Vojislav Šešelj
| Vojislav Šešelj | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 11. okt. 1954[1] (70 år)Sarajevo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, universitetslærer, militært personell, skribent, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Dr.juris | ||
| Utdannet ved | Juridisk fakultet ved Universitetet i Sarajevo (1973–1976) Det juridiske fakultet ved Universitetet i Beograd (1976–1979) (akademisk grad: ph.d., studieretning: lov og rett) Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald (1979–1979) (studieretning: lov og rett) | ||
| Ektefelle | Jadranka Šešelj (1990–) | ||
| Parti | Srpska radikalna stranka (1990–ingen) Jugoslavias kommunistforbund (1971–1981) Den serbiske fornyelsesbevegelse (1990–1990) | ||
| Nasjonalitet | Serbia Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia Den føderale republikken Jugoslavia Serbia og Montenegro | ||
| Medlem av | Serbias forfatterforening | ||
| Utmerkelser | Republikken Serbias orden Ordenen av Karađorđe-stjernen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Vojislav Šešelj (kyrillisk skrift: Војислав Шешељ, født 11. oktober 1954 i Sarajevo) er en bosnia-serbisk jurist og høyreradikal politiker (Srpska radikalna stranka) og deltaker i jugoslaviakrigene.
Han ble i 2018 av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia funnet skyldig i forbrytelser mot menneskeheten, og dømt til fengsel i ti år. Handlinger han ble dømt for omfattet blant annet hatefull propaganda mot kroater og bosnjaker. Šešelj var tidligere dømt av tribunalet til fengsel i fire år og ni måneder for forakt mot retten, ved å ha avslørt identiteten til aktoratets vitner.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn og utdannelse
[rediger | rediger kilde]Vojislav Šešelj ble født av serbiske foreldre. Hans far Nicola var jernbaneansatt.[2]
Etter skolegangen studerte Šešelj sosiologi og jus ved universitetet i Sarajevo inntil 1976. Han avla i 1978 den juridiske doktorgrad med tittelen Militarismens og fascismens politiske vesen.[2] Šešelj var den yngste jugoslav som tok juridisk doktorgrad.[trenger referanse]
Politisk karrière
[rediger | rediger kilde]Šešelj grunnlag i 1990 Det serbiske fornyelsespartiet, senere omdøpt til Den serbiske tsjetnik-bevegelse.[3] Etter valget i 1990 ble partiet forbudt. I februar 1991 ble han valgt som den første president i Srpska radikalna stranka, det serbiske radikale partiet. Šešelj ble i 1991 valgt som medlem av Representantenes hus i Bosnia-Hercegovina. I valgkampen hadde han tatt til orde for en serbisk samling og krig mot de han kalte Serbias historiske fiender, nemlig den kroatiske, bosniske og albanske del av befolkningen i landet.
Šešelj gikk inn for et Storserbia.[4] Han beskrev i 1997 sitt politiske ståsted: «Vi er ikke fascister. Vi er bare sjåvinister som hater kroater.»[5]
Saken ved ICTY
[rediger | rediger kilde]Šešelj ble i 2003 tiltalt for krigsforbrytelser av ICTY,[3] I motsetning til andre tiltalte ved tribunalet, for eksempel Radovan Karadžić og general Ratko Mladić, valgte ikke Šešelj å gå under jorden da tiltalen ble kjent. Tvert i mot reiste han få dager senere til Haag for der å forsvare serbiske interesser, slik han selv uttrykte det.[6] Han ble deretter satt i varetekt i FNs krigsforbryterfengsel i Haag. Prosessen mot ham startet 27. november 2006. Den 6. november 2014 ble han løslatt fra varetekt, begrunnet i hans langt fremskredne kreftsykdom.[7]
Tiltalen for ICTY inneholder åtte punkter som gjelder forbrytelser mot menneskeheten og seks punkter som gjelder brudd på krigens regler.[3][8]
Tiltalens grunnlag er blant annet at Šešelj som leder av SRS gikk inn for en samling av alle serbiske områder til en stor, serbisk stat.[3] For dette formålet deltok han i rekruttering, organisering, finansiering og forsyning av serbiske frivillige, ofte kalt tsjetniker[omstridt ] eller Šešeljevci. Šešelj nørte opp under hat mot den ikke-serbiske befolkning, og tok offentlig til orde for å utvise sivile kroater fra Vojvodina. Ifølge tiltalen deltok han også i planleggingen av en serbisk overtakelse av landsbyer i Øst- og Vest-Slavonia (Vukovar og Voćin i Kroatia). Han gikk inn for en tilsvarende overtakelse av Bosanski Samac og Zvornik i Bosnia. Šešelj planla og finansierte disse overtakelsen i samarbeid med blant andre Slobodan Milosevic og serbere i utlandet. Gjennom en provokativ etnisk retorikk oppfordret han til fordrivelse av ikke-serbere fra deres hjemsteder. Handlingene som ble utført av blant annet serbiske frivillige knyttet til SRS, foregikk på en særlig voldelig og brutal måte.
ICTYs dom i saken ble avsagt 31. mars 2016.[9] Šešelj ble frifunnet på samtlige av tiltalens ni punkter. En av tribunalets tre dommere, den italienske Flavia Lattanzi, var uenig i frifinnelsen i åtte av punktene, mens tribunalet var enstemmig på det niende punktet.
Aktoratet opplyste i en pressemelding samme dag at det vurderte å anke dommen.[9] I pressemeldingen ble det vist til at tre av den tiltaltes samarbeidspartnere, herunder to av hans forsvarere, var siktet for å ha påvirket vitner ved trusler og bestikkelser. Šešelj selv hadde blitt dømt for tre tilfeller av forakt for retten og for å avsløre identiteten til aktoratets vitner.[9] Dommene mot ham for disse forholdene var på tilsammen fire år og ni måneder.
ICTYs ankeinstans avsa dom i saken 11. april 2018 og fant Šešelj skyldig i forbrytelser mot menneskeheten. Han ble dømt til fengsel i ti år.[10] Šešelj ble blant annet funnet skyldig i hatefull propaganda mot kroater og muslimer. Straffen var på domstidspunktet allerede sonet i varetekt.[10][11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, oppført som Vojislav Seselj, Munzinger IBA 00000022359, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Vojislav Šešelj - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 26. mars 2016.
- ^ a b c d «Press | International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia». www.icty.org. Besøkt 26. mars 2016.
- ^ «Ville skape Stor-Serbia», NRK, 31. mars 2016. Lest 1. april 2016.
- ^ Vojislav Seselj in his own words «Vojislav Seselj in his own words», BBC News, 7. november 2007. Lest 1. april 2016. Sitat: «We're not fascists. We're just chauvinists who hate Croats.»"
- ^ Martens, Michael (7. november 2014). «Serbenführer Vojislav Šešelj Formal unschuldig» (på Deutsch). Besøkt 25. mars 2016.
- ^ «Mutmaßlicher serbischer Kriegsverbrecher Šešelj vorläufig frei». derStandard.at. Besøkt 25. mars 2016.
- ^ «The charges against Vojislav Šešelj». 24. februar 2003. Besøkt 27. mars 2016.
- ^ a b c «Press | International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia». www.icty.org. Besøkt 31. mars 2016.
- ^ a b «Serbischer Nationalist Šešelj doch noch schuldig gesprochen». sueddeutsche.de (på tysk). 11. april 2018. ISSN 0174-4917. Besøkt 12. april 2018.
- ^ «Appeals Chamber Reverses Šešelj’s Acquittal, in part, and Convicts him of Crimes Against Humanity». United Nations Mechanism for International Criminal Tribunals (på engelsk). 11. april 2018. Besøkt 12. april 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Vojislav Šešelj – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Tiltale mot Vojislav Šešelj og andre dokumenter i ICTY-prosessen