Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-17

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

2019

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli


Statens kartverk og stedsnavn[rediger kilde]

Det er en del bråk rundt Statens kartverk og stedsnavn, spesielt er de i vinden på Østre Toten og i Gjøvik. Det jobbes også med lovforslag for å få endret praksisen til kartverket, noe som vel må sies å være en nokså ekstrem løsning. Hvis det kommer innspill på at navn er gitt feil skriveform, eller endog er helt feil, så er det en betydelig sjanse for at vedkommende har rett og Statens kartverk har feil. Siste sted hvor jeg har sett at dette har kommet til uttrykk er i artikkelen om Europavei 16, hvor debatten har gått i mange år om riktig form er Filefjell (Google har 135000 treff, også Statens kartverks form) eller Fillefjell (Google har 2940 treff, og er det gamle navnet såvidt jeg husker). Det er flere steder hvor tilsvarende problemer er reist, og det har også ført til låsing av artikler i noen tilfeller. Se også [1], [2], [3] og ikke minst Språkrådet: Stadnamnnormering – ein kime til konfliktar. — Jeblad 7. apr 2008 kl. 16:15 (CEST)

Jeg vet ikke helt hvilke konsekvenser du mener dette bør ha for oss. Du skriver «Hvis det kommer innspill på at navn er gitt feil skriveform, eller endog er helt feil, så er det en betydelig sjanse for at vedkommende har rett og Statens kartverk har feil.». For det første vi i stednavnsaker, som i alle andre saker, ha pålitelige kilder. Den mest autoritative kilden i stedsnavnsaker er Kartverket. For det andre kan vi ikke basere oss på «en betydelig sjanse for at vedkommende har rett». Vi må vite, ikke bare sjanse. Et stadig tilbakevendende problem i stedsnavnsaker er at folk dessverre har mer engasjement enn kunnskap. Folk er seg selv nærmest og generaliserer ut fra seg og sitt. Holdninger som «jeg har aldri sett noen bruker den skrivemåten, så da må den være feil» har ofte vist seg selv å være feil, fordi folk slett ikke alltid er klar over hvilken skrivemåte og uttale som brukes utenfor sitt eget miljø eller sin egen krets. Jeg mener ikke at Kartverket alltid har rett, men at det er det beste vi har. Jeg er skeptisk til at Wikipedia skal bruke andre navneformer foretrukket av lokalpatrioter. Jeg synes oppslagsordet bør være det offisielle stedsnavnet, og så kan andre skrivemåter settes i parentes bak, gjerne med omdirigering fra andre skrivemåter. Når Kartverket endrer sin skrivemåte, følger vi selvsagt etter. –Peter J. Acklam 9. apr 2008 kl. 14:05 (CEST)
I flere saker som nylig har vært oppe på Østre Toten har Kartverket gått inn for en skrivemåte som er helt fremmed for befolkningen i området. Det er mulig at de har brukt kunnskap om skrivemåter flere hundre år tilbake i tid. Hvis Kartverkets praksis er riktig og skal følges, må vi gå over til gammelnorsk både skriftlig og muntlig, også på Wikipedia. Jeg har en liten tvil om det er gjennomførbart. --Reodor 10. apr 2008 kl. 01:24 (CEST)
Det kan være at Kartverkets praksis ikke er god, men utsagn og argumenter som «(…) må vi gå over til gammelnorsk både skriftlig og muntlig, også på Wikipedia.» er bare flåsete og illustrerer det jeg skrev ovenfor. I Wikipedias ånd, hvor er objektiviteten og den kritiske sansen? Hvis vi hadde anvendt Wikipedias egne kriterier på artiklene som Jeblad refererer til, burde alle tre merkes med manglende objektivitet. Journalistene har gjengitt lokalbefolkningens misnøye, men ikke funnet det bryet verdt å gjengi Kartverkets side av saken. Det holder ikke. –Peter J. Acklam 10. apr 2008 kl. 10:21 (CEST)
At utsagnet er flåsete etter din mening, kan være utslag av at navnesaken på Østre Toten er like ukjent for deg som du mener Kartverkets syn er for journalistene. Jeg fastholder at navneforslagene kan være jevngode med å gå over til gammelnorsk og at det er en god illustrasjon og beskrivelse av saken slik den er på Østre Toten. En brukbar kilde til skrivemåten kan også være telefonkatalogen. For hver kommune vil det på etternavnene sees flere navn i katalogen fra stedsnavnene på kartet. Når Kartverket kommer med forslag på gårdsnavn som er langt unna det de heter som har tilknytning til og navn etter gården er det ikke rart at folk reagerer.
(Dette er selvfølgelig innlegg i en diskusjon og ikke en artikkel.) --Reodor 10. apr 2008 kl. 11:56 (CEST)
Stedsnavn bærer historie og tradisjon i seg på en annen måte, altså i større grad, enn det ordene i et moderne skriftspråk generelt gjør. I tillegg er det ulike prinsipper for normering av stednavn og normering av ord generelt. Derfor er det flåsete å si at konsekvensen av å foretrekke et stedsnavn med rot i gammelnorsk er at vi alle bør gå over til gammelnorsk generelt. Du sidestiller to ting som ikke uten videre kan sidestilles. Og det samme gjør du når du trekker frem telefonkatalogen som kilde. Telefonkatalogen angir personnavn, mens denne diskusjonen handler om stedsnavn. –Peter J. Acklam 10. apr 2008 kl. 14:06 (CEST)
SitatVi jobber nå politisk med saken for å se hvor det kan ende hen. I første omgang vil jeg ha et møte med Opplandsbenken på Stortinget for å finne ut om det er bred politisk støtte for det Dokument 8-forslaget som er reist. (Et dok 8 forslag er reist av stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H)) om å endre lov om stadnavn)Sitat
– Hans Seierstad, ordfører i Østre Toten [4]
For å konkretisere, saken på Østre Toten og Gjøvik er såvidt omfattende at kommunene har diskutert om de må gå til rettsak for å få bevegelse i saken. Lokalpatrioter i denne saken er kommunestyrer i relativt store kommuner, de representerer omkring 43 000 innbyggere. Dette er ikke en gårdbruker som er gretten over at en veistubb er gitt feil navn, dette er kommunestyrer som reagerer etter at Statens kartverk uteblir fra møter. [5] [6]Jeblad 10. apr 2008 kl. 14:58 (CEST)
Ingen er ufeilbarlig, men jeg synes vi har en god praksis ved å støtte oss til Kartverket mht stedsnavn. De ganger det er stor uenighet, og det er dokumentert så kan det vel eventuelt løses ved å nevnes i artikkelen og ved å bruke omdirigeringer. Synes følgelig Peter J. Acklam har noen gode poenger her. mvh - Ulf Larsen 10. apr 2008 kl. 15:00 (CEST)
Wikipedia skal vel ikkje ta stilling i slike saker, men bruke det offisielle navnet som artikkelnavn til det evt. blir forandra. Naturligvis er det fornuftig med eit par linjer i artikkelen om at navnet er omdiskutert. Ovesen 10. apr 2008 kl. 15:09 (CEST)
Essensen her er: Hvordan skal Wikipedia forholde seg til stedsnavn? Mer konkret: Når skal vi ikke bruke Kartverket som kilde? Når noen truer med rettssak? Når mange nok er uenige med Kartverket? I så fall, hvor mange? Eventuelt hvilke andre kriterier? –Peter J. Acklam 10. apr 2008 kl. 16:36 (CEST)
Hovedregelen er «at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under.» Og det er en grei regel. Men: «For geografiske navn skal det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes.» Og det er også en grei regel. Eller er det det? Hva er egentlig et offisielt navn? Bestemmer kartverket dette? Bestemmer kommunene disse? Er begge navnene «offisielle»? (Og hva med navn som blir brukt av Posten? etc) — the Sidhekin (d) 10. apr 2008 kl. 16:55 (CEST)
Jeg tror ikke Wikipedia svekkes betydelig av å reflektere Kartverkets feil og «feil». Hvis vi skal ta et aktivt forhold til konfliktene, risikerer vi å sløse bort mange kilojoule og arbeidstimer. Hvis kommunen vinner saken, kan vi trygt bruke kommunens form, og nevne navnekonflikten i artikkelen. Hvis kommunen taper, ser jeg ingen katastrofe i å bruke kartverkets form, og vi kan nevne konflikten da også. - Soulkeeper 10. apr 2008 kl. 15:19 (CEST)
Jeg har ikke satt meg inn i navnestriden på Toten, men jeg tror kanskje ikke vi trenger å ri prinsipper for mye. Jeg tror det er mest fornuftig å gjøre med stedsnavn og Kartverket som vi gjør med andre ord og Språkrådet, at vi følger Kartverket i de fleste tilfellene, men at det er rom for unntak. Både Kartverket og Språkrådet bruker noen merkelige skrivemåter til tider, og begge kan knapt sies å være helt konsekvente. Jeg har nevnt det før, og tror fremdeles det er tilfellet, at Kartverket har modernisert skrivemåten på enkelte navn, mens andre navn av helt samme type ikke er modernisert. Eksempelvis tror jeg vi finner både ur og urd på Kartverkets kart, uten at det er noen nevneverdig forskjell i uttalen av det ordet i forskjellige deler av landet. Uansett håper jeg vi kan klare å unngå for harde navnestrider på WP, selv om det skulle være litt uenighet om skrivemåten til enkelte navn. Blue Elf 10. apr 2008 kl. 21:39 (CEST) (som venter på at noen med sterke meninger skal skrive en artikkel om bygda Aun/Aune i Harstad...)
Statens stedsnavnsregister] har oversikt over stedsnavn. De kan være av typen godkjente som i praksis bare er videreføring av navn fra gamle kart, og vedtatte hvor det ligger en grundig saksbehandling bak. Slar man opp navnet på yr.no oppgir de faktisk hvilken status et stedsnavn har. --Ekko 10. apr 2008 kl. 21:50 (CEST)
Flott! Men en liten bug har de: disse to resultatene lenker til samme sted (fyret), så jeg finner faktisk ikke ut om navnet på øyen er offisielt. Men, det hindrer naturligvis ikke at jeg flyttet artikkelen i oktober ... :) — the Sidhekin (d) 10. apr 2008 kl. 22:05 (CEST)

Jeg er blant dem som mener at vi nokså slavisk skal følge kartverket og språkrådet i deres vurderinger. Og min begrunnelse er at vi ikke har kapasitet, autoritet eller kontinuitet til å etablere en kvalifisert, autorisert mot-kompetanse i de aktuelle sakene. Og da ender vi opp med andres mer eller mindre subjektive vurderinger.
Alle steder i Norge har minst én sak gående med kartverket og navnekonsulentene. Men akkurat dét kan faktisk også tolkes den andre veien: Også ordføreren i ØStre Toten anerkjenner at kartverket er den udiskutable (formelle) autoriteten, det er derfor de bruker energi på å overbevise kartverket. Mvh --MHaugen 10. apr 2008 kl. 23:36 (CEST)

Jeg er ute av stand til å finne noen måte vi kan klare noe annet enn det MHaugen påpeker her, hva enten vi er glad for det eller ikke. Men det er uproblematisk å lage omdirigeringer fra lokalt brukte varianter av navnet, samt i mange tilfeller å nevne at det er navnestrid. Haros 11. apr 2008 kl. 00:03 (CEST)
Vi trenger ikke å etablere noen motkompetanse for noe som helst. At Statens kartverk er gitt et mandat er udiskutabelt, men hvorvidt vi skal følge dem i tykt og tynt er en helt annen sak. Vi er ikke lovpålagt å følge dem og problemet er ikke verre enn at vi bruker sunt folkevett der problemer dukker opp. En liten sjekk brakte for dagen nokså mange artikler som er i utakt med kartverket, og jeg ser igrunnen ikke noe poeng i å begynne å flytte dem. Gjennomgående er det små bygdelag, gårder og stedsnavn hvor det er problemer. Det ser også ut til at gjengangeren er at navn i disse tilfellene er etablert av folk uten lokal tilknytting, og at det er brukt navn utfra språkpolitiske hensyn, det vil si nynorskformer i nynorskdistrikter hvor skriveformen er i strid med lokal form og omvendt. Hvis vi skal bruke Statens kartverk som referanse i disse sakene så må vi også etablere regler for hvordan vi forholder oss til kjøpstjenester da SSR er blitt skilt ut fra Statens kartverk. [7]Jeblad 11. apr 2008 kl. 08:32 (CEST)
Sida du viser til dreier seg trolig om de som trenger digitale data, vi andre som leser fra skjermen kan trøstig bruke Norgesglasset og yr.no. --Ekko 11. apr 2008 kl. 17:59 (CEST)

Problem med infoboks[rediger kilde]

Jeg så at infoboksen i artikkelen om Madrid hadde wikikode i stedet for et bilde der byvåpenet skulle være, så jeg prøvde å rette dette opp (slik så det ut). Der man skulle spesifisere bildestørrelsen (som i dette tilfellet skulle være 70px) ble det lagt inn et linjeskift (i HTML-koden, ikke wikikoden) av en eller annen grunn. Det eneste linjeskiftet i wikikoden var mellom parametrene (slik at det var en linje per parameter), men det skulle da ikke være noe problem? Jeg løste det ved å fjerne linjeskiftet (diff), men da ser det jo ikke helt riktig ut når man redigerer artikkelen. Hva var egentlig problemet, og hvorfor ble det lagt inn et linjeskift akkurat der? -–Mathias-S 7. apr 2008 kl. 22:07 (CEST)

Det ser ut til å være i orden nå :-? (jeg satte det tilbake) — Kagee 8. apr 2008 kl. 11:16 (CEST)
Nei, det er på versjonen fra før jeg endret artikkelen problemet var. Den gjeldende versjonen ser riktig ut fordi jeg fjernet et linjeskift (diff), og jeg lurer på hva som var problemet når man bruker linjeskift – det var et enkelt linjeskift, og enkle linjeskift skal ikke ha noen innvirkning på layoutet så vidt jeg vet. -–Mathias-S 8. apr 2008 kl. 22:53 (CEST)
Merkelig ... diff. Jeg ser ikke forskjell, men det gjør programvaren. :) — the Sidhekin (d) 8. apr 2008 kl. 23:02 (CEST)
Uten å sjekke så tipper jeg at det er endret rekkefølge på kontrolltegn på linja. — Jeblad 11. apr 2008 kl. 16:29 (CEST)

Wikitreff 9. april[rediger kilde]

Vi har Wikitreff på stedet Ved Broen i Vika, kl 1800-1900 og holder på til vi blir kastet ut på grunn av høylydte diskusjoner. — Jeblad 31. mar 2008 kl. 02:48 (CEST)

Jeg kommer til å gjøre et forsøk, men foretrekker å forlate stedet før jeg blir kastet ut (så fremt jeg ikke har rett...). --Frodese 7. apr 2008 kl. 22:58 (CEST)
Jeg vurderer å komme innom en tur. Er i Oslo på Go Open-konferansen tirsdag og onsdag. Eneste er at jeg må være hjemme i Tønsberg ikke for sent, i tillegg til at jeg ikke aner hvor det Ved Broen er (forsåvidt ikke Vika heller når jeg tenker meg om...). Noen tips? Laaknor 7. apr 2008 kl. 23:37 (CEST)
Vika ligger mellom Aker Brygge og Solli Plass (mot Frogner). Se også her for mer informasjon. Som nevnt der så ligger det rett ved Vika Atrium, som er et stort og synlig bygg såfremt du finner frem til Vestbanealléen. Mvh Tpb 7. apr 2008 kl. 23:52 (CEST)
Har desverre ikke mulighet for å komme i kveld pga kveldsskift. Får komme sterkere tilbake senere i vår. mvh - Ulf Larsen 9. apr 2008 kl. 19:06 (CEST)
Vi ble relativt mange; med Nina, Haros, Atluxity, Reodor, Frodese, Jeblad og ei som forsker på Wikipedia. Hun teller oss! Face-confused.svgJeblad 10. apr 2008 kl. 12:33 (CEST)
Teller oss? — Kagee 11. apr 2008 kl. 10:05 (CEST)
Medieforsker Mona Kristin Solvoll har fått 157 000 til et prosjekt om Wikipedia fra Medietilsynet, «Når Wikipedianere skriver - kollaborative publiseringsprosesser og verifikasjonsproblemet». Ulf Larsen 11. apr 2008 kl. 11:11 (CEST)
Jeg har lest ett av hennes arbeider om oss og det var meget bra! Fortsetter hun slik så må vi utnevne henne til administrator… — Jeblad 11. apr 2008 kl. 16:26 (CEST)

ønsker å erstattet kategorien "Film etter område"[rediger kilde]

synes det langt mer passende å erstatte den med "Film etter nasjonalitet". Finner "Film etter område" veldig forvirrende og lite egnet kategori. Hvis ingen har sterke insigelser endrer oppretter jeg denne kategorien--Ezzex 11. apr 2008 kl. 00:58 (CEST)

Det er «etter område» som brukes i kategoriene, så jeg tror du bør komme med en bedre grunn for en endring enn at du synes det er forvirrende. Det er forøvrig svært vanskelig å sette nasjonalitet på en film, skal dette følge produksjonsselskapet, produksjonssted, manusets omtalte sted, etc. I samme øyeblikk som du introduserer nasjonalitet så åpner du for et utall svært vanskelige avveininger, og disse bør avklares før du gjør såpass omfattende endringer. — Jeblad 11. apr 2008 kl. 08:27 (CEST)
Nasjonalitet er langt bedre og mere fleksibelt da det ikke er limt fast til statsbegrepet, men samtidig langt mere presist enn Område. Film etter område er noe jeg først å fremst assisierer som tema. På engelsk bruker de film etter nasjonalitet "Films by country" - direkte lenket til vår film etter område, på svensk: "Filmer indelade efter land" og dansk "Film efter land" - alle disse lenket til vår "Film etter område". Jeg synes dette er tungtveiende grunner til å endre. Vil eller si at de fleste land kategoriserer filmer etter nasjonalitet, blant annet IMDb. Noen ganger må man bruke skjønn, men det går rimelig greit--Ezzex 11. apr 2008 kl. 16:02 (CEST)
Enig med Ezzex. Det er nok ikke så vanskelig å sette nasjonalitet på filmer etter skjønn. Man kan også kategorisere en film i flere kategorier hvis den er produsert i to eller flere land. --Eivind (d) 11. apr 2008 kl. 16:04 (CEST)
«Etter område» er forvirrende: Er det snakk om geografisk eller faglig område? Selv syns jeg den tvetydigheten er en god grunn til å endre praksis, gjennomgående. Men jeg er ikke sikker på om «etter nasjonalitet» er den ideelle erstatningen. Kategori:Kategorier etter område omfatter blant annet Kategori:Geografi etter område, hvor vi finner sånt som Kategori:Europas geografi. Det passer ikke inn i «etter nasjonalitet». «Etter geografisk område» blir entydig og korrekt, men kanskje litt tungvindt? — the Sidhekin (d) 11. apr 2008 kl. 12:27 (CEST)

Det er nok min feil at «etter område» er blitt det vanlige å bruke i disse kategoriene. Da jeg for noen år siden begynte å rydde i historie-kategoriene var en av underkategoriene jeg opprettet Kategori:Historie etter område; jeg hadde nok valgt «etter nasjonalitet» hadde det ikke vært for at jeg også ville ha med Athens historie og Amerikas historie i denne kategorien. Etter dette ble «etter område» tydeligvis «standard» på lignende kategorier.

Når en «etter område»-kategori kun inneholder underkategorier som begrenser temaet innenfor et bestemt land har jeg ingenting imot å bruke «etter nasjonalitet» i stedet. Vi har allerede Kategori:Personer etter nasjonalitet, og det trenger ikke være et problem å gjøre det på denne måten andre steder heller. Einar Myre 11. apr 2008 kl. 16:04 (CEST)

Einar, du har vel mest erfaring på det her, den nye filmen om attentatet mot Hitler, hvordan ville du kategorisere den? Det er en del lignende filmer. Tungtvannsaksjonen med Kirk Douglas? Jeg tror det er lurt å gjøre en del kontroller på slike filmer for å se hvordan det faller ut. Jeg mistenker at hovedproblemet som dukker opp er at filmene om Tungvannsaksjonen naturlig kategoriseres i Norge utfra område, mens de skiller seg etter nasjonalitet. I noen tilfeller så får en også problemer med flere nasjonaliteter der selskaper samarbeider. Og så har en også problemet med hvordan de eksisterende kategoriene er brukt. Dette følger ikke nødvendigvis intensjonen, og hva vil dette bety for om den nye kategorien vil bli faktisk korrekt etter en flytting av artikler. — Jeblad 11. apr 2008 kl. 16:24 (CEST)
Filmer kategoriseres etter hvilke nasjoner som er involvert i produksjonen og ikke location. Når det gjelder den nye filmen med Tom Cruice så er det en tysk-amerikansk produksjon [8].--Ezzex 11. apr 2008 kl. 16:37 (CEST)
Dette virker som kreasjon av problemer vi ikke trenger. Vi kategoriserer ikke etter hvor hendelsen i filmen tar sted eller hvor den er filmet inn, men fra hvilket land produksjonslaget er fra. Er det et samarbeidsprosjekt mellom et tysk og et norsk produksjonslag så kategoriseres filmen både som norsk og tysk ... jeg ser ikke problemet, og det gjør vel ikke alle de andre wikiene heller. --Eivind (d) 11. apr 2008 kl. 16:29 (CEST)
Helt enig i dette! Men jeg ser alle her diskuterer filmene. Den kategorien som Ezzex nevner er Kategori:Film etter område, skjønt jeg tror han mener å flytte både den og Kategori:Filmer etter område. Eneste underkategori i sistnevnte kategori som ikke passer til benevnelsen Filmer etter område er Kategori:Hongkong-filmer. Engelsk wp har løst dette ved å la Hongkong-filmer være en underkategori til Kategori:Kinesiske filmer. Kjidel (d) 11. apr 2008 kl. 16:40 (CEST)
Filmer om et forhold i et land er som oftest støttet av det aktuelle landet. Vi har en hel haug med kategorier hvor tilnærmet like kategorier relaterer til område på forskjellig vis. Ref for eksempel Kategori:Litteratur etter område og Kategori:Bøker etter område. Det er heller ingen automatikk i at område, «land», og nasjonalitet er sammenfallende, en film kan være produsert av et amerikansk produksjonsselskap (hva er et «amerikansk produksjonsselskap»?) uten noengang å ha vært innom grensene til USA, selv om slikt nok er vanligere i musikkbransjen enn i filmbransjen. En del spagettiwesterns er markedsført som amerikanske, men det eneste amerikanske med dem er hvem som sitter på rettighetene. Hvis vi skal følge produksjonsselskapet så vil dette medføre at et rimelig stort antall filmer må gis japansk nasjonalitet fordi Sony er involvert. Kanskje det beste er å definere hva vi mener med «Filmer etter nasjonalitet», og så kan vi se om det er en holdbar definisjon? Det er ikke umulig at det kan lages en holdbar definisjon, men filmbransjen er en global industri og det er vanskelig å sette nasjonalitet på et globalt produkt. Det har også vært en tidligere diskusjon om det samme knyttet til forfatterskap. — Jeblad 11. apr 2008 kl. 16:55 (CEST)
Hvorfor ikke se hvordan div. filmsider klassifiserer dem. Din definisjon er ganske på jorde og alfor høytsvingende. I tvilssituasjoner kan man altis bruke sjønn - hva er så gærnt med det? Jeg tror ikke vi skal lage en egen norsk wikipedia-logikk her, men heller følge sedvane?--Ezzex 11. apr 2008 kl. 17:00 (CEST)
Ezzex, hold deg til saken å si hva som er galt og ikke kritiser at du får svar. — Jeblad 11. apr 2008 kl. 17:02 (CEST)
(krasj) Jeg mener igjen at Jeblad på mesterlig vis problematiserer noe som i bunn og grunn ikke er så problematisk. Løsningen på problemet er å bruke skjønn. Målet er et bedre kategorisystem for våres egen og lesernes bruk. Vi bør følge de alminnelige oppfatningene om hvor filmene er fra, og når et helt produksjonslag er fra amerika, Imdb omtaler filmen som amerikansk og pressen omtaler en film som amerikansk så bør vi òg gjøre det ... at Sony er involvert etc etc bør ikke tas med i beregningene. La oss ikke forvanske vårt eget arbeid. --Eivind (d) 11. apr 2008 kl. 17:02 (CEST)
Skriv en definisjon av hva som gir en film nasjonalitet. — Jeblad 11. apr 2008 kl. 17:07 (CEST)
Jeg sjekker altid IMDb og engelsk wikipedia når jeg skal fastsette nasjon og så tar jeg et skjønn ut i fra det hvis det skulle bli nødvendig. Men det er ikke altid jeg følger IMDb eller eng. wiki blindt--Ezzex 11. apr 2008 kl. 18:05 (CEST)
En amerikansk film er: en film hvis crewets brorpart er amerikansk eller har spesiell tilhørighet til USA, produksjonsselskapet er amerikansk eller har spesiell tilhørighet til USA, og også når pressen og Imdb m.fl. etablerte filmomtalesider omtaler filmen som amerikansk. Er filmen filmet inn i GB, NZ e.l. bør man vurdere om filmen også skal kategoriseres som britisk eller nyzealandsk film. Jeg gjentar skjønn er nøkkelordet og bruker- og leservennlighet er målet. --Eivind (d) 11. apr 2008 kl. 17:17 (CEST)
Kjapp opptelling i hylla, jeg tror den definisjonen får problemer i 1 av 10-20 filmer. Ringenes brorskap vil da bli amerikansk, tror jeg… Braveheart blir vel definitivt amerikansk… Selv om den er filmet på de engelske øyer. — Jeblad 11. apr 2008 kl. 17:34 (CEST)
Jeg trodde jeg formulerte meg ganske klart. Bravehart bør kategoriseres som både amerikansk og britisk, Ringenes brorskap bør enten kategoriseres som både amerikansk og newzealandsk eller, som på en.wiki, ikke kategoriseres etter nasjonalitet i det hele tatt. Nå ønsker jeg snart en forklaring på hvorfor ikke skjønn er godkjent på no.wiki. --Eivind (d) 11. apr 2008 kl. 17:40 (CEST)
Skjønn er en fin ting, men sjekk hvordan noe slikt slår ut i praktiske situasjoner. Jeg titta i hylla, og gjorde et anslag på hva som var tvetydig. Min mening er at nasjonalitetsbegrepet fungerer svært dårlig på globale produkter, og filmer er ikke noe unntak. — Jeblad 11. apr 2008 kl. 17:57 (CEST)
(krasj)Vi skal ikke slutte å kategorisere filmer etter land/nasjon/område av den grunn. Hersker det tvil rundt en films nasjonalitet får den flere kategorier. Se for eksempel Trillingene fra Belleville. Kjidel (d) 11. apr 2008 kl. 18:32 (CEST)
Med Ringenes herre-filmene så har produksjonsselskapet og filmstudioet som finansierte filmen forskjellige nasjonaliteter. I disse tilfellene bør vel begge land regnes med... Zaarin 11. apr 2008 kl. 18:31 (CEST)
Her er wikien til andre språk:
Engelsk: Films by country
Fransk: Film par nationalité
Dansk: Film efter land
Svensk: Filmer indelade efter land
Nederlandsk: Film naar land
Islandsk: Kvikmyndir eftir löndum
Indonesisk: Film menurut negara
Portugisisk:Filmes por país
Alle bruker land/nasjon. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke skal gjøre det--Ezzex 11. apr 2008 kl. 18:28 (CEST)
Vi har et KJEMPEPROBLEM! :-) Btd 11. apr 2008 kl. 18:37 (CEST)
Vi har enda større problem--Ezzex 11. apr 2008 kl. 18:53 (CEST)
For ikke å snakke om... -- Hans-Petter 11. apr 2008 kl. 22:53 (CEST)
Ah, den ventet jeg på. :) — the Sidhekin (d) 11. apr 2008 kl. 23:12 (CEST)
Det må ryddes i de resterende kategoriene for global kultur. Dette har vært oppe tidligere i forbindelse med bøker og biografier. Sist jeg sjekket for snart to år siden var alle avarter av litteratur over 2000 artikler. En betydelig andel av disse sliter med nasjonalitetsproblemer. ;) — Jeblad 11. apr 2008 kl. 23:03 (CEST)

Avstemning om stemmekrav[rediger kilde]

Den tidligere diskusjonen lenger opp har mer eller mindre død, vil det si at vi er klare til å stemme? -- Hans-Petter 11. apr 2008 kl. 22:57 (CEST)

Det er vel ikke etablert noen konsensus på hvordan det skal gjøres. Uansett så tror jeg det er lurere å knytte dette opp til hva checkuser faktisk kan, ikke noe tenkt tidsforløp. Det ser også ut som om det er et ikke ubetydelig skifte mot høyere tall i den foreslåtte tabellen, og jeg tror dette vil medføre at det skjer en polarisering av stemmegivingen. Hvis formålet er å sjekke om det er enighet om å endre kravene så bør en første avstemming være om det er enighet om dette, ikke en avstemming om nye krav. — Jeblad 11. apr 2008 kl. 23:11 (CEST)
det er vel en mulighet for at erfarene brukere og administratoerer med nødvendige ferdigheter kan sjekke om misstenkelige stemmer er sokkedukker osv.--Ezzex 12. apr 2008 kl. 16:44 (CEST)
Det bør ikke utelukkende være hva "checkuser" kan gjøre som bør avgjøre hvilke kriterier som skal ligge til grunn i denne debatten. "Checkuser" bør ikke brukes mer enn høyst nødvendig. Det viktigste er å sikre at vi unngår at sokkedukker eller andre for juks benyttes under avstemminger, og kan vi sørge for ved endring av kravene at det skjer uten at nødvendig "checkuser" blir tatt i bruk, er det en stor fordel slik jeg ser det, Floyd 12. apr 2008 kl. 01:24 (CEST)
Det blir vel noe meningsløst å innføre krav som vi ikke kan verifisere? — Jeblad 12. apr 2008 kl. 10:57 (CEST)
For all del, selvsagt er jeg enig i at vi bør vite hva "checkuser" kan, og at det kan være et av momentene som er retningsgivende, men det bør ikke gjøres på en måte at "checkuser" brukes i tide og utide. Kravene bør også være preventive på andre måter. Floyd 12. apr 2008 kl. 14:03 (CEST)
Jeg tror vi er enige, men skal vi kunne bruke checkuser så må vi ha trafikk de siste månedene. Det er her jeg mener at vi bør ha noen minimumstall for relativt ferske brukere, de som har vært med en tid får vi håndtere på annet vis. Jeg tror 50-100 bidrag over siste to måneder før avstemmingen er tilstrekkelig til å påvise tilfeldig missbruk. Har en bruker flere hundre bidrag så kan vi se bort fra dette kravet. Det er ingen grunn til å bli paranoide selv om noen skulle være villig til å manipulere avstemmingen. — Jeblad 12. apr 2008 kl. 14:33 (CEST)

Mulige pornografiske bilder?[rediger kilde]

I en del artikler, særlig i artiklene rumpeball, penis og kjønnsorgan, ligger det bilder som kan av enkelte oppfattes som pornografiske. De viser blant annet en kvinnerumpe, en erigert penis, osv. Bør disse bildene fjernes da de kan være krenkende for andre? Husk at det er mange barn inne her og finner informasjon! --Alexis 4. apr 2008 kl. 10:30 (CEST)

Leksika og lærebøker i skoleverket inneholder også bilde av tisser og bæsjer. --SOA 4. apr 2008 kl. 10:35 (CEST)
Se Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er#Wikipedia sensureres ikke så det passer for mindreårige: Wikipedia kan inneholde artikler og bilder som enkelte brukere vil oppfatte som støtende. Så lenge artikler eller bilder ikke strider mot andre retningslinjer på Wikipedia, lokal lovgivning og lovgivningen i Florida, hvor serverne står, blir de ikke tilpasset. Men, Wikipedia skal samtidig være et sted hvor brukerne jevnt over føler seg tilpass, og derfor må potensielt støtende innhold begrenses til relevante artikler. mali 4. apr 2008 kl. 11:11 (CEST)
Det er også lov å utvise normal bluferdighet, noe som er grunnen til at vi ofte bruker illustreringer istedenfor ekte bilder. --Eivind (d) 4. apr 2008 kl. 11:14 (CEST)
Fotografier er i dag helt normalt, vi skal ikke drive med sensurering her på Wp.--Harry Wad (HTM) 4. apr 2008 kl. 15:11 (CEST)
Enig der. Wikipedia skal dekke alle områder, inkludert medisin. Hvis vi med tiden skal bli et skikkelig alternativ til medisinske leksika, er det nødvendig med fotografier/illustrasjoner som supplement til velskrevne artikler. Mvh Tpb 4. apr 2008 kl. 15:19 (CEST)
Enig, Wikipedia sensureres ikke, så lenge bildene har informasjonsverdi og er plassert relevant i artikler er det ingen problemer. Btd 4. apr 2008 kl. 15:20 (CEST)
Som de før meg har nevnt er det på dette prosjektet ikke holdning for å sensurere bilder for strengt. Når det er sagt så finnes det en teknisk løsning dersom det skulle bli aktuelt, og da legges bildet så vidt jeg husker til en "svarte-liste", de bildene som er der vil kun dukke opp som tekstlenker til bildesiden, og ikke vises som bilder i selve artikkelen. Jeg skulle ønske det kunne være en innstilling brukere kunne definere hvor bluferdige de selv var, men det er ingen som har laget noe sånn. Det har tidligere blitt nevnt at de som går inn på en leksikonartikkel om en bok ikke burde bli overrasket om viktige plott blir avslørt i denne artikkelen, og jeg syntes det samme til en viss grad gjelder her; om man går inn på artikler om penis, anus, rompe, utløsning, sæd, avføring osv osv så burde man absolutt ikke bli overrasket over å finne et eller flere illustrerende bilder. Noe jeg la merke til tidlig, på Commons, som jeg syntes var ganske artig, var at det tilsynelatende var noe av det enkleste av alt å få bilder av ... kroppslige attributter og alt rundt dette. -- Hans-Petter 5. apr 2008 kl. 23:24 (CEST)
Tekstlenker til bilder er sensurering, og det bør ikke være default. Et flott alternativ er at om enkelte ikke ønsker slike bilder, kan de registrere seg og velge nivå for hva de ikke vil se. Jeg har blitt tilbakestilt på kondom på dette "tekstlenke"-grunnlaget som ikke ser ut til å ha grunnlag i føringer eller retningslinjer, men er et forsøk på sensur. Har ikke fått svar på diskusjonssiden. Tekstlenker som standard i artikkelen bidrar bare til rot, og jeg synes ikke at enkeltpersoner (om de er administratorer eller ikke) som personlig ikke liker bildene skal få fjerne illustrasjonene på en slik måte. Artikler om sæd, menstruasjon, orgasmer, befruktning, samleier og lignende kan ha veldig detaljerte beskrivelser uten at de skal gjemmes bak et ekstra lenketrykk. Oppsøker man artikkelen må man forvente å få all mulig informasjon, og på samme måte skal ikke illustrasjoner av emnet gjemmes bort, de er en del av informasjonen man søker ved å slå opp emnet. Btd 5. apr 2008 kl. 23:36 (CEST)
Btd, ble du ikke enig med flere personer på IRC at kompromissbildet var ok? Slik jeg minnes det ble vi det, og jeg trodde det var gjort for lenge siden. --Eivind (d) 7. apr 2008 kl. 10:33 (CEST)
Joda, jeg luftet problemet der og fikk støtte, men når jeg blir tilbakestilt av andre vil jeg gjerne oppnå kontakt med vedkommende før jeg starter redigeringskrig :-) Btd 13. apr 2008 kl. 04:50 (CEST)
Må nesten bare le av hele saken, man må være bra prektig for å finne slike illustrasjoner støtende. Enig med de som mener at Wikipedia ikke skal sensureres. Face-grin.svg — Erik (d · b · @) 7. apr 2008 kl. 10:25 (CEST)
På engelsk WP ser det ut til at praksis er å bruke en illustrasjon øverst, mens man først ser de «støtende» bildene lenger ned på siden (gjerne etter at man scroller). Det synes jeg er en god idé - for det første er illustrasjoner minst like gode som fotografier (spesielt i tilfeller som penis), og for det andre unngår man støtende bilder for folk som tilfeldigvis havner på siden ved å bruke "Tilfeldig side"-funksjonen. Det vil jeg heller ikke kalle sensurering, men heller bruk av sunn fornuft. Det er imidlertid ingen grunn til å fjerne støtende bilder fra artikler - er man først på en artikkel som omhandler f.eks. kjønnsorganer, så bør man ikke bli overrasket over at det er bilder av det. Bilder av kondomer og rumpeballer oppfatter jeg forresten ikke som støtende på samme måte som kjønnsorganer. -–Mathias-S 7. apr 2008 kl. 22:19 (CEST)
Nei raspeballer er igrunnen ganske godt. --SOA 7. apr 2008 kl. 22:29 (CEST)
Hvis man slår opp på penis og blir sjokkert over et bilde av en penis, så er dette et godt og nødvendig sjokk. Da lærer man enten hvordan en penis ser ut, eller så lærer man at man ikke skal slå opp på penis flere ganger. I begge tilfeller tar man til seg lærdom, og det er akkurat det Wikipedia handler om. (Og hvis man slår opp på tilfeldig side og blir sjokkert over det man ser, så lærer man kanskje at man ikke skal gamble hvis man ikke er forberedt på å ta konsekvensene. Hvilket også er nyttig lærdom. ;) - Soulkeeper 10. apr 2008 kl. 14:47 (CEST)

Operaen[rediger kilde]

Lørdag åpner Den Norske Opera sitt nye operahus. Haros har på sin brukerside en rekke flotte bilder som burde kommet frem og blitt synlige i sammenheng med artikkelen om bygningen. Jeg vil derfor spørre om han ikke kan lage en underside, for eksempel Bilder fra Operahuset i Oslo og legge sine flotte bilder der også. Mvh --Harald Haugland 11. apr 2008 kl. 01:26 (CEST)

Jeg har kopiert tabellen jeg laget til min brukerside til den foreslåtte siden. Haros 11. apr 2008 kl. 07:43 (CEST)
Oi, etter å ha sett Haros' side og bilder må jeg si at det er første gang jeg er blitt imponert over Operabygget. Det er jo faktisk veldig flott. --Finn Bjørklid 11. apr 2008 kl. 16:37 (CEST)
Veldig stilig bygg, men gallerier/bildesamlinger er for Commons. Vi har hatt praksis og enighet om at vi ikke skal ha rene gallerier/"bilder av"-artikler og denne bør slettes. Btd 11. apr 2008 kl. 18:34 (CEST)
Jeg er enig i at gallerier/bildesamlinger normalt er for Commons. Men jeg synes det er viktig å trekke frem aktuelle begivenheter, og det er en nasjonal begivenhet. Derfor ba jeg om å få en slik egen side for å gjøre det lettere å få fram de flotte bildene vi disponerer om Operahuset. Det er så mye fokus på den i alle medier, at vi burde ha en så fyldig dekning som mulig av stoffet. Helst skulle vi hatt en AA eller UA på plass i morgen. --Harald Haugland 11. apr 2008 kl. 21:20 (CEST)
Vi burde hatt en anbefalt eller utmerket artikkel, men bildegalleri har ikke noe med de to å gjøre. Nasjonal begivenhet er ikke noe unntak, bildesamlinger skal være hos Commons. Btd 11. apr 2008 kl. 21:25 (CEST)
... og det går godt an å lenke til Commons (og det selv om der fortsatt ikke fins noe galleri). (en) Kategori:Oslo Opera house – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Joda, fine bilder. :) — the Sidhekin (d) 11. apr 2008 kl. 21:43 (CEST)
JEG har ikke noe behov for denne siden. Jeg hadde heller ikke opprettet den uten forespørselen fra Harald Haugland. At den kanskje kunne glede noen få av den store folkemengden som besøkte bygget idag kan jeg imidlertid håpe på. I hvert fall kunne den ha gjort det hvis vi hadde hatt en serie med bildesider.
Joda jeg er klar over at det finnes mulighet til å lenke til kategorier på commons. Har til og med lenket til en rekke av de kategoriene jeg har opprettet der selv. Men det er en stor mangel med disse sidene. De mangler beskrivelser. Det gjør selv gallerisidene. I hvert fall på norsk. Jeg har ikke funnet ett eneste galleri på commons som har norsk navn og norske beskrivelser. Derfor er det å henvise til commons for gallerisider som å si at siden Wikipedia på engelsk har noe om dette så er det ikke behov for det på norsk. (Ja, jeg har hørt dette argumentet, om enn ikke her på Tinget. Vi som er her ser forhåpentligvis litt verdi i at ting er på norsk.)
Vi har dessuten ingen entydig enighet eller praksis på dette med bildesider. Vi har faktisk en del av dem.
Når den store aktuelle interessen omkring operaen og åpningen har lagt seg, skal jeg gjerne slette den siden. Grunnen til at jeg la den tabellen inn på min egen brukerside var først og fremst at det er bilder på commons jeg har arbeidet mer med den senere tid enn artikler her. At dette så også var aktuelle bilder, og at vi var like tidlig ute med å ha dem som avisene, bidro selvsagt. At jeg laget det som en egen side var forespørselen. Haros 13. apr 2008 kl. 16:34 (CEST)
Gallerier på Commons behøver ikke være på engelsk; se f eks: (en) Danske Billeder For Skole Og Hjem – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Kungslena kyrka – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Kvibergs kaserner – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Et annet alternativ kunne kanskje ha vært under n:Kategori:Opera? Dette er jo nyhetsstoff. Skjønt jeg tror fortsatt Commons er det riktige. — the Sidhekin (d) 13. apr 2008 kl. 21:10 (CEST)
Hvor mange på norsk? Jeg antar du ikke fant noen. Med andre ord kan det eksistere, men det fungerer ikke. Vi har imidlertid noen her, og det er her brukerne er når de skriver på norsk (bokmål). Selv bruker jeg kun engelsk på commons. Det er selvsagt mulig at fremtiden vil få fungerende bildegallerier på norsk på commons med et fungerende miljø, men det vil i såfall være et annet miljø enn det som skriver på wp-no. Den bildesiden var forøvrig før jeg slettet, den treff nr 3 i et søk på google jeg fikk referert. Haros 13. apr 2008 kl. 21:25 (CEST)

Dynamisk malinnhold?[rediger kilde]

Hei.

Skulle gjerne hatt en infoboks i retning av denne Mal:Hiphop for bedre navigasjon i retorikk-sidene/temaene. Men jeg vet at det ikke vil være snakk om at jeg klarer å vedlikeholde lista manuelt etterhvert som jeg legger opp nye sider ( kjenner mine egne svakheter Face-wink.svg ). Finnes det en måte å automatisere dette på?

Eksempel; jeg har en kategori kalt Retoriker - Når jeg lager nye sider som blir lagt under denne kategorien, hadde det vært flott om denne personen dukker opp i infoboksen av seg selv. Vet at jeg har blitt pekt i retning av mw:Extension:CategoryTree tidligere, men jeg er litt tett i nøtta så jeg har ikke funnet ut av det. Help, please? Face-smile.svg --Erlendbv 11. apr 2008 kl. 21:08 (CEST)

Det kan sikkert automatiseres (på ett eller annet vis), men jeg tviler på at det vil være en god ide. Hvis du lager en {{retoriker}}-boks, så bør den ikke liste alle retorikerne (det hadde vel fort blitt en stor boks), men bare de «viktige», og den kan gjerne inneholde rødlenker, så du trenger ikke å oppdatere den etterhvert som du legger inn nye sider. Bare etterhvert som du kommer på flere «viktige» retorikere. :)
Kategori:Retorikere, derimot, vil liste alle retorikere vi har (kategoriserte) artikler på. Jeg tipper {{retoriker}} også godt kan lenke til kategorien, om du ønsker det.
Men hadde det ikke vært vel så greit å lage en {{retorikk}}-boks, som dekket flere emner innen retorikk heller enn bare retorikere? (Se {{Hamsun}}, som jeg brukte for {{Thor Heyerdahl}}, for hvordan jeg tenker.) — the Sidhekin (d) 11. apr 2008 kl. 21:55 (CEST)
Ja, det er jo i og for seg sant. Kan jo ta en sitdown og putte opp alle sidereferansene jeg ønsker, og deretter bruke den som en "huskeliste" for sider som må lages. Skal prøve det... Men hvis det finnes en lur måte å liste opp, skulle jeg gjerne visst om det. Må selvfølgelig brukes med omhu, men jeg syns at kategorisiden "gjemmer bort" en del sentrale temaer. Takk for tips. --Erlendbv 12. apr 2008 kl. 00:33 (CEST)
Trur det du ser etter vert gjort hos Bruker:Agtbot/Catalyst. Har sjølv hatt lyst til å lage ein mal med innhold henta automatisk frå ein kategori, men systemet var litt vel komplisert å sette seg inn i. Bevegelsesmengde 12. apr 2008 kl. 19:24 (CEST)
Dette var et eksperiment for å se om det var mulig å få til en slags erstatning for dynamiske lister via Extension:DynamicPageList og Extension:Intersection. Den første er den mest avanserte utvidelsen som gjør slikt, den siste brukes på Wikinews. Boten kjøres bare ved behov, da det er litt usikkert om det er mulig å oppnå konsensus for noe slikt på bred basis. — Jeblad 13. apr 2008 kl. 17:09 (CEST)
Vi har ein del sider med lister som med fordel kunne vore generert frå kategoriar (Liste over sauesykdommer er eit grellt eksempel eg burde tatt tak i sjølv) men kanskje det hadde vore like greit å lenke til kategorisida i staden? Men så er det merkeleg nok liten tradisjon for å lenke til kategorisider frå artiklar, litt rart igrunn. Bevegelsesmengde 13. apr 2008 kl. 22:16 (CEST)

Greske alfabetet[rediger kilde]

Jeg vet ikke om dette har blitt tatt opp før, men stusset litt når jeg så artiklene vi har om det greske alfabetet. Det finnes en rekke artikler der all informasjonen som står er "Kappa (Κ, κ) er en bokstav i det greske alfabetet." Noen artikler er laget av script eller lignende og har fått grove setningsfeil som "Heta er den bokstaven (Ͱ, ͱ) i det greske alfabetet." Er ikke dette en substubb eller skal vi ha slike artikler på Wikipedia? Uansett er det svært stusselig slik det er nå. Marcus 13. apr 2008 kl. 19:11 (CEST)

Språket skyldes nok at det er en utlending som har lagt inn artiklene, se også historikken til Heta. H*n har mest sannsynlig ikke skjønt norsk setningsoppbyggelse: „den <ordenstall> bokstaven i bla bla bla“, og bare fjernet tallet. Selve setningen er jo tilsvarende på de fleste bokstavartiklene. Når det gjelder slike artikler synes jeg det er uproblematisk med slike. Artiklene opplyser om hvordan bokstavene ser ut, og vi har jo som målsetning å omfatte all menneskelig kunnskap, og det er ikke til mer fordel enn ulempe å slette slike artikler. H92 (d · b · @) 13. apr 2008 kl. 19:30 (CEST)
Jeg er klar over det, og artiklene kan stå for min del. De er jo hjelpsomme til en viss grad. Jeg tenker imidlertid mer på prinsipp. Altså, denne artikkelen skal beholdes fordi den er om en gresk bokstav? For en substubb er jo en artikkel med setning e.l. og som ikke er en full artikkel? Har vi forresten en side som forteller hva en substubb er? Og hvordan kan man vite hvor substubbene våre er når de ikke blir lagt inn i noen kategori? Marcus 13. apr 2008 kl. 19:56 (CEST)
Kategori:Sider som må utvides, som dokumentert på {{substubb}}? — the Sidhekin (d) 13. apr 2008 kl. 20:09 (CEST)
Det er en funksjon som heter __HIDDENCAT__, derfor ser du ingen kategorier. Da skjuler vi Stubb-kategoriene og lignende, som ikke har noe i vanlig artikkelvisning å gjøre. Hvis du vil se dem, velger du det i dine innstillinger (Tilleggsfunksjoner). Når det gjelder sletting av substubber og hva som er substubb bør dette gå litt etter skjønn. Ensetningsartikler som er en del av en artikkelserie, f.eks. Heta, bør ikke slettes etter mitt skjønn. For øvrig; det å slette artikler er jo trist uansett. H92 (d · b · @) 13. apr 2008 kl. 20:17 (CEST)
Huff, har vært for lenge borte. Jeg skjønner poenget ditt, H92, du har overbevist meg. Marcus 13. apr 2008 kl. 20:22 (CEST)
Kappa har kategori, infoboks, interwiki, formattering og den nødvendigste informasjonen. Jeg syns den har fortjent {{stubb}}-merket. :) Heta var likedan, men ikke stubbmerket engang; det var vel drøyt, tenkte jeg, så jeg la på stubbmerke. Jeg syns de ser ser ut som greie utgangspunkt for utvidelse. — the Sidhekin (d) 13. apr 2008 kl. 20:27 (CEST)

Nasjonalbiblioteket scanner bøker[rediger kilde]

Fra kolleger har jeg blitt oppfordret til å minne om at Nasjonalbiblioteket scanner gamle norske bøker. Dette er vel i og for seg kjent, men det nye nå er at de scannede dokumentene lenkes direkte fra Bibsys, slik at man ikke trenger en egen base eller et eget søk for å finne bøkene. Se f.eks. dette eksempelet Mvh, og ønsker om en god natt, --MHaugen 14. apr 2008 kl. 00:07 (CEST)

Jeg har en sak som gjør det enkelt å lenke opp den her typen stoff der det er relevant for artikler på Wikipedia. Vi bør vel finne ut om vi vil gjøre slik lenking på mest mulig effektivt vis, eller om vi vil overlate til den enkelte å lete opp aktuelle bøker i Nasjonalbiblioteksets digitale samlinger. — Jeblad 14. apr 2008 kl. 19:58 (CEST)

Mal for kritikk-seksjoner[rediger kilde]

Jeg opprettet akkurat Mal:Kritikk-seksjon (etter modell av en:template:Criticism-section) som kan brukes til å merke rene kritikk-seksjoner. Jeg har tidligere tatt opp slike seksjoner (se Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-47#Kritikkseksjoner og Diskusjon:Fremskrittspartiet#Kritikk-seksjonen_-_to_underavsnitt), og det virker som de fleste mener at slike seksjoner er et tegn på dårlig struktur i artikkelen (uten at avsnittene skal uten videre fjernes av den grunn). Med denne malen får vi merket slike seksjoner, og artiklene blir kategorisert. --Kjetil_r 14. apr 2008 kl. 00:23 (CEST)

vet ikke helt hva forslaget ditt innebærer, men det meste av kritikken er berettiget, ofte velkjent og kildebelagt--Ezzex 14. apr 2008 kl. 00:33 (CEST)
Dette er intet forslag, men informasjon om en ny tagg man kan bruke for å merke artikler med kritikkavsnitt. Slike avsnitt bør, selv om de så er berettigede, bearbeides og "bakes" inn i resten av artikkelen; da fremstår artikkelen mer objektiv. Flott initiativ Kjetil! --Eivind (d) 14. apr 2008 kl. 00:42 (CEST)
Endret stilen på malen slik at den er i samme stil som {{Opprydding}} osv. Mvh Røed (d · en) 14. apr 2008 kl. 03:00 (CEST)

Jeg mener som før at kritikk-seksjoner er et tegn på dårlig struktur i artiklene. Denne malen er derfor et godt tiltak. Jeg har også kommet til at vi bør være noe strengere enn jeg gav uttrykk for i 2007; det er alltid en skjønnsmessig avgjørelse hva man gjør med stoffet i en kritikkseksjon (og av og til kan noe av det brukes), men veldig ofte tilfører de artiklene lite. Et veldig typisk eksempel er kritikkseksjonen i artikkelen Civita, der kritikken bestod i at Civita visstnok var plassert på høyresiden og stod for en «markedsliberal og privatorientert løsning». Civitas ståsted og synspunkter bør presenteres som det og ikke i en kritikk-seksjon. Jeg synes gjerne veiledningen til malen kan ha en oppfordring til å fjerne kritikk-seksjoner der kritikken har tvilsom relevans - all kritikk i artiklene må ha en bred og dokumentert relevans i forhold til artikkelens tema. Skriver A noe negativt om Jens Stoltenberg på bloggen sin er det ingen relevant kritikk. Kph 14. apr 2008 kl. 12:00 (CEST)

I enkelte tilfeller er det vanskelig å bake kritikken inn i annen tekst fordi kritikken ikke er en del av det omtaltes primære virkefelt, men noe som har opprinnelse i eksterne forhold. Hvis vi omtaler den danske ambassaden så er det kjent at en del grupper mener at disse har begått en grusom urett ved at de ikke har sørget for at diverse danske tegnere har blitt henrettet, men dette er et forhold som ligger utenfor ambassadens virkeområde. At de likefullt er gjenstand for kritikk fra disse gruppene er nokså klart, og da bør det fremgå at dette er noe som disse gruppene målbærer. Hvorvidt en slik kritikk er relevant er en helt annen sak, men som eksempel illustrerer det poenget. — Jeblad 14. apr 2008 kl. 13:00 (CEST)

Kategoriene justismord og uskyldig dømte[rediger kilde]

Jfr Kategori:Uskyldig dømte og Kategori:Justismord. Dekker ikke disse de samme. Uskyldig dom er jo et justismord. --Odd Eivind 14. apr 2008 kl. 14:18 (CEST)

Jeg gjorde Kategori:Uskyldig dømte til en underkategori av Kategori:Justismord, slik at forskjellen kommer frem (en hovedkategori for emnet og underkategori for dømte personer). Antar det er ment slik, og det passer med en: sitt system. Btd 14. apr 2008 kl. 15:31 (CEST)

Intel Itanium[rediger kilde]

Artikkelen trynet fullstendig. Jeg får heller ikke til å gjenopprette den. Ranværing 14. apr 2008 kl. 16:45 (CEST)

Problemet ble nettopp løst. Ranværing 14. apr 2008 kl. 16:49 (CEST)

«Amerika» i kategorier[rediger kilde]

Det er et relativt stort antall kategorier som bruker «amerika» som begrep hvor det egentlig snakkes om nordamerika eller USA. Ryddejobben er relativt stor. Jeg har satt på «objektivitet» på noen av de men strengt tatt er vel bruken av «amerikansk» i disse kategoriene smal. Jeg er litt usikker på om bruken i disse tilfellene kan være akseptabel for det er i nokså vanlig å assosiere «amerikansk» med «USA». Om denne slutningen er riktig, og om vi bør videreføre den er en annen sak. — Jeblad 13. apr 2008 kl. 11:53 (CEST)

I de siste åra har jeg hørt betegnelsen «Americas» bli hyppig brukt i USA når det snakker om hele det am. kontinent--Ezzex 13. apr 2008 kl. 20:16 (CEST)
Det er vanlig å referere til USA som Amerika, men også begge de to kontinentene (Nord-Amerika, Sør-Amerika). For sikkerhetsskyld ville jeg brukt USA som begrep, og ikke Amerika. Laaknor 13. apr 2008 kl. 12:08 (CEST)
I utgangspunktet er det ikke noe større problem å bruke «Amerika» for «Amerikas forente stater» enn å bruke «Mexico» for «De forente meksikanske stater». Men så var det dette med kontinentene, da ... — the Sidhekin (d) 13. apr 2008 kl. 12:27 (CEST)
Det er omtrent like meningsylt som å påstå at en kategori for «Europa» kun skulle inneholde forhold relatert til EU. — Jeblad 13. apr 2008 kl. 13:06 (CEST)
Fin stråmann, Vennligst ikke tillegg meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for. — the Sidhekin (d) 13. apr 2008 kl. 13:12 (CEST)
Jeg har lenge etterlyst at man setter et standpunkt på hvordan man skal kategorisere artikler under Amerika. Amerika regnes som en verdensdel blant spansk, portugisisk og fransktalende. Blant engelsktalende er Amerika i flertall «Americas». Der omhandler artikkelen 2 verdensdeler. Jeg syntes det er uheldig å blande USA med Amerika. Uttrykket «amerikansk» er noe som vi bør unngå i våre artikler. Selv om mennesker som bor i USA liker å kalle seg for amerikanere, så er behøver ikke bokmål/riksmålwikipedia gjøre det samme. Det er mye interessant historie fra Nord-Amerika. Kartet så ganske ulikt ut for 150-250 år siden enn det gjør i dag. Jeg syntes ikke the Sidhekin sin fremstilling er så gal. Det er mange likheter mellom delstatene i Mexico og delstatene i USA. Kjetil2006 13. apr 2008 kl. 15:32 (CEST)
For meg er det å kalle noe som er knyttet til USA for amerikansk, i motsetning til meksikansk, argentinsk osv. en etterlevning fra USAs voldsomme dominans i den ikke-kommunistiske verden i etterkrigstiden. Norges sterke tilknytning til USAjennom utvandring spiller sikkert også en rolle. Etterkrigstiden er over og wikipedia bør ikke virke ureflektert, som jeg synes kategoriene med «Amerikansk ...» bidrar til. På den annen side er det ikke alltid gode språklige grep til erstatning. «...fra USA» kan i de fleste tilfeller brukes. Kategorien USA er nå skrikende inkonsekvent, så jeg ville se det som et stort fremskritt hvis vi utrydder amerikansk i den kategorien og forbeholder ordet for kategorier som omfatter Amerika. Det ville være en unødvendig markering å sette merke om smal e.l. på kategoriene med amerikansk som skal rettes, vi får ta jobben på en og en kategori der noen har tid og ork, og så ha som policy å ikke opprette nye kategorier med amerikansk der det menes USA. Helge Høifødt 13. apr 2008 kl. 15:50 (CEST)
Det er mange ganger at det faller naturlig i dagligtalen å benytte amerikaner/amerikansk i forbindelse med USA. Det er imidlertid ingen grunn til at denne mangel på presisjon skal få lov til å fortsette å forplante seg inn i kategorisystemet vårt. Det er ett av de stedene her som krever nettopp presisjon. Det er også det sted hvor det litt løse som faller lettere for tungen enn en eller annen konstruksjon med USA ikke er vesentlig. Jeg er derfor helt enig i at vi bør endre kategoriene slik at tvetydighetene forsvinner, i hvert fall i disse tilfellene hvor vi vet om dem og hvor de er unødvendige. Haros 13. apr 2008 kl. 16:11 (CEST)
Slike tvetydigheter som at det er mulig å kategorisere personer som Hugo Chávez inn i Kategori:Amerikanske presidenter bør være gode nok årsaker til at man bør revurdere bruken av «amerikansk». Kjetil2006 13. apr 2008 kl. 16:17 (CEST)
Så vidt jeg vet, er det helt rett etter dagens regler å kalle en person fra USA for amerikaner og at han eller hun er amerikansk. Men "Amerika", derimot, er mer enn bare landet USA, selv om mange ikke tenker over det. Men vi må selvsagt gjøre det vi kan for å unngå forvirring her på WP. Blue Elf 13. apr 2008 kl. 19:07 (CEST)
Det er ingen tvil om at Georg Bush er en amerikaner. Imidlertid er også Hugo Chávez det. Det er der problemet ligger. Hvis vi ønsker kategorier som tar med bare de amerikanere / amerikanske ting som kommer fra USA, holder det ikke å ha en kategori som sier amerikaner. Legg merke til at det er forskjell på hvordan det skrives i tekst og hvordan det kategoriseres. Kategorien (med underkategorier) bør omfatte alle som er dekket av den. Dermed blir det igrunnen feil hvis ikke Hugo Chávez er kategorisert som amerikansk president. Haros 13. apr 2008 kl. 19:16 (CEST)
«USA-amerikansk» er et begrep som finnes i Språkrådets oversikt over nasjonsord. Hilsen GAD 13. apr 2008 kl. 17:25 (CEST)

Jeg ser ikke at det skal trenge å være så forvirrende, men vi må kanskje klargjøre og rydde litt i begrepene. "Amerika" er verdensdelen, men brukes også ofte om landet USA. Vi bør holde oss til den offisielle betydningen, som er verdensdelen og ikke landet. Derimot er "amerikansk" brukt offisielt om tilknytning til både verdensdelen og landet USA. Det er i prinsippet like rett å si at Hugo Chávez er en amerikansk president, som at George W. Bush er det. Men for å unngå forvirring... Vi kan bestemme at Kategori:Amerikanske presidenter skal være bare for presidenter i USA, og at Kategori:Presidenter i Amerika skal omfatte alle presidenter i verdensdelen, og klargjøre det i tekst på kategorisida. Eller vi kan ha alle presidentene i verdensdelen i Kategori:Amerikanske presidenter, og legge presidentene i USA i Kategori:Presidenter i USA, men jeg synes det vil være en dårligere løsning. Blue Elf 13. apr 2008 kl. 19:00 (CEST)

tror det knapt finnes et menneske som vil omtale eller tenke på Hugo Chávez som en amerikansk president.--Ezzex 13. apr 2008 kl. 20:23 (CEST)
Det er feil å kategorisere Hugo Chávez som en amerikansk president hvis en sier at «amerika» starter syd for Canada og slutter slutter nord for Mexico. (Sånn omtrent) Jeg tror denne definisjonen er feil, men det er nok de som mener den er riktig. — Jeblad 13. apr 2008 kl. 21:33 (CEST)
Jeg har erfaring med at det er få som bruker ordet Amerika med tanke på å beskrive hele dette kontinentet. Afrika og Europa omtales oftest som et kontinent, men når man skal stedsfeste det am. kontinet bruker man gjerne regionsbetegnelser som Mellom-Amerika, Sør-Amerika, Nord-Amerika og Karibien - og evt Latin-Amerika (som dekker alle land sør for USA). Ordet amerika er, uansett hva vi måtte mene, i ekstremt stor grad knyttet til USA. Jeg synes ikke vi her på norsk wikipedia skal konstruere en annen virkelighet eller gi ord andre innhold enn det som er helt vanlig de ute. Ordet Amerika, i betydningen USA, er vel ekstremt innarbeidet både hos folk, media, litteratur og sakprosalitteratur. USA er vel også det eneste landet som har amerika i ordet (United States of America). Vi har jo ikke noe som heter «usanere», selv om jeg har sett et tafatt forsøk på bruke det ved en anledning. --Ezzex 13. apr 2008 kl. 23:00 (CEST)
Landet er vel kort sagt USA, mens innbyggerne er amerikanere for de aller fleste. Hvis vi skulle gjør noe sånt som USA-amerikanere blir det for meg banalt og ikke overensstemmelse med hva folk vil forvente å finne. USAs innbyggere er amerikanere i det meste av litteratur og dagligtale, mens en person fra det amerikanske kontinentet vel kun i ekstremt få tilfeller blir omtalt som amerikanere. I ytterste fall blir det vel nord-amerikanere eller sør-amerikanere. Dersom vi skal se på bruken av ordet amerikaner vil jeg tro at det i godt over 99% av tilfellene er brukt om innbyggere i USA. Nå ble dette innlegget kanskje litt rotete, men det jeg forsøker å si er at jeg synes vi helt fint kan bruke Amerikaner om en innbygger i USA, men på den andre siden bør vi ikke bruke Amerika som et navn på USA. Forøvrig så bør kategoriseringen bruke USA så mye som mulig – f.eks. Byer i USA istedenfor Byer i Amerika eller Amerikanske byer. Det er verdt å nevne at selv om jeg synes Amerikanere er innbyggere i USA bør vi forsøke å bruke landnavnet i kategorier. — Galar71 13. apr 2008 kl. 21:43 (CEST)
sier meg enig i dette--Ezzex 13. apr 2008 kl. 21:49 (CEST)
I tekst er jeg enig i at det blir krøkkete å snakke om xxx i USA hver gang, men i kategorier kan vi godt ha presidenter i USA, filmer fra USA, osv. og de kan godt være underkategori til presidenter i Amerika, osv. Poenget er å få kategoriene så presise og det blir de ikke hvis vi skal benytte det upresise amerikanske presidenter. Kategorien amerikanske presidenter kan kun med vanskelighet definere Amerika slik at ikke Hugo Chávez ender opp der. Haros 13. apr 2008 kl. 22:09 (CEST)
Vil utfylle litt her. Synes at vi i arikkelnavn og kategorier skal bestrebe oss på å finne løsninger som bruker USA fremfor amerikansk, mens det i flytende tekst ikke bør være en like rigid holdning til bruket av ordet amerikansk, så sant man i lenking elle på andre måter får klart frem hva som menes. For øvrig synes jeg ikke at presidenter i USA bør være underkategori av presidenter i Amerika, men presidenter i Nord-Amerika, men det er en filledebatt i denne sammenhengen. Floyd 14. apr 2008 kl. 03:10 (CEST)

Ikke første gang dette har blitt tatt opp (mars 2005, oktober 2006 og desember 2007), jeg har egentlig lyst til at vi innfører samme system som på commons der alt er kategori:NN i xx land. Fra et annet område har vi f.eks Norske kraftverk, mens vi har Kraftverk i Sverige. Det vil bli litt arbeid å få omkategoriseringen i orden, men jeg tror vi tjener på det på lang sikt. Mvh Røed (d · en) 13. apr 2008 kl. 22:16 (CEST)

Tror du har rett i det, og arbeidet blir vel heller ikke lettere ettterhvert. Vi har imidlertid noen som opererer boter her, og det ville jo være en fin oppgave for slike. Haros 13. apr 2008 kl. 22:36 (CEST)

Latinamerikanerne har jo løst dette i dagligtalen ved at de bruker ordet «gringo» (både som substantiv og adjektiv) om folk fra USA. I mer formelt språk har de også en god løsning, estadounidense («forentestatersk»). Det kunne hatt dobbel betydning (det kunne referert til både Amerikas forente stater og De forente meksikanske stater), men ettersom meksikanere alltid omtales som mexicanos, er estadounidenses et godt ord for folk og ting fra USA. Det hadde vært en stor fordel om vi hadde hatt et lignende begrep på norsk, men i og med at vi ikke har det, ser jeg (dessverre) ingen bedre løsning enn å bruke «amerikansk» i artiklene i de tilfellene vi må bruke et adjektiv, siden det er det eneste innarbeida ordet. Men for all del «USA» om landet og «i/fra USA» så mye som mulig. Jeg vil tro at det i alle kategoriene er mulig å bruke «i/fra USA» i stedet for «amerikanske» for å unngå forvirring. Haakon K 13. apr 2008 kl. 22:59 (CEST)

Jeg har fått med meg at det i visse Internett-fora brukes "US'ere" for å beskrive USA-amerikanere, og at USA-amerikanere som omtaler seg selv som "amerikanere" blir beskyldt for å være etnosentriske eller noe i den dur. Konklusjonen ble visstnok at US'erne bare har å jekke seg ned og slutte å snakke som om Amerika stopper ved USAs grenser. Det rimer jo med det Haakon K skriver. Kanskje ikke direkte relevant for Wikipedia, men jeg syns det er et greit poeng. Å bruke "Amerika" om USA er like unøyaktig som å bruke "Europa" om EU. At det finnes tradisjon for denne unøyaktigheten gjør den ikke mindre unøyaktig. (For meg er Brasil like amerikansk som New York, og jeg går ut fra at de som er uenige i dette, er det av ignoranse, inntil de har bevist det motsatte;) Soulkeeper 14. apr 2008 kl. 14:45 (CEST)
Europa = EU brukes mer eller mindre her i USA. Mvh Røed (d · en) 14. apr 2008 kl. 22:52 (CEST)
Jeg tenkte på det etter at jeg skrev det forrige innlegget; den europeiske unionens foo omtales sikkert som "den europeiske foo" over there, og det er både forståelig og helt greit, men fortsatt håper jeg at de unngår å gjøre dette når de skriver leksikonartikler. Vi (Norge) er jo fortsatt et europeisk land selv om vi ikke er med i EU... håper jeg da. - Soulkeeper 15. apr 2008 kl. 15:40 (CEST)
Sånn som den europeiske sentralbanken, mener du? Ikke bare i Amerika ... — the Sidhekin (d) 15. apr 2008 kl. 15:51 (CEST)
... for ikke å forglemme Kategori:Europeiske politiske partier, som jo faktisk er uheldig. — the Sidhekin (d) 15. apr 2008 kl. 15:59 (CEST)

Karens Jul[rediger kilde]

Strider denne mot copyright lover kanskje? — Flums { d | b | @ } 15. apr 2008 kl. 09:01 (CEST)

Uansett er det helt uencyklopedisk å sitere hele teksten i fortellingen. Den delen bør fjernes.Johannes Kaasa 15. apr 2008 kl. 09:09 (CEST)
Ja, tar den ikke selv da jeg ikke kjenner til området... — Flums { d | b | @ } 15. apr 2008 kl. 09:12 (CEST)
1885, da er den fri, men det bør fortsatt kun lenkes til originalteksten på wikikilden. *rydde* Mvh. Mewasul (d) 15. apr 2008 kl. 09:21 (CEST)

Amerikanske fylker (igjen, beklager, dette får vi håpe blir siste gang)[rediger kilde]

Se diskusjonen som var for ca. 2 uker siden. Der jeg ville ha en utgreing på hva vi skal bruke her. Jeg ser egentlig 6 "stemmer" for XXX fylke (XXX stat), derfor går jeg utifra det ble konsensen ut av dette. — Flums { d | b | @ } 15. apr 2008 kl. 09:17 (CEST)

Er enig med deg der, f.eks «Zavala County (Texas)» (eller kun «Zavala County» der det ikke er sjanse for blanding?) . Vil det si at vi legger hovedartikkelen på «Zavala County (Texas)» og legger de nødvendige redirigeringer dit? — Kagee 15. apr 2008 kl. 10:10 (CEST)
Da e heilt riktig. — Flums { d | b | @ } 15. apr 2008 kl. 10:17 (CEST)

Special:UnwatchedPages[rediger kilde]

Denne spesialsiden er for øyeblikket forbeholdt administratorer, men vi trenger at flere bruker den og setter aktuelle sider på overvåking. Artikler på overvåking er et meget effektivt middel for å fange opp vandalisme som passerer de første minuttene. Det er neppe aktuelt å la helt ferske brukere få innsyn i hva som enklest kan vandaliseres, men vi kunne kanskje koble dette opp mot brukere som er på autopatrol? Noen som har motforestillinger? — Jeblad 11. apr 2008 kl. 22:27 (CEST)

Godt initiativ! Jeg er i hvert fall for at patrollere skal få tilgang. --Eivind (d) 11. apr 2008 kl. 22:31 (CEST)
Støttes -- Hans-Petter 11. apr 2008 kl. 22:41 (CEST)
Ikke noe i mot at jeg får tilgang for å hjelpe. Mvh autopatrolleren Laaknor 11. apr 2008 kl. 22:53 (CEST)
Høres fornuftig ut for brukere som er patrollere. — Galar71 12. apr 2008 kl. 10:51 (CEST)
Trenger vi en avstemming på dette, eller kan vi si det er konsensus på å gi autopatrollers anledning til å se denne spesialsiden? — Jeblad 12. apr 2008 kl. 14:35 (CEST)
Det er ingenting som har gitt inntrykk av at det er noen som har noen motforestillinger, så jeg mener vi kan bare kjøre på. -- Hans-Petter 12. apr 2008 kl. 15:28 (CEST)
Spørsmålet er vel om den skal settes på autopatrol eller patrol. Laaknor 12. apr 2008 kl. 15:32 (CEST)
I og med at det gjøres en litt dypere undersøkelse av patrollere før de blir tildelt, tror jeg det er best å la det bli den gruppen som får dette i tillegg. Jeg skal derimot ikke sette meg imot dersom det er ønskelig at autopatrollere skal ha dette. --Stigmj 13. apr 2008 kl. 14:20 (CEST)
Jeg mener denne siden fint kan være tilgjengelig for brukere i gruppen autopatrol. -- Hans-Petter 13. apr 2008 kl. 13:28 (CEST)
Jeg tror ikke det egentlig har noen hensikt å gjøre den tilgjengelig for andre enn de som faktisk kan slå av et utropstegn på en side som er endret. At de som har påtatt seg en oppgave ved å være med på patruljering kommer inn under den siden ser jeg som positivt. At de som ikke har påtatt seg den oppgaven, skal gjøre det, tror jeg minsker verdien av siden. Det har ikke noe med hvorvidt denne gruppen er til å stole på, men med at autopatrol er en passiv sak, patrol er en aktiv. Haros 13. apr 2008 kl. 16:06 (CEST)
Jeg ser ikke helt koblingen, i og med at det å ha en artikkel på overvåking er en nokså passiv sak. En bruker kan ikke fjerne en side fra denne listen på annet vis enn å sette den på overvåking, og ingen kan sette en side på overvåking hos en annen bruker. — Jeblad 13. apr 2008 kl. 17:04 (CEST)
Hvis jeg skal ta på meg «tinfoil-hatten» så kunne jeg tenke meg en gitt situasjon hvor en vandal klarer å få autopatrol-status (eller en autopatrol-bruker som plutselig går over til «the dark side») og deretter setter igang et vandalismeraid på sider som ikke er overvåket.. Men dette blir jo litt søkt og det er derfor jeg mener at det bør være mulig for disse også å se denne spesialsiden. --Stigmj 13. apr 2008 kl. 17:12 (CEST)
Jeg sier ikke at jeg ser noe galt i det, men at jeg ikke ser noen hensikt. De som har valgt å være med på patruljeringen kan ha nytte av denne siden, de som ikke har valgt det kan jeg ikke se det er spesielt trolig har nytte av det. De som har valgt å patruljere, er, eller bør være, de som er aktive i å sjekke vandalisme. Hvis de setter opp sider til overvåkning er det til hjelp. Hvis noen som ikke har aktiv patroller status setter siden på overvåkning kan det lede til at vi andre tror den er overvåket, mens den faktisk ikke er det. Hvis en som er autopatroller ønsker å være aktiv og av den grunn ønsker å sjekke denne siden, synes jeg det er bedre at vedkommende faktisk ikke bare har autopatroller men også patroller. Altså - dette har ikke med tillit til autopatrollere å gjøre, men med hvem jeg tror har nytte av det. Jeg tror ikke noen av disse gruppene bidrar med vandalisme, tvert imot. Haros 13. apr 2008 kl. 18:50 (CEST)
Det er fortsatt mulig å fjerne endringer for autopatrollere; forskjellen er at man ved å sette tilgangen på autopatrollere kan få med flere, som kan velge ut sider man har kunnskap om, og dermed få en faglig vurdering av innleggene på sidene, og ikke bare vandalisme. Men enig i argumentet ditt om at patrollere har et bedre utgangspunkt. Laaknor 14. apr 2008 kl. 00:02 (CEST)
Jeg skulle gjerne hatt tilgang til dette, og er enig med Haros her om at patrollere får tilgang. — Kagee 16. apr 2008 kl. 10:50 (CEST)

Parenteser i artikkelnavnet på adelige/kongelige[rediger kilde]

Jeg skriver om regentene av Württemberg. Se for eksempel på greven Ludvig I av Württemberg; han har samme navn som hertugen Ludvig I som kom senere. Hvordan er det best å skille disse? Enten parenteser i begge artiklene: Ludvig I av Württemberg (greve) og Ludvig I av Württemberg (hertug). Eller bare hos hertugen? Eller kanskje Ludvig I, greve av Württemberg osv. Jon Salte (d) 16. apr 2008 kl. 09:53 (CEST).

Eller kanskje Ludvig I av grevskapet Württemberg og Ludvig I av hertugdømmet Württemberg? :) Nei, jeg tror jeg stemmer for parentesene; mye lettere å pipe: «grev [[Ludvig I av Württemberg (greve)|]] og hertug [[Ludvig I av Württemberg (hertug)|]]» gir «grev Ludvig I av Württemberg og hertug Ludvig I av Württemberg».
Jeg tipper uansett det er best å dabbe begge: Om noen søker på Ludvig I av Württemberg, vet ikke vi hvem de er ute etter, så den bør være en pekerside. — the Sidhekin (d) 16. apr 2008 kl. 10:19 (CEST)
Det er formen med parentes som skal brukes om det ikke er gode grunner for å velge noe annet. — Jeblad 16. apr 2008 kl. 10:21 (CEST)
Enig... Bra med pekersider òg! Jon Salte (d).

Avklaring av gjenbruk[rediger kilde]

Det er iferd med å dukke opp en del nettsteder som bruker Creative Commons by Attribution. Dette kommer til å skape en liten utfordring for selv om vi aksepterer kollektiv kreditering så er det ikke gitt at disse nettstedene aksepterer dette. Dels må vi finne ut hvordan vi skal løse dette generelt, dels må vi finne ut om dette er løsbart der nettstedene bruker en wikiplattform ala Wikipedia. Jeg tror det er akseptabelt å lage en mal som henviser til originalnettstedene (Mal:Kilde wiki) og deres historikk, men jeg er ikke sikker og dette må uansett avklares med disse nettstedene. Det er viktig å ha helt klart for seg at lisensene CC-by-sa og GFDL ikke åpner for kollektiv kreditering, det er en tolking som brukes internt på Wikipedia. I praksis betyr det at når slikt stoff gjenbrukes så må hovedbidragsytere identifiseres og krediteres hvis det er snakk om GFDL, mens ved CC-by-sa så må samtlige bidragsytere krediteres. Mitt forslag er at slike nettsteder merkes med en mal som foreslått, og at denne utstyres med en ekstra parameter som klargjør lisensforholdet. I tillegg utstyres den med en lenke som kan vise tilbake til artikkel og bidragsytere (historikk). Noen av disse nettstedene bruker RDF for Creative Commons eller RDF for Dublin Core og dette åpner for en del muligheter for å automatisere prosessen. Noen av nettstedene bruker varianter av Creative Commons som kan misforstås, typisk non-derivative og non-commercial, og dette kan i seg selv skape problemer. — Jeblad 2. apr 2008 kl. 03:39 (CEST)

Hva er egentlig problemet? Gjenbruk av andres innhold i Wikipedia eller gjenbruk av innhold fra Wikipedia hos andre? ZorroIII 3. apr 2008 kl. 00:21 (CEST)
Jeg tror dette dreier seg om at Jeblad har en annen wiki som han skal bruke en kopi av wikipedia som utgangspunkt og så jobbe videre med det materialet? Dette har vel blant annet Citizendium allerede gjort og det bør vel la seg se på hva de har gjort i den forbindelsen? Uansett så er dette allerede skrevet en god del om her: en:Wikipedia:Verbatim_copying#History_Section. --Stigmj 3. apr 2008 kl. 19:08 (CEST)
Det riktige er at jeg er involvert i en wiki som ennå ikke er offisielt lansert. Wikien er under utarbeiding sammen med flere andre administratorer fra Wikipedia, og jeg er kun en av disse. Antakeligvis blir denne offisielt lansert i løpet av april. Denne wikien er knyttet til et institutt som driver med originalforskning innen historie. En del artikler fra Wikipedia er brukt der (spesielt artikler om geografiske områder) og på bakgrunn av tidligere diskusjoner på Tinget og andre steder er det antatt at bokmålspedia forholder seg til kollektiv kreditering. Dermed kan vi identifisere Wikipedia som kilde og/eller lenke tilbake til originalartikkel og dette vil være tilstrekkelig kreditering. På den andre wikien håper jeg at vi kan få til en løsning slik at det blir aksept for cc-by-sa og/eller gfdl som standardlisens, slik at materialet kan bli brukt på Wikipedia uten endringer om det er relevant. Jeg er rimelig sikker på at cc-by-sa blir valgt. Uansett er lisensteksten slik formulert at den vil gi lock in når den først er tatt ibruk på en artikkel hvis ikke hovedforfatterne aksepterer en omlisensiering. Lisenstekstene forholder seg til bidragsyterne men norsk lovverk er slik formulert at hovedbidragsytere kan overstyre medforfattere. Noe av det som skaper problemer på den eksterne wikien er at det ikke er avklart om det er aksept for kollektiv kreditering, og at det ikke er tradisjon for kollektiv kreditering i forskningsmiljøer. For å gjøre dette ytterligere komplekst så er ikke kreditering i disse miljøene knyttet til verbatim kopiering men til resultater. De kan med andre ord oppfatte at noe er en copyvio når innhold fra en artikkel blir gjengitt uten at det er en direkte avskrift. Jeg tror at en tilstrekkelig løsning er å lenke til en side på en slik wiki og så bruke en mal som lager en ekstra lenke til sidens historikk, men jeg vet ikke. Hvis andre har innspill om hva som er tilstrekkelig, og eventuelt løsninger på dette så fyr løs. Det eneste som synes noenlunde klart er at GFDL ikke åpner for kollektiv kreditering i seg selv, og at det ikke kan kreves kreditering av omtale av forskningsresultater. — Jeblad 4. apr 2008 kl. 03:16 (CEST)
Uansett sak så er det viktig at du og de administratorene som er involvert i en annen wiki sier klart ifra. Det kan være en interessekonflikt her, i denne aktuelle saken tror jeg at du taler for den "andre wikipediaen". --Svart 4. apr 2008 kl. 10:54 (CEST)
Har noen av administratorene på bokmålswikipedia økonomiske interesser i denne andre wiki-en? I så fall kunne det, for å unngå fremtidige misforståelser, være greit å gi en oversikt over dette, spesielt hvis vi skal føre diskusjoner om lisenser. Guaca 4. apr 2008 kl. 12:49 (CEST)
Det er vel flere her inne som har økonomiske interesser eller tjener penger som føle av sitt arbeid på wp. Jeg ser dette som en naturlig synergieffekt nå som wp er blitt så anerkjent og stor. Store bidragsytere og administratorer blir invitert til å bidra med kunnskap på tilsvarende prosjekter samt kursing. Selvfølgelig blir dette betalt arbeid, folk skal jo også leve.
Jeg ser ikke at noen har “meldeplikt” om slike forhold, dette har jo også pågodt i lengre tid.
Spesielt vil en administratorstatus være en ting som gir en god referanse og bevis på kunnskap, for eksterne vil også det være god ”reklame” om man har samarbeid med administratorer på Wikipedia. Men som jeg sier så bør da ikke dette være noe nytt eller en interessekonflikt.--Harry Wad (HTM) 4. apr 2008 kl. 15:05 (CEST)
Poenget er ikke om noen tjener penger på å jobbe på her, jeg vet ikke om Jeblad har betalt eller hvem som i tilfelle betaler ham. Problemet er at han som byråkrat opptrer i en rolle som er forventet å tjene våre interesser. Da jeg så Jeblads post "Avklaring av gjenbruk" antok jeg at dette var en av disse lett uforståelige wikipedia-sakene han bruker komme med. "Sikkert viktig tenkte" jeg, og "det er bra at noen tar seg av disse sakene". Nå viste det seg at han i dette tilfelle spurte som representant en "annen wikipedia", og da burde han ha sagt klart fra om det. --Svart 4. apr 2008 kl. 16:20 (CEST)
Det setter jo også debatten om innholdsmaler i et nytt lys, hvor Jeblad flagget motstand pga at innholdsmaler vanskeliggjør gjenbruk andre steder. Underforstått: De som redigerer i Wikipedia må velge potensielt dårligere løsninger pga at noen andre lettere skal tjene penger. ZorroIII 4. apr 2008 kl. 17:54 (CEST)
Det hjelper om du skriver litt tydeligere hva du mener er problematisk. Er det et problem hos oss eller et problem hos andre? Det ser ut som ingen av de som har svart skjønner hva du mener, bortsett fra at det har tilknytning til "din" wiki. Btd 4. apr 2008 kl. 20:38 (CEST)

Jeg bruker endel tid på Wikipedia/Wikimedia, og overlater til stiftelsen å avklare spørsmål rundt lisenser og rettigheter. Jeg har tillit til at de vil forsøke å ordne dette på beste måte, og uansett har jeg hverken tid, interesse eller kunnskap om slike juridiske spørsmål. Jeg vil anta det dekker de fleste som bidrar her, vi har mer enn nok å arbeide med når det gjelder våre bidrag til at vi kan bruke tid på slikt. Om Jeblad er opptatt av eller har behov for å avklare dette spørsmålet bør han følgelig ta det opp med stiftelsen Wikimedia Foundation i USA, å lufte det her vil neppe frembringe annet enn generell synsing. Ulf Larsen 4. apr 2008 kl. 12:30 (CEST)

Når jeg ser innleggene i denne diskusjonen så lurer jeg litt på hva som er motivasjonen bak enkelte påstander. Såvidt jeg kan se så er Harry den eneste som har beina på jorda, resten av innleggene går fra manglende innsikt i hva vi driver med og til rent tøv.

  • Vi skriver en encyklopedi med fritt innhold. Dette er ikke underlagt en non-commercial lisens, det er ikke underlagt en non-derivativ lisens og det er ikke begrenset til nettstedet "Wikipedia". Hvis noen betviler dette så må de gjerne forsøke å finne sider som understøtter dette. For min egen del mener jeg helt bestemt at alle påstander om at vi skriver under en lukket og ekskluderende lisens, og kun for Wikipedia, er rent tøv.
  • Det er ikke slik at noen bruker på Wikipedia, på bokmål eller andre språk, eller på andre prosjekter underlagt Wikimedia Foundation, har "meldeplikt" om personlig involvering i noe forhold. Det er et ønske om at bidragsytere er forsiktige med å redigere artikler der de selv er involvert. Utover dette finnes det meg bekjent ingen føringer på noe slikt forhold. Hvis noen kan vise til at det er etablert slike regler så må de gjerne komme med dem, men såvidt meg bekjent er ingen slik regel blitt offisiell retningslinje. Faktisk så kjenner jeg ikke til at noe slikt har blitt annet enn løst diskutert på enkelte prosjekter, men uten å nå noen form for realitetsbehandling. Inntil noen påviser det motsatte mener jeg at påstander om meldeplikt er rent tøv.
  • Påstander om at byråkrater skulle ha noe særskilt ansvar for å promotere Wikipedia er rent tøv. Byråkrater er alminnelige brukere som har fått noen ekstra verktøy for å gjøre oppgaver som bør utføres av et mindre antall brukere, slik som å utnevne andre administratorer. Hvis de skal pålegges andre oppgaver så skjer dette gjennom avstemming i demokratiske prosesser, hvor de enkelte byråkrater kan velge å påta seg disse oppgavene eller akseptere konsekvensen av å avvise de. Igjen, hvis de skal pålegges noe særskilt ansvar for å promotere Wikipedia så start en prosess for å pålegge de et slikt ansvar, ikke synse om at de har et slikt ansvar.
  • Problemet som ble skissert initielt er ikke motivert av at det eksterne nettsteder skulle få lettere tilgang på artikler i Wikipedia, det eksterne nettstedet har allerede en større egenproduksjon enn gjenbruk av artikler fra Wikipedia, men kommer av at brukere på Wikipedia har kopiert stoff uten å respektere lisens og forfattere på stoffet som ble kopiert fra det eksterne nettstedet og til Wikipedia. Hovedproblemet her synes å være at brukere på Wikipedia synes å tro at cc-by-sa og gfdl impliserer kollektiv kreditering. Dette er feil, disse lisensene bruker individuell kreditering av forfattere. Hvis noen betviler dette så foreslår jeg at de setter seg inn i lisenstekstene. Det er igangsatt et arbeid for å avklare om det eksterne nettstedet kan bruke kollektiv kreditering for å lette gjenbruk begge veier men dette er ikke avklart. Det er innad i Wikimedia initiert et arbeid for å avklare om det er mulig å skifte til en lisens som klart asossierer prosjekter slik som bokmålspedia med en kollektiv lisens. Foreløpig er ikke dette arbeidet fullført og Wikipedia publiseres under en lisens som klart og utvetydig omtaller individuelle bidragsytere.
  • At det initielt skisserte problemet skulle ha bakgrunn i innholdsmaler er rent tøv, spesielt da det aktuelle eksterne nettstedet ikke er orientert mot bruk av statistikk for nåtidige forhold slik det er gjort i disse malene, men mot historiske data. Det som diskuteres på det eksterne nettstedet er integrasjon mot eksterne nettsteder som kan transkluddere historiske data direkte fra andre databaser. "Innholdsmaler" vil høyst sannsynlig bli brukt på dette nettstedet i en eller annen form, men da vil de bli bruk for å forenkle tilgang til komplekse historiske data i eksterne databaser. At det skulle påføre Wikipedia noen føringer i valg av løsninger er rent tøv og grenser til konspirasjonsteorier.
  • Påstander om at dette skal være ukjent for andre brukere faller på sin egen urimelighet. Det finnes flere omtaler av dette, noen så langt tilbake som i november 2006 [9] [10] Bakgrunnen er problemer som blant annet at det stadig dukket opp mer og mer lokalhistorisk stoff på Wikipedia ettervinteren og våren 2006 [11]. Det er også flere senere publiseringer både på Tinget og andre steder om resultatet av disse arbeidene [12] [13] [14].

I den grad noen av de involverte på frivillig basis ønsker å informere om de er involvert i den eksterne wikien, som nå er i en uoffisiell beta-status, så må de gjøre det på eget initiativ. Jeg regner med at mine postinger, som går bakover til 2006, levner liten tvil om at jeg er involvert i dette prosjektet. Utover dette så kommer jeg ikke til å diskutere offentlig hvem jeg jobber for til enhver tid, og hvor involvert jeg eventuelt er i de enkelte prosjektene. — Jeblad 5. apr 2008 kl. 01:43 (CEST)

Når det gjelder spørsmål rundt lisenser og rettigheter anbefaler jeg å følge Ulfs råd. Jeg synes det er flott om noen klarer å dra inn noen kroner på å jobbe med Wikipedia, skulle gjerne vært i den situasjonen selv. Problemet her er at du må flagge/skille rollene. Når du tar opp en problemstilling du møter i arbeidet med "den andre wikipediaen", bør du ta den opp som representant for denne. --Svart 5. apr 2008 kl. 07:51 (CEST)
Kreditering av arbeider som hentes fra andre nettsteder er noe som løses i det enkelte prosjekt. Foundation springer ikke rundt på prosjekter for å sjekke at lisenser og kreditering overholdes. Mangelfull kreditering er et lisensbrudd om de andre nettstedene krever kreditering. At det på Wikipedia er gjort tolkinger som ikke dekkes av de aktuelle lisensene er i en opphavsrettsammenheng helt uvesentlig for hvorvidt dette representerer et lisensbrudd, og dermed om dette representerer en copyvio. I ytterste konsekvens betyr dette at alt gjenbrukt materiale fra slike eksterne nettsteder må gjennomgås med tanke på om det representerer copyvios. Dette har hendt tidligere og et prosjekt er allerede blitt slettet på grunn av omfattende brudd på opphavsretten. Dette er ikke noe vi kan ta lett på, og det gjelder like mye gjenbruk på Wikipedia som andre nettsteders gjenbruk av stoff fra Wikipedia. I dette tilfellet er saken å finne løsninger på krediteringsproblemet i Wikipedia på bokmål. For å gjenta meg selv til det kjedsommelige, det finnes artikler på bokmålspedia som representerer copyvios fordi de ikke krediterer artikler lisensiert under cc-by-sa og gfdl på andre nettsteder slik de skal i henhold til lisensen som er påført. Antakelig skjer dette fordi brukere på Wikipedia tror kollektiv kreditering er allment akseptert for disse lisensene.
Når det gjelder hvem som til enhver tid jobber med hva så finnes det ingen krav om å flagge hva enkeltbrukere jobber med. Det betyr blant annet at bruker:svart ikke trenger å flagge hva han skriver om på andre nettsteder. Hvis du mener dette er feil så ta det opp til diskusjon slik at det eventuelt kan lages offisielle regler på området, men ikke signaler at det allerede finnes slike regler. Wikipedia er et nettsted som er dønn åpent for bidrag fra alle som måtte ønske å bidra og det finnes overhodet ikke noe krav om å flagge hva noen av brukerne jobber med. Hvis du kjenner til metoder for å verifisere at «Ola123» jobber med kjernefysikk eller avløser i landbruket så er jeg åpen for innspill, men meg bekjent finnes det ikke noe slikt.
Det finnes en serie postinger på Tinget om hva som har skjedd i denne saken, og hvis noen mot formodning ikke har fått med seg dette så er det igrunnen deres problem. Dette er et arbeid som har en historikk over flere år, og med en serie offentlige postinger. — Jeblad 5. apr 2008 kl. 10:33 (CEST)
Hadde du vært mer tydelig fra starten av hadde du sluppet at folk spekulerer på hva du egentlig vil. Du kommer stadig med vage innlegg som kan tolkes og mistolkes i flere retninger, med påfølgende krangel når misforståelsene skal oppklares. Det er først nå det er klart at du mener at nowikis gjenbruk av andres stoff er/kan være problematisk. Hva om ditt første innlegg hadde være noe ala: "Jeg ser at det gjenbrukes stoff her uten at man oppfyller kravene som kilden har satt, se for eksempel eks A, eks B og eks C, som alle har henta stoff fra nettsted D. Nettsted D lisensierer alt innhold som GFDL/CC-BY-SA/osv så innholdet derfra kan brukes uten at man kommer i konflikt med opphavsretten, så fremt man krediterer korrekt."? ZorroIII 5. apr 2008 kl. 10:54 (CEST)
Svært enig med ZorroIII her: Hva Jeblad egentlig mente med sin første posting fikk ikke jeg noe grep om, annet enn at det var noe med lisenser og hvordan andre nettsteder eventuelt bruker vårt stoff. Jeg mente og mener fremdeles at det er noe Wikimedia Foundation må følge på vegne av oss alle, jeg har ihvertfall ingen kapasitet til å følge opp det, ei heller kunnskap om det.
Når det gjelder det som nå har kommet frem, dvs kopiering av stoff fra andre steder, så er det helt uproblematisk: Er man i den minste tvil så sletter man det. Slik oppfatter ihvertfall jeg våre retningslinjer på dette. Vi respekterer opphavsrett og sørger for å holde oss på den rette siden av loven, med solid margin. Så for å gjenta meg selv, om Jeblad finner noen artikler hvor innhold har blitt kopiert fra andre nettsteder og er brudd på opphavsretten, så sletter han det, så enkelt er det. Ulf Larsen 5. apr 2008 kl. 11:43 (CEST)
For meg personlig er norsk historie og kultur mer interessant enn tyske keisere og stater i USA. Eller artikler som er oversatt fra engelsk, dette leser jeg heller på en.wp. Derfor er en historisk wiki en god kilde for opplysninger og referanser om det skrives om norske forhold, hvordan man skal kreditere er derfor også noe som er viktig. For meg var det derfor ikke så mystisk dette som jeblad spurte om. --Harry Wad (HTM) 5. apr 2008 kl. 20:36 (CEST)
Åpne wikier o.l. brukes ikke som kilde eller referanser hos oss. Btd 5. apr 2008 kl. 20:51 (CEST)
Jo da, om artiklene er kvalitetssikret.--Harry Wad (HTM) 5. apr 2008 kl. 21:21 (CEST)
Med referanser ja, og da bør de referansene brukes. En åpen wiki med originalforskning er no-no. Btd 5. apr 2008 kl. 21:23 (CEST)
Ulf: En sletter ikke materiale hvor en selv er sannhetsvitne for at det er en copyvio, like lite som en låser og blokkerer der en er involvert i redigeringskriger. I slike saker overlater en til andre å gjøre vurderingene. Antakeligvis er vi iferd med å nå et punkt da vi bør sette opp løsninger for å sjekke mulige copyvios med en bot, slik at dette skjer utfra objektive kriterier og ikke synsing.
Btd: Det finnes ingen særbehandling av nettsteder utfra teknologisk plattform, de behandles utfra verifiserbarhet og tiltro til materialet som ligger der. En "wiki" kan være alt fra et lukket publikasjonsmiljø til en løsning som er mer åpen enn Wikipedia. Hvis du mener at en wiki generelt er no-no så er det både militære nettsteder som må bannlyses, nettsteder for flere statlige institusjoner og nettsteder slik som NRK.
For de som måtte lure; kvalitetssikring er mer enn bare referanser, og vil løses på vesentlig forskjellig måte gitt den konteksten en wiki er i og hvordan den brukes. For eksempel må kvalitetssikring løses annerledes i en wiki med verifiserte brukere enn i en helt åpen wiki, og er det krav om fagkompetanse innen et felt så vil kravet til bruk av referanser være et helt annet enn i en wiki uten et slikt krav. Det er dermed meningsløst å snakke om at en wiki er no-no, dette er kun et verktøy. Det som er interessant er metodene for kvalitetssikring. — Jeblad 5. apr 2008 kl. 21:41 (CEST)
Jeg har ikke sagt at wiki som teknologi skal bannlyses som kilde. Åpen wiki sa jeg, og vi bruker ikke åpne nettsteder, enten det er wikier, fora eller borgeraviser, som referanser.
Til svaret ditt til Ulf, hvis en admin som oppdager copyvio ikke selv skal slette materialet er dette nytt og bør opplyses om som ny retningslinje. Btd 5. apr 2008 kl. 21:50 (CEST)
Jeblad, kan ikke du komme med noen eksempler på hva du mener er "copyvio"? Det er ikke mulig å føre en fornuftig debatt ut fra en løs påstand. --Svart 6. apr 2008 kl. 00:24 (CEST)

Jeblad skriver: «Ulf: En sletter ikke materiale hvor en selv er sannhetsvitne for at det er en copyvio, like lite som en låser og blokkerer der en er involvert i redigeringskriger. I slike saker overlater en til andre å gjøre vurderingene.». Jeg mener du blander sammen to ulike forhold her. At man som admin ikke blokkerer/låser i redigeringskriger er selvsagt, men at man dermed ikke skal kunne slå ned på copyvio virker for meg et langt steg. Copyvio er ofte lett å se/vise, lange tekstblokker kopiert direkte. Om en finner slike, ved Googling, så er det etter min oppfatning bare å slette det, og gjerne gi vedkommende bruker som har lagt det inn en advarsel. Jeg kan ikke se at vi trenger ytterligere formelle systemer for å håndtere slikt.

Alternativt, om du mener det blir kopiert urettmessig så kan du enten ta det direkte med de det gjelder eller ta det opp her, med konkrete eksempler, dersom du mener du selv står i en slik posisjon at du ikke kan gripe inn direkte. Uansett bør det stoppes, min klare oppfatning er at vi til enhver tid må holde oss på trygg grunn mht å respektere andre rettighetshavere, og det tror jeg også flertallet her mener; at stiftelsen i USA også har den oppfatningen mener jeg de klart har vist. Ulf Larsen 6. apr 2008 kl. 07:14 (CEST)

I samme øyeblikk som jeg involverer meg i en artikkel fra ett av de andre nettstedene hvor jeg er involvert så skapes det en interessekonflikt, så jeg kommer ikke til å ta opp noen av disse. Jeg kan derimot forsøke å forklare en gang til hva som skjer og som lager problemene.
Inne på Wikipedia brukes det GFDL som lisens. Denne krever i utgangspunktet kreditering av et mindre antall hovedforfattere. Brukere på Wikipedia har derimot lagt seg til en tolking at kollektiv kreditering er tilstrekkelig, fordi samtlige bidragsytere blir identifisert i artikkelens historikk. Anta at det på ett av de andre norske nettstedene som bruker wiki-teknologi, antallet er økende og sist jeg sjekket fant jeg nærmere 30 og jeg vil tro det reelle tallet er over 50, skrives en artikkel med GFDL som lisens og der er det aldri definert at kollektiv kreditering er akseptabelt. Den aktuelle artikkelen kopieres deretter over til Wikipedia av en bruker som ser GFDL på begge nettstedene og regner med at dette er lovlig da lisensene er sammenfallende. På Wikipedia er det aksept for kollektiv kreditering, men anta at det ikke er aksept for dette på nettstedet hvor artikkelen er skrevet. Der forholder brukerne seg strengt til GFDLs krav om kreditering av forfatterne, og også norsk lov. Når artikkelen da publiseres på Wikipedia uten kreditering av de opprinnelige forfatterne har det skjedd et lisensbrudd og et brudd på kreditering etter god skikk etter norsk lov.
Faktisk er det nedfelt i norsk lov at forfattere skal krediteres; § 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten. … Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang. [15] (Det er i denne sammenheng lite interessant hvor serverene står) Det som kan diskuteres er om «avgrenset efter art og omfang» er implisitt gitt i en publisering i en wiki, jeg tviler men det er de som mener noe annet. Det som synes klart er at GFDL ikke legger opp til en slik avgrensing utover det som kan oppfattes som medforfattere.
Ved kopiering fra Wikipedia og til et eksternt nettsted så er det antakelig tilstrekkelig med en tilbakelenke hvis en aksepterer kollektiv kreditering. Jeg er ikke sikker på om dette er helt korrekt, men la oss anta det. Det er ved kopiering fra det eksterne nettstedet og til Wikipedia når det ikke er noen aksept for kollektiv kreditering på det eksterne nettstedet at problemet dukker opp. Det er da antakelig ikke tilstrekkelig å navngi det eksterne nettstedet, og det er muligens heller ikke tilstrekkelig å kun ha en tilbakelenke.
Hvis vi siterer en annen publikasjon, og bruker en dyplenke inn på nettstedet som har originalstoffet, så tror jeg dette er akseptabelt. Det er når vi bruker så mye av stoffet at det er snakk om et avledet verk eller en direkte kopi at problemet oppstår. Hvis vi ikke navngir betydelige forfattere av verket så vi har et lisensbrudd og et opphavsrettsbrudd. Det betyr ikke at vi ikke kan bruke stoffet, men at ved manglende kreditering så skaper vi unødvendige lisensbrudd og opphavsrettsbrudd. Noen nettsteder bruker spesialsider som krediterer forfattere og lenker vi til disse så vil dette antakelig være tilstrekkelig kreditering. Problemet er at det ikke finnes regler for dette og det er svært vanskelig å finne ut av slik gjenbruk i etterkant hvis ikke skribentene selv setter det på. — Jeblad 6. apr 2008 kl. 07:48 (CEST)
Mulig at det ikke var denne problemstillingen som var ønsket belyst fra jeblads side fra starten av, men dersom jeblad (eller noen andre) kopierer teksten til bruk for en konkurrerende wiki, eller til noe annet, må de selv ta ansvar for at det de gjør er lovlig. Slik det hele er nå, er det en hypotetisk situasjon. Som byråkrat kan ikke jeblad dekke seg bak at han ikke visste at det ikke var lov (dersom han gjør noe ulovlig). Det er greit nok at man ikke er låst til wikipedia, men som byråkrat, og til en viss grad som administrator, er man betrodd tillit av de andre brukerne av nettstedet. Jeg kjenner for øvrig ikke til detaljene i de ulike lisensene (ennå!). Grrahnbahr 6. apr 2008 kl. 09:15 (CEST)
Jeg kan ikke se noe stort problem her. Er det stoff som kopieres, så slett det, vi trenger ingen stor diskusjon på Tinget og nye regler for det. Det stoffet vi kan bruke direkte, uten problemer, er artikler fra andre språkversjoner av Wikipedia. Andre steder må vi enten ha tillatelse til å bruke stoffet, eller vi må kun sitere korte passajser, som vi har anledning til ihht sitatretten. Ulf Larsen 6. apr 2008 kl. 09:30 (CEST)
Det er ikke gjenbruk av stoff fra Wikipedia som er problemet, det er gjenbruk av stoff i Wikipedia fra nettsteder som er lisensiert under GFDL og CC-by-sa som er problemet. Dette er stoff vi kan bruke hvis vi respekterer lisensbetingelsene. Brukere på Wikipedia synes å tro at kollektiv kreditering er vanlig, og ønskelig, men det er ikke dekning for slik kreditering i de aktuelle lisensene og i tillegg krever norsk lov kreditering av forfattere. Det er en situasjon som har oppstått på grunn av at brukere på Wikipedia oppfatter GFDL og CC-by-sa som lisenser som bruker kollektiv kreditering. Med andre ord er det vår egen forhistorie som skaper problemet. — Jeblad 6. apr 2008 kl. 10:31 (CEST)
Vi har jo resirkulering av glass, metall og plast. Da kan vel vi sirkulere noen ganger åsså. --SOA 6. apr 2008 kl. 10:40 (CEST)
Det enkleste er å følge reglene gitt i lisensene. Jeg har lest igjennom GFDL-lisensen som vi publiserer under. Så vidt jeg forstår er reglene/praksis for direkte kopiering fra wikipedia bla ingen endringer i teksten og minst link til historieseksjonen [16]]. Endringer gir "avledet verk"(?) og krever bla. en annen tittel, hvis det ikke avtales noe annet med utgiver, og kreditering av (opptil 5) hovedbidragsytere. Internt innen wikipedia tillates kollektiv kreditering. Når det gjelder cc-by-sa så er teksten såpass ugjennomtrengelig at jeg melder pass, men jeg går ut fra at vi ikke har noen problemer med å kreditere forfatterene, det spørs vel heller om de ønsker å bli forbundet med en mer eller mindre anarkistisk redigert wikipediaartikkel :) --Svart 6. apr 2008 kl. 10:54 (CEST)

Igjen: Jeg kan ikke se noe stort problem her. Er det stoff som kopieres til Wikipedia, så slett det, vi trenger ingen stor diskusjon på Tinget og nye regler for det. Vi respekterer opphavsretten - punktum. Det stoffet vi kan bruke direkte, uten problemer, er artikler fra andre språkversjoner av Wikipedia. Når vi bruker stoff fra andre steder må vi enten ha tillatelse til å bruke stoffet, eller vi må kun sitere korte passajser, som vi har anledning til ihht sitatretten. Ulf Larsen 6. apr 2008 kl. 11:59 (CEST)

Vi på Wikipedia har gått ut nokså aktivt med kollektiv kreditering, og dette er også noe av bakgrunnen for forsøkene fra Wikimedia Foundation på å endre fra GFDL og til cc-by-sa. Dette kan være grunnen til at svært mange brukere har oppfattet at GFDL er synonymt med kollektiv kreditering, og dermed oppstår det et opphavsrettsbrudd når GFDL-lisensiert og cc-by-sa lisensiert materiale fra andre nettsteder blir gjenbrukt på Wikipedia. Jeg tror vi kan angi slikt som en del av «litteratur» eller lignende, men vi bør formulere forutsetningene for å bruke stoffet og hvordan kreditering skal skje. At det er mye forvirring ute og går om hva vi kan gjenbruke er særdeles tydelig. Blant annet Kodal bygdeleksikon er et eksempel på en wiki som bruker GFDL som lisens. På deres side om GFDL gjentar de misforståelsen at det kun er bygdeleksikonet som skal krediteres, mens det faktisk er både bygdeleksikonet (verksamlingen) og forfatterne av de enkelte artiklene (verkene) som skal krediteres. Kanskje kan en tolke deres tekst slik at de antar at kollektiv kreditering er tilstrekkelig. — Jeblad 6. apr 2008 kl. 20:11 (CEST)
Så langt er det ingen som har påvist at vi har brukt GFDL eller cc-by-sa lisensiert materiale på feilaktig måte. Jeg vil tro et det er heller det motsatte som er problemet. Vi bør følge lisensreglene, da kan vi også sette krav til andre om å gjøre det samme. --Svart 7. apr 2008 kl. 14:27 (CEST)
Det er både klaget på bruk av bilder som følge av at andre har gjenbrukt stoff fra oss, det er påvist at stoff er relisensiert under andre lisenser enn originalpubliseringen, det er klaget på manglende kreditering av stoff som er frigitt under gfdl og publisert på tysk og deretter oversatt til bokmål og publisert her, og så videre. At andre har brukt stoff fra Wikipedia uten å kreditere på tilbørlig måte, eller ved å respektere andre forhold ved lisensene, er ikke noe alibi for oss å gjøre det samme. — Jeblad 7. apr 2008 kl. 16:28 (CEST)
Det er ingen her som sier at vi ikke skal respektere lisensene!!! Tvert imot, men det er altså ingen som har presentert noe innhold her som bryter enn eller annen lisens. Hvis jeg forstår deg rett så er problemet andres gjenbruk av stoff fra bokmålswikipedia, og noe som er hentet fra tysk (wikipedia?). Du må gjerne komme med de konkrete sakene, så kan vi se om det er mulig å finne en løsning. --Svart 7. apr 2008 kl. 17:40 (CEST)
Fjern de omstridte bildene og fjern stoffet. Så enkelt er det. Ulf Larsen 7. apr 2008 kl. 17:55 (CEST)
Det har ikke noe for seg å diskutere noen håndfuller med enkeltsaker, det som er interessant er å finne frem til metoder som hindrer at slikt blir et problem. Jakte på syndebukker er bortkastet tid. Derimot er det flere wikier og lignende systemer under oppbygging hvor vi kan forvente at flere hundre eller enda flere tusen artikler er direkte kompatible med Wikipedia. Hvis vi i disse sakene ikke har en etablert metodikk som er enkel og pålitelig så pådrar vi oss et kjempeproblem. — Jeblad 7. apr 2008 kl. 18:10 (CEST)
Jeg for min del kan ikke se noe kjempeproblem, når det ikke en gang er mulig å komme frem med en konkret sak. Jeg har problemer med å forstå at dette i det hele tatt er noe å ta opp her på Tinget, ikke har vi noe juridisk spesialkunnskap og ikke har vi altså noe konkret å holde oss til. For min del vil jeg fortsette å skrive artikler, jeg tror det er bedre anvendt tid enn å delta i debatter om hypotetiske problemer.
Det er da bedre å diskutere slike konflikter i forkant, når man tross alt er klar over at det er/kommer til å bli et problem. Heller lit bryderi nå, enn en lang batalje når Dagbladet slår opp at no:WP er gjennomsyret av rettighetsbrudd på bakgrunn av at lisensene er misforstått ... Vi kan ikke se bort fra jussen selv om det er vanskelig og få av oss har fagkunnskap. Det er ikke så enkelt som å bare konstatere at vi følger opphavsretten - hva som er rettstilstanden er ikke på det rene før bestemmelsene er tolket og selv da kan konklusjonen være beheftet med betydelig tvil. /Bjartewe 17. apr 2008 kl. 18:52 (CEST)

Foredrag[rediger kilde]

Relativt mange har de siste ukene fått forespørsel om å holde foredrag i en og samme fagorganisasjon. Hvis den kommer til noen som ikke ønsker å gjøre navnet sitt kjent for andre så kan forespørselen leveres i postkassen til en av byråkratene så kan en av disse videresende forespørselen til info-no@wikimedia.org. Eventuelt kan e-poster videresendes dit. Det virker lite sannsynlig at vedkommende trenger så mange foredragsholdere! — Jeblad 6. apr 2008 kl. 19:44 (CEST)

Jeg har fått en henvendelse via bruker Ekko og det ser ut som det blir et kurs for LO webmedarbeidere i slutten av mai. Har understreket at jeg stiller som frivillig, dvs ingen offisiell person fra Wikipedia/Wikimedia, og de ønsker i første omgang et innføringskurs på 2 timer. Jeg har også gitt beskjed om at jeg ikke skal ha noe for kurset, og at jeg holder det fordi jeg mener det er viktig for oss å komme ut til slike store organisasjoner som LO. mvh - Ulf Larsen 15. apr 2008 kl. 21:54 (CEST)
Du er bedt om å holde foredrag om Wikipediaredigering for LO-ansatte ? — Kagee 15. apr 2008 kl. 23:09 (CEST)
Ja, er i første omgang snakk om et to timers introduksjonskurs for medarbeidere innen fagbevegelsen som arbeider med webinformasjon. De ønsker en innføring i hva Wikipedia/Wikimedia er, om man kan stole på det, hvordan man kan sjekke kvalitet på artikler, hvordan man redigerer osv. Jeg håper flere kan være interessert i å kjøre slike kurs, det er nok mange som kan være åpen for informasjon om det vi arbeider med. Hva med at vi f.eks tilbyr kommunene kurs, de har mye informasjon som er interessant for oss og det vil være en fordel om informasjonsansvarlige der kan bidra til å oppdatere.
En annen sak når det gjelder kursing er at vi burde få laget en norsk versjon av screencast om umlaut, den er bare veldig bra! Er det noen som kan slikt? Hvis noen kvikke studenter kan påta seg det så utlover jeg sporenstraks en donasjon på ett tusen til stiftelsen for en ferdig slik screencast! - mvh Ulf Larsen 16. apr 2008 kl. 07:31 (CEST)
Har du noe forslag til artikkel ? — Kagee 17. apr 2008 kl. 17:11 (CEST)
En mulighet er Slaget ved Svolder, det som var litt morsomt der var at artikkelen relativt fort ble stor og utmerket. Men det er kanskje bedre med en artikkel som har utviklet seg over tid, med flere bidragsytere... Jeg kan ikke lage screencast selv men tror som sagt det vil være bra for oss mht rekruttering. mvh - Ulf Larsen 17. apr 2008 kl. 18:50 (CEST)
Jeg tror en god artikkel vil være en som har vært her nesten fra starten, bruker lite maler (så vi ikke ser på mye linker til maler som ikke fungerer), er blitt utmerket de siste 12 måneder, og er reletivt «liten», så mesteparten av artikkelen kan ses på f.eks et screencast i 1024x768 oppløsning. Finnes det noen artikler som støtter de kriteriene? — Kagee 17. apr 2008 kl. 21:23 (CEST)

Relevanskrav til aktuelle artikler på forsiden[rediger kilde]

Har vi noen retningslinjer for hva som skal komme med i boksen «Aktuelt» på forsiden? Jeg registrerer at oppklaringen av Engla-saken fortsatt ikke er nevnt, men vet ikke om dette kommer av at den rett og slett er glemt bort. Mvh Tpb 16. apr 2008 kl. 14:00 (CEST)

Det finnes ingen klar formulering av hva som skal i denne boksen, eller om vi overhodet skal fokusere nyhetsstoff. — Jeblad 16. apr 2008 kl. 14:08 (CEST)
Skjønner. Da regner jeg med at man kan bruke skjønn og legge til slikt som drapet på Engla. Nå er det litt sent, selvsagt. Mvh Tpb 17. apr 2008 kl. 00:19 (CEST)
Vi hadde stått oss langt bedre på å ha artikler under aktuelt som forteller om bakgrunnen for aktuelle hendelser enn en artikkel som refererer det som avisene forteller oss. Den type informasjon som avisene i så fall ville lenket til under faktabokser i forbindelse med sin dekning. Haros 17. apr 2008 kl. 00:51 (CEST)
Støtter Haros her. Det er mer relevant for oss å finne utfyllende stoff som ikke er nyhetsbasert, men av tidløs karakter som kan brukes også når nyheten forsvinner. Egentlig var vel ideen at nyhetsstoffet skulle ligge i Wikinytt, men det er et problem at redigeringer der er lite synlige hos oss. Med en lenkeboks fra vår forside eller topp til nyhetsartikkel på wikinytt, ville mye vært vunnet og rene nyhetsartikler kunne stått der. Et alternativ er også å legge en wikinyttlenke i venstre marg. Hadde det vært mulig å få en dynamisk lenke der, slik at siste edit i wikinytt ble gjengitt i en slik boks, så kunne man følge med på saken der og slippe å skrive inn alle utviklingsendringene i Wikipedia etter hvert som de skjer. Med en slik løsning ville for eksempel Engla-saken ikke vært artikkel her, men bare en linje i en liste over oppklarte saker i 2008 og henvisning til wikinytts stoff. --Harald Haugland 17. apr 2008 kl. 01:22 (CEST)

Vi bør vel kanskje også se litt på hvor representative sakene på forsiden er, denne: Matvareprisøkning i 2007-2008 er for eksempel noe tynn, synes jeg... Introen til den på forsiden er vel og litt i overkant dramatisk, man skulle tro 3. verdenskrig var igang. Ulf Larsen 17. apr 2008 kl. 09:17 (CEST)

Bruk av aksent[rediger kilde]

Tenkte å gjøre folket oppmerksomme på bruk av aksent. Les følgende side:

Om aksent på Korrekturavdelingen.no

SitatI bestemt form er det valgfritt om man vil bruke aksent eller ikke: kafeen/kaféen, alleen/alléen osv. (Dette ble valgfritt i 2005.)Sitat

Jeg registrerer at mange endre på dette, selv i artikler hvor det bare er ett slikt ord. En artikkel bør velge én av dem gjennomgående, men det er altså valgfritt hvilken man velger å bruke. Mvh Tpb 17. apr 2008 kl. 17:56 (CEST)

Bra intiativ, så vi får en avklaring på dette Face-smile.svg Alexanderkg 17. apr 2008 kl. 18:07 (CEST)

Luther ikke lyst i bann[rediger kilde]

På forsiden står det nå, dvs 17. april: 1521 – Martin Luther ble lyst i bann av paven. Men dette er feil. Som det også fremgår av artikkelen, skjedde det på den 3. januar 1521. Ctande 17. apr 2008 kl. 18:27 (CEST)

{{april 17}}, jeg fjerner det nå. Mvh Røed (d · en) 17. apr 2008 kl. 23:12 (CEST)