Margot Honecker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Margot Honecker
FødtMargot Feist
17. apr. 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Halle (Saale)[5]
Død6. mai 2016[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (89 år)
Santiago
Beskjeftigelse
Embete
  • Minister of Education of the German Democratic Republic (1963–1989)
  • medlem av DDRs Volkskammer Rediger på Wikidata
EktefelleErich Honecker (19531994)
SøskenManfred Feist
BarnSonja Honecker
PartiSozialistische Einheitspartei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands (1945–)
Kommunistische Partei Deutschlands
NasjonalitetWeimarrepublikken
Nazi-Tyskland
Øst-Tyskland
Chile
GravlagtParque del Recuerdo[7]
Medlem avZentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland
UtmerkelserKarl Marx-ordenen
Fedrelandets fortjenstorden i gull
Augusto César Sandino-ordenen

Margot Honecker tar imot Samora Machel under hans besøk i Berlin i 1983.

Margot Honecker (født Feist; 17. april 1927 i Halle, Tyskland, død 6. mai 2016 i Santiago, Chile) var minister for Volksbildung i Den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1963 til 1989, og var gift med Erich Honecker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av en skomaker og en fabrikkmedarbeider. Hun arbeidet etter skolen som sekretær og telefonist, og var fra 1938 til 1945 medlem av Bund Deutscher Mädel, slik som de fleste unge jenter den gang. Hennes bror, Manfred Feist, var senere leder av avdelingen for utenriksinformasjon under SEDs sentralkomité.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I 1945 ble hun medlem av Kommunistische Partei Deutschlands. I 1946 ble hun medlem av SED og fikk arbeid ved Freier Deutscher Gewerkschaftsbund i Halle. Hun var dessuten aktiv i Freie Deutsche Jugend. I 1949/1950 ble hun medlem av Volkskammer. Med sine 22 år var hun parlamentets yngste medlem.

Det var i forbindelse med det politiske arbeidet at hun møtte Erich Honecker. Han var gift og hadde en datter, men skilte og giftet seg umiddelbart etter med Margot, som måneder innen hadde født hans barn, Sonja.

Da hun i 1963 ble undervisningminister var målet å skape en ny 'sosialistisk generasjon' av tyskere. Hun stod bak det sosialistiske enhetsutdannelsessystem, likesom hun fra 1978 innførte obligatorisk forsvarsundervisning med våpentrening i skolene, selv om initiativet møtte massiv motstand fra både kirken og mange foreldre. Hun var også ansvarlig for den tvungne adopsjonen av barn av politiske dissidenter og såkalte republikkflyktninger.

Margot Honecker etter 1989[rediger | rediger kilde]

Etter die Wende i 1990 flyktet hun i desember 1991 med sin mann til Moskva via den chilenske ambassade for å unngå rettsforfølgelse. Mens Erich Honecker ble utlevert av den russiske regjeringssjef Boris Jeltsin til de tyske myndigheter til rettsforfølgelse, reiste Margot over til deres datter Sonja Yánez (født Honecker i 1951) i Santiago de Chile. Sonja bodde der med sin chilenske mann Leo Yánez og sønn Roberto Yánez.

Den kreftsyke Erich Honecker fikk i januar 1993 av humanitære grunner, tillatelse til å reise over til sin kone og datter i Chile, hvor han døde i mai 1994.

Familien Honeckers eiendom i Tyskland ble beslaglagt av myndighetene etter DDR-regimets fall, og Margot Honecker førte etterfølgende en rettssak mot regjeringen for å få eiendommen tilbake. Hun tapte saken i 1999.

I 2000 utgav den tidligere generalsekretær for Chiles kommunistiske parti boken Gespräche mit Margot Honecker über das andere Deutschland, hvori Honecker forteller om DDRs historie fra sitt synspunkt.

Hun ble i juli 2008 hedret med en orden av Nicaraguas president Daniel Ortega for å ha arbeidet iherdig for sosialismens sak og for å ha hjulpet Nicaragua. Ordenen ble tildelt både Margot Honecker og hennes avdøde ektemann.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010017, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 13820, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 996b04ac0df542db84fa4cae2141e9c8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.24horas.cl[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.spiegel.de[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «DDR-Honecker hedret 19 år etter murens fall». Aftenposten. Besøkt 7. mai 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gespräche mit Margot Honecker über das andere Deutschland, Luis Corvalan, Das Neue Berlin, 2002, ISBN 3-360-00950-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]