Arkiv Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
no.wp er et subdomain som man kan ha full statistikk over, men det har vi ikke tilgjengelig. Ting som er litt interessant er hvor mange unike brukere er det og muligens hvor folk går. Hvem lenker til oss og hva er mest populært. Uten en statistikk for no vet vi ingen ting om populariteten til no.wp. Muligens utgjør vi aktive brukere mesteparten av besøk på no.wp.
Jeg tror faktisk ikke at vi har mye besøk her på no.wp, de fleste bruker en.wp i Norge også. La oss få en skikkelig statistikk over no.wp, selv om den viser at vi ikke har mange brukere. --Harry Wad (HTM)2. mai 2008 kl. 00:07 (CEST)
Enig i at det hadde vært fint å få tilgang til skikkelig statistikk. Vi har hatt statistikksider før, men de sluttet å virke for flere år siden. Jeg tror ikke besøket er så dårlig; svært mange besøkende kommer via søkemotorer, og søker du på (nær sagt) et hvilket som helst ord får du en Wikipedia-artikkel høyt oppe, og der det finnes noe på norsk kommer norsk mye høyere enn engelsk. Hvis jeg søker på «London» i Google kommer vår artikkel øverst. Norsk Wikipedia er jo også mye bedre på norske forhold, som er et viktig område. Kph2. mai 2008 kl. 00:33 (CEST)
Det blir publisert logger over hva som er mest besøkt. [1] Disse lages på timesbasis og viser totaltrafikk og trafikk på enkeltartikler. Filene er relativt store (20-40MB) og en trenger verktøy for å gjøre uttrekk, men det lages slike ved behov for forskjellige formål. Det er også snakket om å lage en sak for toolserver så dette skal bli litt mer tilgjengelig.
Et annet prosjekt la inn en statistikkløsning fra en kommersiell leverandør, og dette ble fjernet etter en kort diskusjon på Foundation-l. Jeg tror det vil være vanskelig å innføre statistikkløsninger som bryter med etablerte personvern for våre brukere. — Jeblad2. mai 2008 kl. 00:42 (CEST)
Wikipedia har blitt saksøkt grunnet en artikkel om en litterær agent, men vår advokat avviser søksmålet, ref artikkel i Information Week. Grunnlaget for at søksmålet avvises er den såkalte Communications Decency Act som holder nettsteder skadesløse, man må eventuelt gå etter den som har skrevet innlegget, eller som Wikimediastiftelsen skriver:
«Wikimedia filed for a motion to dismiss the case, saying that Section 230 of the Communications Decency Act, the First Amendment to the U.S. Constitution, and state free speech laws, gives it immunity against such lawsuits.»
Mange er vel kjent med dette, men det kan vel uansett være verdt å nevne det da det jo gir rammene for hva vi kan og ikke kan skrive her. Konkret så betyr det at om jeg skriver noe som kan være straffbart, så er det jeg som skal stå ansvarlig, eventuelt straffes for det og ikke stiftelsen. En forutsetning er vel det at nettstedet (les stiftelsen) fjerner eventuelt straffbart materiale når de blir gjort oppmerksom på det.
Det er også verdt å merke seg at dette søksmålet kommer i forbindelse med omtale av en person, det er vel mest ved å skrive om mennesker at man kan risikere noe - eller komme til å trå over streken, f.eks i forbindelse med mulige injurier. Dette søksmålet kom i USA men jeg mener at det har vært et tilsvarende søksmål i Frankrike, som ble avvist på omlag samme grunnlag. Ulf Larsen3. mai 2008 kl. 08:40 (CEST)
I denne sammenheng vil jeg gi honnør til administratorer og byråkrater på norsk Wp som gjør en god jobb med å beskytte artikler / personer som er utsatt for injurierende / taushetsbelagt / sjikanerende omtale. Mr. Hill3. mai 2008 kl. 11:57 (CEST)
Lurer på om noen vil saksøke meg hvis jeg kaller kommentarene på ITavisen for barnslig tøv... *knurrer fordi ITavisen ikke greier å lage et system som det går an å logge seg på, selv med nytt passord* Blue Elf3. mai 2008 kl. 12:25 (CEST)
Det er fra tid til annen oppe om vi skal starte å bruke verktøy for å påvise brudd på opphavsretten. Det finnes noen slike verktøy, blant annet er det i bruk en bot på engelsk Wp kalt en:User:CorenSearchBot. Det finnes også noen nett-tjenester som tilbyr slikt. De siste dagene er det blitt kjent at det ved UiB er gjort en kontroll via gjenkjenningsprogrammet ePhorus og at 205 studenter nå er mistenkt for juks [5][6]. Selv har jeg vel et noe avslappet forhold til dette for språklige konstruksjoner har en lei tendens til å korrelere, men kan det være at vi burde ha en bot som kunne sjekke copyvios? Nå er det noe tilfeldig om slikt oppdages i tide. — Jeblad 16. apr 2008 kl. 17:13 (CEST)
Går denne boten på nye sider, eller alle brukerbidrag? Jeg er iallefall for. — Kagee 16. apr 2008 kl. 18:27 (CEST)
Såvidt jeg har forstått så er det kun nye sider. Problemet med eldre sider er at det nokså fort skjer en diffusjon av stoff ut fra Wikipedia og til andre nettsteder, dermed blir resultatene upålitelige for en vet ikke hvorfra stoffet kom. Antakeligvis kan en gjøre en sjekk på nye bidrag der det legges til vensentlige mengder med tekst. Det forutsetter at en kan fjerne intern flytting av stoff på sider, ellers blir det mye false positives. Slike metoder skaper nokså mye trafikk mot de søkemotorene som brukes så vi må få på plass noen avtaler om vi skal få det til. — Jeblad 16. apr 2008 kl. 19:24 (CEST)
Kjør den i en prøveperiode, og om vi ikke oppdager noe negativt, la den fortsette. — Kagee 19. apr 2008 kl. 17:37 (CEST)
Scriptet er publisert [7], og vil bli satt opp ved anledning. Vi må få en avtale med en søkemotor før vi starter for fullt. — Jeblad 24. apr 2008 kl. 17:14 (CEST)
Jeg har tatt kontakt med Sesam for å få lov til å bruke deres tjeneste for nettsøk i forbindelse med denne boten. Hvis vi får lov til å bruke denne så kan vi også få til sjekk mot nyhetstjenester. Boten trenger da en oppdatering for å håndtere denne søkemotoren, og den trenger også noe justering for å håndtere kontroller utover nye artikler slik som større tilvekst til artikler. Hvis vi får til en løsning mot Sesam så blir vel boten plassert på Toolserver og en eller annen får i oppgave å passe på den. Hvis vi ikke får noen avtale med disse så er det litt problematisk å bruke toolserver på grunn av den relativt store trafikken den genererer, og at en blokkering fra Yahoo (denne tjenesten brukes nå) vil forstyrre andre tjenester på Toolserver. — Jeblad 25. apr 2008 kl. 23:20 (CEST)
Jeg er ny på Wikipedia, og til nå har jeg merket meg at det i mange artikler finnes flere feil. Det uroer meg, for ofte er det vanskelig å skille rett fra galt i emner man ikke vet så mye om, særlig når det handler om småfeil.
Finnes det kvalifiserte fagpersoner som går gjennom artiklene og ser etter feil? Og kan jeg stole på det som står skrevet her? Dieus3. mai 2008 kl. 18:11 (CEST)
Tendiøst spørsmål. Først slår du fast at det er feil og deretter spør du om du skal tro på det. Nei, du skal påpeke og begrunne det som er feil slik at det kan rettes. Ja, det er kvalifiserte fagpersoner som skriver og går igjennom det som står her, men Wikipedia er åpne for alle, for deg og for meg, og vi har alle et ansvar for at Wikipedia er så korrekt som det kan være. Dessuten er aldri Wikipedia ferdig og i en endelig utgave, men blir til mens vi jobber. --Finn Bjørklid3. mai 2008 kl. 18:16 (CEST)
Det var godt å høre at det er fagpersoner her. Jeg synes ikke spørsmålet var "tendiøst", og jeg spør ikke om jeg skal tro på det som er galt. Jeg påpeker bare at jeg etter å ha lest en del artikler, hvorav noen inneholdt feil, lurer jeg på om det finnes lignende feil jeg har oversett og tatt for god fisk. Hadde jeg alltid visst hva som er riktig og hva som er feil, hadde jeg ikke trengt å slå opp i Wikipedia.Dieus3. mai 2008 kl. 18:28 (CEST)
Jeg vil ikke bruke ordet "tendensiøst" om spørsmålet ditt. Men jeg vil si det sånn: Det meste på Wikipedia er rett, men det finnes også en del feil, det bør vi innrømme. Noe er misforståelser og feil som går igjen fra kilde til kilde, noe er rent slurv, og noe er tøvete vandalisme. Vi har en del fagfolk blant de som skriver og flikker på artikler, men ingen offisielle som setter stempel på artiklene og merker dem som 100 % rette. Om en finner feil, så er nok det lureste rett og slett å rette dem, hvis det ikke er så mye at det blir en svær jobb av det. Ellers er det lurt å være litt kritisk og se an språket og emnet for artiklene man leser - noen emner har generelt lavere kvalitet enn andre. Når det er sagt, så er det en myte at en slett ikke kan stole på Wikipedia. En kan stole på det meste, men en bør lese med et kritisk blikk, akkurat som alt annet en leser (inkludert bøker). Blue Elf3. mai 2008 kl. 18:35 (CEST)
Dersom informasjonen er tilstrekkelig henvist med kilder og referanser øker sjansen for at innholdet er korrekt. En Wiki-artikkel er i seg selv ikke godkjent kilde for videre bruk. Kommer en bruker over uklarheter som en selv ikke har kompetanse (eller tid) til å rette opp, er det ønskelig at det enten bemerkes under artikklens diskusjonsside, eller at en av artikkelens hovedforfattere kontaktes på forfatters diskusjonsside. Det mener iallefall Mr. Hill3. mai 2008 kl. 19:03 (CEST)
Til bruker Dieus: Først om feil i artikler, vi som har vært med her en stund er alle svært klar over at informasjonen her er ufullstendig. Noe er svært bra, mye er bra og noe er dårlig og feil. Dette er imidlertid ikke noe vi på noen måte forsøker å skjule, snarere tvert i mot. Nederst på hver side finner du for eksempel en lenke med Forbehold, teksten der gir en meget klar melding til brukerne om å utvise forsiktighet ved bruken av stoffet her.
At Wikipedia er svært åpent, skrives av brukerne og derfor kan inneholde feil er nok noe som pressen ellers er flinke til å vise til i ulike artikler, så de fleste brukerne har nok fått med seg det. Det man derimot kanskje ikke fanger opp er hvor bra dette nettstedet er og hvilken ressurs det er om man bruker det rett, altså leser kritisk. I de fleste artikler kan man f.eks finne lenker til større artikler om samme på engelsk, tysk og andre store språk, man finner henvisninger til litteratur og andre nettsteder som har mer informasjon om emnet. Så selv for de som har behov for solide og ubestridte fakta kan våre artikler gi en første god oversikt over et emne.
Så for å svare meget konkret: Nei, du kan ikke stole på det som står her, men det kan du heller ikke med et annet leksikon. Og i motsetning til andre leksikon så sier vi det åpent og ærlig, og mens andre leksikon gir deg artikkelen om et emne og avslutter der, så gir en artikkel her ofte referanser du kan bruke i ditt videre arbeid med å lære om noe nytt. mvh - Ulf Larsen3. mai 2008 kl. 19:08 (CEST)
Mitt fattige poeng var at Wikipedia aldri blir ferdig i og med at vi hele tiden utbedrer det. Siste døgn tilbakestilte jeg en fyr som ubegrunnet hadde endret et årstall med et år. Det var en opplagt feil. Rett etter oppdaget jeg en artikkel som manglet mellomrom etter punktum og munker var stavet monker. Jepp, det vil finnes feil, og de fleste vil også bli bedret. Skjønt, hvilket medium er uten feil? Jeg ser stadig feil i min versjon av Clue (den er antagelig for gammel), og da jeg skjekket en kilde med mitt konservasjonsleksikon fra 1972 oppdaget jeg at to irske poeter fra middelalderen var blitt forvekslet. Det færreste av oss er feilfrie, men jeg tror at en del av den fascinasjonen som vi har for Wikipedia er nettopp at den kan bli forbedret og utvides. Manglene er på mange måter vår styrke. Sein lørdagshilsen --Finn Bjørklid3. mai 2008 kl. 21:42 (CEST)
I dagsavisene, er det hver dag haugevis av trykkfeil... og tekst som faller ut i bunnen av spaltene.. og de skal jo egentlig være profesjonelle. --Bubblemaker4. mai 2008 kl. 00:03 (CEST)
Når det gjelder ren vandalisme så blir den som regel fjernet tilnærmet umiddelbart, en undersøkelse ved University of Minnesota viste at vandalisme var et minimalt problem og at under en halv prosent av sidene ble stående med vandalisme over noe tid. Vandalisme blir sett av en person, nemlig den som fjerner den. Grunnen til dette er at nye bidrag patruljeres av mange frivillige, noe som er ganske enkelt via menyvalget Siste endringer på prosjektmenyen til venstre. I tillegg har mange merket ulike artikler for å følge med på endringer, og mange bruker også funksjonen Tilfeldig side under navigasjonsmenyen til venstre for å sjekke tilfeldige artikler for feil og vandalisme. Samlet gjør dette tilsynelatende usynlige sikkerhetsnettet at nivået på artiklene her er ganske bra, tildels svært bra. mvh - Ulf Larsen4. mai 2008 kl. 12:29 (CEST)
Med tanke på kvalitet så kan det også være av interesse å se hva man får hos de profesjonelle nettleksikon. Gjorde nettopp ferdig en første versjon av King-Crane kommisjonen, tilsvarende artikkel på enwiki er relativt utfyllende. Har sammenlignet den med tilsvarende hos Encyclopedia Britannica og det er en klar seier for oss, vil jeg mene. Ikke har EB interne lenker, ikke har de litteraturreferanser, ikke har de eksterne lenker og ikke setter de det inn i en større sammenheng slik vår artikkel på enwiki gjør med infoboksen på bunnen av siden. Det er ganske imponerende at vi klarer å levere noe så bra, og underlig at de ikke kan bedre... Ulf Larsen4. mai 2008 kl. 22:43 (CEST)
Bedre Beijing-artikkel før OlympiadenOL?[rediger kilde]
Det er under hundre dager til sommerolympiaden, og i den forbindelse kunne det vært fint om «alle» tok noen krafttak for å få artikkelen Beijing opp på et bedre nivå. Den er allerede nokså fyldig, svært mye er på plass. Men den er likevel uferdig. Den er upolert, de forskjellige emnene behandles med nokså ujevn detaljrikdom, det er skjemmende mange røde lenker, det står lite eller ingenting om den olympiske by. Viktige severdigheter er dårlig behandlet, eller overhodet ikke nevnt. I og med at det nok blir en god del både hjemme og på beijingferd i sommer som vil interessere seg spesielt for byen (og norsk wikipedia for de fleste emner blokkeres ikke i Kina nå), hadde det vært svært god reklame for norsk wikipedia hvis vi fikk denne artikkelen mer formfullendt.
Hvis «alle» som leser dette kunne sette av noen minutter hver dag på å pusse opp artikkelen eller skrive støtteartikler til den (gjøre røde pekere blå), skulle det være en smal sak å få gjort dette kvalitetsløftet raskt. Ctande4. mai 2008 kl. 18:15 (CEST)
Jeg fikset en lenke/en omdirigering. :-) Men skal det ikke brukes en infoboks der? Slik det er nå, er koden skrevet rett inn. Mvh. Mewasul (d) 4. mai 2008 kl. 18:39 (CEST)
Det er nå 86 røde lenker i artikkelen. Noen kan nok avlenkes. Men det er altså fremdeles nok igjen for dugnadsfolket i noen uker. En sammenligning særlig med den engelske artikkelen kan gi inspirasjon til andre forbedringer. Ctande5. mai 2008 kl. 14:18 (CEST)
Jeg gjør obs på at jeg skrev om dette på forslagssidene. Protestene på Tiananmenplassen (et bedre navn på artikkelen også?) har 20-årsdag i 2009, og den kinesiske innmarsjen i Tibet var i 1959, også for den peker et egnet tidspunkt i 2009 seg ut.
På oppfordring har jeg de siste dagene forsøkt å videreutvikle og generalisere en tidligere privat stikkords- og huskeliste. Utkastet finnes nå på Wikipedia:Stilmanual/land, og jeg har lagt opp til at diskusjonen antagelig vil ha to hovedtema:
Jeg har tatt utgangspunkt i Store Norskes disposisjon. Denne er svært ulik idealet på engelsk wp. Derfor vil jeg foreslå at det eventuelt utvikles en alternativ stilmanual basert på den engelske, i stedet for at man bruker mye energi på å forene to forholdsvis motstridende idealer. Dersom endringsforslagene som fremkommer bare er små og gjelder detaljer, er det kanskje ikke behov for å utvikle alternativet? --MHaugen5. mai 2008 kl. 00:54 (CEST)
Jimbo taler i Nobels fredssenter og er på VGs Tett på nett[rediger kilde]
Fra den avsluttende paneldebatten under seminaret om sensur på internett
John Erling Blad (2008)
Jimmy Wales er i VGsTett på nett mandag 05. mai 2008 kl. 13:00. Dette er i forbindelse med et seminar på Nobels fredssenter samme dag hvor han skal delta i seminaret Hvor fritt er internett?[8]. Det er mulig å melde seg på tom 3. mai, og det er ingen avgift. Merk at det er få ledige plasser!
Talere
Jimmy Wales, grunnlegger av Wikipedia
Professor Jonathan Zittrain, Oxford University / OpenNet Initiative
Zena el-Khalil, kunstner og blogger fra Libanon
Parvin Ardalan, cyber-feminist fra Iran
Øystein Alme, forfatter og redaktør for “Voice of Tibet”
Knut Aasrud, CEO Microsoft Norway
Hilde Tonne, Executive Vice President, Telenor
Professor Jon Bing, Universitetet i Oslo / Teknologirådet
Konferansen i regi av Nobels Fredssenter og Teknologirådet er mandag 5. mai, og temaet er kontroll og sensur av internett. Jimmy Wales innleder det hele. — Jeblad2. mai 2008 kl. 16:16 (CEST)
En grei artikkel på VG om Wales, og noen spørsmål via nett, ikke så veldig interessante, bortsett fra et hvor han viser til at Wikipedia kan tjene penger på å bruke navnet i andre sammenhenger:
I think one potential source of revenue is to use the Wikipedia brand name on things like trivia games or a television program. One thing I do not think we will see is advertising on the Wikipedia site.
Greit svar og noe jeg er svært enig i. At Wikipedia knyttes til ulike spørreprogram kan neppe være negativt og kan utvilsomt dra inn noe penger, som igjen vil bidra til å holde disse sidene fri for reklame. Ulf Larsen6. mai 2008 kl. 00:54 (CEST)
Oppslagene er funnet med et søk hos Sesam (søk). Såvidt jeg husker så sa han at det var 12 intervjuer, noen av de var tv-kanaler. — Jeblad6. mai 2008 kl. 08:13 (CEST)
Skulle gjerne tatt en tur, i og med at Jimmy Wales er i Oslo samme dag så er det vel kanskje en mulighet for at han kommer innom. Men jeg er i Tallinn over helgen så det får være til en annen gang. mvh - Ulf Larsen3. mai 2008 kl. 11:00 (CEST)
Våre wikitreff er mest som en sosial ettermiddagspils for wikipedianere. Vi er derfor avhengig av å bruke ordinære utesteder som har plass i et skjermet hjørne og som ikke har for høyt lydnivå. Litteraturhuset kjører en «Kitchen look» som ikke appellerer til så mange. De mangler også noen skjermede hjørner og alternativet er da å bruke et av møterommene. De siste gangene har vi brukt Ved broen fordi det er samme vertskap som på den nå nedlagte Presseklubben. (Jimmy Wales skal innlede seminaret på Nobels fredssenter samme dag, og siste beskjed er at han kanskje kommer innom.) — Jeblad3. mai 2008 kl. 11:04 (CEST)
Mitt ønske med wikikomstene var at vi etterhvert skulle bli litt faglige og ikke bare slurpe fludium. Invitasjon av fagpersoner og wikipresentasjoner er savnet av flere og kunne vært det lille seriøse innholdet som skal til for å få oppmerksomhet og støtte utenfra. --SOA3. mai 2008 kl. 11:14 (CEST)
Tunge presentasjoner av Wikimedia generelt og Wikipedia spesielt er nok ønsket, men akkurat disse wikitreffene blir nok mest sosiale happenings. Det blir annonsert på Tinget når noe er på gang, eller når vi blir kjent med aktuelle seminarer. Blant annet jobbes det med en presentasjon av wikiteknologi som nettsamfunn utpå høsten. Jeg antar vi kommer til å bli omtalt der. — Jeblad3. mai 2008 kl. 11:47 (CEST)
Japp, det er bekreftet at han kommer innom. Vi andre er på «Ved broen» fra klokken 18-19 og utover. Seminaret på Nobels fredssenter tidligere i dag hadde gjennomgående høy kvalitet; det var delt i tre deler med første del How free is internet today? Are we moving in the wrong direction? med foredrag om Access denied: The practice and policy of global internet filtering av professor Jonathan Zittrain, Can Wikipedia promote freedom of expression? av Jimmy Wales, Testemonies: The realities of internet censorship med foredraag av Parvin Ardalan, Øystein Alme, og Zena el Khalil, og Freedom of wxpression on the internet: Where should we draw the line? And whose responsibility is it? med foredrag av Milde M. Tonne fra Telenor (Executive vice precident), Knut Morten Aaserud fra Microsoft (CEO) og Jon Bing fra ICANN og Teknologirådet. — Jeblad5. mai 2008 kl. 17:34 (CEST)
Ikke verst, at han dukekr opp der! MEd sikekrhetsvakter og politioppbud også eller? Spør Jimbo Wales om han har smakt "fårikål or akevitt"! :P --Bubblemaker5. mai 2008 kl. 19:59 (CEST)
Var ikke store sikkerhetsoppbudet, nei... Han fikk ihvertfall en godkjent ordensvakt til å følge han tilbake hotellet etterpå. :) -- Hans-Petter6. mai 2008 kl. 00:39 (CEST)
Dataene hentes fra Norges bank. Det lages maler med kurs på alle valutaene som de har tilgjengelig. Mangler det valutaer må man finne andre kilder. ZorroIII6. mai 2008 kl. 10:14 (CEST)
Alle malene er ikke med i denne oppdateringen? Jeg mener det er mer oversiktlig med 1 mal enn «ørten» forskjellige. — Kagee6. mai 2008 kl. 13:55 (CEST)
Alle malene jeg har data på er med i oppdateringen. Om man ikke vil forholde seg til alle undermalene kan man feks bruke {{valuta}} og {{valuta2}}. Disse kan regne til og fra valgfri valuta. ZorroIII6. mai 2008 kl. 15:49 (CEST)
Det er et nytt nettsted under oppseiling kalt Origo [9]. Dette har nå fått noe de kaller «soner» og det er i ferd med å komme noe lenking fra artikler om lokalområder hos oss og til slike soner. I og med at dette har preg av å ligge i grenselandet mellom blogg og borgerjournalistikk så er jeg litt i tvil om hvordan vi skal forholde oss til det. Tidligere har vi vært forsiktige med å lenke til personlige blogger, men vi har vel ikke noen klar policy på borgerjournalistikk. — Jeblad4. mai 2008 kl. 16:08 (CEST)
Under oppseiling? Nå fått noe de kaller soner? Her er du nok på bakfot, Jeblad. Jeg har vært registrert som bruker av Polarsirkelsonen hos Origo lenge, og skriver flittig kommentarer både i blogger og avisartikler. Over til problemstillingen du tar opp, så er den mer enn relevant, fordi enkelte aviser (Rana Blad gjør det iallfall) har noe som nærmest kan kalles «featured blogs» fra sonene, hvor bloggene promoteres på avisens nettsider og linkes til i avisens artikler. I Rana Blads tilfelle er det både «menigmann», frilansjournalister og fast ansatte journalister som står bak disse bloggene som stadig fremheves i nettavisen. Vi får bare passe på å holde øynene åpne. bombadil4. mai 2008 kl. 22:49 (CEST)
Origo er som kilde sammenlignbar med bloggene til VG og lignende på andre nettaviser. De som lager Origo er etter hva jeg har fått høre de samme som lagde Underskog. — Jeblad7. mai 2008 kl. 19:28 (CEST)
Tirsdag 6. mai, klokken 12:50: Gisle Hannemyr talte Wikipedias sak på NRK Alltid nyheter i forbindelse med Jimmy Waless besøk i Norge. Han hadde selv være bidragsyter på Wikipedia, og hadde bl.a. redigert/korrigert egen artikkel. Får vi et rush av folk som vil rydde i egne biografier? :) Mr. Hill6. mai 2008 kl. 13:08 (CEST)
Uansett hvem det er så er det en uting og man må være veldig forsiktig med det. Jimmy Wales har selv gjort det og jeg mener han har oppsummert det som en feil. Som et minimum bør man da legge en god redigeringsforklaring + en melding på diskusjonssiden, men det må være bedre å gjøre andre oppmerksom på eventuelle feil, så de kan endre det. Ulf Larsen6. mai 2008 kl. 14:47 (CEST)
Det er et eget avsnitt om at Jimmy Wales har redigert sin egen artikkel i artikkelen om han på enwiki. I et intervju i Wired sa han: «People should not do it, including me. I wish I had not done it.» Så vi har altså sjefens ord på at det ikke bør skje... mvh - Ulf Larsen6. mai 2008 kl. 16:50 (CEST)
Jeg synes det er greit at folk retter i sine egne biografier (oppdaterer dem, fjerner feil etc.), så lenge artikkelen fortsatt er objektiv. Det er ingen som har så stor kunnskap om noen som de akutuelle personene selv, husk det. — Erik, 6. mai 2008 kl. 17:52 (CEST)
Jeg syns at det er greit at man sjekker og oppdaterer seg selv dersom det er mangler eller feil - men anser det som viktig at man enten blir patruljert av noen andre etterpå, eller dersom man er autopatrol eller høyere ber noen andre om å sjekke jobben man har gjort (tok å gikk over en tidligere statsråd for å sjekke jobben en administrator har gjort på faren sin nå, og syns det så greit ut). Hvorvidt man redigerer på seg selv, noen man kjenner eller en fullstendig ukjent artikkel man ikke aner noe om er irrelevant - vi bør ha (og i mine øyne har vi) rutiner som gjør at ting som ikke bør være i artiklene blir fanget opp. Laaknor6. mai 2008 kl. 18:01 (CEST)
Å redigere artikler man har et forhold til (som artikkelen om seg selv, for de som har) bør man være veldig forsiktig med, og særlig artikler om en selv. Det beste er å unngå å redigere om seg selv, fordi det er veldig lett å trå feil, igjen referer Jimmy Wales eksempel. Når ikke han - av alle, klarer å gjøre det rett, hvem klarer det da? Finner man en feil i en artikkel om seg selv så bør man gå til en annen, gjerne en administrator, forklare feilen, vise til kilder for korrekt informasjon så vedkommende da kan vurdere om artikkelen bør endres. Det er faktisk ikke vanskeligere enn det og vi har ikke voldsomt hastverk her. Ulf Larsen6. mai 2008 kl. 18:12 (CEST)
Hvis det er påviselige feil i en biografi så skal den rettes uten opphold, eller så skal materialet som er feil fjernes. Hvis en annen bruker legger tilbake materiale som er slettet, og dette er stoff som er av en slik natur at det krever kilder så skal brukeren gjøres oppmerksom på forholdet og stoffet skal fjernes inntil forholdet er avklart. Det samme gjelder om noen legger inn stoff som er av en slik natur at det er påkrevd med kilder. I slike tilfeller skal ikke materialet flyttes til diskusjonssidene, det skal fjernes. — Jeblad7. mai 2008 kl. 00:06 (CEST)
Gisle redigerte kun feil i sin egen fødselsdato, i følge han selv. Hørte dette på radio tidligere i dag. NRK P2 Kulturnytt, 6. mai 08:33-09:00 Klarte ikke å lenke her, men opptaket finnes på NRK nettradio. --Halvard7. mai 2008 kl. 01:40 (CEST)
På First Tuesday så var det flere som spurte om hvordan en kan stille spørsmål til wikipedanter og få svar. Vi vil vel gjerne si at dette er noe som skal foregå på diskusjonssidene eller på Wikipedia:Oraklet, men dette er ikke opplagt for de som spurte.
Tanken som har slått meg er at den gamle idéen med en spørrerobot som sender forespørsler til #wikipedia-no er inne på riktig løsning, selv om også det konseptet var feilkonstruert. Hva hvis det er en boks hvor en kan stille spørsmål, som så kryssposter spørsmålet egen diskusjonsside, irc-kanalen og oraklet. Hvis noen svarer på et spørsmål på Oraklet eller på irc-kanalen så blir svaret krysspostet til brukerens diskusjonsside. Det betyr at brukeren som spør vil få svar på sin diskusjonsside, de som ønsker å følge med på diskusjonene vil finne de på Oraklet, og de som er her mest og som følger med på irc-kanalen vil også få disse spørsmålene der. Det vil ikke som i den opprinnelige løsningen være en masebot som ikke gir seg før noen svarer, men en bot som formidler spørsmålene.
Jeg tror noe slikt vil invitere i en langt større grad til dialog med brukerne og skape et langt mer interaktivt miljø. Antakeligvis vil svar komme raskere og bli mer presise. En klar ulempe er at brukere av irc-kanalen nok vil føle seg forpliktet til å svare og dette kan skape en stor merbelastning for disse. — Jeblad7. mai 2008 kl. 12:49 (CEST)
Hvis dette er gjennomførbart kan dette være en god idé. Jeg synes forøvrig ikke at vi skal låse oss til Orakelet, da Oraleket skal svare på spørsmål om viten, mens Torget skal svare på spørsmål om hvordan man redigerer osv. Altså har „Hvordan signerer jeg diskusjonssider?“ ikke noe å gjøre på Orakelet, samtidig som „Hvor mange hjul har en bil?“ ikke har noe å gjøre på Torget. — H92 (d · b · @)7. mai 2008 kl. 16:44 (CEST)
Hvis en bruker ikke har noen klar formening om hvor han eller hun kan finne svar på et spørsmål så vil neppe vedkommende ha noen klar formening om hvor et spørsmål bør postes. — Jeblad7. mai 2008 kl. 19:24 (CEST)
Det er riktig. Vi bør ha slakk slik at det ikke er noe problem om en bruker spør hvor mange hjul en bil har på Torget. Det var bare det at forslaget låser seg til Orakelet. — H92 (d · b · @)7. mai 2008 kl. 21:36 (CEST)
Muligens er dette annerledes enn både Tinget, Torget og Oraklet. Kanskje er det tettere på en type FAQ-liste hvor det skytes inn stadig nye spørsmål som får svar. — Jeblad7. mai 2008 kl. 23:20 (CEST)
Stabile versjoner er i prod på tysk Wikipedia[rediger kilde]
Utvidelsen for stabile versjoner er nå satt i produksjon på tysk Wikipedia, og det er sendt ut en orientering på Foundations mailingliste. [10] Foreløpig er 4.41% av artiklene flagget, noe som er et bemerkelsesverdig høyt tall. — Jeblad7. mai 2008 kl. 13:41 (CEST)
Kan nok være på tide ja, men om du har driv i deg så må du gjerne utvide det, så kan jeg eventuelt forsøke å se på det etterhvert. mvh - Ulf Larsen4. mai 2008 kl. 17:10 (CEST)
Jeg har lest gjennom og pussa litt. Vet ikke om vi trenger så mye mer, og om det trenger så mye mer vask. Andre meninger? bombadil8. mai 2008 kl. 14:45 (CEST)
Redaksjonsarkiver og andre lukkede tjenester[rediger kilde]
Skjermdump av Special:Qualified access (Endret til versjon mer i samsvar med dette prosjektet)
Det er diskutert om det er mulig, og eventuelt hvordan, vi kan få tilgang til redaksjonsarkiver og andre lukkede tjenester. En av de det er tatt kontakt med er Retriever Norge, og det er lagd en forsøksvis implementasjon. Det er ikke gjort noen avtaler om dette, og avtalepart blir antakeligvis WM Norge. I løpet av uke 19 vil det bli et nytt møte om dette.
For at en slik ekstern pålogg skal fungere må det overføres noe informasjon, og det som er diskutert er «noe som kvalifiserer en bruker som skribent i Wikipediasystemet». Antakeligvis er dette en bruker som har et minimum antall bidrag, er autoconfirmed, og som ikke er blokkert. En godkjent pålogg skjer da via et signert sertifikat som tillater pålogg fra en ip-adresse innenfor et lite tidsvindu. Hvis en ikke forsøker å logge på den eksterne tjenesten så vil det ikke overføres noe informasjon. Studenter og skoleelever som logger på via Opus Hadsel bruker en slik pålogg i dag. Er det akseptabelt for wikipedifanter med en slik løsning?
Slikt bør ordnes på andre måter, de tekniske løsninger som er beskrevet vil lett medføre at det lekker personopplysninger som vedkommede bruker ikke er klar over utleveres ved en pålogging. Hva skal for eksempel eksterne med opplysninger om blokkeringsstatus? Dessuten virker opplegget litt u-wikipediansk. Om eksterne likevel ønsker å tilby tjenester kun til Wikipediaskribenter bør de lage egne systemer for dette uten tekniske koblinger mot Wikipedias systemer. De kan altså IKKE bruke informasjon fra Wikipedias brukerdatabase, herunder brukerstatus. ZorroIII4. mai 2008 kl. 17:40 (CEST)
Det en først bør se på er vel behovet. Hva gir dette tilgang til som en f.eks ikke har på et bibliotek? Og om en da skal referere til noe derfra, hvordan skal andre brukere som ikke ha tilgang kunne vurdere den referansen? Vårt overordnede mål er jo å spre fri kunnskap og vi må forholde oss til informasjonskilder utfra det. Ellers er jo WM Norge ikke-eksisterende, så en slik avtale er jo uansett i det blå. mvh Ulf Larsen4. mai 2008 kl. 17:58 (CEST)
ZorroIII: De bruker ikke Wikipedias brukerdatabase, det er brukeren selv som leverer et minimumsett av informasjonen til dem. Implementasjonen viser eksakt hva som overføres, og det er et poeng å hindre overføring av unødvendig informasjon og sikre brukerens personvern før noe er levert til eksterne partnere. Det ligger masker i løsningen som filtrerer hva som kan overføres. Hvis en partner ønsker mer informasjon enn det systemet er konfigurert til å akseptere så vil forespørselen terminere. Brukere som er blokkert kan ikke skrive på Wikipedia og de har dermed ikke status som skribenter. Hvis brukeren mener at det avgis for mye informasjon kan han eller hun velge å ikke trykke på knappen og det vil da aldri overføres noe informasjon. Det vil være helt uproblematisk å kun gjøre en clearsign av forespørselen og så vise eksakt hva som overføres. Som standard krypteres overføringen med GnuPG. Forøvrig er det et like stort personvern-problem å skrive på Wp samtidig med at en leser om samme sak på Washington Post som det her representerer. Implementasjonen av piloten er publisert og finner du noen hull der må du gjerne si ifra. Selv vet jeg om flere, men da den fungerer som en pilot har jeg latt dette ligge inntil videre. (Blokkertstatus er en av de få som med fordel kan endres, det vil si at forespørselen skal terminere uavhengig av manglende edit-rettighet.)
Ulf: Dette er blant annet arkiver som finnes på skolenes og universitetenes digitale læringsplattformer, på folkebibliotekene, og på flere større institusjoner. Det som er spesielt er at skribenter på Wikipedia kan få direkte aksess på bakgrunn av de er skribenter, og uten å gå på biblioteket. Det forenkler innlegging av referanser til avisartikler som har ramlet ut av "manns minne", det vil si 14 dager eller så. Aftenpostens arkiver går tilbake til tidlig 80-tall mens Klassekampens går tilbake til sent 70-tall. Jeg er litt usikker på om det siste arkivet er publisert så langt tilbake. I og med at det finnes flere aktører så er det lagt opp til en åpen løsning for alle som ønsker å bruke den.
I en senere fase vil det bli sett på en løsning for å bruke metadata for Dublin Core for å følge artikler fra de er publisert og til de blir arkivert. I korte trekk oppgir en da en identifikator for artikkelen og lenken vil fortsette å leve selv om artikkelen arkiveres.
Det er et møte i uke 19 (kommende uke, – møtet er utsatt) om det skal gås videre med piloten. Prosjektet som sådan er diskutert med flere parter over relativt lang tid. — Jeblad4. mai 2008 kl. 18:32 (CEST)
Hva om man skriver en artikkel og bruker samme kilde flere steder i artikkelen? Synes det blir vanskelig å unngå - særlig hvis man snakker om omfattende kilder med mye informasjon. Ofte kan det være flere setninger etter hverandre basert på samme kilde, skal man sa lage referansert etter hver setning eller kan man nøye seg med å benytte det i slutten av siste setning--Ezzex6. mai 2008 kl. 02:03 (CEST)
Du samler det opp og plasserer det i slutten av et avsnitt. Å fylle opp med referanser etter hver setninger gjør det hele vanskelig å lese og bortimot umulig å redigere. Det er forøvrig ikke mengden av referanser som teller, men hva man vil bevise med dem. --Finn Bjørklid6. mai 2008 kl. 02:16 (CEST)
Hvis du må føre det opp som referanse og mener det blir bedre ved at det kalles referanse gjør du som Finn forteller. Hvis du synes at det er av betydning at dette er et leksikon som kan redigeres av enhver, og ikke bare av de som har spesiell interesse av sær syntaks, legger du det til som en generell kilde istedet. Det er sikkert noen som synes det da er litt vanskeligere å sjekke, men til gjengjeld er det da garantert svært mange som vil synes det da er mye enklere å få lov til å bidra. Wikipedia risikerer å ødelegge seg selv ved sette inn kilder som referanser. Derfor er mitt svar at du bør sette det inn som en generell kilde. Om du kaller det Kilde, Litteratur eller Eksterne lenker er for meg mindre viktig enn at du i så fall bidrar til å bevare ideen med at alle kan bidra. Haros6. mai 2008 kl. 06:58 (CEST)
Haros' innlegg er nærmest meningsløst. Man må skille på hva man skriver om. Om artikkelen handler om f.eks. en forfatter og artikkelen bygger på en eller to biografier er Finns forslag det beste etter min mening. Handler artikkelen derimot om et naturvitenskapelig emne som en hjertefeil vil det være naturlig å bruke ulike kilder for beskrivelse, prognoser, behandlingsformer, osv. ettersom disse vil endre seg over tid er det viktig, også for dem som skal foreta endringer, å hvite når og fra hvor en opplyning er henta. Å karakterisere de som er uenige med en som «de som har spesiell interesse av sær syntaks» er vel neppe særlig befordrende for innsiktsfull diskusjon om grunnleggende emner. --Ekko6. mai 2008 kl. 11:38 (CEST)
saken er at jeg har funnet en hel bok utlagt på nettet som som omhandler et bestemt tema. Skal jeg da «pepre» artikkelen med lenker fra samme bok, eller skal jeg bare lage en seksjon til slutt der jeg f.eks. skriver at en stor del av teksten er basert på denne boka som kilde?--Ezzex6. mai 2008 kl. 20:35 (CEST)
Den tekniske delen av en referanse er i vår sammenheng en tagging i teksten med <ref> og en mal for å formatere innholdet i denne taggen. Det er et velkjent problem at malverket som brukes for formateringen av referanser er så komplekst at det oppfattes som et hinder for en del brukere. Intensjonen er god (det vil si bruk av identifiserte kilder), men den valgte løsningen (det vil si den tekniske løsningen) skaper et hinder. — Jeblad6. mai 2008 kl. 12:21 (CEST)
Jeg karakteriserer ikke i det jeg skriver de som er uenige med meg som noe som helst. De to gruppene jeg deler verden inn i er på den ene siden de som har vært her så lenge at de har fått ett forhold til denne sære syntaksen og kan utnytte den, eller med andre ord «de som har spesiell interesse av sær syntaks». I denne første gruppen inkluderer jeg følgelig også meg selv. På den andre siden er det de som kommer hit som brukere, kanskje som førstegangsbrukere og finner en feil i en artikkel. De er kanskje spesialister på området, men de er svært sjeldent fortrolige med den syntaksen som skjuler seg bak artiklene. Enkelte deler av syntaksen er enkel nok til at de vil klare seg, lenking til andre artikler, overskrifter og lignende. Referanser inne i teksten er en del av det en som stort sett har benyttet seg av WYSIWYG neppe vil føle seg fortrolig med. På den måten fremmedgjør vi det å redigere i Wikipedia, og det er dermed ikke lenger ett sted hvor alle kan bidra, men et sted for en liten gruppe særinger. (Og for at ingen skal missforstå - jeg hører med til denne gruppen særinger.)
Det å benytte seg av referansesystemet har altså en kostnad, akkurat som det har en gevinst. Vi må veie disse opp mot hverandre, og jeg er sikker på at det ikke alltid faller ned på siden - sett inn referanser. Dertil kommer at referansesystemet misbrukes. Ikke minst når en artikkel oversettes fra engelsk, referanser og det hele. Til og med dato for besøk av referansen. Det er ikke lenge siden jeg så en artikkel med referanser, hvor alle besøksdatoene var før artikkelen ble opprettet. Da har vi fått potemkinkulisser. Artikkelen later som om den har kvalitet, og siden det er lagt inn referanser og de er besøkt, ja da må da alt være i orden.
Jeg ser gjerne at vi får et system som hever kvaliteten, men er redd vi idag har et system som tildels later som om det hever kvaliteten. Men det betyr ikke at jeg vil kaste dette systemet totalt. Når det er helt nødvendig med referanse på ett enkeltutsagn, ja da må vi bruke det fordi vi ikke har noe bedre system. Men når det i realiteten er hele artikkelen som bunner seg i samme kilde, da blir gevinsten minimal. Derfor sier jeg at hvis man må ha en referanse, ja så bruker man referansen. Imidlertid har jeg en følelse av at når samme referanse trenges mer enn ett sted i ett og samme avsnitt, da er det ikke lenger riktig å bruke den som referanse, men som kilde.
Du har selvsagt rett i at man må vurdere dette forskjellig med hensyn på hva slags artikkel som skrives, men det er da også en sentral del av mitt poeng, gjør en vurdering; ikke la denne vurderingen automatisk falle ned på en motepreget bruk av referanse. Haros6. mai 2008 kl. 16:56 (CEST)
Det er fullt mulig å bruke referanser uten å bruke referansemaler. <ref>http://example.com</ref>, <ref>[http://example.com]</ref> og (min favoritt) <ref>[http://example.com Lenketekst] & Følgetekst</ref> er alle kjappe, greie måter å skrive referanser på: Kan man skrive en inline-lenke, kan man også legge <ref>...</ref> rundt den. Å sette navn på referansene, slik at de kan brukes flere ganger i artikkelen og ikke bare copy-paste-s, er for viderekomne. Referansemaler er for spesielt interesserte viderekomne. :) — the Sidhekin (d) 6. mai 2008 kl. 18:09 (CEST)
Enig med bruker Sidhekin, og ikke minst kan man referere til en bok og siden i nevnte bok, eller en avis, tidsskrift og dato/side. Det vil dekke det meste og om noen da kommer senere og ønsker å raffinere nevnte referanse står det de fritt, men det viktigste er der. Ulf Larsen6. mai 2008 kl. 20:47 (CEST)
Til Ezzex: I artikkelen om Min nordiske reise vil du finne flere eksempler hvor samme referanse knyttes til flere steder i teksten, se for eksempel referanse nr. 1, 13, 19, 39, 51 og 59. Jeg overtok disse referansene fra artikkelen på enwiki, og det tok meg noe tid å få det til, så som Jeblad sier så er det ikke brukervennlig, dvs det er vel knapt en promille av våre brukere som noen gang vil gjøre det. For å få en fornuftig bruk av dette så antar jeg at en må få et grafisk brukergrensesnitt her, men det kan vel ta sin tid.
Bruk av kilder/referanser har ellers utviklet seg over tid her, for 3 år siden oppgav man en bok og det var det, mens en nå viser til siden sitatet sto på. Selv om det noen ganger er overdreven bruk av referanser så tror ihvertfall jeg at det er et fremskritt, da det gjør det lettere for andre å se oss som skriver i korta. mvh - Ulf Larsen6. mai 2008 kl. 15:04 (CEST)
Her ser du et eksempel på å bruke samme referanse på flere deler av en artikkel. Referansen oppgis kun 1 gang, og kopieres til de neste (se wikikoden). I den nyeste versjonen er hele referansen satt opp under tittelen Kilder — Kagee6. mai 2008 kl. 15:12 (CEST)
Når jeg ser Haros' utfyllende svar over må jeg si meg helt enig, dette er en av mine kjepphester også. Det burde være straffbart å sette inn referanser man ikke sjøl har lest og kan gå god for, da får man nøye seg med et enkelt «Denne artikkelen er oversatt fra ....», evt. med tilføyelsen «, som oppgir følgende kilder:» Og referanse-malene synes jeg er ubegripelige og unødvendige, der synes jeg Sidhekins oppsummering står fjellstøtt. Ekko6. mai 2008 kl. 21:37 (CEST)
Jeg kom borti denne problemstillingen under oversettelsen av Russlands historie. I begynnelsen dro jeg med meg over alle referansene fra engelsk Wikipedia, men på slutten har jeg droppet dem helt. Vil det si at jeg bør fjerne de av de gjenværende referansene som ikke er online? --Kjetil_r6. mai 2008 kl. 21:53 (CEST)
Mest praktisk vil vel være å kommentere ut de du ikke har sjekket (online eller offline), så kan andre eventuelt sjekke dem eller finne andre egnede referanser? (Jeg syns ikke vi bør bruke referanser vi ikke selv har sjekket.) — the Sidhekin (d) 6. mai 2008 kl. 22:04 (CEST)
Ja, etter min mening er det det ryddigste. Hvis det er oppgitt at artikkelen er oversatt kan folk gå til originalartikkelen hvis de vil slå opp ting. Jeg oversetter en del artikler, samtidig som jeg har tilgang til universitetsbiblioteket og elektroniske tidsskrifter på skrivebordet mitt, jeg leser derfor alle referanser jeg kommer over. På engelsk wikipedia er det såpass mye slurv med referansene at jeg mistenker rein svindel i noen tilfeller (referansen sier over hodet ikke det artikkelforfatteren hevder). Tysk wikipedia er en helt annen historie, tydeligvis mye mer kritisk gjennomgang av artiklene. --Ekko6. mai 2008 kl. 22:07 (CEST)
Da fjerner jeg disse referansene. Når jeg får rensket ut et par viktige røde lenker er vel artikkelen klar for Wikipedia:Kandidatsider, så da kan jo folk der heller spørre om referanse til de utsagn som er kontroversielle eller oppsiktsvekkende, så kan jeg stikke på universitetsbiblioteket og sjekke referanser til påstandene det blir stilt spørsmålstegn ved. --Kjetil_r6. mai 2008 kl. 22:39 (CEST)
Jeg har sett på en teknisk løsning for å forenkle bruk av referanser, men foreløpig er det gjort lite med det. Hovedproblemet er at vi må få med en del store aktører på å etablere en standard. Jeg tror dette er mulig å få til, men det vil nok kreve noe arbeid å få det til. — Jeblad7. mai 2008 kl. 00:26 (CEST)
Bruker Ekko skriver at Det burde være straffbart å sette inn referanser man ikke sjøl har lest og kan gå god for, i såfall er jeg en av de som må straffes. Og jeg har tenkt å fortsette med det, med mindre det blir kategorisk forbudt. Grunnen til at jeg kommer til å fortsette er at jeg mener fordelene oppveier ulempene. I artikkelen om Min nordiske reise har jeg for eksempel tatt med referansene fra tilsvarende artikkel på enwiki, noe som gjør det lettere for en som har interesse for deler av stoffet å finne det dersom hun/han ønsker det.
Det jeg derimot har endret i senere tid er at jeg passer på å legge inn oversattmal på diskusjonssiden, så eventuelle lesere enkelt kan se hvor stoffet kommer fra. I og med at vi er så små i forhold til enwiki/dewiki osv og at mye oversettes, så kunne det kanskje være en ide å nevne noe om dette i vår side om generelle forbehold, den ligger jo som lenke i bunnen av hver eneste artikkelside. Ulf Larsen8. mai 2008 kl. 14:09 (CEST)
For å svare på Ezzex' opprinnelige innlegg: Har man en bok har vi dessverre ikke et kjempegodt referansesystem rent teknisk. Den beste måten å løse dette på har jeg sett i den engelske artikkelen om en:Elvis Presley der man oppgir selve boken under litteraturlisten, og så setter inn <ref>-tagger i selve teksten med en manuell referanse til boken omtalt under litteraturlisten på formen <ref>forfatter, årstall, side x</ref>. Jeg bør også motta straff siden jeg har syndet slik som Ulf. Når jeg har oversatt har jeg beholdt referanser, og ikke sjekket disse konsekvent (særlig på stoff som ikke er online tilgjengelig). Så lenge redigeringen er merket med at dette er tatt fra annen språkversjon bør det holde (men jeg har ikke alltid vært 100 % sikker). I utgangspunktet bør man bruke referanser, selv om artikkelen i utgangspunktet kun er basert på en stor kilde. Med en gang flere kommer til og gjerne bruker andre kilder, er det ekstremt vanskelig å finne tilbake til hvor stoffet kommer fra. At det teknisk er vanskelig å redigere en side med mange referanser er sant. Strengt tatt burde ref-innholdet (inkludert diverse maler) bli satt under selve referanseoverskriften i bunnen og bare ref-tag settes inn i teksten med evt. noe tilleggsinfo som sidetall. Dette kommer vel etterhvert? Jeg synes ikke det er et godt argument at vi ikke skal bruke referanser pga. det teknisk sett er vanskelig. Vi skal benytte referanser fordi det særdeles ofte er påkrevd (en av våre grunnpilarer). At man på norsk wp synder en del mot dette får så være. Selv foretrekker jeg referansebruken i en:John McCain vs. vår anbefalte John McCain (254 vs. 14). At en artikkel ikke blir bedre av referanser er jeg ikke enig i. Man kan da ekstremt mye lettere verifisere hvor stoffet er hentet. Jeg har sett mange tilfeller der man ikke har oppgitt referanser på sitater, og i den sammenhengen vil jeg si at det bør være påkrevd da det veldig ofte siteres unøyaktig (hvem sa hva? muntlig eller skriftlig? her er et lite konkret eksempel på dette.) nsaa8. mai 2008 kl. 16:21 (CEST)
Jimmy Wales omtalte noe de gjorde i Afrika og som hadde blitt ganske populært, de holdt krasjkurs i å skrive på Wikipedia. Kan vi få til noe lignende, for eksempel tre skoletimer en kveld og så se om det fungerer? Grunnleggende tekstformatering, kildebruk og objektivitet eller noe slikt? — Jeblad6. mai 2008 kl. 13:06 (CEST)
Jeg stiller også opp (som deltaker) såfremt ikke reiselengden er FOR lang. (gjerne osloområdet for meg og). — Flums { d | b | @ } 6. mai 2008 kl. 13:31 (CEST)
Så sant det er strøm tilgjengelig, er det akseptabelt for meg - men et lite antall maskiner for de som ikke har bærbare burde være tilgjengelig~. — Kagee6. mai 2008 kl. 14:44 (CEST)
Jeg har foreslått slike kurs lenge, både her og overfor blant andre biblioteker og lærere, men det har vært vanskelig å få til. Det er sikkert ulike grunner til at det ikke har blitt satt ut i livet, men en viktig grunn tror jeg er at mange ikke ser noe verdi i det som er fritt tilgjengelig. Så satt på spissen, om vi solgte kurs i redigering Wikipedia til standard kurspriser, så vil det kanskje gå bedre, lærere/bibliotekarer kan da f.eks få symbolske rabatter...
For å få en systematisk tilnærming til slike kurs og en kontinuitet så tror jeg dette hadde vært noe en eller flere fast ansatte med fordel hadde kunnet arbeide med - men det har vi ikke, dvs vi har ingen som kan ansette dem, vi har ingen penger, fordi vi ikke har noen organisasjon som kan søke penger osv. Så svaret på spørsmålet om vi kan få til dette tror jeg er Wikimedia Norge. Dersom vi har en stiftelse, som kan bli kjent i media, med 4-5 ansatte som arbeider med kurs og annet til felles nytte for alle oss frivillige, så tror jeg vi kan få det til å ta av...
Men bevares, om man klarer å organisere også dette på en frivillig basis så er det bra, det ene utelukker ikke det andre, og jeg er fremdeles tilgjengelig for å kjøre kurs om noen kan bruke meg. En annen sak er at jeg godt kan trenge kurs selv på en del saker (maler f.eks) men antar det er flere her som har det behovet, og igjen tror jeg svaret er Wikimedia Norge. mvh - Ulf Larsen6. mai 2008 kl. 14:55 (CEST)
Det er i alle fall 6-7 som har jobbet med å få til noen form for kurs, eller avholdt kurs i wikiteknologi som jeg vet om. Mange av de som har hatt forelesninger om Wikipedia har også gått inn på konkrete forhold ved selve skrivejobben. Mitt forslag er at vi følger opp det Jimmy snakket om og lager et åpent kurs. Ved å dele opp et slikt kurs i flere isolerte fagfelt, hvor enkeltbrukere foreleser, så tror jeg vi kan få til noe. — Jeblad6. mai 2008 kl. 15:30 (CEST)
Jeg har selv tilbudt å holde kurs for LO etter en henvendelse jeg fikk fra bruker Ekko. Jeg tror imidlertid det største kursbehovet er for helt innledende kurs, dvs for de som ikke tør på trykke rediger. Det kan virke latterlig enkelt, men det er et klart hinder for mange, det har jeg sett. Selv folk som har brukt PC i mange år blir overrasket over hvor enkelt innledende redigering kan være. Et slikt enkelt innledende kurs kan for eksempel være det som får dratt fagfolk innen ulike felt med.
Kurs i den andre enden av skalaen er f.eks for oss som har holdt på en stund her og som kan trenge å få vite både hvordan maler fungerer og likt og ulikt påfyll. Jeg forsøkte for lenge siden å få igang noe slikt, men responsen da var ikke overveldende, mulig det er bedre nå.
I samsvar med hvordan vi arbeider ellers så bør det lages en egen kursside, hvor en gjerne lager detaljerte kursplaner som de frivillige kan bruke ved kursing. Det er ganske mye lettere å holde et innføringskurs på f.eks to timer om noen allerede har definert innholdet for en.
Sist men ikke minst: Seeing is believing - og slik sett er nesten det beste kurs vi kan lage en norsk versjon av Jon Udells Heavy metal umlaut, den er bare genial! Om vi har den på norsk, for en passende norsk artikkel så kan en la folk kjøre den - og det viktigste vil forklares. mvh - Ulf Larsen6. mai 2008 kl. 16:12 (CEST)
Jimbo touch'a det bare helt perifert, men det jeg fikk med meg var at det er helt grunnleggende innføring som er det viktigste. Det finnes en engelsk håndbok; Wikipedia – the missing manual som er et greit utgangspunkt. Helt konkret så foreslår jeg at vi tar kontakt med Litteraturhuset og forhører oss om rom for et slikt kurs. Dernest må vi se om vi klarer å få en teknisk infrastruktur til å fungere som er billig nok, eller om noe firma er villig til å stille med infrastruktur (det blir vel som et slags lanparty). Samtidig må vi se om vi har noen som har tilstrekkelig erfaring og kunnskap til å holde kurs. Det siste tror jeg egentlig ikke er noe problem. — Jeblad7. mai 2008 kl. 00:17 (CEST)
Påfyll for etablerte brukere hadde vært noe jeg hadde satt pris på. Jeg kan også være behjelpelig med lokaler dersom det trengs veldig sentralt i Oslo. — Flums { d | b | @ } 8. mai 2008 kl. 01:52 (CEST)
Under en diskusjon med Eline Giskeødegård Løseth i inspirator etter First Tuesday ble det noe drodling over hvordan Wikipedia kan gi en positiv inspirasjon til skribenter. Problemet vi har er at skribenter får tilbakemelding når noe er galt med en artikkel de har skrevet, ikke når den erbra. Ikke helt enkelt å få til, men noe kan vi gjøre. En av de tingene vi kan gjøre, og hvor mesteparten allerede er løst er å få til et ekstra verktøy som er en slags «Hvor mange leser mine artikler». Den vil være omtrent som Spesial:Overvåkingsliste men noe endret utfra data i Spesial:Overvåkingsliste/raw og utfra lesestatistikk for artiklene. I tillegg vil den vise hva som er redigert, og hva som står uten godkjenning. En slik side vil være brukerspesifikk og kun tilgjengelig når brukeren er logget inn. Hovedeffekten vil være en positiv opplevelse for skribentene at det er flere som leser artiklene enn de som kommer med «kritikk» på diskusjonssiden. Dermed blir det mer å gå på i diskusjoner, og forhåpentligvis blir stressnivået dempet. Noe ala «mer kos enn ris». — Jeblad7. mai 2008 kl. 00:41 (CEST)
Godt sagt og tenkt. Vi gir nok oftere tilbakemelding om feil og annet vi misliker, og i mindre grad med ros. Vi bør alle bli flinkere til å kunne sende vennlig tanke på en annens diskusjonsside når vi leser noe vi nikker anerkjennende til. Gi en digital rose til noen. Det er vår. --Finn Bjørklid7. mai 2008 kl. 01:08 (CEST)
Er dette forslaget noe som bør implementeres som en privat funksjon eller skal det være public? Det vil si skal den enkelte bruker selv få informasjon om hvor mange som leser hans artikler? Muligens er det to forskjellige filtreringsmekanismer her, det ene er lesestatistikk for sider en har på overvåking, og som helt klart bør og må være privat, det andre er lesestatistikk på sider hvor en selv har betydelige bidrag. Det første er først og fremst en praktisk funksjon for en selv, mens det siste er mer orientert mot å vekke konkurranseinstinktet. Spørsmålet er vel om vi bør lage den siste. — Jeblad7. mai 2008 kl. 14:42 (CEST)
Det er også en annen effekt som kan være aktuell, og det er å spille på «hvem andre skriver på artikler i denne kategorien». Dette er en greie som vil støtte en fellesskapsfølelse og gi grunnlag for diskusjoner og meningsutvekslinger mellom skribenter som skriver på sammenfallende stoff. — Jeblad7. mai 2008 kl. 12:30 (CEST)
Dette var fine forslag, både å ha en teller på lesing (og «hvem andre skriver på artikler i denne kategorien». Funksjonen må kunne settes på alle artikler den enkelte har på overvåking - er det noen grunn til å brgrense til der man er hovedbidragsyter? For min egen del skulle jeg gjerne også hatt en funksjon som sier meg hvilke nye artikler som har kommet i en kategori med alle underkategorier - det er litt byrdefullt å lese listen med alle nye. Da venter vi vel bare på en som er i stand til å fikse denslags. Helge Høifødt7. mai 2008 kl. 16:43 (CEST)
I think one potential source of revenue is to use the Wikipedia brand name on things like trivia games or a television program. One thing I do not think we will see is advertising on the Wikipedia site.
