Waldsiedlung

Waldsiedlung (skogsbosetningen) i Wandlitz (Barnim) nord for Berlin var et sterkt bevoktet boligområde der høytstående funksjonærer og ledere i SED, det statsbærende kommunistpartiet i DDR, bodde fra 1960 til 1989.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Området var rundt to kvadratkilometer i størrelse og var ikke tilgjengelig for vanlige borgere før gjenforeningen av Tyskland. På grunn av den nære beliggenheten til Wandlitz ble området ofte kun kalt det, som et synonym til Waldsiedlung; noen ganger ble det også omtalt som Volvograd på grunn av de svenske bilene DDR-eliten kjørte.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Området har alltid tilhørt byen Bernau. Waldsidlung ble bygget mellom 1958 og 1960 etter et vedtak gjort i SEDs politbyrå. Medlemmer av politbyrået kunne bedre sikres i Waldsiedlung enn i bygningene i Berlin-Pankows Majakowskiring som opprinnelig var elitens bosted. En viktig grunn til vedtaket om flytting var frykten som oppstod etter det ungarske revolusjonsforsøket i 1956. DDRs elite ville ikke ta sjansen på at borgere kunne få tak i dem under et eventuelt opprør.

Oppbygging og organisasjon[rediger | rediger kilde]

Waldsiedlung besto av en indre ring av 23 familiehus som hver hadde en flate på 180 m2. Det fantes svømmebasseng der, et klubbhus med kino og restaurant, en butikk der innbyggerne kunne kjøpe varer fra Vesten, en hage, helsesenter, skytebane, sportsområde med tennisbane og egne bygninger for ansatte og stab. Fra 1970-tallet var stedet forbundet med Berlin via en firefelts motorvei.

Under Erich Honecker laget kokkene på stedet gourmetmat. I tillegg til DDR-mat av høyeste kvalitet ble det også importert Beaujolais og mineralvann fra Vest-Berlin. En stor stab tok seg av disse innkjøpene.

Stengning[rediger | rediger kilde]

Under uroen i DDR i november 1989 klarte et tv-team fra DDRs fjernsyn å få adgang til stedet. Sendingen derfra, med bilder av bugnende matvarehyller, baderom med (etter DDR-standard) luksusutrustning og vestprodusert utstyr, førte til et voldsomt raseri hos alminnelige DDR-innbyggere. Det hadde alltid versert rykter om stedet, men dette var første gang det faktisk ble vist frem. Forskjellene mellom vanlige menneskers liv, der køståing i timevis for de enkleste varer var helt normalt, og nomenklaturaens mesking i vestvarer ble meget tydelig. Det bør nevnes at målt etter vestlig standard var ikke Wandlitz utpreget luksuriøst; målt etter DDR-standard derimot var boligene absolutt det.

På slutten av 1989 måtte innbyggerne forlate stedet etter en avgjørelse fattet av DDRs nye regjering under ledelse av Hans Modrow. Siden 1990 har det vært en rehabiliteringsklinikk på området.

Tidligere beboere i Waldsiedlung[rediger | rediger kilde]

Otto Grotewohl – fra 1949 til 1964 ministerpresident (statsminister) i DDR.
Walter Ulbricht – tidligere statsrådsformann (statsoverhode) i DDR.
Erich Honecker – tidligere statsrådsformann (statsoverhode) i DDR.
Margot Honecker – tidligere minister for «Volksbildung», gift med Erich Honecker.
Willi Stoph – tidligere formann for ministerrådet (statsminister) i DDR.
Egon Krenz – tidligere statsrådsformann (statsoverhode) i DDR.
Erich Mielke – tidligere minister for statssikkerhet.
Günter Mittag – tidligere medlem av politbyrået og sentralkomitésekretær for næringslivsspørsmål.
Konrad Naumann – tidligere medlem av politbyrået og førstesekretær for SED-avdelingen i Øst-Berlin.
Joachim Herrmann – tidligere medlem av politbyrået og sjefredaktør i avisen Neues Deutschland.
Werner Felfe – tidligere medlem av politbyrået.
Kurt Hager – tidligere medlem av politbyrået, først og fremst ansvarlig for kultur- og utdanningspolitikken i DDR.
Hermann Axen – tidligere medlem av politbyrået.
Harry Tisch – tidligere medlem av politbyrået og tidligere leder av FDGB.
Ingeburg Lange – tidligere kandidat til politbyrået, leder for politbyråets kvinnekommisjon.
Horst Sindermann – tidligere president i Folkekammeret.
Herbert Häber – tidligere medlem av politbyrået.
Horst Dohlus – tidligere medlem av politbyrået.