Etter å ha klart avstemning, klar for å bli administrator, har jeg et syn på dette med hvem som kan stemme. Merker meg at blant kriteriene er minst 200 redigeringer totalt og minst 30 siste to måneder. Dette er bare antall, ikke annet. Og da gir det jo fordel, slik en del brukere gjør, med mange redigeringer på samme side. Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Jeg foretok til sammen ni redigeringer på siden Norge i Eurovision Song Contest 23. og 24. mars. Det var ikke med vilje, alt var meningen å ta samtidig, men oppdaget enkelte små ting jeg rettet på. Men slik trekker antall opp, og det blir feil om slike tilfeller kan være avgjørende for hvorvidt brukere har stemmerett eller ikke. Kronny (diskusjon) 26. mar. 2022 kl. 23:01 (CET)

Det er et godt poeng. Jeg vet ikke om det er mulig å måle f.eks. omfanget av redigeringene, slik at det må dreie seg om enten et minsteantall (Som kanskje bør være høyere enn nå) eller antall tegn. I tillegg bør ikke innlegg på diskusjonssider telle for å oppmuntre brukerne til å bidra med redaksjonelt faktastoff fremfor meningsytringer som denne. Asav (diskusjon) 27. mar. 2022 kl. 13:44 (CEST)

Til Kronny: Enig med Asav i at du har et godt poeng. Samtidig tenker jeg at vi bør ha noen krav til stemmerett, og uansett hva vi velger kan noe av det fremstå som tilfeldig, og mulig å manipulere. Det viktigste synes jeg er at vi har noe, så avstemninger ikke enkelt kan manipuleres av utenforstående. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 27. mar. 2022 kl. 19:24 (CEST)

Problemer er vel mer hvem som deltar i valg. Og hvem som ikke gjør det. Å legge inn normative begrensninger på hvor gode bidrag var, og denslags, kan forstås som en form for Gerrymandering. --Andrez1 (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 01:56 (CEST)

Det er jo fullt mulig å legge rent kvantitative kriterier til grunn; det er ingen som forslår at vi skal vurdere «hvor gode bidrag var» eller noe tilsvarende. Asav (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 23:11 (CEST)

" I tillegg bør ikke innlegg på diskusjonssider telle for å oppmuntre brukerne til å bidra med redaksjonelt faktastoff fremfor meningsytringer som denne" Andrez1 (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 23:56 (CEST)

Jo, det er noen gode momenter i denne diskusjonen. Men jeg mener også at Kronny skaffet seg sine ni redigeringer på «den rette måten»: Hen fant en feil, rettet den; fant en feil til, og rettet den også. De vi forsøker å utelukke med dette bidragstellings-kriteriet er vanligvis ikke av den typen at de jobber med artikler og feilretting over tid. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2022 kl. 13:38 (CEST)

Hvis man KAN gjøre det enkelt vil jeg foreslå følgende:

6 mån. aktiv medlem og bidratt med 10 000 bytes.

Hva man gjort seneste ukene før valget er jo totalt uinteressant. Mange tar laaange pauser av og til, skal ikke de kunne stemme pga. at de akkurat har tatt en pause en periode?

Dette med hvilke redigeringer man skal telle er jo også en interessant diskusjon. Men husk at når det gjelder administratorvalget så er det viktigste at man har litt peiling på vedkommende bruker. Det får man kanskje aller best på just diskusjonssidene på nowiki. Dessuten er jo alt bygget opp rundt disse diskusjonssidene. En meget viktig del av hele prosjektet. Det er en diskusjonsside på hver eneste artikkel og i tillegg er det mange andre diskusjonssider.

Hvis ikke redigeringer på disse sidene skal være tellende virker det en smule rart i et administratorvalg. Administratorjobben er jo ofte at …..... akkurat …..... diskutere.

Hilsen Colosseum (diskusjon) 31. mar. 2022 kl. 20:52 (CEST)

Vel redigeringer er jo heller ikke alltid å utvide med tekst, noen ganger er det jo også å stramme opp og forbedre ved å korte ned tekst. Så kravet om 10 000 bytes er også uklart som et kriterium synes jeg. Og på den annen side for å få til gode og presise store tabeller så går jo mye av disse bytes'ene bort i bare tabellformatering. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 3. apr. 2022 kl. 01:03 (CEST)

Kravet til å kunne stemme er allerede ganske lave, 30 redigeringer de to siste månedene er vel de mange av oss har på én dag. Men for min del kan kravet gjerne senkes ytterligere, det viktigste er at det ved begynnelsen av en avstemning er et krav til tidligere redigering, så man ikke kan melde seg på og stemme der og da. Ellers er det som alltid mulig å fremme konkrete forslag, med sikte på å få endret dagens regler for dette. Ulflarsen (diskusjon) 3. apr. 2022 kl. 01:16 (CEST)

Vi har i realiteten et krav om aktivitet over litt tid, og et krav om nylig aktivitet. Begge kravene er egentlig ganske lave. 30 redigeringer på ca 60 dager er jo altså en redigering annenhver dag. Da har du snaut vist at du er her, men du har vært her. Jeg synes det er grit å ha begge kravene til aktivitet, det gjør at det er de som bidrar, og bidrar nå, som er med og bestemmer. Kravene har da også etter min mening fungert greit. Jeg ser ingen grunn til å gjøre reglene mer komplisert, hverken ved å legge inn flere krav, eller ved å skjerpe dem. Jeg synes heller ikke det er noen grunn til å senke kravene. --Haros (diskusjon) 3. apr. 2022 kl. 11:21 (CEST)

Enig med Haros. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 3. apr. 2022 kl. 15:47 (CEST)

Jeg er i det store enig i kravene, men vil påpeke at noen av oss er innom og ser hva som skjer her på artikler på overvåking og på diskusjonssider. Det er sjelden vi redigerer noe, men vi vet veldig godt hva som skjer og kunne nok stemt om det var mulig. 😊 --AI (diskusjon) 3. apr. 2022 kl. 16:18 (CEST)

Meget godt, og riktig, poeng av AI. Det er akkurat de stemme man burde ville ha. Rutinerte brukere. De kjenner brukerne her inne. Hovedsaken er, slik Ulflarsen påpekte, at folk ikke bare plutselig dykker opp når det skal stemmes. Dette med antall redigeringer, og særlig 30 redigeringer nylig, sier veldig lite. Alle kan kjapt skaffe seg masse redigeringer her inne. Å telle antall redigeringer har jeg vart inne på tidligere. Noen bruker noen minutter på et antall små redigeringer og noen bruker flere dager på å lage en side. Når den legges inn blir det, hvis jeg har skjønt det riktig, en (1) redigering, derfor mener jeg 10 000 bytes og 6 mån. aktiv er betydelig bedre. Mvh Colosseum (diskusjon) 3. apr. 2022 kl. 17:05 (CEST)

Mulig et slikt 10 000 bytes-krav vil gjøre at jeg mister stemmeretten...

De siste månedene (årene?) har jeg bidratt mye i grensestrøka Wikipedia/Wikidata - med noen svinger innom Miks & match og Commons. Mye av jobben har faktisk gått ut på å slette bytes her - fjerne litt innhold i infobokser her for å slippe til mye mer innhold fra Wikidata, endre i miks & match og på Commons for å bedre og skaffe mer innhold her - men uten å bidra med lokale bytes.

Jeg ser ikke bort fra at jeg kan komme ut i minus om jeg i perioder skal vurderes ut fra lokale bytes-bidrag... Men jeg vil gjerne beholde stemmeretten! Kimsaka (diskusjon) 4. apr. 2022 kl. 20:34 (CEST)

Hmm .... kanskje man kan ta 10 000 bytes uansett "vei", altså uansett slett eller legg til. Det er litt vanskelig det der. Bidrar man, på en eller annen måte, så skal man jo selvsagt få stemme. Men 10 000 er jo altså ment fra man startet her inne. Mvh Colosseum (diskusjon) 4. apr. 2022 kl. 21:26 (CEST)

Signerer Kimsaka, det enkleste er å beholde kravene slik de er nå. Ulflarsen (diskusjon) 5. apr. 2022 kl. 09:58 (CEST)

Wikipedia har ingen terskel for å bidra i prosjektet. Man kan leve et langt liv som bidragsyter som IP. Det er likevel bestemt at det skal være en terskel for å delta i avstemninger. Heller ikke denne terskelen bør være høy. En høy terskel vil være i strid med grunntanken om at alle skal kunne bidra. Alle bidrag på samtlige sider og som ikke konstateres som blokkeringsgrunnlag, bør derfor telle med. Retting av kommafeil, så vel som engasjerte bidrag på diskusjonssidene er velkomne. Verdien av kravet til redigeringer som ikke er skadelige, er at den viser at bidragsyteren ikke er en vandal. Dette kan med litt velvilje, sammenliknes med alderskrav ved stortingsvalg. Vi konstaterer en viss modenhet. Det kreves også at en mindre del av aktiviteten i tid ligger nært den aktuelle avstemning. Det kan kanskje forklares med at man da kan forventes å ha fulgt med litt, og vet noe om det som det skal stemmes over. Dette er ikke et vilkår ved stortingsvalg. Jeg vet nok at enkelte administratorer som er gått litt lei, aktiviserer seg litt, foran et nytt valg. Det er et problem som ikke er større enn at det kan stå uløst. Da en lavest mulig terskel er best i samsvar med Wikipedias grunnleggende ide, og det ikke er konstatert konkrete ulemper ved gjeldende regler, bør reglene opprettholdes. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2022 kl. 11:12 (CEST)

Antall bidrag på Wikidata burde telle på lik linje med dem i artikkelrommet på Wikipedia, siden de to er så tett integrert. Asav (diskusjon) 5. apr. 2022 kl. 13:37 (CEST)

Mener det er nok med 6 mån. fartstid og 200 redigeringer. Da bør selvsagt også Wikidata og diskusjonssider telles. Mvh Colosseum (diskusjon) 5. apr. 2022 kl. 20:28 (CEST)

Ikke diskusjonssider, noen brukere jobber nesten bare der og veldig litte i artikklene eller andre nyttigere steder. Da heller bidrag i bildearkivet (commons). 2A01:799:BE2:5E00:2449:737:679:7A9 7. apr. 2022 kl. 08:54 (CEST)

Og de som bare legger inn dårlige oversettelser fulle av faktafeil og skrivefeil, og de som bare bidrar med uinteressante sportsartikler eller geografi-stubber, bør ikke ha stemmerett. - 4ing (diskusjon) 7. apr. 2022 kl. 09:25 (CEST)

Og hva som er "uinteressante sportsartikler eller geografi-stubber" bestemmer herr Bruker:4ing. Så flott! Noe mer vi ikke bør ha med i et leksikon basert på brukerbidrag? Flere uinteressante og ødeleggende kommentarer fra 4ing i behøves vel heller ikke. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 46.15.0.219 (diskusjon · bidrag) 7. apr. 2022 kl. 18:16 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Hvorfor er ikke 4ings bidrag fjernet som avsporende og ikke-konstruktivt bidrag til diskusjonen? Hvorfor får dette stå? Har avventet de etablertes reaksjon(er) før jeg kommenterte, men siden blant annet Erik d.y. har vært innom uten å reagere, spør jeg. 2A01:799:BE2:5E00:1DC3:5CF3:52DB:577C 9. apr. 2022 kl. 02:11 (CEST)

Det kan være at etablerte brukere ser til Wikipedia:Ta ting i beste mening. Mvh. M14 (diskusjon) 9. apr. 2022 kl. 08:40 (CEST)

Interessant at du henter frem den her, når andre kommentarer av mindre etablerte brukere enn 4ing tilbakestilles over en lav sko. Se også gjerne mitt bidrag på en sletteside der jeg våger meg til å kritisere en etablert bruker for hans oppførsel mot en annen etablert bruker. Hva med å slutte med denne forskjellsbehandlingen? Den blir stadig mer påfallende. Jeg er spent nå, vil TTIBM også gjelde mitt kritiserende bidrag? 2A01:799:BE2:5E00:3861:301C:F31D:7CE4 9. apr. 2022 kl. 14:21 (CEST)

Jeg oppfattet 4ing`s kommentar mer ironisk enn et avsporende bidrag. Det var vel en kommentar på et innlegg tidligere hvor noen (var det du?) mente redigeringer på diskusjonssider ikke skal telles. Jeg har vart inne på det tidligere, hele prosjektet bygger på diskusjoner her inne, og de er en svært viktig del av wiki. Slike redigeringer skal selvsagt telles.

Derimot er jeg meget enig med deg i det du også nevner hva gjelder den forskjellsbehandling det er på nowiki, hvilket vi så i den slettediskusjonen du nevnte. Det er svært ødeleggende for hele prosjektet siden hele grunnideen er et samarbeid mellom medlemmer hvor alle skal bli behandlet på samme måte og hvor man respekterer hverandres meninger. Mvh Colosseum (diskusjon) 9. apr. 2022 kl. 14:59 (CEST)

Portaler - på tide å legge de ned for godt?

Dette har vært diskutert flere ganger, og flere portaler har i det siste blitt slettet. Er det kanskje på tide å sette inn støtet og legge ned resten? Portaler skaper en del vedlikehold, er ikke spesielt mye besøkt og flere er både intetsigende og utdaterte. Stikkprøver viser at de fleste portaler har under 100 visninger i løpet av 30 dager, de fleste under 20 visninger.

Kommer ikke til å kjempe spesielt hardt for å slette de, men finnes det gode argumenter for å beholde? --- Løken (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 15:50 (CEST)

Støtter en viss opprydning i mer eller mindre forlatte tiltak. Iallefall ikke noe problem å slette de tematisk smaleste og minste brukte portalene (Wikipedia:Portaler). I denne sammenhengen kanskje tenke på navbokser og forsterkede hovedartikler som substitutt? --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. apr. 2022 kl. 15:56 (CEST)

Dette er kanskje ikke et direkte svar på det Løken tar opp, men jeg ser to problem med portalene våre, slik de er i dag. Nummer én, er vedlikehold av portalene. Dette gjelder både oppdateringer og visuelt vedlikehold. Malene er satt opp på en måte som i alle fall jeg fortsatt prøver å forstå. I tillegg synes det å være få som liker å arbeide med portaler. Det andre problemet er tilgjengeligheten, eller å nå ut til leserne. Jeg visste ikke at det fantes portaler på Wikipedia før jeg "besøkte" ulike underprosjekter, en god stund etter mitt første bidrag på WP. Er portalene godt nok kjent blant våre lesere og er de "markedsført" nok for at visningene skal være mer enn beskjedne? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 17:47 (CEST)

Fire portaler ble slettet nå i mars Wikipedia:Sletting/Slettet/mars 2022, tidligere har en portal vært slettediskutert og beholdt Wikipedia:Sletting/Portal:Kunst. Noen relevante momenter står der. Forøvrig enig med spørsmålene fra Vasmar1. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. apr. 2022 kl. 18:03 (CEST)

Portaler er noe vi lager selv som et pedagogisk hjelpemiddel, for å vise det øvrige innholdet i Wikipedia. Dersom de ikke fungerer etter hensikten, bør vi forbedre dem, eller bytte dem ut med noe annet. Lavt visningstall og manglende vedlikehold bør være relevant som slettegrunnlag, i motsetning til det som gjelder for artikler.

Jeg har interessert meg for to av portalene, nemlig Tysklands- og EU-portalene. Besøkstallet på den første steg litt da jeg satte inn henvisning i alle nye artikler jeg skrev og som var knyttet til tyske forhold. Det var imidlertid så lite, så jeg ga det opp. Den kan unnværes. Hovedartiklene om Tyskland og EU fungerer som portaler i seg selv. Det er en fare ved det, nemlig at artiklene blir rene oppramsinger. Det er blitt særlig tydelig ved Tysklands-artikkelen, synes jeg. Se for eksempel avsnittet om kultur. Slikt kan imidlertid avhjelpes ved gode navigasjonsmaler. Jeg har i noen år holdt på å redigere på EU-artikkelen, som nå begynner å bli mulig å lese. Her er det stort behov for navigasjonsmaler, gjerne vertikale, inne i avsnittene. Portalen om EU er det bare å skrote. Den har etter min vurdering ingen verdi som tillegg til hovedartikkelen om EU.

Men, jeg synes nok at vi bør ta for oss en og en portal, når det skal slettes. Da vil vi få en mulighet til å diskutere, og dessuten overføre verdifullt materiale og systematikk til en annen hovedartikkel, innenfor det aktuelle livsområde. Ventelig vil vi bli sittende igjen med store, overordnete portaler, for eksempel de om verdensdelene. Vi bør gå sakte frem. En portal i måneden, ikke mer! Trygve Nodeland (diskusjon) 18. apr. 2022 kl. 09:44 (CEST)

Jeg synes i utgangspunktet at portaler kan ha noe for seg, men de har vel for en stor del ikke blitt fulgt opp. Selv kunne jeg tenke meg å bidra til å forbedre Oslo-portalen, men ikke på egen hånd. Ideelt sett burde vi hatt grupper som samarbeidet og diskuterte hvordan disse tingene skal utvikles, men det har vel ikke helt fungert slik. Også underprosjektene går det tregt med, selv om det finnes personer som skriver endel på de forskjellige områdene. For Oslo burde det være mulig å ta noen diskusjoner nå som vi møtes fysisk igjen. Vinguru (diskusjon) 18. apr. 2022 kl. 11:48 (CEST)

Gode refleksjoner fra Trygve og Vinguru. Jeg heller nok mot å skrote portalene, i det minste de som er lite brukt og lite vedlikeholdt. Det haster for såvidt ikke så vi kan ta det rolig og reflektert slik Trygve skisserer, men vi bør begynne et sted. De portalene som beholdes bør, som Vinguru skriver, støttes av en gjeng og ikke hvile på en bidragsyter. Jeg tror gode hovedartikler og gode nav.maler er gode (ikke nødvendigvis fullgode) substitutt for portaler, feks er jeg interessert i USA går jeg ikke til Portal:USA men rett til USA og nøster meg videre derifra. Dersom portaler skrotes bør kanskje noe av strukturen og oversikten overføres til hovedartikkel og navbokser. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2022 kl. 13:21 (CEST)

Portaler kunne kanskje være en bedre del av prosjektet om de ble utnyttet på riktig måte. En måte å friste leserne til å lese videre på beslektede emner. Nå kan vi ikke akkurat lage

«lesere som har lest denne artikkelen har også lest ...»,

ettersom vi heldigvis ikke kan vite noe som helst om det. Jeg tok en rask titt på et par portaler. Spesielt godt besøkt er de jo ikke, men Portal:astronomi får ikke mye reklame i Jupiters måner heller da. En knøtt liten tekst øverst i venstre hjørne. Skal vi gjøre noe med det annet enn å fjerne portalene en etter en, så må vi bruke dem til noe mer enn det.

Jeg for min del har ofte sagt at lange artikler sikkert hadde blitt bedre lest hvis de var mange små. Portaler kunne brukes slik om vi ønsker det. Men da måtte vi hatt en liten ukens tips til relatert artikkel ett eller annet sted, helst brukbart synlig. Men når siste bilde ble lagt til for et tiår siden, så er jo ikke det akkurat det som lokker heller. Det har vel vært tatt ett og annet bilde av Pluto, for ikke å snakke om det av ar:HD 84406 i løpet av disse årene.

Med andre ord, vi trenger vedlikehold hvis portalene skal ha verdi.

Men jeg finner noe som ser bra ut også på den samme portalen. Nyeste artikkel innen feltet. Bortsett fra at nye artikler kanskje trenger å modnes litt først, så er det jo godt å ha noe som er aktuelt. Dette kanskje vi skulle lære av og utnytte på ett eller annet vis andre steder.

Sånn litt på siden, kanskje artikkelen om Månen burde ha vist dagens månefase slik portalen gjør?

Så jeg ender igrunnen opp med at enten gjør vi reklame for portalene i artiklene, eller så gir vi, langsomt men sikkert ala det Trygve skriver, opp dette. --Haros (diskusjon) 18. apr. 2022 kl. 17:50 (CEST)

Dette kan jo konkluderes på to ulike måter: enten tar vi en prinsippavgjørelse om å legge ned konseptet Portaler for hele prosjektet nå, eller så gjennomfører vi en grundig opprydding av stillestående portaler.

Portalene er laget på ulike måter, men de fleste av måtene er sårbare for tidens tann og mister mye av sin verdi og relevans hvis de ikke vedlikeholdes

• hvis de er satt opp med automatisk uttrekk fra artikkelingresser, så er de sårbare for endringer i artiklene som fjerner <onlyinclude>, og det krever at det er noen som overvåker og vedlikeholder/reparerer (se her, f.eks.)
• hvis de er satt opp med fast/lokal tekst i portal-byggeklossene, så er de sårbare for realendringer i artiklene (se f.eks. Portal:Danmark/Utvalgt_artikkel; hvor i alle fall pkt 14 er utdatert.)
• uansett hvilken løsning som er valgt, vil portalens utvalg av artikler bare gjenspeile hvilke representative artikler vi hadde om emnet da portalen ble satt opp, og hva som ble regnet som representativt da. Se f.eks. Portal:Russland/Utvalgt artikkel.

Jeg foreslår alternativet opprydding. At vi som en begynnelse sender til slettevurdering alle portaler hvor verken hovedsiden eller det øverste artikkeluttrekket har vært redigert (med reelle innholdsredigeringer) på åtte år. For de portalene som da blir stående igjen, foreslår jeg at vi spør initiativtakerne/hovedbidragsyterne om de ønsker å beholde/fortsette å utvikle portalen. På den måten kan vi rydde uten å ødelegge for de som har lyst til å bruke portalformatet, og får det til.

Sletting må gjøres med bothjelp. Mange av portalene har mange undersider (eksempel Spesial:Prefiksindeks/Portal:Astronomi), så det tok meg 25 gørkjedelige minutter å slette en av portalene i mars, og dertil kommer alle forekomster av Mal:Portal som lenker fra artiklene til portalene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. apr. 2022 kl. 11:38 (CEST)

Portaler blir, og har i alle år blitt feid under teppet. Man må vite om dem for i det hele tatt å finne dem (når det er snakk om de aller fleste lesere). Det samme er i en viss grad tilfellet for kategorier. Som en begynnelse foreslår jeg at en admin redigerer søkesiden slik at portaler kommer opp på lik linje med artikler når man søker, enten om man søker på søkesiden eller i dropdownmenyen. (Altså søker uten å gjøre brukerdefinerte valg.) Vi kunne kanskje prøve å gi brukerne en meldingsboks som tilbyr valget om Portal:Astronomi hvis man søker ordrett på astronomi, men mange synes kanskje det er en plagsom brukeropplevelse. Å "reklamere i artikler" tror jeg er lite virkningsfullt, med en knøttekst under overskriften, en lenke i seksjonen eksterne lenker, en lenke i en navboks osv. Da må man som sagt vite hvor man skal lete, og hva man skal lete etter. Utfor (diskusjon) 20. apr. 2022 kl. 22:31 (CEST)

@Utfor: dette er litt tveegget. Dersom det finnes noen som har lyst til å jobbe med en eller flere portaler, tror jeg at vi gjerne vil oppmuntre det. Men det er ikke sikkert at slike diskusjoner som denne her er med på å motivere til innsats? Jeg innser at det kan være et problem.
Kanskje det er verdt å minne om at portalene mer er et middel enn det er et mål? Slik Trygve sier den ovenfor her: «et pedagogisk hjelpemiddel» for å vise fram innholdet. Kanskje kan dette målet også oppnås gjennom navigasjonsmaler og gjennom grundigere arbeid med hovedartikler? Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2022 kl. 11:05 (CEST)

Jeg er en noe nyere bruker, men jeg har faktisk ikke en idé om hva portaler egentlig er, eller formålet dems. Jeg vil gjerne prøve å hjelpe til om det blir konsensus om å opprettholde. EdoAug (diskusjon) 20. apr. 2022 kl. 22:34 (CEST)

Jeg synes at en åtte-årsregel som foreslått av Morten, og med de premisser han nevner, kan være hensiktsmessig. --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. apr. 2022 kl. 10:48 (CEST)

Jeg mener portaler bør brukes som «pedagogisk hjelpemiddel», en veiviser til relaterte emner, og støtter tanken om en opprydning.

Portalene bør designes på en måte som krever et minimum av vedlikehold. Etter min mening bør designet tåle noen år uten at det kreves større oppdateringer. Det kan oppnås ved at man lenker til relevante emner, heller enn emner som har nyhetens interesse. Det bør ikke opprettes portaler før det finnes gode artikler som dekker grunnleggende sider ved emnet de behandler. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 23. apr. 2022 kl. 17:08 (CEST)

Stavemåte i artikler om Ukraina

For noen uker siden ble Kiev flyttet til Kyiv etter en ganske utilfredsstillende diskusjon. Det utviklet seg etter hvert en slags konsensus om at det var riktig å flytte artikkelen, men det ser ut til å være forskjellige meninger om *hvorfor* den skulle flyttes. Noen henviste til Språkrådet; noen til ukrainske ønsker; andre til bruk i mediene; og atter andre til hva som var moralsk riktig/minst pinlig for Wikipedia. Likevel har noen aktive bruker fulgt opp med å flytte på, og endre språket i, en rekke andre Ukraina-relaterte artikler, uten å starte egne diskusjoner eller vente på konsensus. Vi har nå Tsjornobyl (men Tsjernobyl-ulykken), Odesa, Kyivriket, Slaget om Kyiv (1941), og en Krim-artikkel som bruker "Krym" i selve artikkelteksten. Redigeringskommentarene deres antyder at de tror det allerede finnes en konsensus for å endre stavemåte på *alle* ukrainske artikler som følger russisk uttale. Denne konsensusen tror jeg altså ikke eksisterer, og det hadde vært best å skape den, så vi slipper individuelle redigeringskriger for hver artikkel.

Så: Hvorfor flyttet vi Kiev?

• Hvis det var pga Språkrådets liste over utenlandske stedsnavn, hva gjør vi med navn som ikke står på den listen, eller ord som inneholder navn på listen (som "Kyivriket")?
• Hvis det var pga ukrainske ønsker, burde vi spørre ukrainerne om hvordan de vil at hver enkelt artikkel skal staves på norsk Wikipedia?
• Hvis det var pga generell bruk i mediene og relevante kilder, hva gjør vi med små byer som Tsjornobyl, eller relativt ukjente historiske begivenheter som Slaget om Kyiv (1941), som sjelden nevnes i noen norske kilder?
• Hvis det var et forsøk på å "gjøre det riktige"... hvordan vet man hva som er riktig?

Bonuspoeng om man greier å begrunne konklusjonen sin i Wikipedia:Navnekonvensjoner. Ornilnas (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 01:01 (CEST)

Det enkleste svaret er at artiklene bør finnes under de oppslagene folk forventer å finne dem. Eftersom et altoverveiende antall media f.eks. fortsatt skriver «Krim» og ikke «Krym», må det første forbli oppslagsordet, det samme gjelder for eksempel borgermesteren, den tidligere bokseren Vladimir Klitsjko; det er nok ingen som vil søke på «Volodymyr Klytsjko»!

Blant feil svar på spørsmålet ditt er at vi skal benytte navneformer fordi noen eksterne instanser gjør det; det er ikke Språkkrådet eller Utenriksdepartementet som redigerer Wikipedia, men Wikipedias redaktører. Feil svar er også at vi skal skifte skrivemåte av sympati med ukrainerne; for min del har jeg funnet en lang rekke måter å gi uttrykk for denne støtten, alt fra å henge opp ukrainske flagg over økonomiske bidrag til «slacktivism» på Twitter. Wikipedia er ikke – og må aldri bli – et aktivistorgan på vegne av enkelte nasjoner eller politiske retninger, men forbli så nøytral som det bare lar seg gjøre. Asav (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 18:05 (CEST)

• Det ser ut til at norske medier nå i stor grad bruker Odesa, så jeg tenker det er riktig navn.
• Jeg har endret tilbake til Krim i Krim-artikkelen. Krim er klart mest brukt, selv om Krym er rett transkribering både på russisk og ukrainsk? Har også opprettet omdirigering fra Krym til Krim. Språkrådet mener visst allikevel Krym.
• Kyivriket mener jeg skal være på Kievriket, se også diskusjonen på Diskusjon:Kyivriket.
• Selv om språkrådet mener Tsjornobyl er dette slik jeg kan se omtrent ikke i bruk, så her bør det flyttes tilbake til Tsjernobyl.
• Slaget om Kyiv (1941) tenker jeg vi kan la stå og la det følge navnet på artikkelen Kyiv. Migrant og Ornilnas argumenter gjør at jeg heller mot Slaget om Kiev (1941).

Generelt tenker jeg vi skal være forsiktig med å endre navn på artikler før de er blitt tatt i bruk av norske medier og releavnte kilder. Vi bør følge Wikipedia:Navnekonvensjoner om at mest brukte navn skal brukes, men være obs på å bruke nye kilder siden praksis kan endres over tid. Hva som er offisielt norsk navn tror jeg blir vanskelig å si. Språkrådets liste kan være til god hjelp, men bør ikke være fasit. Språkrådet sier forsåvidt også at både etablert russisk stavemåte og ukrainsk stavemåte begge deler er ok. Tholme (diskusjon) 20. apr. 2022 kl. 17:26 (CEST)

Slaget om Kyiv (1941) er den jeg er mest usikker på. Det er jo ikke slik at byen har skiftet navn (slik for eksempel Stalingrad har), men jeg vil tro at nesten alle norske kilder som nevner slaget bruker "Kiev". Det har også vært tre relativt viktige slag ved Kharkov, og alle måtte da endres til "Kharkiv", som igjen vil bryte med bruken i alle kilder om disse slagene. På engelsk Wikipedia har de valgt å beholde "Kiev" og "Kharkov" i navn på historiske hendelser. Jeg kommer ikke på noe godt prinsipp som ville diktere tradisjonell stavemåte i "Kievriket", men ny stavemåte i "Slaget om Kyiv". Ornilnas (diskusjon) 20. apr. 2022 kl. 18:01 (CEST)

Ser poenget ditt. For meg kan de gått stå på "slaget om Kiev" og "slaget om Kharkov". For meg er Kievriket, Kiev-Rus (eller Kiev-Russsland som språkrådet også bruker) et eget egennavn som ikke er noe mer ukrainsk enn russisk, så da bør det forbli stående på Kievriket. Det er også veldig få kilder som bruker Kyivriket. Tholme (diskusjon) 20. apr. 2022 kl. 19:04 (CEST)

Er det ikke noe med samtiden det omtales i også da som tidshendelser som: f.eks.: født i Christiania, gift i Kristiania og død i Oslo, men bodde hele tiden på samme plass ? Dette som et moteksempel på 1., 2. og 3. slaget om Kharkov eller Kiev i 1941 for dens saks skyld ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 20. apr. 2022 kl. 20:29 (CEST)

Kanskje, men jeg er ikke helt sikker på om dette blir det samme? Det er uansett er argument som taler for å beholde Kiev og Kharkov på disse. Tholme (diskusjon) 20. apr. 2022 kl. 23:08 (CEST)

Søk på "slaget om Kyiv" eller "slaget ved Kharkiv" gir ingen treff i bøker hos NB, mange treff ved innarbeidet stavemåte Kiev og Kharkov. Ikke helt uproblematisk å endre navn på historiske hendelser, det er jo en slags egennavn som eksisterer uavhengig av hva som foretrukne navn på byen akkurat nå. Vi beholder jo til sammenligning historiske navn feks Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia (ikke fordrivelse av tyskere fra Tsjekkia). --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. apr. 2022 kl. 17:24 (CEST)

Generell kommentar: Tsjekkoslovakia og Tsjekkia er to ulike navn på to ulike land. Christiania og Oslo er to ulike navn på samme språk og på samme by. Kiev og Kyiv er navnet på samme byen i samme historiske periode, bare på to ulike språk (akkurat som Bruxelles/Brüssel, Helsinki/Helsingfors) Byene i Ukraina har ikke endret navn, media har bare endret hvilket språk byene navngis etter. Dette uten å ta stilling til hva som er mest eller mindre riktig for Wikipedia av Kiev eller Kyiv - bare at det er ulike utgangspunkt. Slaget om Stalingrad blir riktig fordi byen Volgograd het Stalingrad i den tid denne hendelsen fant sted. Tyskerne ble fordrevet fra Tsjekkoslovakia, ikke bare fra Tsjekkia (men man kunne som nest beste løsning sagt Republikken Tsjekkia og Slovakia). Generelt burde man være konsekvente med hensyn til hvilket språks navneform man foretrekker for byer i Ukraina, akkurat som man gjør i andre tilfeller der bynavn i et land har flere ulike navneformer (for eksempel brukes svenske navn konsekvent på finske byer). mvh TorbjørnS (ʦ) 21. apr. 2022 kl. 18:35 (CEST)

Dette er en sak som er veldig enkel og veldig komplisert på samme tid. Det som er enkelt er prinsippet om å følge landets egen skrivemåte, ikke navneformer og skrivemåter som brukes av kolonimakter, okkupanter eller lignende. Jeg mener at det er en klar bevissthet i det norske samfunnet (redaksjoner, offentlige etater, allmennheten) om at det er uriktig å skrive ukrainske stedsnavn på russisk. Det er en ny bevissthet, for all del, men den er påtagelig og udiskutabel. I den tekstlige praksisen finnes det ikke tilstrekkelig materiale til å dokumentere endringen for hvert enkelt stedsnavn, men prinsippet er etablert for alle som ønsker å se det.
Så er det komplisert fordi vi ikke har noen stor presedens av direkte sammenlignbare tilfeller, som i tillegg omfatter transkripsjon av stedsnavn. Derfor må vi se på nesten-lignende diskusjoner. Vi (Vi både i betydningen no:wp og betydningen det norske språksamfunnet) har en etablert praksis for stedsnavn i Finland, hvor man i Norge bruker de svenske navneformene. Vi (i betydningen no:wp) hadde en toårig diskusjon om Nuuk i 2009-2011 (se Diskusjon:Nuuk/Arkiv1, mens SNL hadde avklart dette allerede i 1997). Vi har navnet på noen land som er endret i løpet av Wikipedias virketid: Eswatini og Nord-Makedonia var enkle, mens Myanmar-spørsmålet var vanskeligere, fordi det framsto som uavklart om navneskiftet var gjennomført av et legitimt regime.
I tilfellet Ukraina finnes det i mine øyne ikke noen nøytral posisjon. Vi har valget mellom en skrivemåte som er basert på landets eget språk, og en skrivemåte som er knyttet til et språk som tilhører en stat og politisk kultur som både a) representerer tidlige imperiemakt over Ukraina og b) nå har gått til angrepskrig mot Ukrania. Man kan godt latterliggjøre slacktivisime og «politiske sympatierklæringer». Men man kan ikke late som om russiske navneformer er et nøytralt alternativ når man diskuterer hvordan vi skal skrive ukrainske stedsnavn.
Fordi det er et spørsmål om en ny språklig bevissthet, så finnes det ikke noe stort statistisk grunnlag for disse navnene. Den som ønsker å bremse og holde igjen, kan derfor bruke google og bokhylla.no osv som bevis på at de nye navneformene ikke har noen støtte. Og vise til WP:COMMONNAME, eller lufte sin mistillit til språkrådet. Jeg mener at COMMONNAME ikke kan brukes her. COMMONNAME ville heller ikke vært et gyldig argument hvis noen hadde villet beholde artikkelen om Nord-Makedonia på artikkelnavnet Makedonia: vi kan ikke bruke gammel navnestatistikk som argument når det er snakk om valgte navneskifter. Tholme har et godt poeng: Generelt tenker jeg vi skal være forsiktig med å endre navn på artikler før de er blitt tatt i bruk av norske medier og releavnte kilder. Jeg er enig i det prinsippet; vi må vente til vi ser navneformer i bruk og med en fast etablert form. Men vi må også huske på forskjellen mellom et leksikon og en avis; avisen bruker noen navn ofte og andre navn sporadisk, mens leksika «bruker» alle navnene hele tiden.
Så jeg mener at vi har avklart spørsmålet om Kyiv og prinsippet om ukrainske former på stedsnavnene generelt. Så er vi litt mer usikre om artikkelnavn som er avledet av stedsnavnene: som Kyivriket og Tsjernobyl-ulykken. I disse tilfellene har råd til og tid til å kjenne på den usikkerheten og føle oss fram, og se på sammenlignbare tilfeller. Men hovedpraksisen er nok den at vi bruker nåværende navneformer i sammensatte navn, med mindre det er et særlig poeng som taler for de gamle navneformene i noen bestemte tilfeller. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. apr. 2022 kl. 23:57 (CEST)

«jeg mener at vi har avklart spørsmålet om Kyiv og prinsippet om ukrainske former på stedsnavnene generelt.» Det er nettopp spørsmålet: Flyttet vi Kiev fordi mediene/offentligheten begynte å skrive Kyiv? Eller gjorde vi det fordi mediene/offentligheten nå har omfavnet et mer generelt prinsipp om å bruke ukrainsk stavemåte på ukrainske stedsnavn (selv om de selv ikke følger prinsippet konsekvent)? De alle fleste argumentene jeg har sett, her og i diskusjonen om Kyiv, tar utgangspunkt i den første forklaringen. Jeg tror ikke det er noen klar konsensus her angående stedsnavn som fremdeles bruker russisk stavemåte i norske medier. Ornilnas (diskusjon) 22. apr. 2022 kl. 02:44 (CEST)

@Ornilnas: Hvis vi ser på hvordan Aftenposten resonnerer i en kort melding Aftenposten endrer fra Kiev til Kyiv, 14.2.22, så er det tydelig for meg at de har «omfavnet et mer generelt prinsipp om å bruke ukrainsk stavemåte på ukrainske stedsnavn», slik du formulerer det. Språkrådet har også gitt råd om et nytt, generelt prinsipp allerede i 2019. Språkrådet kommer samtidig med råd om at «Der andre former er veletablert i norsk, kan man også bruke disse.», men dette vil være de samme navnene som er oftest i nyhetsbildet og hvor nye transliterasjoner raskest fester seg. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2022 kl. 16:25 (CEST)

M O Haugen mener Wikipedia skal kaste alle etablerte prinsippene om navngivelse overbord fordi han har sympati med Ukraina. Jeg har også sympati med Ukraina, men klarer allikevel å holde hodet såpass kaldt at jeg skjønner hvor forkastelig og svært farlig tankegangen hans er: Neste gang vi står overfor en konflikt vil han anføre det samme for å tvinge gjennom sitt syn. Når han skriver «Men man kan ikke late som om russiske navneformer er et nøytralt alternativ når man diskuterer hvordan vi skal skrive ukrainske stedsnavn.» beskylder han implisitt alle norske ledende media for å ta stilling til Russland i denne krigen når de bruker navneformen «Krim» istedenfor «Krym». I virkeligheten er saken svært enkelt. Når og hvis «Krim» blir den klart dominerende formen i Norge, skal også Wikipedia gå over til å bruke den. Å gjøre det i forkant ville være å opptre som aktivist, og dét skal ikke Wikipedia bli. Asav (diskusjon) 22. apr. 2022 kl. 09:40 (CEST)

Asav tillegger meg så mange meninger og holdninger at det ikke er hensiktsmessig å forsøke å svare eller oppklare. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. apr. 2022 kl. 09:45 (CEST)

Coming soon: Improvements for templates

Fundamental changes in the template dialog.

Hello, more changes around templates are coming to your wiki soon:

The template dialog in VisualEditor and in the 2017 Wikitext Editor (beta) will be improved fundamentally: This should help users understand better what the template expects, how to navigate the template, and how to add parameters.

• project page, talk page

In syntax highlighting (CodeMirror extension), you can activate a colorblind-friendly color scheme with a user setting.

• project page, talk page

Deployment is planned for May 10. This is the last set of improvements from WMDE Technical Wishes' focus area “Templates”.

We would love to hear your feedback on our talk pages!

-- Johanna Strodt (WMDE) 29. apr. 2022 kl. 13:14 (CEST)