Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-37

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Unorsk navngivning[rediger kilde]

Hvorfor brukes denne unorske måten å angi stedsnavn på, som i Worcester, England og Bristol County, Massachusetts? Er det annet enn en ukritisk bruk av den engelske navneformen? Jeg har sjekket med andre norske oppslagsverk og i registrene der brukes formene Worcester (England) og Bristol County (Massachusetts). Det burde være en konsekvent måte å angi stedsnavn på, og den bør følge vanlig norsk praksis. –Peter J. Acklam 24. aug 2006 kl. 06:52 (UTC)

Jeg mener å ha sett at det er flere som er enig med deg, og at i de fleste tilfeller brukes den norske navngivingen. Jeg tipper den engelske navngivingen er et resultat av at mange har kopiert pekersider fra en:, og deretter laga artiklene også ut i fra engelsk navn. OPus- (mld, film) 24. aug 2006 kl. 06:54 (UTC)
Det har nok bare sklidd ut fordi vi har vært for sløve med å passe på. Vi skal bruke norske navneformer. -- Duffman, 24. aug 2006 kl. 06:57 (UTC)
Det vil vel i alle tilfeller være smart med en omdirigering fra den engelske navnegivingen når man oppretter en artikkel om et sted som deler navn med en del andre steder i verden...? OPus- (mld, film) 24. aug 2006 kl. 06:59 (UTC)
Selvsagt. -- Duffman, 24. aug 2006 kl. 07:06 (UTC)
Jeg er helt uenig. Hvorfor er () bedre norsk en , ? LoneStar 24. aug 2006 kl. 07:46 (UTC)
Hva som er best, er en smakssak. Det fornuftigste er nok å velge det som er vanlig norsk praksis på området. Før vi iverksetter en såpass omfattende endring, kunne jeg imidlertid tenke meg at vi sjekker/ber om råd fra noen autoritative kilder (f.eks. Store norske, CapLex, Språkrådet). Ståle 24. aug 2006 kl. 07:59 (UTC)

Jeg har sendt følgende e-post til Språkrådet:

På bokmålsutgivelsen av Wikipedia diskuterer vi formen på stedsnavnsangivelser 
i tilfeller der det er nødvendig å sondre  mellom likelydende navn.
Rent konkret:  Vil dere anbefale formen med komma eller parentes i eksemplene under?
- Worcester, England / Worcester (England)
- Bristol County, Massachusetts / Bristol County (Massachusetts)
Takknemlig for svar.
Vennlig hilsen
Ståle Johnsen
Og her er svaret jeg fikk:
Vi anbefaler å bruke komma. Det virker som den vanligste måten å gjøre det på.

Vennlig hilsen
Marit Hovdenak
Språkrådet, Postboks 8107 Dep, 0032  OSLO
marit.hovdenak@sprakradet.no
22 54 19 50 /58,  906 92 068
Gateadresse: Observatoriegata 1 B, 0254 Oslo
http://www.sprakradet.no/ http://www.språkrådet.no/
Takk for det rådet Språkrådet! LoneStar 28. aug 2006 kl. 12:15 (UTC)
CapLex har oppslag som «Dale, tettsted i Fjaler» og «Dale, tettsted i Hordaland» ([1]), mens i artikkelen Springfield skriver de «S. i Massachusetts». Det er ikke godt å vite hva de mener er korrekt, men de har ikke oppslaget «Mo (Rana)» iallefall... Jeg får vel bare innrømme det med èn gang: Jeg har ikke peiling på hverken hva som er korrekt eller hva som er best å bruke... OPus- (mld, film) 24. aug 2006 kl. 08:05 (UTC)
Jeg synes det er uvesentlig hvilken form de bruker i gamle støvete oppslagsverk. Hvorfor skriver vi ikke på samme måte som de gjorde på Ibsens tid? LoneStar 24. aug 2006 kl. 08:19 (UTC)
CapLex og Store Norske Leksikon bruker andre måter å skille mellom artikler om emner med like navn enn det som blir gjort på Wikipedia. På Caplex er adressenavnet på artikkelen om Worcester i England id=9340976, og for Worcester i Massachusetts id=9340977. Store Norske har et liknende opplegg. Ellers på Wikipedia heter det at man skal bruke hele setninger, fordi det ikke er dårlig plass. Hva er galt med Worcester i England og Bristol County i Massachusetts? --85.165.10.80 24. aug 2006 kl. 08:32 (UTC)
Det er ingen som har sagt at vi skal bruke det samme som Ibsen eller gamle støvete oppslagsverk, så jeg vet ikke hvem eller hva du argumenterer mot. –Peter J. Acklam 24. aug 2006 kl. 15:25 (UTC)
At formen «X (Y)» er bedre i norsk enn «X, Y» har med sedvane å gjøre. Når det gjelder offisielle stedsnavn i Norge brukes «X i Y», f.eks. Nes i Ådal og Mo i Rana. Forskjellige språk har forskjellige regler når det gjelder anførselstegn, tankestreker, kommaregler osv. Reglene i norsk er ikke nødvendigvis bedre enn reglene i andre språk, men vi bør være forutsigbare for leseren og holde oss til den praksisen leseren forventer. En kan godt diskutere om de norske reglene bør endres, men Wikipedia er ikke stedet å innføre en ny norsk praksis. En encyklopedi er i sitt vesen konservativt og skal formidle etablert kunnskap. Det bør gjøres innenfor de konvensjonelle språknormene.–Peter J. Acklam 24. aug 2006 kl. 09:00 (UTC)
Vi trenger vel en praksis for alternative former. Noen navn i Norge har en innarbeidet relasjon som på en eller annen måte bør lenkes via redirects uansett hva som blir valgt. På samme måte kan en godt definere regler for redirects uavhengig av om det faktisk er navnekonflikter eller ei. — Jeblad 24. aug 2006 kl. 09:50 (UTC)

I poststedsnavn i Norge blir det brukt formen X i/på Y. Mo i Rana, Isfjord på Svalbard, Husøy i Senja, Nes på Hedmark, Hovin i Telemark, Førde i Hordaland, Breivik i Salten, Eidsvåg i Romsdal, Leira i Valdres, Hovden i Setesdal, Dale i Sunnfjord og så videre og videre. --85.165.24.181 24. aug 2006 kl. 11:42 (UTC)

Ja, og derfor valgte jeg formen «X i Y» for norske innsjøer. Jeg har imidlertid lurt på om det kan være lurt å begrense bruken av «X i Y» til offisielle stedsnavn og bruke «X (Y)» på resten. F.eks. er «Mo i Rana» et offisielt stedsnavn, men «Nes i Ådal» er det ikke, selv om det står «Nes i Ådal» på det blå skiltet med hvit skrift som viser at man har kommet dit. Uansett er «X, Y» en unorsk variant som bør unngås. –Peter J. Acklam 24. aug 2006 kl. 12:29 (UTC)
Tiltres i sin helhet. -- Duffman, 24. aug 2006 kl. 14:10 (UTC)
Jeg skal være flink gutt og bruke parentes heretter. Det ligger enormt med «gale» lenker i Storbritannia-artikler, men med redirecter og litt retting etterhvert skulle det gå greit. Bruk av parentes har jo også den fordel av man sparer litt skriving når man lager lenker i andre artikler. Cnyborg 24. aug 2006 kl. 14:20 (UTC)
I en løpende tekst mener jeg det ser bedre ut med «Worcester i England» enn «Worcester (England)». Det ser jeg på som et argument for å bruke den første formen. Når i tillegg Posten og Caplex bruker denne formen er det enda en grunn til å bruke den. Uansett hva vi blir enige om håper jeg det havner i stilmanualen eller et annet egnet sted for fremtidig referanse. –Peter J. Acklam 24. aug 2006 kl. 15:08 (UTC)
Velges «x preposisjon y» vil vi få en del problemer med valg mellom og i som vi slipper med parenteser. For øystater blir det fort tull med det; viser man til på øya eller i landet? En annen ting er at med en tittel skrevet på den formen er det fort gjort at det blir lenger til «Worcester i England» i stedet for til «Worcester» i «England»; med parenteser må man la være å skrive det fullt ut, og wikiformateringen gjør det til en enkel sak. Cnyborg 24. aug 2006 kl. 18:28 (UTC)
Jeg er enig i argumentet ditt for parenteser. Når det gjelder lenkingen, er jeg ikke sikker på om jeg forstår hva du mener. Mener du at folk heller kommer til å lage lenker som [[Worcester i England]] fremfor [[Worcester i England|Worcester]] i [[England]], og at sjansen for det er mindre om man må bruke [[Worcester (England)|Worcester]] i [[England]]? –Peter J. Acklam 25. aug 2006 kl. 07:24 (UTC)
Ja, jeg mener det er mindre sjanser for slikt om man bruker parentes, av to grunner. For det første er det få som vil anse det som greit å la parentesen stå i løpende tekst, og for det andre blir det mindre å skrive med parentes; det man faktisk trenger å skrive når man legger inn lenken er [[Worcester (England)|]] i [[England]], ettersom lenken til Worcester fyller seg ut av seg selv. Cnyborg 25. aug 2006 kl. 11:19 (UTC)
Takk, nå skjønner jeg. Jeg kjente ikke til syntaksen [[Worcester (England)|]]. –Peter J. Acklam 25. aug 2006 kl. 17:35 (UTC)
Den er veldig nyttig, syntaksen virker også på forskjellige navnrom: [[Bruker:Marcus|]] gir Marcus. Tinget gir Tinget. Marcus 26. aug 2006 kl. 09:30 (UTC)

Nå er det en interessant utvikling: Språkrådet anbefaler komma (se ovenfor). Jeg heller allikevel mot at parentes er best av tekniske årsaker, men dette forandrer kanskje ting. Cnyborg 28. aug 2006 kl. 12:23 (UTC)

Når Språkrådet sier «Det virker som den vanligste måten å gjøre det på», tenker de nok på hvordan vi skriver engelsk navn i norsk og ikke hvordan vi skriver stedsnavn generelt. Det er dessverre vanlig å skrive Richmond, Virginia i norsk, men denne skrivemåten brukes ikke om andre stedsnavn enn engelske, og den skrivemåten har ingen tradisjon i norsk. Se web-siden Kommaregler – de vanligste kommafeilene og avsnittet Amerikanske stater (ikke komma som i engelsk), som handler om nettopp dette. Der skriver de blant annet
Aldri ville noe oppegående menneske finne på å skrive: «Han bodde i Haugesund, Rogaland, i 15 år.»
Jeg ser fremdeles ingen som helst grunn til at vi skal være så progressive at vi innfører denne skrivemåten her. –Peter J. Acklam 29. aug 2006 kl. 13:28 (UTC)
Det var da veldig klar tale. Selv om språkrådet har større autoritet i forhold til norsk språk virker det som en mer overveid gjennomgang på korrekturavdelingen.no. Cnyborg 29. aug 2006 kl. 16:30 (UTC)


Tirsdag ettermiddag kom det et tilleggssvar fra Språkrådet, gjengitt nedenfor.

Tilleggssvar:

En kollega har gjort meg oppmerksom på at det er vel så vanlig i norsk å bruke preposisjon, f.eks. "Mo i Rana". I lista over geografiske navn på nettsidene kombinerer vi ofte preposisjon og komma:
Norilsk by i Krasnojarsk, Russland

Vennlig hilsen
Marit Hovdenak
Personlig heller jeg til at dette (med preposisjon) er det beste alternativet. Ståle 30. aug 2006 kl. 06:57 (UTC)
Det ville vært veldig fint om vi klarte å få en konsensus på dette. Noen av de hotteste alternativene synes å være:
  1. X i Y konsekvent
  2. X i Y om alle stedsnavn unntatt navn på engelsk som skrives X, Y
  3. X i Y om norske stedsnavn og X, Y om alle utenlandske
  4. X i Y om norske stedsnavn og X (Y) om alle andre (delvis imot språkrådets anbefaling)
  5. X (Y) konsekvent (imot språkrådets anbefaling)

- Soulkeeper 31. aug 2006 kl. 18:06 (UTC)

Tilleggssvaret fra Språkrådet virker forvirret. Mo i Rana er et dårlig eksempel på dette, fordi det er et stedsnavn (preposisjonen er en del av navnet, og ikke et valg). Eksempel to er klarere, i den forstand at det er mulig å gjøre det på to måter på en gang. Når den som svarer fra Språkrådet først svarer bare halvveis, og så bruker Mo i Rana som eksempel på valg av skrivemåte blir min konklusjon at Språkrådet ikke har noen anbefaling om dette i det hele tatt, og at det dreier seg om en medarbeiders tilfeldige innfall omkring spørsmålet. Jeg anbefaler at vi følger rådet på lenken Pjacklam oppgir, og bruker X (Y) konsekvent (da mener jeg altså ikke å skrive «Mo (Rana)» ettersom stedsnavnet Mo i Rana er helt uproblematisk). Cnyborg 31. aug 2006 kl. 18:35 (UTC)
Hvorfor er alle så sikre på at «Mo i Rana» er stedsnavnet? Store norske leksikons oppføring om administrasjonssenteret i Rana kommune begynner slik:
«Mo.
Tettsted og administrasjonssenter i Rana kommune, Nordland»,
Folk fra andre steder i Rana sier vel ikke at de skal til Mo i Rana, de sier vel at de skal til Mo?
Rådet i lenken Pjacklam oppgir er dette:
«Hvis man trenger å presisere hvilken stat Richmond ligger i, må man enten bruke konstruksjoner som «Richmond i Virginia», «Richmond i staten Virginia» eller «Richmond (Virginia)».»
Ikke entydig X (Y). --85.165.30.69 31. aug 2006 kl. 20:00 (UTC)
Man sier sikkert ikke at man skal til Mo i Rana lokalt, nei. Men det er ikke det som er definisjonen på hva som er et offisielt stedsnavn eller ikke. Gjør et søk på Norgesglasset; søker du på "Mo" får du opp mange steder som har det som offisielt stedsnavn, men du får ikke med Mo i Rana - for å få det opp må du søke på "Mo i Rana". At Store norske ikke følger Statens kartverks offisielle navn får stå for deres regning. Cnyborg 31. aug 2006 kl. 22:08 (UTC)
Oppslagsordene på Wikipedia skal såvidt jeg vet være på den mest brukte formen, ikke den offisielle formen. Derfor tror jeg det vil passe best med X i Y for norske navn og X, Y eller X (Y) for utenlandske. - Soulkeeper 31. aug 2006 kl. 22:29 (UTC)
Ytterligere et argument for Nyborgs standpunkt er at parentesformen er en gjennomført standard ved flertydighet på Wikipedia - jvnfr. f.eks. handicap (golf), BA (andre betydninger) og Carsten Tank Nielsen (1818-1892). -- Duffman, 1. sep 2006 kl. 05:17 (UTC)
Det var et særdeles godt argument, Duffman. Jeg er overbevist om at X (Y) er best, med unntak av de ytterst få tilfellene der det offisielle stedsnavnet bruker preposisjon, jf. Mo i Rana. –Peter J. Acklam 1. sep 2006 kl. 07:51 (UTC)

For meg er det viktigere at vi får konsensus, enn at vi velger min favoritt. Foreslår derfor følgende formulering til "retningslinje": Stedsnavn skrives normalt på formen X (Y), men på norske stedsnavn kan man gjøre en skjønnsmessig vurdering om X i Y passer bedre. Høres det OK ut? - Soulkeeper 1. sep 2006 kl. 09:08 (UTC)

Bra, men vi må tillate også. Jeg foreslår: Stedsnavn som ikke er entydige skrives på formen X (Y), men for norske stedsnavn kan man gjøre en skjønnsmessig vurdering om X i/på Y passer bedre.Peter J. Acklam 1. sep 2006 kl. 10:40 (UTC)
Ja, hadde jeg glemt. Jeg syns det begynner å høres bra ut nå. - Soulkeeper 1. sep 2006 kl. 11:53 (UTC)
Jeg synes også at den formuleringen høres bra ut. Cnyborg 1. sep 2006 kl. 16:35 (UTC)

Kvalitetssikring[rediger kilde]

Det foregår diskusjon om kvalitet på de utmerkede artiklene. Problemet er imidlertid mer omfattende enn det. Hvis vi noensinne kommer til den situasjon at avisene finner det naturlig å lenke til oss og ikke til :en når de lenker til Wikipedia, vil det ikke være artiklene som er utmerkede som er årsaken. Det vil være bredden. Det vil være lenker til en artikkel om et lite vann, ett tettsted eller noe lignende, som av en eller annen grunn kommer i nyhetsbildet. Grunnen til at de vil gjøre det er at de er rimelig sikre på at vi har artikkelen, at den bringer en kontekst, et kart og annen informasjon som er vesentlig, og at denne informasjonen sannsynligvis er korrekt.

Vi er ikke der idag. Spørsmålet er hvordan skal vi komme dit?

  1. Vi trenger flere artikler slik at vi dekker tilstrekkelig bredt.
  2. Vi trenger et system som øker informasjonens kvalitet og markerer kvaliteten.
  3. Vi trenger et system som ikke ødelegger det ene for å klare det andre, og et system som tåler store mengder artikler.

Forslagssystemet med avstemning vil aldri kunne nå å behandle noen tusen av små men viktige artikler. Systemer med formelle referanser og lignende vil kanskje kunne nå bredere, men heller ikke det vil noensinne kunne dekke hele bredden. Begge deler er vesentlig, men for å heve det generelle kvalitetsnivået må vi tenke anderledes.

Wikipedias egenart er å la alle delta med hva de kan og har lyst til å delta med. Ettersom den egenarten har brakt Wikipedia opp på et overraskende høyt nivå, er det kanskje en idé å utnytte den også til å heve kvaliteten. Kan vi klare det? Jeg vet ikke, men jeg har en idé.

Hvis vi idag ser på en vanlig artikkel og skal vurdere kvaliteten kan vi gjøre det på et par forskjellige måter.

  1. Vi kan lese artikkelen grundig, sjekke alle referansene og kildene samt korrekturlese.
  2. Vi kan ta en titt i historien og se om den kan fortelle oss noe.

Den første kan vi ikke regne med at alle skal gjøre og fortsatt finne oss nyttig, selv om det er viktig at noen faktisk gjør det. Den andre er ikke spesielt nøyaktig. Vi kan se at noen har rettet opp ting, utvidet, oppdatert også videre. Hvis historien har en del slike endringer, og det er flere som har deltatt, øker sannsynligheten for at artikkelen holder et godt nivå. Men hvis en eller annen har laget den perfekte artikkel om et emne, vil det ikke finnes slike spor i artikkelens historie.

Min idé er enkel - la oss legge igjen spor i historikken for artikler vi leser og sjekker. Ett {{Faktasjekk}} i historien vil fortelle at en person på det tidspunkt sjekket artikkelens faktiske opplysninger, kilder osv. og går god for dem i likhet med den som la dem inn. Ett {{språkkontroll}} vil kunne gjøre det samme med hensyn på språk. Ingen av disse bør foretas av den/de som har oppdatert artikkelen betydelig siden forrige gang en slik sjekk ble foretatt. Begge disse kunne være ett krav for at det skal være mulig å nominere en artikkel som kandidat til utmerket. Det ville minske utnevnelser av slike på kun synsebasis.

Det at en faktasjekk setter et merke, vil kanskje gjøre at en del vil bli tiltrukket slikt arbeid. Om det foregår idag vet vi ikke. Det er en del av problemet.

Vil det hjelpe? Det vil bare tiden vise. Men nå gjør jeg det som er i Wikipedias ånd - legger dette ut og lar andre få lov til å forbedre ideen. Haros 30. aug 2006 kl. 16:40 (UTC)

Administratorer kan godkjenne endringer. Ellers er det helt greit, og flott, med en slik mal, men ha den på diskusjonen. For min del, klarer jeg ikke lese en hel 3-siders artikkel hvis ikke jeg . Marcus 30. aug 2006 kl. 19:46 (UTC)
Dette er to helt forskjellige spørsmål: Vandalismepatruljering vs. kvalitetskontroll av artikler. Kph 30. aug 2006 kl. 20:04 (UTC)
Wikipediansk peer review høres ut som en spennende tanke, selv om det kanskje er noe på siden av ideen om det fritt redigerte. Det fortjener i alle fall en bred diskusjon. Ettersom Haros også etterlyser bredde, kan jeg ikke dy meg for å gjenta at jeg har tatt initiativ til en annen prinsippdiskusjonen her på diskusjonssiden til Kandidater til utmerkede og anbefalte, om å etablere et kvalitetssystem for å kvalitetsmerke/premiere lister hvor både lista i seg selv og de artiklene den viser til, holder jevnt god, anstendig nivå. --MHaugen 31. aug 2006 kl. 10:21 (UTC)
Det hadde vi et oppsett for som dessverre ble oppgitt. Se Diskusjon:Oosterscheldekering. Noorse 31. aug 2006 kl. 10:59 (UTC)
Ja, jeg har lenge ventet på peer review, og elsker tanken ved det. Det ville gjort artiklene mine dobbelt så bra. Helt sikkert. Marcus 31. aug 2006 kl. 13:04 (UTC)
Kanskje kan det jeg foreslår sees på som en slags wikipediansk peer review. Jeg vil gjerne ha noe som kan heve kvaliteten, men i wikipediansk ånd, og kanskje også som noe som vil bli sett på som verdifult arbeide av andre. La oss anta at det var mulig å komme til det nivå på dette at ingen artikkel som ikke hadde vært gjennom slik kvalitetskontroll kunne bli kandidat til utmerket. Vi måtte forlange at det var en uavhengig kvalitetskontroll, det kunne ikke være noen av hovedforfatterene som gjenomførte den. Da ville det være også den som hadde foretatt faktasjekk som kunne sette på sin brukerside. Det som fikk meg igang var det som Kph kom inn på tidligere, at en anbefalt artikkel hadde en serie skrivefeil. Hadde noen av de 6 som stemte for sjekket fakta, ikke bare om det var røde lenker eller ikke. Med andre ord er det å stemme for noe annet enn uforpliktende synsing?
Jeg er forøvrig helt for ditt initiativ mhp lister. Det er også en god form å presentere en del typer informasjon, jeg har da også laget noen selv. Haros 31. aug 2006 kl. 17:00 (UTC)
Noe av problemet med dette er at en artikkel kan ses på som en informasjonspakke med en gitt mengde støy. Denne støyen kan fjernes via forskjellige mekanismer, men om en ikke har mekanismer som også fjerner muligheten for at støyen returnerer er en like langt. Det er en slags idé på Wikipedia at støyen vil bli borte over tid og at artiklene vil gå mot kvalitativt gode. Dette er en tanke som kommer fra en sammenligning med open source prosjekter. Disse bruker imidlertid ikke en åpen anarkistisk modell men er mye nærmere en tradisjonell redaksjonsmodell. Det er intressant å observere hva som skjer på enkelte artikler som for et års tid siden ble ble brakt opp på hva jeg vil kalle akademisk nivå, både her og på engelsk Wikipedia. Disse er utsatt for vedvarende støyinnslag fra tilfeldige bidragsytere. Det kan se ut som om artikler vil få en konstantfaktor mellom fakta og støy som er gitt av forholdet mellom brukere som bedriver bevist og ubevist trolling og antall brukere som rydder på artiklene. Antakeligvis er det også involvert en skalafaktor som sier noe om effektiviteten til de som rydder. Bedre verktøy for vandalismebekjempelse bedrer forholdet. Automatisk varsling av «gode» bidragsytere ved endringer bedrer sannsynligvis også forholdet. Flere forbedringer går på å lage skjulte og selvorganiserende redaksjonsgrupper for å kontrollere influxen av endringer i artiklene. Løsningen på problemet er kompleks og en kan neppe gjøre dramatiske forbedringer i kvaliteten på artikler uten å på ett eller annet vis sette føringer på hvordan en arbeider på artikler og hvem som får lov å gjøre endringer. — Jeblad 31. aug 2006 kl. 18:42 (UTC)
Jeg tror på ingen måte at det jeg beskriver er noe som vil fjerne alle kvalitetsproblemer. Jeg er dessuten enig med deg i at open source og Wikipedia er to vidt forskjellige modeller. Open source er, i det minste tildels, så sentraldirigert at svært mange av oss ville mistrivdes med det. Problemet med din analyse er at du ikke ser at hvis jeg skal vurdere støynivået er det gunstig å kunne finne forskjellene til en versjon med lite støy. I dagens modell må jeg vurdere hva som er støy og hva som er signal helt uten hjelp av andre. Hvis jeg imidlertid kunne sett at det var bagateller som var endret siden du hadde sjekket fakta hadde jeg hett det enklere. Jeg er dessuten ikke så opptatt av de artiklene som når akademisk nivå. Det kan godt hende at vi må ha andre mekanismer der, kansje til og med begrensninger. Det er det store antall små artikler jeg i denne sammenhengen er mest opptatt av. Hvis vi kun betrakter disse som støy - da er det enkelt. Da er vi enig med kritikerne i at Wikipedia det er noe tull som alrdi kan bli bra. Jeg håper at det skulle være mulig å kunne betrakte disse som nyttige, og dessuten kunne finne ut noe om kvalitetsnivået uten selv å måtte gjennomgå alle kildene hver eneste gang. Haros 31. aug 2006 kl. 21:25 (UTC)
Bare for ordens skyld, støy i den her sammenhengen er innslag av feil i en artikkel og har lite med størrelsen på artikkelen. Sammenligningen mellom feil (eller trolling) og støy er for å vise at over et stort antall artikler så vil vi komme til et minimum antall feil, men deretter er det vanskelig å redusere feilraten ytterligere uten å gjøre endringer i hvordan vi arbeider.
Kvalitetssikring av artikler gjør at en merker en spesifikk versjon som «god» i en eller annen betydning og gjør at senere versjoner kan kontrolleres mot denne. Slik kvalitetskontroll ender ofte med at en enten bruker referanser, og da søker å overføre referansens kvalitet eller etterrettelighet til artikkelen, eller baserer seg på tiltro eller mangel på slikt til bidragsyteren, eller går etter mer eller mindre objektive kriterier om artikkelen. Det første er den typiske akademiske tilnærmingen med referanser og litteratur, tiltro bruker vi vel mest når vi vurderer bidrag via siste endringer og gjenkjenner typiske mønstrene for troll, og det siste er hvordan våre avstemminger om anbefalte og utmerkede artikler for en stor del skjer.
Slik jeg ser det mangler vi for en stor del verktøy for å gjøre kvalitetssikring. Ikke bare mangler vi verktøyene, vi mangler også vilje til å gjøre noe med dette fordi det er antatt at det strider mot tanken om at alle skal kunne redigere. Dette er imidlertid ikke et mål i prosjektet at alle skal kunne skrive det de ønsker, målet er å lage et leksikon. Det finnes flere forslag om verktøy for å støtte kvalitetssikring. Ett av de enklere er å manuelt sette en markør på versjoner av artikler som blir vurdert som «gode». En noe mer kompleks utvidelse er å se en diff mot en slik god versjon. — Jeblad 1. sep 2006 kl. 02:13 (UTC)
Det blir litt forbihverandre ser det ut som.
Jeg kaller tråden kvalitetssikring, og beskriver et system som gå på merking av versjoner som god i en eller annen betydning, og ditt svar går på at kvalitetssikring det er er system som merker en versjon som god i en eller annen betydning.
Fra min side også for ordens skyld: Når jeg leser i en avis om noe som jeg kjenner til og ser det er totale missforståelser eller feil, så gjør jeg antagelser om resten av avisen også. Tilsvarende regner jeg med at en som leser om et tjern i nabobygda og ser det er bare tull også vil gjøre sine tanker om hele Wikipedia. Det er dette spørsmålet jeg gjør et forsøk på å se om det er mulig å gjøre noe med. Mange av disse artiklene vil ha kun en redigering. eller bare noen få. Mange av dem er ok, og det er de som ikke er det. Noen av de siste vil ha rettelser. Jeg ønsker noe som fungerer for disse artiklene, og tror kvaliteten på disse er vel så viktig for vår anseelse enn hvorvidt den 0,1-0,5% av artiklene som er utmerkede vandaliseres. Da må systemet skalere på tilsvarende vis som Wikipedia selv. For å få til det må vi benytte systemer i Wikipedas ånd. Alternative kan vi gå mer i retning av Nupedia. Haros 1. sep 2006 kl. 06:36 (UTC)

Nye spesialsider[rediger kilde]

Spesial:ExpandTemplates og Spesial:CategoryTree er nye funksjoner. Det er bare å si fra hvis noe skal oversettes. -- Duffman, 1. sep 2006 kl. 15:34 (UTC)

På spesialsider savner jeg lenke til redigering. Må jeg lete leeenge for å finne dem hver gang? Marcus 1. sep 2006 kl. 18:31 (UTC)
Spesialsider kan ikke redigeres. -- Duffman, 1. sep 2006 kl. 18:33 (UTC)
Mye av teksten som står på spesialsider kan derimot redigeres. Se Special:Allmessages. ZorroIII 1. sep 2006 kl. 18:56 (UTC)
Kategoritreet var fin, den andre skjønte jeg ikke. Er den farlig liksom? Hvor kan man teste den? Oversett! Hvor? Marcus 1. sep 2006 kl. 18:35 (UTC)

Sletting[rediger kilde]

Hven er det som har ansvar for å slette, ev. fjerne slettingsmerke his et bidrag etterhvert har har fått litt «mer kjøtt på bena» slk at det fortjener å bli stående. Jeg viser til artikkelen Carl Otto Løvenskiold (d.y.). Det ble foreslått slettet 13. juli. Abvstemningen viser uavgjort. Noen få nye bidrag er kommet til. Dette usignerte innlegget ble skrevet av F.bendik (diskusjon · bidrag) 2. sep 2006 kl. 08:05 (UTC) (Husk å signere dine innlegg!)

En av administratorene vil gjøre dette. __meco 2. sep 2006 kl. 09:01 (UTC)
Jeg har fjernet slettingstaggen etter å ha lest korrektur. Det var tre trykkfeil i samme setning. --Finn Bjørklid 2. sep 2006 kl. 10:42 (UTC)

Bilder til Wikipedia[rediger kilde]

Bilder er et uvurderlig supplement til artikkeltekstene. WP blir, etter mitt syn langt mer appetittvekkende og slagkraftig og gjennom at artikkeltekstene belyses gode, visuelle eksempler.

Jeg trenger bilder til en rekke artikler. For meg er forestillingen om at et hav av bidragsytere med digitalkamera kanskje bor i nærheten av objektene, eller har passende private bilder for hånden, kunne ha bidratt, men ikke kjenner behovet, blitt et mentalt gnagsår. Kunne det være en idé å opprette en etterlysningsside hvor man listet opp artikler med billedbehov? --Frode Inge Helland 31. aug 2006 kl. 07:48 (UTC)

Vi har jo Wikipedia:Ønskede bilder. Ståle 31. aug 2006 kl. 08:38 (UTC)
Artikler som trenger bilder kan merkes med {{trenger bilde}} på diskusjonssiden. Den malen burde sette diskusjonssiden i en kategori, men gjør det ikke. ZorroIII 31. aug 2006 kl. 08:45 (UTC)
Er det mulig å få til? Det ville lette oversikten. --Frode Inge Helland 31. aug 2006 kl. 09:42 (UTC)
Det burde gå an å lage en bot som gikk gjennom katergoriene Norge og Biologi i første omgang som lagde en liste over alle artikler uten bilde ( alle artikler uten aktuelle billedtyper). Det hadde nok blitt en lang liste, men det hadde vel vært mulig å legge listene i flere kategorier. --Jarvin 31. aug 2006 kl. 10:49 (UTC)
Det er i utgangspunktet ikke vanskelig å ordne så den legger sidene i en kategori, men den er brukt på så mange artikkelsider at det ikke vil fungere som det skal. Hvis du går til malen og trykker på «Lenker hit» vil du få opp en oversikt over sider hvor malen er brukt. Cnyborg 31. aug 2006 kl. 10:34 (UTC)
Ja, det er likegreit å gjøre det sånn. Ellers synes jeg vi absolutt bør kjøre en slik bot, men ingen er tvunget til det. Men jeg ville vært riktig glad for det, og det ville blitt revolusjonerende innen Wikipedia (?). Ellers så er Wikipedia:Ønskede bilder meget flott, du visste sikkert ikke om den.~Ellers har ejg sett en bruker som har en liste over masse bilder vi trenger, kunne den brukeren si sitt navn og lenke her? Marcus 31. aug 2006 kl. 13:00 (UTC)
Jeg har lekt med en tanke på at i kategoriene på commons har du en mal som sier f.eks "Det finnes brukere som bor i dette området som kan ta blider om det trengs bilder. bruker:nn bruker:tt osv. Slik at de som ønsker bilder fra ett område kan kontakte lokale folk lett. Mvh Røed (d · en) 31. aug 2006 kl. 14:10 (UTC)
Laget et utkast her (fritt fram for å redigere) Mvh Røed (d · en) 31. aug 2006 kl. 14:25 (UTC)
det er et prosjekt for dette, som er mer eller mindre dødt på grunn av manglende interesse. — Jeblad 31. aug 2006 kl. 17:55 (UTC)

Legger man Wikipedia:Ønskede bilder inn menyen sammen med Tinget slik at lenken blir synlig, er kanskje problemet løst.--Frode Inge Helland 31. aug 2006 kl. 22:02 (UTC)

Jeg har digitalkamera, og bor i Oslo-området, jeg prøver til stadighet å få tid til å ta en del bilder men visste ikke om Wikipedia:Ønskede bilder. På brukersiden min er det et galleri over alle bilder jeg har lastet opp. For øvrig har jeg et privat galleri, hvor bildene som ligger under Frie bilder er lisensiert med Creative Commons Attribution ShareAlike 2.5, bare å laste opp og bruke som dere vil. Om dere er frekke/nysgjerrige nok til å titte på alle de andre (6633), mer private, bildene mine, og finner et bilde som kunne vært ønskelig så ta gjerne kontakt så kan vi se hva som er mulig. -- Atluxity 3. sep 2006 kl. 20:45 (UTC)

Oppretting av ny kategori[rediger kilde]

Hvordan oppretter man en ny kategori? Ssu 3. sep 2006 kl. 20:24 (UTC)

Bare kategoriser artikkelen på vanlig måte, da kommer kategorien opp som en rød link nederst i artikkelen. Klikk deg så inn på kategorien og kategoriser denne (og legg inn evt. komentarer/IW-linker. Mvh Røed (d · en) 3. sep 2006 kl. 20:26 (UTC)

Valget er i gang[rediger kilde]

Valget til Wikimedia-styret er i gang og alle aktive bidragsytere kan stemme på Spesial:Boardvote/vote. Én styreplass skal besettes etter at Angela Beesley trakk seg. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å drive litt reklame for Erik Möller aka. Eloquence, som Angela også har anbefalt som sin etterfølger i styret. Erik er en utrolig kreativ person som har vært aktiv på Wikipedia siden tidenes morgen, både som bidragsyter, programvareutvikler, innen organisasjonsarbeidet og generelt som wikientusiast og bl.a. bokforfatter og foredragsholder. Han har tatt initiativet til bl.a. commons og wikinews, opprettet chattekanalen, designet første versjon av den nye engelske forsiden som mange andre forsider er basert på, organisert logokonkurransen, oppfunnet bl.a. seksjonsredigering og innholdsfortegnelse i MediaWiki m.v. Ved valget til det første Wikimediastyret tapte han knepent (11 stemmer). Jeg synes det er kjempeflott at han igjen stiller seg til rådighet for Wikimedia-stiftelsen. Kph 1. sep 2006 kl. 09:58 (UTC)

Teksten i toppen av siden er villedende. Det er krav om ganske mye redigeringer for å kunne avgi stemme. Vil ellers nevne at Mindspillage er et fornuftig valg. — Jeblad 1. sep 2006 kl. 10:47 (UTC)
Jeg endret det til «aktive bidragsytere». Mindspillage kjenner jeg ikke, men det ser ut som en interessant og dyktig person. Kph 1. sep 2006 kl. 11:03 (UTC) skjønt libertarianisme har jeg ikke noe særlig sans for. Kph 1. sep 2006 kl. 11:05 (UTC)
Da har jeg gjort min wikipedia-plikt. nsaaAdmin? 4. sep 2006 kl. 15:11 (UTC)
Oscar er en meget hyggelig nederlender, og så har en Arnomane. — Jeblad 1. sep 2006 kl. 12:48 (UTC)

Uansett håper jeg alle nordmenn stemmer mens de er innlogget her, slik at statistikken over valgdeltagelse som jeg pleier å lage blir mest mulig korrekt. Kph 1. sep 2006 kl. 12:53 (UTC)

For ung og for lite aktiv. Får heller prøve neste gang. --Helland 4. sep 2006 kl. 14:37 (UTC)


Jeg vil forøvrig minne folk på at de kun kan stemme fra ett prosjekt, selv om man tilfredsstiller kriteriene for å stemme på flere prosjekter. Dersom man stemmer fra flere prosjekter blir stemmen(e) fra prosjektet/prosjektene der man har færrest redigeringer strøket. Jon Harald Søby 4. sep 2006 kl. 19:24 (UTC)

Er det noen forskjell på sund og strede, eller er dette to kategorier som omhandler det samme? Ut i fra artikkelen sund (farvann), så får man inntrykk av at det er det samme. Forsterkes ved at strede omdirigeres til sund-artikkelen. mali 3. sep 2006 kl. 13:44 (UTC)

Passer bedre på Wikipedia:Orakelet? Jeg vet ikke. Marcus 3. sep 2006 kl. 17:14 (UTC)
Hvis alle som ikke hadde svar skulle svare "Jeg vet ikke" når noen spurte om noe på Tinget, så hadde det blitt fryktelig mye trafikk her. Hilsen 64.111.107.21 3. sep 2006 kl. 17:30 (UTC)
Fra Orakelets side: Spørsmål om bruken av Wikipedia hører ikke hjemme her, men på Wikipedia:Tinget. mali 3. sep 2006 kl. 18:32 (UTC)
På Tinget eller på en av kategorienes diskusjonsside. Det virker logisk at de slås sammen, og ettersom hovedartikkel ligger på sund forslår jeg at Kategori:Sund beholdes, og at underkategorier omdøpes i henhold til det (asiatiske streder -> Sund i Asia osv.). Cnyborg 3. sep 2006 kl. 21:18 (UTC)
I følge artikkelen om sund er et strede et bredt sund. Så det er forskjell på sund og strede. ZorroIII 3. sep 2006 kl. 21:26 (UTC)
Ifølge Bokmålsordboka «strede n2 (norr stræti, gj geng fra lat. strata (via) 'jevnet, brulagt (vei)', bet. 2 av eng. strait, av lat. strictus, se strikt) 1 smal gate gå ut på gater og s-r / Piles-t, 2 trangt sund S-t ved Calais» og Norsk ordbok «strede -t, -r 1 smal gate (mest som 2. ledd i gatenavn og i forb.) : på gater og streder rundt om i byen, offentlig 2 havinnsnevring; sund: stredet ved Messina » (mine uthevinger). Hm betyr strede trangt sund eller bredt sund (jeg vil si at en havinnsnevring er et bredt sund). nsaaAdmin? 3. sep 2006 kl. 22:03 (UTC)
Uansett om streder er brede eller smale sund er det tydelig at streder er sund (men sund er ikke nødvendigvis streder). Inntil det eventuelt blir aktuelt med en egen kategori for streder bør de samles; slik det er nå er de ikke fordelt ut fra noen definisjon om smale eller brede sund, og gjør det vanskelig å manøvrere. Ettersom sund er fellesbetegnelsen og strede er et snevrere begrep står mitt forslag fra forrige innlegg. Cnyborg 3. sep 2006 kl. 22:52 (UTC)

Brukerscript[rediger kilde]

Det er satt opp et underprosjekt for brukerscript. Det er der en enkel manager for å sette opp slike script. Enkelte nettlesere har litt problemer med å oppdage endringer i slike script så i noen tilfeller må en både gjøre en reload på managerens side og på egen monobook.js før alt fungerer. — Jeblad 4. sep 2006 kl. 09:04 (UTC)

En bot har nøstet seg over alle artikler i hovedrommet til norsk (bokmål) Wikipedia de siste dagene. Resultatet er overraskende bra, ingenting ble funnet. Det kan bety at fyordlista var for begrenset. Jeg tror dette betyr at alle endringer har et betydelig trykk fra brukere som leser korrektur og at dette trykket vedvarer lenge nok til at vandalisme ikke overlever.

Andre typer vandalisme er langt vanskeligere å finne, og boten gjør ingen forsøk på å finne slike. Noen få begrensede typer kan en kanskje klare men det blir veldig fort svært komplekst. — Jeblad 4. sep 2006 kl. 09:12 (UTC)

Vi (Wikipedianere) gjør en god jobb, rett og slett! Kunne jeg tillate meg å lage lenke til dem som ikke skjønner bæret av hva du snakker om? Du vet, jeg kunne merket med {{Uforståelig}}... Jeg tror nok Wikipedia inneholder vandalisme. Hva tror dere? Hvor mye? Marcus 4. sep 2006 kl. 13:43 (UTC)

Det er muligens en feil i et regulæruttrykk som gjør kjøringen upålitelig. — Jeblad 4. sep 2006 kl. 17:09 (UTC)

Redigeringshjelp[rediger kilde]

Muligens feil "kanal", men lenken «Redigeringshjelp» er «død». Dette burde rettes opp. Бaбaroga (Disk|Bidr) 4. sep 2006 kl. 11:45 (UTC)

Rettet lenken til Hjelp:Hvordan man redigerer en side i MediaWiki:Edithelppage. Einar Myre 4. sep 2006 kl. 13:29 (UTC)

Skjule maler[rediger kilde]

Hvordan får man sammenklappelige maler til å være sammenklappet i utgangspunktet? Kph 3. sep 2006 kl. 19:55 (UTC)

Ved å sette 3 eller fler på samme side eller modifisere Mediawiki:monobook.js slik at den støtter sammenklapping via parameter. ZorroIII 3. sep 2006 kl. 20:01 (UTC)
Ser at de har gjort det på den italienske, uten at jeg har sjekket koden i detalj. Mvh Røed (d · en) 3. sep 2006 kl. 21:37 (UTC)
De har endret grensen fra 3 eller fler til 1 eller fler:
// set up max count of Navigation Bars on page,
// if there are more, all will be hidden
// NavigationBarShowDefault = 0; // all bars will be hidden
// NavigationBarShowDefault = 1; // on pages with more than 1 bar all bars will be hidden
var NavigationBarShowDefault = 0;
ZorroIII 3. sep 2006 kl. 21:42 (UTC)

Fant nettopp løsninga, det er kodet fra starten av. Legger man inn "skjult" som klasse på div'en så er rammen skjult pr default. Se over. ZorroIII 3. sep 2006 kl. 21:54 (UTC)

Scriptet burde moddes til å lagre parametere i en cookie. — Jeblad 4. sep 2006 kl. 04:38 (UTC)
Så man skal potensielt dra rundt på 70000 cookies? ZorroIII 4. sep 2006 kl. 07:39 (UTC)
Altså man kan skrive
<div class="NavFrame clearfix skjulRamme skjult">
<div class="NavBildeV" style="visibility:hidden;"></div>
  <div class="NavBildeH" style="visibility:hidden;"></div>
  <div class="NavHead" >[[Simpsons]]</div>
  <div class="NavContent skjulInnhold">
{{Simpsons-episode}}
</div></div>
? Som gir:
Da kan vi lage en mal ala {{Skjul}} og skrive {{Skjul|Simpsons-episode}}. Ikke sant? Marcus 4. sep 2006 kl. 13:24 (UTC)
Vi bør heller lage parametre til de vi allerede har. Se {{NavStart}}. ZorroIII 4. sep 2006 kl. 22:49 (UTC)

Det er ikke nødvendig med 70K cookies. Det kan enten være cookies som følger kategorier eller maler. Et annet alternativ er å bruke en køalgoritme og sette av plass til 40-50 cookies. Antall cookies det er mulig å lagre er ellers sterkt begrenset, så 70K cookies er uansett helt uaktuelt. (Det er mulig å bruke cookies for enkeltsider men det overlates til leseren å finne ut hvorfor det ikke er noen god idé) — Jeblad 5. sep 2006 kl. 19:03 (UTC)

Wikikafe 13. september[rediger kilde]

Neste wikislabberas er onsdag 13. september. Stedet er ikke Kristiania men PresseklubbenEgertorget (kart). Presseklubben er ellers et lukket utested men vi har invitasjon.— Jeblad 5. sep 2006 kl. 19:54 (UTC)

Språkquiz![rediger kilde]

Mediespråk har i dag sendt ut en invitasjon til en språkquiz neste fredag. Det hadde vært morsomt hvis vi kunne stille med et Wikipedia-lag! Dermed ville vi også fått fin PR (jeg regner selvsagt med at en slik gjeng gjør det skarpt!). Hvis noen er interessert i å stille opp, så tegn dere her. Jeg kan stå for påmelding. Vennlig hilsen Ståle 1. sep 2006 kl. 15:10 (UTC)

SPRÅK-QUIZ PÅ PRESSEKLUBBEN
Mediespråk lanserer sine nye nettsider og arrangerer samtidig 
språk-quiz på Presseklubben i Karl Johans gate 
fredag 15. september klokka 17.00.

Vi oppfordrer alle redaksjoner til å stille med lag og forsvare sin språklige ære!
Send gjerne en forhåndspåmelding til undertegnede, eller møt opp på Presseklubben i god tid. Deltakelse er gratis - og det blir premie til det klokeste laget! Beste hilsen fra Mediespråk v/Anna Nesje (an@ntb.no)
Mediespråk er en samarbeidsgruppe for språkrøktere i alle medier. Vi legger ut språklige anbefalinger på nettstedet vårt, www.mediesprak.no. Vi samarbeider med Språkrådet og søker ellers hjelp i alle typer fagmiljøer. Mediespråk er et selvstendig og uavhengig forum, men NTB står for den tekniske og administrative driften.Spør oss gjerne om språk!

Godt initiativ, kan desverre ikke stille selv men håper andre kan - og at dere gjør ære på Wikipedia! Ulf Larsen 1. sep 2006 kl. 18:53 (UTC)

Jeg synes dette høres veldig morsomt ut, og kan godt tenke meg å være med! Men hvor mange må vi være for å kunne stille et lag? Jon Harald Søby 6. sep 2006 kl. 08:22 (UTC)
Farlig, men sikkert veldig gøy. Jeg stiller også gjerne hvis det blir nok folk fra oss. Man bør vel kunne mye av det som står bl.a. her Korrekturavdelingen.no? nsaa 6. sep 2006 kl. 08:48 (UTC)

Bruk av taggene {{ukategorisert}} og {{mangler interwiki}}[rediger kilde]

I forbindelse med nominasjonsprosessen for å få admin-rettigheter har det fremkommet en del kritikk for bruk av taggene {{ukategorisert}} og {{mangler interwiki}} hentet fra vedlikeholdsmalen Maler/Vedlikehold_og_opprydning#Kategorisering.

Hvilke regler gjelder egentlig for merking av artikler med disse to taggene? Er det i det hele tatt nødvendig å merke artikler med disse taggene? Er det noe tidsaspekt på hvor lenge en artikkel skal stå før andre enn artikkelforfatter kan bidra? nsaaAdmin? 5. sep 2006 kl. 14:26 (UTC)

Etter min mening er det greit å bruke disse malene når man patruljerer RC eller newpages. Hvis det var et krav om at man måtte kategorisere og innhente iw-lenker for hver artikkel man fant uten denne informasjonen, ville patruljeringen bli mye mindre effektiv, og Wikipedia ville gå glipp av det verdifulle bidrag det faktisk er at noen bruker et kvarter nå og da på å gå gjennom disse listene. Og så kan enten den som har satt inn taggene, eller noen andre, ved en senere anledning gå inn i kategoriene for ukategorisert/mangler iw og rydde opp der. Å kunne dele opp arbeid i mindre bolker er nettopp noe av det som har ført til Wikipedias suksess, og jeg synes denne måten å arbeide på fortsatt burde tillates også i denne sammenhengen. Zerblatt 5. sep 2006 kl. 16:07 (UTC)
Jeg mener disse merkene må brukes med stor varsomhet. Å sette på et slik merke er et sterkt signal om at det er noe mangelfullt ved artikkelen, og det er ikke nødvendigvis tilfelle. Jeg har sett flere eksempler på helt uvettig bruk av disse merkene. Det gjelder spesielt iw-merket, brukt på f.eks. biografier som det er innlysende at ikke finnes på andre utgaver. Dette merket må bare brukes i tilfeller hvor det er åpenbart at andre wikipedier faktisk har artikler. Også ukategorisert-merket synes jeg er temmelig lite hjelpsomt. Hvis poenget er å få en oversikt over ukategoriserte artikler burde merket reduseres til bare å inneholde en kategori. Kph 5. sep 2006 kl. 16:16 (UTC)
Man bruker kun (etter mitt syn)) {{mangler interwiki}} når man ikke vet hva saken er på engelsk. Og man bruker kun {{ukategorisert}} når man ikke finner riktig kategori. Egentlig tviler jeg på at noen går igjennom kategorien og kategoriserer? Og, du kan skrive {{tl|Simpsons-episode}}, det er kulere... (og enklere). Se, så masse du kan lære igjen! :p Marcus 5. sep 2006 kl. 16:17 (UTC)
Hm. Hva mener du med {{tl|Simpsons-episode}}? (En god dag dette med masse nytt å lære :-) nsaaAdmin? 5. sep 2006 kl. 16:38 (UTC)
Jeg tviler ikke på at noen går gjennom kategorien og kategoriserer; jeg har selv gjort dette flere ganger, og det har fra tid til annen vært arrangert spontane dugnader der alle har tatt et visst antall artikler hver.
Hva mener du med at merket burde reduseres til bare å inneholde én kategori, Kph? Ukategorisert-malen fører så vidt jeg kan se ikke til at artikkelen legges i noen andre kategorier enn Kategori:Ukategorisert. Med forbehold om at jeg har misforstått deg. Zerblatt 5. sep 2006 kl. 16:24 (UTC)
Jeg skrev "en kategori", ikke "én kategori". Jeg vil at den synlige boksen som opplyser at artikkelen ikke er kategorisert blir fjernet, fordi den er skjemmende. Se også det Nina skriver om dette nedenfor. Kph 5. sep 2006 kl. 16:48 (UTC)
God idé. Da kan jeg fortsette med merkingen hvis ikke jeg finner en passende kategori, eller mener at kategorier mangler. Det Nina sier er fornuftig, men er det ikke slik at det er viktig at artiklene har disse elementene som disse taggene påpeker? nsaa 5. sep 2006 kl. 17:02 (UTC)
Forslaget om å usynliggjøre boksen har jeg stor sans for. Zerblatt 5. sep 2006 kl. 17:10 (UTC)

Jeg har funnet eksempler på {{mangler interwiki}} på artikler der det ikke finnes noe tilsvarende på andre språk. Jeg tror en skal være forsiktig med bruken av denne. Jeg har også noen ganger ganske lett funnet artikkelen på engelsk. Det finnes en del personer som rydder i kategorier og interwiki uten å bruke disse taggene og som gjør en utrolig god jobb, så det er ikke sikkert at alt skal merkes. Ofte er artikler så fulle av tagger og maler at en ikke ser hva som står der bare malene, og det kan vel ikke være hensikten? Jeg har også lurt på om en del av dette heller burde settes på diskusjonsiden til artikkelen slik at leseren kan se selve artikkelen og ikke all annen visuell støy. Andre leksikon bruker ikke denne formen for merking på sine artikler og ofte er de mye kortere enn våre. All denne taggingen er med på å ta vekk seriøsiteten fra wikipedia da det gir inn trykk av feil og mangler som det kanskje ikke er nødvendig å gjøre så klart oppmerksom på. I denne sammenhengen tenker jeg også på hele arsenalet av forskjellige stubbmerker. --Nina 5. sep 2006 kl. 16:32 (UTC)

Merk gjerne artiklene, men gjør også gjerne malen usynlig på artikkelsiden. Jeg går gjennom Kategori:Ukategorisert en gang i blant og rydder litt. Det er f.eks. derfor det ikke er ukategoriserte artikler på A, B eller C i dag... :) Harald Hansen 6. sep 2006 kl. 07:33 (UTC)

I nevnte kategori er det en del utkast som har ligget der lenge. Noen av dem er ikke kritiske, og kan godt fungere som uformelle retningslinjer en stund til. Andre er viktigere, og til og med dagsaktuelle. Jeg foreslår at vi setter i gang igjen med å se på noen av disse:

  • Diskusjonen tas i første omgang på det enkelte utkasts diskusjonsside. Etter en uke, eller eventuelt lenger dersom diskusjon om innholdet pågår, legges et konkret forslag om å vedta retningslinjene her på Tinget, og vi sjekker om vi har konsensus.
  • De som er viktigst å få på plass er etter min mening:
  • Resten bør vi også få gjort noe med etterhvert. Jeg kommer til å følge med artiklene i kategorien, og dersom jeg ser at det er aktivitet på diskusjonssiden til noen av de andre forslagene vil jeg også foreslå disse vedtatt på Tinget etter en ukes tid. Cnyborg 6. sep 2006 kl. 09:47 (UTC)

Klippliste[rediger kilde]

Ganske ofte dukker det opp stoff som er aktuelt for bidragsytere på Wikipedia, enten fordi det omtaler dagsaktuelle saker som det arbeides med eller fordi artiklene omtaler forhold som griper inn i prosesser på wikipedia eller forklarer slike. Et eksempel er Telenor skal forske på fildeling og chat. Kan det være aktuelt å lage en egen boks på Tinget hvor vi kan legge slike lenker? — Jeblad 6. sep 2006 kl. 14:08 (UTC)

God idé. Kph 6. sep 2006 kl. 14:37 (UTC)

Suksesjonsbokser eller navigeringsbokser.[rediger kilde]

Vi har idag et system der vi både bruker suksesjonsbokser og navigeringsbokser for verv o.l. Se Frederik Stang for et eksempel der begge er brukt. I noen tilfeller inneholder artikler både suksesjonsboks og navigeringsboks for samme verv. Jeg synes vi bør vurdere å på sikt gå over til et enhetlig system. Personlig synes jeg navigeringsboksene (som kan klappes sammen og som kan inneholde våpen, flagg, logoer etc.) er veldig kjekke. De ekstra detaljene man kan få med i suksesjonsbokser kan stå i f.eks. infobokser øverst på siden, og står uansett andre steder i artikkelen også. Kph 6. sep 2006 kl. 14:56 (UTC)

I og for seg enig, men hva er trenden på de andre språkversjonenes av Wikipedia, fordel med et enhetlig preg. Mener jeg har sett en blanding av begge på engelsk Wikipedia. Ulf Larsen 6. sep 2006 kl. 15:05 (UTC)

På de: har man systematisk gått inn for konsekvens, og innført (og i og for seg oppfunnet) navigeringsbokser. Det fungerer veldig bra, særlig fordi det er så konsekvent. På engelsk Wikipedia har man heller ikke bestemt seg for hva man vil bruke, og resultatet ser man f.eks. på en: Pope Benedict XVI med både suksesjonsboks og navigeringsboks. Kph 6. sep 2006 kl. 15:17 (UTC)
Navigeringsbokser er veldig fine, og kanskje den beste løsningen. En stor fordel, ved siden av at de kan klappes sammen, er at de inneholder ikke bare forrige og neste person – noen ganger leter man egentlig etter den som var to før eller to etter. For noen verv kan de bli litt voldsomme, f.eks. erkebiskoper av Canterbury, rikskanslere i Storbritannia eller paver. I slike tilfeller kan man jo gjøre som med malene for Den kalde krigen, og dele dem opp i perioder (alle de tre eksemplene jeg har nevnt har lister som allerede er inndelt i perioder for å gjøre manøvreringen lettere). Cnyborg 6. sep 2006 kl. 15:21 (UTC)
For paver ville jeg kanskje klappet boksen sammen i utgangspunktet. Hvem den forrige (og evt. neste) paven var vil jo uansett stå i infoboksen lenger opp. Kph 6. sep 2006 kl. 15:27 (UTC)
Jo, man kan jo ha en boks med alle slik de har på en:. Cnyborg 6. sep 2006 kl. 17:24 (UTC)

Apropos paver - artikkelen på uncyclopedia er verdt å lese... ;) ZorroIII 7. sep 2006 kl. 07:49 (UTC)

Work for a roboter[rediger kilde]

Someone of you in charge of a Wikipedia:Roboter could be interested to this list of needed interlink for m:interwiki.py -warnfile: . This will help to join our it:Categoria:Cardinali to your Kategori:Kardinaler. We recently added many stubs and they have no interlink from foreign wikis... Thank you in advance (please, no-0 :)). I was not able to find a page like en:Wikipedia:Bot requests, so i'm asking help here --Riccardo 7. sep 2006 kl. 10:46 (UTC)

I'm on it. Jon Harald Søby 7. sep 2006 kl. 12:34 (UTC)

Denn artikkelen bør sperres for redigering fra uregistrerte brukere - så får vi iallfall et navn på gærningene ;-) --Vindheim 7. sep 2006 kl. 11:45 (UTC)

Det ser ut som om det er en enkelt person som operer via tor-nettverk. I allefall er noen av IP'ene på det offisielle tor-nettet. — Jeblad 7. sep 2006 kl. 12:02 (UTC)
Er den beskyttet for uregistrerte bare? Hvordan ser jeg det? Det står vel i malen? Ser den er beskyttet. Regner også med at noen brukere også er blokkert nå (?). Skal se på artikkelen om noen dager for å se om det er gitt seg. Synes vi skal være forsiktig med å beskytte. Ikke misforstå (må jeg kanskje ha det som råsignatur; jeg klarer ikke ordlegge meg riktig...) Marcus 7. sep 2006 kl. 13:10 (UTC)
Malen sier ikke om noe er semibeskyttet eller fullbeskyttet, dette fremkommer av blokkeringsloggen. Noen av ip'ene til Tor-nettet er blokkert, andre står fortsatt åpne. — Jeblad 7. sep 2006 kl. 13:19 (UTC)

Wikspecies sperret?[rediger kilde]

Kommer i hvert fall ikke frem for nåværende --Frode Inge Helland 7. sep 2006 kl. 16:25 (UTC)