Vojislav Šešelj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vojislav Šešelj
Vojislav Šešelj.jpg
Født 11. oktober 1954
Sarajevo
Ektefelle Jadranka Šešelj
Utdannelse Juridisk fakultet ved Universitetet i Sarajevo, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Beograd, Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald
Parti Srpska Radikalna Stranka, Jugoslavias kommunistforbund, Den serbiske fornyelsesbevegelse
Nasjonalitet Serbia, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Den føderale republikken Jugoslavia, Serbia og Montenegro
Religion Den serbisk-ortodokse kirke
Medlem av Association of Writers of Serbia
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Vojislav Šešelj (kyrillisk skrift: Војислав Шешељ, født 11. oktober 1954 i Sarajevo) er en bosnia-serbisk jurist og høyreradikal politiker (Srpska radikalna stranka). I 2016 ble Šešelj frifunnet på alle punkter i tiltalen ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY).[1] Dommen ble på åtte av ni punkter avsagt med to mot én stemme. Tribunalets dom er ikke rettskraftig, og aktoratet vurderer om det er grunnlag for anke.[2] Šešelj er tidligere dømt av tribunalet til fengsel i fire år og ni måneder, for forakt mot retten, ved å ha avslørt identiteten til aktoratets vitner.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Vojislav Šešelj ble født av serbiske foreldre. Hans fra Nicola var jernbaneansatt.[3]

Etter skolegangen studerte Šešelj sosiologi og jus ved universitetet i Sarajevo inntil 1976. Han avla i 1978 den juridiske doktorgrad med tittelen Militarismens og fascismens politiske vesen.[3] Šešelj var den yngste jugoslav som tok den juridiske doktorgrad.[trenger referanse]

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Šešelj grunnlag i 1990 Det serbiske fornyelsespartiet, senere omdøpt til Den serbiske tsjetnik-bevegelse.[4] Etter valget i 1990 ble partiet forbudt. I februar 1991 ble han valgt som den første president i Srpska radikalna stranka, det serbiske radikale partiet. Šešelj ble i 1991 valgt som medlem av Representantenes hus i Bosnia-Hercegovina. I valgkampen hadde han tatt til orde for en serbisk samling, og krig mot de han kalte Serbias historiske fiender, nemlig den kroatiske, muslimske og albanske del av befolkningen i landet.

Šešelj går inn for et Storserbia.[5] Han beskrev i 1997 sitt politiske ståsted: «Vi er ikke fascister. Vi er bare sjåvinister som hater kroater.»[6]

Saken ved ICTY[rediger | rediger kilde]

Šešelj ble i 2003 tiltalt for krigsforbrytelser ved ICTY,[4] I motsetning til andre tiltalte ved tribunalet, for eksempel Radovan Karadžić og general Ratko Mladić, valgte ikke Šešelj å gå under jorden da tiltalen ble kjent. Tvert i mot reiste han få dager senere til Haag for der å forsvare serbiske interesser, slik han selv uttrykte det.[7] Han ble deretter satt i varetekt i FNs krigsforbryterfengsel i Haag. Prosessen mot ham startet 27. november 2006. Den 6. november 2014 ble han løslatt fra varetekt, begrunnet i hans langt fremskredne kreftsykdom.[8]

Tiltalen for ICTY inneholder åtte punkter som gjelder forbrytelser mot menneskeheten og seks punkter som gjelder brudd på krigens regler.[4][9]

Tiltalens faktiske grunnlag er blant annet at Šešelj som leder av SRS, gikk inn for en samling av alle serbiske områder til en stor, serbisk stat.[4] For dette formålet deltok han i rekruttering, organisering, finansiering og forsyning av serbiske frivillige, ofte kalt tsjetniker eller Šešeljevci. Šešelj nørte opp under hat mot den ikke-serbiske befolkning, og tok offentlig til orde for å utvise sivile kroater fra Vojvodina. I følge tiltalen deltok han også i planleggingen av en serbisk overtakelse av landsbyer i Øst- og Vest-Slavonia (Vukovar og Voćin i Kroatia. Han gikk inn for en tilsvarende overtakelse av Bosanski Samac og Zvornik i Bosnia. Šešelj planla og finansierte disse overtakelsen i samarbeid med blant andre Slobodan Milosevic og serbere i utlandet. Gjennom en ekstremt rasistisk retorikk, oppfordret han til fordrivelse av ikke-serbere fra deres hjemsteder. Handlingene som ble utført av blant annet serbiske frivillige knyttet til SRS, foregikk på en særlig voldelig og brutal måte.

ICTYs dom i saken ble avsagt 31. mars 2016.[2] Šešelj ble frifunnet på samtlige av tiltalens ni punkter. En av tribunalets tre dommere, den italienske Flavia Lattanzi, var uenig i frifinnelsen i åtte av punktene, mens tribunalet var enstemmig på det niende punktet.

Aktoratet opplyste i en pressemelding samme dag at det vurderte å anke dommen.[2] I pressemeldingen ble det vist til at tre av den tiltaltes samarbeidspartnere, herunder to av hans forsvarere, var siktet for å ha påvirket vitner ved trusler og bestikkelser. Šešelj selv hadde blitt dømt for tre tilfeller av forakt for retten og for å avsløre identiteten til aktoratets vitner. Dommene mot ham for de nevnte forhold, var på tilsammen fire år og ni måneder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK. «Overraskende frikjennelse i krigsforbrytersak». NRK. Besøkt 31. mars 2016. 
  2. ^ a b c d «Press | International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia». www.icty.org. Besøkt 31. mars 2016. 
  3. ^ a b Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Vojislav Šešelj - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 26. mars 2016. 
  4. ^ a b c d «Press | International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia». www.icty.org. Besøkt 26. mars 2016. 
  5. ^ «Ville skape Stor-Serbia», NRK, 31. mars 2016. Lest 1. april 2016.
  6. ^ Vojislav Seselj in his own words «Vojislav Seselj in his own words», BBC News, 7. november 2007. Lest 1. april 2016. Sitat: «We're not fascists. We're just chauvinists who hate Croats.»"
  7. ^ Martens, Michael (7. november 2014). «Serbenführer Vojislav Šešelj Formal unschuldig» (Deutsch). Besøkt 25. mars 2016. 
  8. ^ «Mutmaßlicher serbischer Kriegsverbrecher Šešelj vorläufig frei». derStandard.at. Besøkt 25. mars 2016. 
  9. ^ «The charges against Vojislav Šešelj». 24. februar 2003. Besøkt 27. mars 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]