Wikipedia:Orakelet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nybegynnerforum   Fadderordning   Faktaspørsmål   Ofte stilte spørsmål
Crystal Clear action info.png
Finne opplysninger – hvor og hvordan?
Archive
Arkiv


2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014

Carl Spitzweg 021-detail.jpg

Velkommen til Orakelet

Klarer du ikke å finne en opplysning på Wikipedia? På denne siden svarer wikipedianere på alminnelige spørsmål om viten. Legg merke til:

  • Spørsmål om bruken av Wikipedia hører ikke hjemme her, men på Wikipedia:Torget - tommelfingerregel: handler spørsmålet om Wikipedia eller Wikimedia har det ikke noe på orakelet å gjøre
  • Forsøk å finne svaret på det du lurer på selv, før du spør her. Du kan bruke søkefunksjonen på Wikipedia. I mange tilfeller har Wikipedia en artikkel som gir svar på det du lurer på.
  • Denne siden er ingen leksehjelpservice. Vi hjelper deg gjerne hvis du ikke kommer videre, men du lærer ikke noe når andre gjør leksene for deg.
  • Denne siden er ikke et debattforum, og spørsmål om personlige forhold hører ikke hjemme her!
  • Bruksanvisningen forklarer hvordan du stiller et spørsmål.

Svare på spørsmål

  • Vet du svaret på et spørsmål eller kan hjelpe spørsmålsstilleren videre? Vennligst svar så konsist som mulig, gjerne med lenker til Wikipedia-artikler eller andre kilder.
  • Dersom svaret ikke finnes i Wikipedia, kan du skrive eller komplettere artikkelen eller artiklene om temaet og lenke til dem.
  • Ikke svar på spørsmål som ikke passer her (jf. ovenfor)! Hjelp oss heller med å slette dem.

Spørsmål blir kun besvart her, ikke per e-post. Eldre spørsmål som er av allmenn interesse kan bli flyttet til arkivet eller en passende diskusjonsside. Siden kan bli redigert og spørsmål som ikke passer her fjernet.

Husk å signere dine innlegg med ~~~~! Vi setter pris på alminnelig tegnsetting og stor bokstav etter punktum. Før du poster her, du sjekke opp om vi allerede har en artikkel om temaet du leter etter. Ha gjerne temaet du skal spørre om i overskriften. Om spørsmålet ikke passer her, vil det bli slettet umiddelbart.

B. Binthils 1929 "Din siste storm". Kvinnelig skulptør?[rediger | rediger kilde]

Har en skulptur som forestiller hode og skuldre til en eldre mann med skjegg og oppbrettet krave. Veldig naturlig gjengitt. Sterkt ansikt. Gips. ca. 40x35 cm. Skulpturen ble kjøpt privat tidlig på 70-tallet og det fulgte med en informasjon iform av et avisutklipp om kunstneren. Denne info er blitt borte. Imidlertid er det risste inn på baksiden kunstnerens navn, årstall og verkets navn: B. Binthils 1929. "Din siste storm" Tidligere eier antydet at skulpturen forestilte Moses etter den berømte fjellturen. Håper noen kan bidra med informasjon om hvem kunstneren er og evnt litt historikk rundt denne.

Lørenskog 06.04.2011

Randi Harriet Sørensen

Isolasjon av tunge betongkonstruksjoner[rediger | rediger kilde]

På 1980-tallet ble det i Danmark lansert en metode for å beregne isolasjon av betong under herdeprosessen for å unngå store forskjeller i spenningen over betongtverrsnittet av tunge betongkonstruksjoner. Dette for å unngå sprekkdannelse i den ytre overflaten som igjen kan føre til inntreng av vann og dermed åpne for frostskader. Jeg gikk den gangen et kurs i beregning av dette - et kurs som var ledet av folk fra en dansk betongforrening. Kurset var svært interresangt der det også ble vist dataprogram som beregnet nødvendig isolasjon. Foholdsvis snart etter at jeg gikk dette kurset avsluttet jeg min "kariere" innefor betong, og har av den grunn ikke fått med meg om dette har ført til at metoden er blitt benyttet i konstruksjoner f.eks. nær sjøvann for å hindre tidlig frostskader på f.eks. betongsøyler i flomålet. Betong utvikler som de fleste er klar over ganske mye varme under herdeprosessen, noe som fører til at temperaturen lengst inne i tunge konstruksjoner blir høyere enn ved ytterflaten. Dersom konstruksjonen ikke isoleres slik at teperaturen stort sett blir den samme over hele tverrsnittet vil det oppstå spenningsforskljeller som igjen vil føre til at det oppstår tynne sprekker som gir grobunn for frostskader i utendørs konstruksjoner som blir utsatt for vann og frost. Jeg har av egeninteresse prøvd å følge med om dette blir brukt under støping av slike konstruksjoner, men har ikke sett at de er blitt brukt. Er det noen som kjenner til dette, og som vet om metoden er i bruk så kom med komentarer - og eventuelle forklaringer for hvorfor/hvordan dette gjøres eller ikke. - Dette usignerte innlegget ble skrevet av BerntPer (diskusjon · bidrag) 5. apr 2012 kl. 13:45‎ (Husk å signere dine innlegg med ~~~~!)

Bærplukker[rediger | rediger kilde]

Hvem fant opp bærplukkeren? Og hvilke årstall? Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.88.253.96 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg med ~~~~!)

Engelsk pulses = norsk pulser?[rediger | rediger kilde]

Hva er den korrekte oversettelsen av det engelske ordet pulses (i betydningen FAO bruker: «The term "pulses" is limited to crops harvested solely for dry grain, thereby excluding crops harvested green for food (green peas, green beans, etc.) which are classified as vegetable crops. Also excluded are those crops used mainly for oil extraction (e.g. soybeans and groundnuts) and leguminous crops (e.g. seeds of clover and alfalfa) that are used exclusively for sowing purposes»)? Det er snakk om et utvalg av noen belgfrukter slik som f.eks. bønner og linser. --Chameleon (diskusjon) 1. jan. 2015 kl. 17:12 (CET)

Belgfrukt, belgfrø, (ISBN 82 02 10823 3 side 887), om noen kaller dette «erter og bønner» så er de vel innafor, vi har vel ikke flere ord for forskjellige typer belgfrø? Belgfrø er straks mer dekkende og faglig, om enn ikke så vanlig i dagligtale. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 1. jan. 2015 kl. 20:03 (CET)
Takk, da blir 2016 Internasjonalt år for belgfrø. --Chameleon (diskusjon) 2. jan. 2015 kl. 13:31 (CET)

Lensepumpe[rediger | rediger kilde]

Hva brukes en lensepumpe til? Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.202.97.60 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg med ~~~~!)

Wikipedia har ennå ikke noen artikkel om lensepumpe. Men et søk på ordet lensepumpe kan kanskje gi deg noen svar. Der finner du blant annet at redningsskøytene har lensepumper som brukes for å tømme båter for vann. Ellers vil jeg anbefale deg å lese artikkelen vår om pumpe hvor det står en del generelt om emnet. --Harald Haugland (diskusjon) 24. mai 2015 kl. 08:00 (CEST)