Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/November 2015

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Oktober 2015 | November 2015 | Desember 2015

November 2015[rediger kilde]

Lyskarakter[rediger kilde]

I tillegg til tunge artikler innenfor fysikk/elektroteknikk lager Frankemann (diskusjon · bidrag) også fine artikler om mer begripelige ting, slik som Telegrafruta (Wikipedia:Kandidatsider/Telegrafruta). Denne her, om fyr-signaler, er også ryddig og interessant, og godt formatert og kildebelagt, såvidt jeg kan se. M O Haugen (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 13:38 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 13:38 (CET)
  2. For For Bjoertvedt (diskusjon) 29. okt. 2015 kl. 00:24 (CET)
  3. For For Denne syns jeg var veldig artig. Haakon K (diskusjon) 29. okt. 2015 kl. 05:32 (CET)
  4. For For Ctande (diskusjon) 31. okt. 2015 kl. 19:21 (CET)
  5. For For Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt. 2015 kl. 20:06 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

For en gangs skyld en artikkel om et emne hvor jeg har en viss bakgrunn og det er jo morsomt. Jeg synes imidlertid at artikkelen har for stort omfang iht tittel, strengt tatt bør den avsluttes etter hovedseksjon 1. dvs. lyskarakterer. Seksjonene under det bør flyttes over i artikkel for fyr eller tilsvarende og da blir det jo tilsvarende lite igjen av artikkelen. Om en ser på artikkel om samme emne på engelskspråklig Wikipedia så er det nettopp hva de har gjort der.

Beklager, jeg skulle gjerne vært mer positiv til artikkelen og uten å ha lest grundig gjennom artikkelen regner jeg med at innholdet er bra, men slik jeg ser det er omfanget altså for stort i forhold til artikkelens tittel. Jeg tror derfor at det beste er å flytte en god del av stoffet over i andre artikler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 15:47 (CET)

Ja, jeg stusset også litt på at de påmalte fargesignalene på fyrbygningen skulle nevnes her. Kan du, Ulf, påta deg å redigere mellom denne artikkelen og artikkelen fyr - og så får vi se om det som står igjen er nok til en AA!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 16:25 (CET)
Faktisk kan jeg også være enig med Ulf om at mye av stoffet nok hører bedre hjemme i artikkelen fyr. Imidlertid er jeg ikke enig i at alt etter første hovedseksjon i sin helhet bør flyttes over til fyr. Om noen slår opp på fyrkarakter tenker jeg de vil forvente at det f.eks. står noe om fargene på fyrlyset og dets betydning. Hva med å la det stå en mindre redigert del av dette igjen i artikkelen lyskarakter? Tror også at noe av det andre stoffet også burde vært nevnt kort i denne artikkelen. Om du Ulf vil redigere dette er det helt fint for meg.--Frankemann (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 17:36 (CET)
Om en ser på det som i mange år var standard lærebok i navigasjon på sjømannskolene (digitalt tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket) så gir vel den en grei pekepinn mht disposisjon. Under seksjon F, Bruk av kart, merkelister, fyrlister ol. er det en egen underseksjon, F7, for lyskarakterer. Kombinert med hva Frankemann foreslår over så tror jeg det kan gi et greit resultat. Jeg vil helst unngå å ta på meg det selv da jeg allerede har såpass mye dårlig samvittighet her inne at det rekker både for dette og kommende år. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 17:51 (CET)
Nå har jeg tatt ut ganske mye av teksten. Det som er tatt ut vil jeg flytte over til artikkelen Fyr. Kan dette bli en artikkel som passer bedre med overkriften?--Frankemann (diskusjon) 27. okt. 2015 kl. 19:45 (CET)
Skal få sett på det i løpet av helgen. Ulf Larsen (diskusjon) 29. okt. 2015 kl. 20:10 (CET)

Spennende artikkel, bare så det er sagt. Så to ting: Tabellen «Animasjon av de forskjellige lyskarakterene» ser ut som en gammeldags HTML-tabell; har ikke vi en wiki-koding som ser langt mer estetisk ut? En annen ting, å begynne artikkelen med «En lyskarakter eller fyrkarakter er lysprofilen...» Hvorfor denne passive «En» først? Begynt aktiv med «Lyskarakter eller fyrkarakter er en lysprofil...» --Finn Bjørklid (diskusjon) 30. okt. 2015 kl. 14:52 (CET)

Sånn ser det bedre ut, ja. Også enig i det andre punktet ditt. Haakon K (diskusjon) 30. okt. 2015 kl. 23:57 (CET)
Når det gjelder innledning og ingress var det flere ting som trengte korrigeringer. Hva synest dere nå?--Frankemann (diskusjon) 31. okt. 2015 kl. 09:13 (CET)

Klar forbedring av ingressen, syns jeg, tror imidlertid denne setningen bør endres noe: «Karakteren består av en eller flere farger, og har en bestemt måte å lyse på; enten kontinuerlig eller med en bestemt blinksekvens.»

Om vi ser på The American Practical Navigator så står det følgende i kapittel 5, side 66:

«A light has distinctive characteristics which distinguish it from other lights or convey specific information by showing a distinctive sequence of light and dark intervals. Additionally, a light may display a distinctive color or color sequence.»

Jeg foreslår derfor at setningen endres til følgende: «Karakteren har en bestemt måte å lyse på; enten kontinuerlig eller med en bestemt blinksekvens og kan bestå av en eller flere farger.»

Farger flyttes altså sist i setningen og endres til kan bestå. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt. 2015 kl. 19:43 (CET)

Seksjonen for sektorlys og farger er vel strengt tatt et annet emne (se The American Practical Navigator så står det følgende i kapittel 5, side 66 og Navigasjon av Ditlefsen. Samtidig er det så tett knyttet til hvordan fyret fremstår at det kanskje blir søkt å skille det ut. Ved omskrivingen av ingressen har også identifiseringsfunksjonen ved lyskarakter kommet klart frem, så det er vel greit at seksjonen for sektorlys og farger står, selv om det er utelatt i andre språkversjoner av Wikipedia. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt. 2015 kl. 20:03 (CET)

Helt enig med Ulf Larsens ønske om korrigering av andre setning i ingressen. Når det gjelder det med sektorlys er det jo noe på siden av hva artikkelens tittel skulle tilsi, men alikevel såpass nært at de fleste lesere nok vil finne det greit å få denne informasjonen. Ser at det er utelatt i andre språkversjoner av Wikipedia. På den annen side ser de andre versjonene bare påbegynt ut.--Frankemann (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 10:09 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 2. nov. 2015 kl. 17:47 (CET)


Liste over eidsvollsmenn[rediger kilde]

Denne burde blitt god liste for halvannet år siden, og det er tre og et halvt år siden jeg først ymtet om det på diskusjonssiden. Det som har manglet har vært noen røde lenker på de involverte militæravdelingene, men nnå har jeg brukt irriterende mye tid i helga på å få det på plass, så da burde den være gryteklar. De fleste av disse biografiene har blitt gjennomgått flere ganger i fjor, etterhvert som nye kilder kom på plass. Mange bidragsytere har vært involvert over lang tid, så min sølle innsats bør helst forbigås i stillhet; dette er et bredt lagarbeid.

Det eneste jeg er usikker på er tittelen; jeg synes den kunne hett Liste over eidsvollsmenn, men det er ingen stor sak? Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 13:04 (CET)

God liste[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 13:04 (CET)
  2. For For Ulf Larsen (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 18:24 (CET)
  3. For For Blått og flott! Er også for den foreslåtte tittelendringen. // Mvh Torfilm (diskusjon) 27. okt. 2015 kl. 15:57 (CET)
  4. For For Støtter også endring av artikkelnavn. M14 (diskusjon) 27. okt. 2015 kl. 18:49 (CET)
  5. For For PaulVIF (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 10:23 (CET)
  6. For For Enige og tro inntil denne listen falder inn på AL! H@r@ld (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 18:42 (CET)
  7. For For Og også jeg støtter å endre artikkelnavnet. Haakon K (diskusjon) 29. okt. 2015 kl. 04:38 (CET)
  8. For For Opplagt en liste Wikipedia må ha med! Frankemann--Frankemann (diskusjon) 29. okt. 2015 kl. 22:23 (CET)
  9. For For En viktig, og nå god liste.--TrygveN (diskusjon) 30. okt. 2015 kl. 22:06 (CET)
  10. For For Ctande (diskusjon) 31. okt. 2015 kl. 19:20 (CET)
  11. For For 3s (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 21:30 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Ved et søk på eidsvollsmenn kommer det opp en rekke treff på det og vi har også en kategori med navnet. Eidsvollsmenn er jo også et kjent begrep, så for meg synes det å være gode grunner for å endre til det. Ulf Larsen (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 13:22 (CET)

Denne setningen i ingressen: « Christian Frederiks valgregler hadde sørget for at de unionsvennlige kjøpmennene ble underrepresentert, mens bøndene ble godt representert.» er merket med Trenger referanser - diskuter, bør dekkes så den kan fjernes. Ulf Larsen (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 13:24 (CET)

Auda. Jeg var så fokusert på de røde lenkene at jeg overså denne. Dette bør nok enten referansebelegges grundig, eller fjernes. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 14:24 (CET)
En annen sak er referanser i ingressen, det skal vi vel iht. stilmanualen forsøke å unngå. Hva med å lage en ny seksjon etter det første avsnittet, dvs. det som begynner med «Av de 112 medlemmene»? Ulf Larsen (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 16:24 (CET)
Pictogram voting keep-green.svg Gjort --M O Haugen (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 16:30 (CET)

Ingen problemer med å stemme for denne artikkelen, samtidig som jeg synes endring av navn til eidsvollsmenn bør vurderes nøye. Ulf Larsen (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 18:25 (CET)

Litt pirk til tabellen. I kolonnen for valgkrets er noen byer/amter lenka til artikler om dagens tilsvarende, men ikke alle. I parti-kolonnen står det tomt for noen, spørretegn for noen og parti med spørretegn for noen. Dette bør kanskje forklares. Hilsen GAD (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 21:38 (CET)

@GAD: Nå har jeg lenket de gjenværende byene i førstekolonnen; jeg er usikker på hvor viktig det er at det er helt enhetlig navnekonsekvens her, og hvordan vi evt bør gjøre det. Mvh partikolonnen har jeg tatt ut spørsmålstegnene, og lagt inn blank som standard. Jeg har også skrevet en setning i innledningen om uvissheten.
Jeg ser at Sibbern står to ganger i tabellen, mens Peter Motzfeldt bare står en gang. Jeg foreslår at vi tar ut én Sibbern fra tabellen, han hadde jo ikke dobbeltsete eller -stemme. Derimot er jeg usikker på om Ole Ditlevsen (jfr artikkelen om Røraasiske Bergjægercorps) bør nevnes i innledningen til tabellen? Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. okt. 2015 kl. 08:41 (CET)
Skal vi tolke det slik at de fem som fortsatt har spørretegn etter partiet, er de som er litt usikre, mens de med tomt felt er heilt usikre?
Litt pirk til. Jeg har sammenlikna lista med kategorien Eidsvollsmenn, og har gjort noen små rettinger. Så lurer jeg på om det er lurt at John Hansen og Elling Olsson Walbøe ikke er oppført i lista med samme navn/skrivemåte som artiklene om dem.
En siste ting, men den er absolutt på sida: Daniel Larsen Schevig er i kategorioversikten plassert etter Sibbern. Dette kommer av defaultsort Skjevik. Har vi presedens for slik alfabetisering? Hilsen --GAD (diskusjon) 27. okt. 2015 kl. 20:04 (CET)
@GAD:, ja, jeg har tolket spørsmålstegnene slik du beskriver det nå, men jeg har ikke kontrollert mot noen kilder. Jeg innførte bare konsekvens mellom blank og spørsmålstegn.
Dette med navneformer for personnavn er et langt kapittel. Dokumentene fra Eidsvoll gjenspeiler en gammel danskpreget skriftkultur; i kontrast til denne står for det første den muntlige navnetradisjonen som personene levde i (men denne er kildeløs, så den kan vi ikke bruke) og dernest den lokale moderniseringen av navn som har pågått siden 1814, både for gårdsnavn og etternavn. (se f.eks. Skevik og Geitbuan). I dag er det nokså vanlig i bygdebøkene at navn normaliseres til dagens rettskrivning, og da kan vi ha uenighet mellom kildene: 1814-materialet oppgir en navneform, og lokale kilder oppgir en annen form. Hittil har vi løst dette på ulike måter i artikler som Walbøe, Schevig og Gjedeboe. Hvis jeg skulle anbefale én konsekvent metode burde det kanskje være den vi har brukt hos Helmer Andersen Gjedeboe: å bruke 1814-navnet som artikkeltittel, leadin og defaultsort, og opplyse om lokale navneformer som synonym til 1814-formen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 08:36 (CET)

Jeg stusser over avsnittsoverskriften «Representanter på Eidsvoll 17. mai 1814». De var der fra april til mai står det lenger oppe. Mvh. M14 (diskusjon) 27. okt. 2015 kl. 18:49 (CET)

@M14: Enig. jeg har også stusset på det. Har endret nå, til bare == Representantene ==. MVh M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 08:36 (CET)

Nå har jeg endret navnet på lista til Liste over eidsvollsmenn i tråd med oppfatningen her. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. okt. 2015 kl. 08:00 (CET)

Portretter ?[rediger kilde]

Kunne ønske meg bilder av den enkelte i tabellen, har ikke gått systematisk igjennom Category:Fathers of the Constitution of Norway på commons for å se om det er tilstrekkelige brukbare portretter, men de stikkprøvene jeg har tatt tyder på det. Jeg tenker det vil høyne listens verdi. Hva synes dere? PaulVIF (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 10:23 (CET)

Jeg synes portretter hører med. mvh --Pmt (diskusjon) 30. okt. 2015 kl. 05:19 (CET)
Jeg har laga en kopi av tabellen på Bruker:GAD/eidsvollsmenn og begynt å sette inn bilder. Det er fritt fram til å bidra der, så kan vi bytte tabell når den er så ferdig som vi får den – gjerne uavhengig av kandidatprosessen. Hilsen GAD (diskusjon) 30. okt. 2015 kl. 07:49 (CET)
Takk til GAD som initierte den «alternative» tabellen. Nå er alle bilder lagt inn, av de som lå i denne kategoorien på commons, og det ser ikke ut til at vi har flere. Det kunne vært en målsetning, men det er interessant å se at de vi mangler bilder på, er bønder, soldater, mens embetsmenn og andre velsituerte har vi.PaulVIF (diskusjon) 30. okt. 2015 kl. 15:23 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 2. nov. 2015 kl. 17:45 (CET)


The Beatles' diskografi[rediger kilde]

Solid og ryddig fra Andreas Kolle, som fullførte den fine hovedartikkelen om Beatles nylig også. Det kan sikkert være enkelte ting å sette fingeren på i en så stor liste og artikkelsuite, men jeg stoler på at Andreas følger opp i løpet av prosessen. M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 14:54 (CET)

God liste[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 14:54 (CET)
  2. For For PaulVIF (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 15:09 (CET)
  3. For For Ulf Larsen (diskusjon) 29. okt. 2015 kl. 22:22 (CET)
  4. For For // Mvh Torfilm (diskusjon) 30. okt. 2015 kl. 14:33 (CET)
  5. For For Haakon K (diskusjon) 30. okt. 2015 kl. 23:54 (CET)
  6. For For Vinguru (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 12:40 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Kildeløs-merkede artikler som lenkes fra denne siden bør kanskje få kilder? --Avilena (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 18:46 (CET)

Jobber med saken. Har nå lagt til kilder på 8 11 19 33 artikler and counting.Andreas Kolle (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 21:45 (CET)

Vakkert!! Et lite spørsmål: Jeg er usikker på hva som ligger i begrepet samleplater. På 1980-tallet (trur jeg) gav Orbis Publishing ut en svær LP-serie, The History of Rock. Serien inkluderer et dobbeltalbum med i alt 29 Beatles-innspillinger (halvparten fra Hollywood Bowl). Jeg veit ikke om slikt hører hjemme i diskografien. Jeg mener serien blei solgt i abonnement gjennom Bokklubben, så den finnes nok i en del vinylhyller i kongeriket. Hilsen GAD (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 20:56 (CET)

Hei! Generelt, dersom jeg svarer litt tregt, er det fordi jeg prøver å legge inn kilder på kildeløse artikler. Deretter: Jeg bestemte meg i utgangspunktet for ikke å inkludere samlealbum der Beatles-sanger dukker opp (jeg husker blant annet fra barndommen en kassettserie med Roy Liechtenstein-inspirerte forsider som hadde med «Ain't She Sweet», det er umulig å holde orden på slikt) med mindre disse ble gitt ut da Beatles var aktive (derfor Frank Ifield). I ditt tilfelle, er det slik at albumene er helt uavhengige, det vil si at ingen andre er med på albumene? Jeg mistenker at disse er rene kopier av eksistrende album. Den engelske siden har heller ikke inkludert disse, ser jeg. Mener du at de bør med, skal jeg se litt på dem når jeg har vært flinkere med kilder på de mange relativt obskure komponistene.Andreas Kolle (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 21:26 (CET)
Tar en liten snarveg og laster midlertidig opp baksida av omslaget. Serien besto av noe sånt som 35 dobbeltalbum. De fleste artistene fikk ei plateside, noen fikk to, og de aller største (muligens bare Beatles) fikk fire – i tillegg til noen samleplater. Jeg er ikke diskofil, så jeg vil ikke si noe som helst om dette er et inklusjonsverdig album. Ville bare nevne det. (Omtale av serien.) Hilsen GAD (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 22:14 (CET)
The History of Rock - Volume 26 Andreas Kolle (diskusjon) 29. okt. 2015 kl. 19:13 (CET)
Vakkert igjen! GAD (diskusjon) 29. okt. 2015 kl. 19:28 (CET)


På vegne av fansen (av Beatles): Takk! Imponert over artikkelstørrelsen, foreløpig. Jeg er bare kommet til ingressen ennå, men ser at det p.t. er ni fotnoter/referanser der. Iflg stilmanualen skal vel de komme i hovedteksten, der de ulike emnene er grundigere behandlet. Er det mulig å gjennomføre dette i denne artikkelen også? Kjersti L. (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 21:08 (CET) Tydelig for allverden at jeg ikke hadde sett ordentlig på resten av artikkelen. Rødme. Kjersti L. (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 21:15 (CET)

Dette må omformuleres, for det er selvmotsigende; noe som har status som album, kan ikke bli gjort om til album: «Både dobbelt-EP-en og filmmusikken har imidlertid status som album, særlig i kraft av at dobbelt-EP-en ble gjort om til album i USA allerede i 1967». Haakon K (diskusjon) 29. okt. 2015 kl. 04:55 (CET)

Enig. Problemet er at dobbelt-EP-en ikke har status som album, men alltid settes opp som album fordi den altså ble gitt ut som album i USA - og den har mange nok originale sanger til at den burde klassifiseres som album. Har omformulert meg og håper det hjelper.Andreas Kolle (diskusjon) 29. okt. 2015 kl. 06:00 (CET)

Meget solid arbeid av Andreas Kolle, her er det bare å stille seg i køen av gratulanter. Et par detaljer: Album skal vel iht. stilmanualen angis i kursiv og det er vel ikke gjort. Samtidig skal sanger, musikkstykker osv. stå i anførselstegn. I seksjonen for musikkvideoer står de i anførselstegn, men ikke norske. Om hovedbidragsyter er enig kan jeg eventuelt bidra med å endre formatering av nevnte tekst. Ellers ser det etter en overfladisk titt svært bra ut. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. okt. 2015 kl. 22:20 (CET)

Flott og blått! Legger også merke til det Ulf Larsen skriver om kursiv og anførselstegn. Filmtitler skal f. ø. også stå i kursiv. Alle plateselskaper og filmselskaper i denne artikkelen står i kursiv, men de skal vel ikke være det!? Ikke datoer heller? Jeg ser egentlig for meg at alle utgivelse-kolonnene kan stå uten kursiv og uten parenteser. Ellers, på et pirkenivå, hadde det det kanskje gjort seg med et bilde i infoboksen? // Mvh Torfilm (diskusjon) 30. okt. 2015 kl. 14:32 (CET)

Gode poeng til dere begge. Jeg er borte i helgen, så det blir ikke gjort før tidligst søndag. Andreas Kolle (diskusjon) 30. okt. 2015 kl. 17:29 (CET)

Da har jeg tatt en runde og endret iht. stilmanualen, samtidig fjernet jeg kursiv på plateselskap, da det kom rett etter (så rart ut). Det gjenstår imidlertid en større sak. I amerikanske og canadiske album er det brukt anførselstegn i kolonne for tilsvarende album (nest siste kolonne på amerikansk, siste kolonne på canadisk), det skulle vært kursiv iht. stilmanualen. Jeg kan godt endre det også, men tenkte å lufte det her først. Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt. 2015 kl. 23:00 (CET)

Jeg tok den. I et tilfelle står A Hard Day's Night i anførselstegn, fordi det viser til sangen, ikke albumet. Imidlertid viser det egentlig også til singelen, og jeg vet ikke om singelplater skal stå i kursiv eller anførselstegn. Imidlertid er det ikke laget en egen wikipedia-sak for singelen, og det gjøres heller ikke på engelsk Wikipedia.Andreas Kolle (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 07:48 (CET)
Den er god. Et par andre detaljer. I noen av oversiktene er det satt opp uten tabeller, eller tabeller uten overskrift, hvilket kan gjøre det litt uoversiktlig. Jeg tenker på seksjonene Livealbum, Britiske og amerikanske samlealbum, Andre samlealbum, Samlebokser og Andre album. I tillegg er det noen «rødlenker» i teksten. Det er ikke noe hinder for å passere nominasjon, men må innrømme at jeg synes det gir en artikkel et minus. Så i og med at denne artikkelen allerede er så god og blir lest av så mange, så ville jeg prioritert å ta den ekstra jobben med å dekke de siste «rødlenkene». Ulf Larsen (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 11:29 (CET)
Jeg var redd for det med rødlenker. Jeg har skrevet 67 artikler for å kvitte meg med rødlenker, og begynner å bli litt lei av det. Jeg skal se hva jeg kan få gjort. Det med tabeller og oversikter skal jeg se på senere.Andreas Kolle (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 13:11 (CET)
Forstår følelsen, jeg har fremdeles åtte igjen å dekke i slaget ved Waterloo. For ordens skyld nevner jeg at jeg allerede har stemt for, så dette er ikke et sentralt punkt og artikkelen blir uansett god liste. Ulf Larsen (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 16:31 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 17:19 (CET)


Liste over ordførere i Engerdal[rediger kilde]

Da Apple farmer starta denne lista i august, kastet jeg meg på, uvisst av hvilken grunn. Jeg har ingen spesiell tilknytning til Engerdal, min familie kommer fra flere av nabokommunene. Nå er den gjennomarbeidet og kildebelagt, og alle biografiene er gjennomarbeidede og kildebelagte. Mye av æren for det ligger i den boka av Hvattum som ble utgitt til Engerdal kommunes 100-års jubileum i 2011. Det er ikke noe stort emne, og det er kanskje ikke den første ordførerlista på no:wp som er komplett. Jeg synes uansett det er viktig å markere når en slik artikkelserie er fullført, og hvis drømmen om ei GL-stjerne det kan oppmuntre andre bidragsytere til å fullføre flere slike lister, så er det kanskje den viktigste effekten. M O Haugen (diskusjon) 31. okt. 2015 kl. 11:05 (CET)

God liste[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 31. okt. 2015 kl. 11:05 (CET)
  2. For For Ulf Larsen (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 11:36 (CET)
  3. For For--Pmt (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 21:49 (CET)
  4. For For Lillingen (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 19:09 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Denne setningen: «Liste over ordførere i Engerdal kommune i Hedmark begynner i 1911 da Engerdalen ble opprettet som eget herred og sogn 1. januar 1911, ved sammenslåingen av fire områder fradelt Tolga, Trysil, Ytre Rendal og Øvre Rendal.» To ganger 1911 i samme setning, bør omskrives så årstallet kun nevnes en gang. Ulf Larsen (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 11:32 (CET)

@Ulflarsen: 1911 er ordnet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 18:18 (CET)
  • Jeg tror jeg har linket opp alt på WikiData nå. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 2. nov. 2015 kl. 17:49 (CET)

Finnes det portretter av flere av ordførerne, som kunne blitt satt inn i artikkelen? Eventuelt at disse ble lagt inn i lista, hvis det finnes av flere. Lillingen (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 19:09 (CET)

Jeg har lett litt etter bilder, uten å finne. Jeg fant et av Ottar Andersen på digitaltmuseum.no, men det hadde uegnet lisens, så jeg måtte nøye meg med å lenke det som kilde. Vi kunne antagelig spørrs partiapparatet om hjelp med bilder av de 3-4 siste, hvis vi vil. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 19:27 (CET)
Mer: Jeg fant et bilde av Guren A. Gløtvold i ei bok her - http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024, men er usikker på om bildet kan oppfattes som fritt vilt, enten pga alder, eller fordi boka er et offentlig dokument!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 19:42 (CET)
Både Hyllvang og Åsgård ligger på Flickr, men dessverre med enten med ND eller NC-lisens. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 23:37 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 7. nov. 2015 kl. 14:50 (CET)


Oliver Heaviside[rediger kilde]

Biografi om en eksentrisk, selvlært britisk oppfinner. Interessant på den gode nerdemåten som bærer mye av det beste ved Wikipedia. Enda en artikkel fra Frankemann (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 20:06 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 20:06 (CET)
  2. For For Interessant biografi om en fyr som drev med greier jeg ikke forstår fjæret av. 3s (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 20:19 (CET)
  3. For For Ulf Larsen (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 20:50 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Dette sitatet bør oversettes: «Heaviside is a first-rate oddity ...never, at any time... a mental invalid.» Ulf Larsen (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 00:44 (CET)

Interessant artikkel, men mye «rødlenker». En kløne i matematikk undres over om det er nødvendig med egne artikler for operatoralgebraen og algebraiske likninger - holder det ikke med å lenke til algebra? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 00:55 (CET)

Litt pirk: I seksjonen bibilografi er Heaviside angitt som forfatter, gitt at det jo er artikkelsubjekt bibliografien dekkes så kan det fjernes, hadde vært noe annet om det var navn i seksjonen for litteratur. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 19:39 (CET)

Ja, du har vel rett Ulf, i den norske Wikipedia skal det ikke være sitater på engelsk. Den røde lenken til operatoralgebraen er etter hva jeg kan skjønne et nokså mer avansert emne enn den algebraen som læres i ungdomskolen. Ser at selv den engelske artikkelen er kortfattet og ikke særlig utfyllende. Tar bort denne lenken. Endrer lenken for algebraiske likninger til å peke mot artikkelen om algebra. Jeg har nok ikke noe veldig reflektert forhold til lenker, men setter de inn delvis for at andre skal få inspirasjon å skrive en artikkel, eller om emnet ikke er avansert matematikk, at jeg selv gjør det en dag. Har også endret bibliografien slik som du påpekte. Takker for tipsene!--Frankemann (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 22:25 (CET)

Ved navnet William Spottiswoode er det en kode som jeg ikke helt forstår hensikten med - {{ikkerød|William Spottiswoode}} - det er jo en artikkel om vedkommende på engelskspråklig Wikipedia. Generelt har jeg etterhvert som jeg bidrar her blitt svært skeptisk til «røde lenker», dels fordi jeg tenker at det kreves minimale kunnskaper for å opprette nye artikler og dels fordi jeg antar at en god del av de er fristende for vandaler. I praksis bruker jeg kun «røde lenker» som huskelapper til meg selv når jeg skriver nye artikler, jeg legger de inn fordi jeg ganske snart skal dekke de. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 18:07 (CET)

Det var jeg som la inn 2 x {{ikkerød}} i denne redigeringen. Hensikten er åpenbar: mange oppfatter røde lenker som skjemmende ved en (kandidat)artikkel. Ingen vil få en bredere forståelse av Heavisides liv og virksomhet av å lese en biografi om Spottiswoode, som i denne sammenhengen faktisk bare er en av morens elever. Disse to forholdene taler for at navnet ikke trenger å lenkes i artikkelen. Dersom noen likevel, i en annen sammenheng, skriver biografien om Spottiswoode, vil koden Mal:Ikkerød gjøre teksten til en ordinær blålenke. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 18:37 (CET)
Smart, det skal jeg huske til senere. Men har du et klokt svar til Ulf og meg om bruken av lenker til artikler som ikke eksisterer? Er det en uting, eller er det greit å minne seg selv og andre om at det stadig er artikler som trengs å bli skrevet? Ulf sier at røde lenker frister vandaler, men en kan jo også håpe at de kan friste seriøse lesere til å bidra på Wikipedia--Frankemann (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 18:57 (CET)
Da har jeg lært noe nytt idag også! :-) Var ikke klar over funksjonen til mal ikkerød.
I avsnittet start på yrkeskarrièren er det to sitater, et kort (i boks på siden) og et lengre (av Heaviside, i teksten). Det første forstår jeg ikke hensikten med, det siste virker noe bortgjemt. Hva med å fjerne det lille sitatet og legge det store sitatet i boks på siden? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 19:46 (CET)

Har stemt for, det er en kodefeil hvor feilmelding vises i bunn av siden, må fikses før artikkelen arkiveres som anbefalt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 20:51 (CET)

Hei Ulf, når det gjelder sitatene så tenker jeg at de inne i brødteksten på en måte alle er Heavisides egne, og sier noe om ham. Flyttes det store ut som en tekstboks forsvinner innledningen som jo er litt viktig for konteksten. Det som er lagt ut i boks skiller seg fra disse ved å være en venns vurdering av ham; nemlig at Heaviside var litt av en eksentriker. Jeg er ikke enig i at dette bør fjernes, da blir jo opplysningene om ham som privatperson desto mer redusert. Hva med kanskje heller å flytte denne sitatboksen ned under overskriften «Eldre dager»?--Frankemann (diskusjon) 8. nov. 2015 kl. 18:56 (CET)

Høres ut som en grei løsning. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. nov. 2015 kl. 22:16 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 20:28 (CET)


Capo[rediger kilde]

Interessant stoff, fint ordnet. Den greia dere vet, på gitarhalsen. Trudebm (diskusjon · bidrag) er en forholdsvis fersk bruker, men tar ting raskt, og har fått hjelp fra flere til å gjøre artikkelen om capo god. M O Haugen (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 19:11 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 19:11 (CET)
  2. For For 3s (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 19:48 (CET)
  3. For For Kjersti L. (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 20:08 (CET)
  4. For For Kaitil (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 23:03 (CET)
  5. For For PaulVIF (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 12:21 (CET)
  6. For For Ulf Larsen (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 18:41 (CET)
  7. For For Blir nok nyttig for selvlærte gitarister! // Mvh Torfilm (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 21:52 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Artikkelen har en god del flere rødlenker enn vi vanligvis godtar i en AA, men siden dette er relativt upløyd mark, tenker jeg at de er greit her. De andre artiklene kommer nok etterhvert, og rødlenkene gjør ikke artikkelen vanskelig å forstå. Mvh 3s (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 19:49 (CET)

Jeg har satt meg fore å få vekk de røde så fort jeg klarer, men det kan også ta litt tid siden de til dels hører sammen med en større innsats på andre sider som hører innunder samme tema, og som gjennom en opprydning kanskje kan få rødlenker fra capo som en del av seg. Emnet vil være mitt hovedfokus i tiden som kommer. --trudebm (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 20:04 (CET)

Har lagt inn mal for byline, har også fjernet tekst så ISBN-nummer blir «klikkbar». Vanligvis pleier vi vel bare å oppgi ett av numrene, hva som er mest korrekt og formålstjenlig overlater jeg til ekspertene Kjersti Lie og Orland å vurdere. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 18:41 (CET)

Holder i massevis med ett ISBN-nummer. Bruk det med 13 sifre, der det finnes. Det er de nyeste. At BIBSYS og andre bibliotekkataloger oppgir ISBN for alle versjoner/utgaver blir noe annet. Kjersti L. (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 21:29 (CET)

Flott artikkel! Personlig synes jeg kanskje sitatet «Selv en virtuos som flamenco-gitaristen Paco de Lucía bruker det.» blir litt for «fun fact»-aktig, men det er pirk. Det er også åtte referanser etter hverandre under #Sjangre og artister, det kan vel kanskje fordeles? // Mvh Torfilm (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 21:52 (CET)

@Torfilm:Veldig enig i å fjerne sitatet! Capo blir plutselig en «tulledings» fordi den trenger hjelp fra Lillebjørn til å være en «årntli' dings», men fikk råd om å ta med noe fra norske bøker, og det var det eneste som stod der... Referansene er forøvrig for hver artist det påstås noe om, og hvis det er andre måter å løse dette på så vil jeg svært gjerne lære. --trudebm (diskusjon) 6. nov. 2015 kl. 15:57 (CET)
Det er jo egentlig bare en estetikksak. Når jeg skal ha mange referanser i én setning kan det hende jeg plasserer dem etter kommaer. Da får jeg delt dem opp litt, og det kommer tydelig fram hvilken referanse som tilhører hvilken informasjon. Men det er nok gjort forskjellig, så det er opp til deg. // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. nov. 2015 kl. 16:19 (CET)

Ingressen – referanser[rediger kilde]

Nå er artikkelen blitt så omfattende, at den første teksten må regnes som en ingress, dvs den skal iflg stilmanualen være et sammendrag av artikkelen (greit for leseren, som dermed raskt ser om dette er noe h*n skal gidde å lese mer av/om). Er den det? Jeg har ikke studert det helt nøye, men noe annet jeg ser, er at det er flere fotnoter/referanser i ingressen. De skal helst komme i artikkelteksten, der emnet er grundigere behandlet. Som hovedforfatter selv har nevnt, kan det hende at noen av disse referansene kan kuttes ut; evt flyttes ned til Litteratur-seksjonen, som mer generelle kilder til informasjonen i artikkelen. Det kan være greit å få noe norsk der. Kjersti L. (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 19:59 (CET)

Jeg er nok litt for fersk til å klare å ta stilling til dette, men følger med glede alle gode råd som gis som løsning her :) --trudebm (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 20:13 (CET)

litt om språk og form[rediger kilde]

  1. I deler av artikkelen kan man nesten lære å bruke capo, dvs artikkelen har litt lærebokpreg, men det er interessant stoff, og den grensen balanserer vi på i mange artikler. I seksjonen "historie" er det bare oppgitt én kilde. Jeg antar den da gjelder hele avsnittet, så jeg ikke trenger etterlyse kilder for oppfinnelsen på 1700-tallet?
  2. "tilby" tonerekkefølgen høres rart ut for meg, men jeg er ingen stor gitarist! Kan det ikke stå "gi tonerekkefølgen"? (min capo har forøvrig kork, ikke gummi).
  3. Jeg ser du bruker tall, ikke bokstaver, i f.eks. "2. bånd". Er det helt kårni å bruke bokstaver? Vi bruker vel vanligvis det her inne, ved så lave tall?
  4. "... har rykte på seg" says who? Har du en aldri så liten referanse til et slikt utsagn (ja, jeg kjener også ryktet!)
  5. «Siden både tonerekkefølgen er endret, samt at tonene er flyttet til strenger med annen tykkelse og derav vil klinge litt annerledes, får man et annet preg og andre muligheter selv om akkorden er den samme.» Litt krøkkete formulert?
  6. Forøvrig: Forbilledlig språk og godt forklart! Jeg tror jeg må ta frem en av gitarene og capoen igjen. "Donna, Donna, Donna …" Kjersti L. (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 20:06 (CET)
  1. Jeg har fire kilder på Historie, får du bare opp én?? Den første lenken har informasjon om 1700-tallet som første setning. Angående lærenbokpreget var jeg inne på det i en tråd på diskusjonssiden, men det ble aldri snakket om så jeg tenkte det var innenfor.
  2. Skal kikke på det! Og de har veldig mange ulike konstruksjoner ja, det er definitivt et kapittel som kan skrives.. :)
  3. Jeg tenkte det var vanlig på norsk å bruke tall med punktum i stedet for å skrive første, andre, tredje (jeg kan virkelig ingenting om gramatikk), men en annen ting er at angivelsen av bånd på en gitar vanligvis er skrevet slik, og at det for gitarister nok vil føles kjent. Endrer det selvsagt gjerne.
  4. Den første kilden i det avsnittet heter «Guitar capos are for whimps», så jeg følte det var dekket. Men kanskje ikke? :)
  5. Skal kikke på det!
  6. Takk! Så moro! Skulle gjerne vært der og jammet!--trudebm (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 20:28 (CET)
La tall med punktum stå, du! Resten er/blir sikkert OK. Kanskje overså jeg noen kildehenvisninger. Hodet er nå flyttet til en helt annen artikkel. Kjersti L. (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 20:33 (CET)
[Til pkt 4]. Alle kan sette ut et rykte, så jeg synes det var best om det ble fjernet. I nødsfall må det finnes en referanse, og det er nærliggende å lete etter et slikt i det klassisk gitarmiljøet. Nær sagt alle andre (spissformulert) bruker capo, det er for eksempel ikke langt fra en sensasjon (spissformulert igjen) å se en flamencogitarist uten cejilla, sannsynligvis av sammensatte årsaker: som lysere sound, mer definert «attakk», dvs perkusjonlignende lyd, tilpasning til sangerens stemmeleie, kortere avstand mellom tverrbåndene, og ikke minst tidsaspektet: hvorfor bruke tid på å øve inn transponerte grep når det allikevel er resultatet som teller? Kaitil (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 10:08 (CET)
Fjernet :) --trudebm (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 12:52 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 20:28 (CET)


Narvik lufthavn, Framnes[rediger kilde]

Jeg har den siste tiden arbeidet med denne artikkelen, som er delvis oversatt fra engelsk, men omskrevet og utvidet en del. Jeg har forsøkt å formatere den på samme måte som Hammerfest lufthavn. Lillingen (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 10:32 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For --M O Haugen (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 12:13 (CET) God gjennomgang av lokal samferdselshistorie.
  2. For For Haakon K (diskusjon) 11. nov. 2015 kl. 07:15 (CET)
  3. For For Ulf Larsen (diskusjon) 11. nov. 2015 kl. 22:43 (CET)
  4. For For - Bjoertvedt (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 02:03 (CET)
  5. For For Ctande (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 00:38 (CET)
  6. For For Ranværing (d) 13. nov. 2015 kl. 16:22 (CET)
  7. For For Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 23:34 (CET)
  8. For For 3s (diskusjon) 15. nov. 2015 kl. 23:11 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Det står i ingressen at flyplassen ble nasjonalisert i 1997, er det korrekt? At noe nasjonaliseres er vel en ekspropriasjon av staten, uten rettmessig vederlag, mens ut fra teksten under virker det som staten kjøpte lufthavnen fra lokale interesser.

Det stemmer staten kjøpte flyplassen fra Narvik kommune, etter er storingsvedtak i 1996. Jeg klarer derimot ikke å finne ut hvor mye de betalte, bare at pengene skulle utbetales med renter etter et par år.Lillingen (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 21:46 (CET)

Jeg undres også noe over relativt omfattende omtale av Evenes i ingressen, den flyplassen har jo egen artikkel. Bør det ikke være nok at Evenes omtales helt til sist, i forbindelse med nedleggelsen? Ulf Larsen (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 19:47 (CET)

Jeg synes omtalen av Evenes har noenlunde rimelige proporsjoner. Etableringen (og etterhvert nedleggelsen) av Framnes henger jo sammen med de øvrige flyplassene i regionen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 19:57 (CET)
Men dette andre som Ulf peker på, om nasjonalisering, bør nok omformuleres. I tillegg ser det ut som om dette momentet er nokså kortfattet behandlet i brødteksten; det kan kanskje utvides med et par setninger? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 20:06 (CET)

Denne setningen: «Utvalget argumenterte for Evenes på grunn av plasseringen; til tross for at den ville ligge litt nærmere Harstad, ville den være nærmere Narvik enn det Bardufoss var.» Et sted kan vel ikke være nærmere to andre steder, eller? Bør omformuleres/presiseres. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. nov. 2015 kl. 22:33 (CET)

Jeg har omformulert setninger og håper den gir mer mening nå. Lillingen (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 14:00 (CET)

Tre referanser som bør «pakkes inn» (nummer 22, 24 og 28). Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. nov. 2015 kl. 22:43 (CET)

Gjort. Lillingen (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 14:00 (CET)

Fin artikkel. Bare en liten tilføyelse, sett gjennom brillene til en filatelist. Artikkelen viser en statistikk over passasjertall. Kilden er Avinor. Men Avinors statistikk viser også bevegelsen av post og pakker. Kansje burde dette tas med. Fly frakter ikke bare passasjerer. De er i dette tilfelle også en del av posthistorien til Narvik. Ranværing (d) 13. nov. 2015 kl. 16:22 (CET)

Da har jeg lagt inn statistikk over frakt og post de 10 siste årene. Jeg har ikke delt opp disse, ettersom det ser ut som post utgjør noen få kg i året. Lillingen (diskusjon) 14. nov. 2015 kl. 23:23 (CET)

Både i ingressen og lenger nede blir det fortalt at rullebanen har retning 01–19. For meg sier dette absolutt ingenting, og virker bare forvirrende. Kunne det blitt forklart en eller annen plass hva dette betyr? Forøvrig en flott artikkel. Mvh 3s (diskusjon) 15. nov. 2015 kl. 23:11 (CET)

Baneretningen viser normalt til antall grader fra nord, avrundet til nærmeste 10-tall. Narvik lufthavn har 022.93° og 202.94°, uten at det kommer godt fram hvorfor den da ikke har 02-20, i stedet. Det er en internlenke til Baneretning i infoboksen som forklarer hvordan dette fungerer, så jeg har lagt til denne både i ingressen og under «Fasiliteter», for å gjøre det lettere å finne og forstå. Lillingen (diskusjon) 16. nov. 2015 kl. 09:03 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. nov. 2015 kl. 11:03 (CET)


Stóra Dímun[rediger kilde]

No:wp er muligens verdens beste leksikon på emnet Færøyene. Det er en del av sjarmen med dette leksikonet vårt at skribentene selv velger hva de vil fordype seg i, og Efloean har flere ganger tidligere laget gode artikler fra denne øygruppa. Denne gangen fra øya som han selv beskriver som «det mest eiendommelige, bebodde stedet jeg vet om.». Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 00:21 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 00:21 (CET)
  2. For For 3s (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 08:00 (CET)
  3. For For Petter Bøckman (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 08:30 (CET)
  4. For For Ulf Larsen (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 14:15 (CET)
  5. For For Lillingen (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 10:44 (CET)
  6. For For Haakon K (diskusjon) 11. nov. 2015 kl. 07:19 (CET)
  7. For For Ranværing (d) 13. nov. 2015 kl. 16:24 (CET)
  8. For For Frankemann --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 20:50 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Det er noen referanser «gårdbrukeren». For meg ble dette litt rart da jeg ikke hadde fått med meg at det bare er en gårdbruker på øya før «gårdbrukeren» dukker opp første gang. Kanskje dette kan presiseres om det ikke er slik at jeg bare var for trøtt i grålysningen og gikk glipp av det...
Pirk i en finfin artikkel. Mvh 3s (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 08:06 (CET)

Tja, gården er nevnt tidlig i innledningen som den eneste bebyggelsen på øya. Gårdbrukeren er jo den som til enhver tid driver gården, i dette tilfellet: Fester kongsjorden på Stóra Dímun. "Bonden" er nå brukt gjennomgående, selv om det er et litt videre begrep. Erik F. 9. nov. 2015 kl. 17:18 (CET)

Denne setningen: «Den siste kirken ble reist i 1873, målte 12 × 6 alen og forfalt etter nedleggelsen.». Hvilken nedleggelse? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 14:15 (CET)

Kirkesognet opphørte, og kirken gikk ut av bruk, i 1923. Det er oppklart i artikkelen. Erik F. 9. nov. 2015 kl. 17:18 (CET)

Setningen «Før helikopteret var øya for det meste isolert gjennom vinterhalvåret, og alle forsyninger måtte heises opp fra sjøen», høres litt rar ut. Den burde endres til «Før helikopterruta ble startet» eller noe tilsvarende. Lillingen (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 10:44 (CET)

Fikset. Erik F. 11. nov. 2015 kl. 21:12 (CET)

Fin artikkel om et eksotisk lite samfunn! I artikler som jeg har skrevet har det blitt forklart at det ikke må være fotnoter i inngressen. Gjelder denne regelen fremdelse burde kanskje dette vært endre, dvs. at teksten med diss opplysningene flyttes ned i artikkelen og at ingressen bare gjentar disse.

En annen ting som jeg lurte på da jeg leste: Hva lever folkene på øya av i dag? Er det noen severdigheter der? Kan hvem som helst reise ditt? Tror at stilmanualen for byer og kommuner sier at næringer, kommunikasjon og severdigheter er noe det skal opplyses om. Uansett tenker jeg at dette er opplysninger som hører med for et sted det bor mennesker, i alle fall om opplysningene kan finnes i kilder.--Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 22:34 (CET)

Når det gjelder levebrød står dette i andre avsnitt: «Øya har godt jordsmonn og rike sjøfuglkolonier, som ved siden av saue- og storfehold danner næringsgrunnlaget for gården». Det andre får eventuelt Erik svare på, men ut fra det som står i teksten er det ikke sannsynlig at det finnes frittliggende kulturminner på øya (naturattraksjoner, derimot), og like sannsynlig at den som skal besøke øya bør gjøre avtale med folket som bor der. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 20:21 (CET)
Det høres plausibelt ut. Erik får finne ut om han vil ta inn noe mer informasjon om dette. Den danske artikkelen har foresten en del artige bilder som viser hvor uintagelig denne øya egentlig er. Jeg stemmer klart for «anbefalt artikkel» uansett.--Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 20:50 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. nov. 2015 kl. 11:03 (CET)


Arkitektyrket i Norge[rediger kilde]

Dette er en interessant og unik artikkel, som kan beskrives som en kombinert bransjehistorie, bransjesosiologi og «bibliografi til en yrkesveiledning». Hovedbidragsyterne er bibliotekarer ved arkitektutdanningene og andre arkitekturbibliotek i Norge, og artikkelen er preget av at damene har lang erfaring med å gi både faktiske realopplysninger og utdypende litteraturhenvisninger til studenter og bransjefolk. M O Haugen (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 19:07 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 19:07 (CET)

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 19:07 (CET)
  2. For For - stilig. Bjoertvedt (diskusjon) 6. nov. 2015 kl. 01:16 (CET) (dog enig med Ulf om rekkefølge på historien)
  3. For For Ulf Larsen (diskusjon) 7. nov. 2015 kl. 18:29 (CET)
  4. For For, utvilsomt. Erik F. 9. nov. 2015 kl. 03:43 (CET)
  5. For For, velskrevet og dekkende for temaet.--Frankemann (diskusjon) 11. nov. 2015 kl. 22:22 (CET)
  6. For For Ranværing (d) 13. nov. 2015 kl. 16:22 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Stusser litt over at profesjonshistorie kommer mot slutten, vi pleier vel å ha det eldste først, eller? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 21:03 (CET)

Spennende å få andres blikk på artikkelen vi har jobbet så mye med. Vi endte vel opp med en "sånn er det NÅ, og sånn var det FØR"-tankegang, uten å være helt bevisste kronologien i stilmanualen. Jeg forsøker meg på en omstrukturering, slik Ulf Larsen foreslår. Det ser nok mer logisk ut. Vi har uansett en milelang TOC, som folk kan bruke for å velge tema å lese om. Kjersti L. (diskusjon) 6. nov. 2015 kl. 09:07 (CET)
Jeg pleier å komme med innspill etterhvert som jeg leser meg gjennom artikler og det er selvfølgelig ikke gitt at det jeg nevner bør tas til følge. I den grad det er mulig er det vel dog en fordel å følge et visst skjema. Sjekket med stilmanual land hvor historie er punkt nummer 5 av totalt 10 punkter, mens i stilmanual kommune er historie nummer 6 av totalt 11 punkter. Slik sett er det godt mulig at jeg ikke har støtte for å flytte seksjonen opp. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov. 2015 kl. 13:05 (CET)
Jeg er usikker på plasseringen av historiedelen. I og med at dette er en artikkeltittel/-form som ikke er helt lik andre artikler, er det fort gjort å tro at artikkelen bare handler om profesjonens/yrkets historie, hvis dette kommer først i artikkelen. Hva synes andre? Jeg heller igjen til at seksjonsrekkefølgen vi hadde ved publisering var bedre; med alle aspekter relatert til NÅ-delen først og FØR-delen/historiedelen til slutt. En annen grunn til å ha yrkestittelseksjonen først, slik vi hadde, er å gjøre det helt klart hva slags arkitekt det er snakk om, i disse tider hvor begrepet brukes om så mangt, fra computer architects til folk som har planlagt/står bak diverse prosjekter i politikk og ellers. Kjersti L. (diskusjon) 6. nov. 2015 kl. 16:32 (CET)
Om plassering av profesjonshistorie: Som nevnt over er jeg hverken noen ekspert eller skråsikker, mitt forslag om å plassere den etter ingressen er sannsynligvis mest en intuitiv reaksjon.
Om ingressen: Ideelt sett anser jeg at ingressen skal gi en svært grov oversikt over artikkelen, dels fordi det skal gi de som kommer innom en svært enkel sammenfatning av stoffet og dels fortelle de om det er noe de bør gå videre på. Jeg er usikker på om så er tilfelle her. I tillegg kommer problemet med defininisjonen av artikkelen gitt tittel og innhold. Tittelen er «Arkitektyrket i Norge», altså ikke det mer generelle «Arkitektyrket», eller rett og slett Arkitekt. Hva betyr det? En sak vi kan utlede er vel at vi bør skrelle vekk alt som ikke er spesifikt for artiktekter i Norge, noe jeg ikke synes ingressen gjør. Dette: «Arkitekter kan arbeide både med arealplanlegging og bygningsprosjektering, og innen forskning, utdanning og forvaltning.» og dette «Beslektede yrker er landskapsarkitekt, interiørarkitekt og møbeldesigner.» kan man vel si om arkitekter både i Norge og Nicaragua, eller? Om så er så bør det vel ikke stå i ingressen.
Muligens høres jeg krass ut, men slik jeg ser det er ikke ingressen et sted for smalltalk, her gjelder det å veie sine ord på gullvekt, det er her vi møter kunden (leserne) og her bør de raskt finne ut hva artikkelen omhandler og om de trenger ytterligere detaljer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. nov. 2015 kl. 02:58 (CET)
Ingressen, fortsatt: Takk for innspill, Ulf Larsen. Jeg ser ditt poeng, selv om «smalltalk» var litt drøyt. Ingressen dekker stort sett de emnene som er omtalt i artikkelen, men i artikkelteksten er de relatert til Norge i langt større grad enn i den korte ingressen. Jeg skal forsøke meg på en omskrivning/"fornorsking" av ingressen. Ang. de beslektede yrkene, henger dette nøye sammen med informasjonen om en kommende felles forening, som er en rimelig stor sak for alle bransjene, så den tror jeg kan stå bortimot som den er. Kjersti L. (diskusjon) 7. nov. 2015 kl. 10:23 (CET)
Da har jeg fornorsket ingressen endel. Kanskje bør også sitatet fjernes? Kjersti L. (diskusjon) 7. nov. 2015 kl. 11:09 (CET)
Smalltalk var kun ment som en type spissformulering for å angi motpolen, jeg fant ikke noe slikt i ingressen, så det er sagt. Har sett på omformuleringen og har noen kommentarer. Men først, jeg er en amatør som forsøker å bidra til å løfte artikler, jeg har ingen fasit på dette.
Gitt at en godtar premisset om at artikkelen bør beskrive hva navnet angir og i hovedsak det + at ingressen skal gi en bred oversikt så synes jeg fremdeles endel gjenstår. Avsnittet som begynner med «Beslektede yrker..» er vel dels generelt for alle land (og bør vel nevnes/er nevnt i generell artikkel om arkitektur) og dels så smalt at det ikke bør nevnes i ingressen. Det må gjerne nevnes i teksten under. Det som bør beholdes i dette avsnittet mener jeg er «finnes flere organisasjoner, som sammen med blant annet konferanser, er deler av arkitektenes faglige nettverk.» I tillegg synes jeg også sitatet bør fjernes, fordi det er så generelt at det kan sies om arkitektprofesjonen hvor som helst i verden.
Derimot savner jeg historie, yrkestittel, utdanning. For meg (igjen amatør) så blir prosessen og resultatet som slaget ved Waterloo, på noen få linjer må jeg konsentrere det som i artikkelen er spredd utover omlag 20 sider. Igjen, jeg er ingen ekspert på dette og kanskje gjør du klokt i å la mine kommentarer ligge noen dager så andre syn kommer inn. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. nov. 2015 kl. 13:02 (CET)
Hva mener du med at du savner historie, yrkestittel og utdanning? Du har sett at jeg har skrevet inn en setning om dette, før din forrige kommentar? Kjersti L. (diskusjon) 7. nov. 2015 kl. 13:28 (CET)
Ser for meg at det f.eks kan stå noe om at den første arkitekten virket i Norge på begynnelsen av 1700-tallet, men at det ikke var vanlig med arkitekter før mot midten og slutten av 1800-tallet, eller noe tilsvarende. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. nov. 2015 kl. 14:00 (CET)

Da har jeg stemt for utmerket artikkel, tok også sjansen på å dekke den eneste «røde lenken», Architects' Council of Europe. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. nov. 2015 kl. 18:31 (CET)

I ingressen er det noen generaliseringer som hadde blitt bedre om det ble konkretisert. Setningen «Arkitektutdanningen kan man ta helt eller delvis i Norge.» inneholder f.eks. lite realinfo, og jeg har endret den til «Man kan ta arkitektutdanning tre steder i Norge: NTNU, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Bergen arkitektskole.» Jeg tror vi også bør tilføre mer realinfo til setningen «Yrkets historie er også knyttet til spesielle, norske forhold, når det gjelder utdanning, tidligere yrkestitler og organisasjoner.» Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 00:12 (CET)

Da har jeg utvidet ingressen, etter innspill. Noe sånt, M O Haugen og Ulf Larsen?

Kryssreferanser[rediger kilde]

På en kanskje pedantisk måte har jeg tillat meg å endre på kryssreferanser som ikke fulgte stilmanualen. Enig i at mange av de lange navnene til organisasjonene har forkortelser som er veldig vanskelige å huske. Dermed er det på sin plass å skrive navnet fult ut når det gjentas lenger ned i artikkelen, allikevel er det neppe nødvendig med så mange lenker for samme ord.--Frankemann (diskusjon) 8. nov. 2015 kl. 18:39 (CET)

Jeg tillot meg å endre det tilbake. For meg blir det unaturlig at det ikke er lenker i teksten der det er opplistinger, f.eks. Arkitektyrket_i_Norge#Norske_arkitektskoler. Det er mulig at jeg tok i litt for mye når jeg tilbakestilte, og at det kanskje finnes en gylden middelvei? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 00:12 (CET)

Hva driver egentlig arkitektene med i dag[rediger kilde]

Det gis meget omfattende oversikt over arkitektenes organisasjoner, forvaltningsnivåer, utdannelse etc. Det jeg etter hvert begynte å lurer på mens jeg leste var: Hva er egentlig norske arkitekter i dag opptatt av? Hvilken stilretninger er de tilhengere av, eller kanskje stilretning ikke en gang brukes som begrep lenger? Hvilke ideolgier, skoler, retninger, oppfatninger finnes da? Hvilke moderne bygninger regner arktitektene selv er de beste eksemplene på god arkitektur? Hvilke bygningstyper er de involvert i, er det noe de ikke er interessert i? Får arkitektene gjennomslag for sine ideer, eller er de i nokså/meget/svært stor grad underlagt økonomiske føringer fra byggherre? Driver noen med sosial boligbygging som i etterkrigstiden? Noen arkitektbyråer har lyktes svært godt i utlandet, som Snøhetta, hva kjennetegner de som er bransjens aller mest vellykkede i inn- og utland?

Jeg vet svært liten om dagens arkitekter og tenker at det er interessant å få kjennskap til slike ting. Ut fra artikkelens overskrift tenker jeg at spørsmålene over også trenger en utdypelse. Ellers er artikkelen velskrevet og godt disponert.--Frankemann (diskusjon) 8. nov. 2015 kl. 18:39 (CET)

Jo, jeg synes også at det Frankemann spør om her er interessant. Men i mine øyne faller det litt utenfor emnet for artikkelen og skrivemåten her. Den teksten som står nå er i all hovedsak deskriptiv, den forteller om faktiske forhold knyttet til utdanning, organisasjoner osv. Den teksten Frankemann etterlyser må bli analyserende på et overordnet nivå. Det krever en annen type kilder, og det krever større grad av subjektiv vekting mellom kildene: hvem av skribentene A, B og C har gitt den beste sammenfatningen av samtidens trender?. Jeg tror det stoffet vil skape en annen artikkel en den vi ser på her; og tror det passer bedre i en artikkel som Norsk arkitekturhistorie. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 00:12 (CET)
M O Haugens svar kunne også ha vært hovedforfatternes, MEN såvidt jeg ser har Frankemann formulert ni ulike spørsmål. Noe av dette skal jeg forsøke å få inn i artikkelen. Kommer tilbake til saken etter grubling, forutsatt at det ikke blir grunnforskning, men at jeg finner fornuftige kilder til hvor stor gjennomslagskraft arkitekter har overfor byggherrer – og hva som gjør at noen lykkes bedre enn andre, f.eks. Kjersti L. (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 10:13 (CET)

Forsøk på et svar til Frankemann. Jeg vet at du etterlyste disse tingene i artikkelen, men noe av det tar jeg likevel her på avstemningssiden. Du nevner artikkeltittelen, og skriver at ut fra den "tenker jeg at spørsmålene over også trenger en utdypelse». Artikkeltittelen voldte oss hodebry, men vi synes den er dekkende for dét den omfatter, som vel nærmest er "den norske arkitektens kår før og nå". Dine spørsmål er relevante, og det var interessant – og vanskelig – å prøve å innpasse noen svar i artikkelen. Jeg har "dissekert" spørsmålene, og prøver å svare nedenfor:

  1. Hva er egentlig norske arkitekter i dag opptatt av. Svar: ettersom dette er en leksikonartikkel, synes jeg ikke det er riktig å svare direkte på hva de er opptatt av i dag i artikkelen, men under «Bøker, tidsskrifter, nettsteder» har jeg tilføyd et avsnitt om hvor man - til enhver tid - kan finne slik informasjon.
  2. Hvilke stilretninger er de tilhengere av
  3. eller kanskje stilretning ikke en gang brukes som begrep lenger?
  4. Hvilke ideologier, skoler, retninger, oppfatninger finnes da? Svar til spørsmål 2–4: Det er ikke akkurat slik det foregår. Fremtidens kunst- og arkitekturhistorikere må analysere vår tids arkitektur, finne evt. fellestrekk og fortelle oss hva slags "-ismer" som eksisterte, f.eks. i 2015. Dette er dessuten mer aktuelt i den manglende Norsk arkitekturhistorie. Selvsagt finnes det trender og moteretninger, både når det gjelder form og materialbruk. I akkurat denne typen artikkel, mener jeg den nevnte tilføyelsen under «Bøker, tidsskrifter, nettsteder» dekker det tilstrekkelig.
  5. Hvilke moderne bygninger regner arkitektene selv er de beste eksemplene på god arkitektur? Svar: Under «privatpraktiserende arkitekter» har jeg tilføyd litt informasjon i nederste avsnitt. Det ble kanskje ikke mye klarere. Jeg kan legge inn noe om at det sitter arkitekter i prisjuryene, dermed viser disse tildelingene hva arkitekter mener er bra. Det gjenspeiles også i tidsskrifter, på utstillinger o.l. Jeg skal se om jeg kan få inn litt mer om "fagfellevurdering" i disse tilfellene.
  6. Hvilke bygningstyper er de involvert i, og er det noe de ikke er interessert i? Svar: Arkitekter er ikke en homogen masse. Dette spørsmålet, som enkelte av de andre, er vanskelig å gi et entydig svar på. Jeg har skrevet et par setninger nederst i «privatpraktiserende arkitekter»-avsnittet om at de fleste prosjekter er små og "anonyme" ... osv.
  7. Får arkitektene gjennomslag for sine ideer, eller er de i nokså/meget/svært stor grad underlagt økonomiske føringer fra byggherre? Svar: Dette er komplekse saker! Det er nok enklere ved små prosjekter, som eneboliger, enn ved sykehus og andre komplekse bygg. Jeg skal prøve å finne en kilde. Hvis jeg ikke gjør det, må vi nøye oss med allverdens regler som begrenser utfoldelsen, slik vi har nevnt under «privatpraktiserende»
  8. Driver noen med sosial boligbygging … Svar: Sosial boligbygging initieres som regel (alltid?) av det offentlige. Ditt spørsmål her gjorde at jeg har funnet frem «Boligmeldingen», og skal skrive inn en setning under «Arkitekturpolitikk».
  9. Noen arkitektbyråer har lyktes svært godt i utlandet, som Snøhetta, hva kjennetegner de som er bransjens aller mest vellykkede i inn- og utland? Svar: Her blir det fort synsing og erfaring, hvis jeg ikke finner en god kilde. Den kilden jeg så i dag, var ikke helt god å bruke: "man kommer lenger med en glatt tunge, enn med en god skisse"! Faktum er at man må ha et stort og velsmurt firma, og kompetanse på mer enn arkitektur, – markedsføring, bl.a.

Så langt kom jeg i dag. Jeg håper du har fått svar på noe av det du lurte på, både gjennom det jeg har endret/utvidet i artikkelen, i de tingene jeg skal prøve å få formulert noe om – og i det jeg har skrevet her. Takk for krevende innspill! Kjersti L. (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 20:57 (CET)

Jo, selv takk Kjersti L det var nok mye enkeler å stille disse spørsmålene enn å finne svarene! Og jeg skjønner meget godt at det er vanskelig å kildebelegge, en si finne korte, konsise og objektive svar på. Men siden vi her faktisk ikke skriver leksikon, men Encyklopedi, kan vi gi mer utfyllende informasjon enn noen leksiokon-redaktører kan tillate seg. Jeg er forsåvidt enig med M O Haugen i at det jeg spør om nok heller passer i en artikkel om norsk arkitekturhistorie. Uansett hvordan du vil respondere på mitt innspill, er artikkelen også etter min mening så god at den fortjener kategorien «Utmerket».
Grunnen til at jeg stilte spørsmålene var forøvrig at jeg har kjent en eller to arkitekter. Dermed vet jeg at selv om dette er et prestisjeyrke, er det mange motstridene ønsker og krav («kunst versus kostnad»), altså «ingen dans på roser». Ut fra tittelen synest jeg at du burde prøve å legge inn i alle fall noe på disse temaene, men ikke bruk for mye krefter. Fortsett med den korte faktaorienterte stilen, og spar mesteparten til en eventuelt senere artikkel som belyser slike ting.--Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 21:46 (CET)

infoboks[rediger kilde]

Skal/bør en slik artikkel også ha en infoboks? (Jeg blir svett ved tanken). Hvis ja: Kan noen andre være så snill å lage den? Dette har også med grafikken å gjøre (ja, jeg vet den endrer seg med skjermstørrelse), så jeg vil flytte ned bilder og fjerne malen om at TOC skal ha tekst til høyre for seg, hvis det kommer en boks. Kjersti L. (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 18:36 (CET)

Det ser ikke ut til å eksistere noen mal for infoboks for yrker. Tror ikke du trenger å tenke på det.--Frankemann (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 19:34 (CET)
Bra! Kjersti L. (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 19:43 (CET)

Figurtekst[rediger kilde]

I det fjerde bildet står denne figurteksten: «Prosjektering av nybygg». Bildet viser et ferdig bygg, men prosjektering er da noe som skjer inne på kontoret til en arkitekt eller ingeniør? --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 22:37 (CET)

Du har selvsagt rett, men det andre bildet viser heller ikke direkte «bygningsvern», eller det tredje «forskning». Alle tre var ment å illustrere ulike virkeområder. De er egentlig «Resultatet av …». Funker ikke det? Endrer – forsøksvis – til bare «Nybygg». Smaker litt på det. Kjersti L. (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 08:50 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 21. nov. 2015 kl. 17:04 (CET)