Vojislav Šešelj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vojislav Šešelj
Vojislav Šešelj.jpg
Født 11. oktober 1954
Sarajevo
Ektefelle Jadranka Šešelj
Alma mater Juridisk fakultet ved Universitetet i Sarajevo, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Beograd, Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald
Akademisk grad Doctor of Law
Parti Srpska Radikalna Stranka, Jugoslavias kommunistforbund, Den serbiske fornyelsesbevegelse
Nasjonalitet Serbia, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Den føderale republikken Jugoslavia, Serbia og Montenegro
Religion Den serbisk-ortodokse kirke
Medlem av Association of Writers of Serbia
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Vojislav Šešelj (kyrillisk skrift: Војислав Шешељ, født 11. oktober 1954 i Sarajevo) er en bosnia-serbisk jurist og høyreradikal politiker (Srpska radikalna stranka). I 2016 ble Šešelj frifunnet på alle punkter i tiltalen ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY).[1] Dommen ble på åtte av ni punkter avsagt med to mot én stemme. Tribunalets dom er ikke rettskraftig, og aktoratet vurderer om det er grunnlag for anke.[2] Šešelj er tidligere dømt av tribunalet til fengsel i fire år og ni måneder, for forakt mot retten, ved å ha avslørt identiteten til aktoratets vitner.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Vojislav Šešelj ble født av serbiske foreldre. Hans fra Nicola var jernbaneansatt.[3]

Etter skolegangen studerte Šešelj sosiologi og jus ved universitetet i Sarajevo inntil 1976. Han avla i 1978 den juridiske doktorgrad med tittelen Militarismens og fascismens politiske vesen.[3] Šešelj var den yngste jugoslav som tok den juridiske doktorgrad.[trenger referanse]

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Šešelj grunnlag i 1990 Det serbiske fornyelsespartiet, senere omdøpt til Den serbiske tsjetnik-bevegelse.[4] Etter valget i 1990 ble partiet forbudt. I februar 1991 ble han valgt som den første president i Srpska radikalna stranka, det serbiske radikale partiet. Šešelj ble i 1991 valgt som medlem av Representantenes hus i Bosnia-Hercegovina. I valgkampen hadde han tatt til orde for en serbisk samling, og krig mot de han kalte Serbias historiske fiender, nemlig den kroatiske, muslimske og albanske del av befolkningen i landet.

Šešelj går inn for et Storserbia.[5] Han beskrev i 1997 sitt politiske ståsted: «Vi er ikke fascister. Vi er bare sjåvinister som hater kroater.»[6]

Saken ved ICTY[rediger | rediger kilde]

Šešelj ble i 2003 tiltalt for krigsforbrytelser ved ICTY,[4] I motsetning til andre tiltalte ved tribunalet, for eksempel Radovan Karadžić og general Ratko Mladić, valgte ikke Šešelj å gå under jorden da tiltalen ble kjent. Tvert i mot reiste han få dager senere til Haag for der å forsvare serbiske interesser, slik han selv uttrykte det.[7] Han ble deretter satt i varetekt i FNs krigsforbryterfengsel i Haag. Prosessen mot ham startet 27. november 2006. Den 6. november 2014 ble han løslatt fra varetekt, begrunnet i hans langt fremskredne kreftsykdom.[8]

Tiltalen for ICTY inneholder åtte punkter som gjelder forbrytelser mot menneskeheten og seks punkter som gjelder brudd på krigens regler.[4][9]

Tiltalens faktiske grunnlag er blant annet at Šešelj som leder av SRS, gikk inn for en samling av alle serbiske områder til en stor, serbisk stat.[4] For dette formålet deltok han i rekruttering, organisering, finansiering og forsyning av serbiske frivillige, ofte kalt tsjetniker eller Šešeljevci. Šešelj nørte opp under hat mot den ikke-serbiske befolkning, og tok offentlig til orde for å utvise sivile kroater fra Vojvodina. I følge tiltalen deltok han også i planleggingen av en serbisk overtakelse av landsbyer i Øst- og Vest-Slavonia (Vukovar og Voćin i Kroatia. Han gikk inn for en tilsvarende overtakelse av Bosanski Samac og Zvornik i Bosnia. Šešelj planla og finansierte disse overtakelsen i samarbeid med blant andre Slobodan Milosevic og serbere i utlandet. Gjennom en ekstremt rasistisk retorikk, oppfordret han til fordrivelse av ikke-serbere fra deres hjemsteder. Handlingene som ble utført av blant annet serbiske frivillige knyttet til SRS, foregikk på en særlig voldelig og brutal måte.

ICTYs dom i saken ble avsagt 31. mars 2016.[2] Šešelj ble frifunnet på samtlige av tiltalens ni punkter. En av tribunalets tre dommere, den italienske Flavia Lattanzi, var uenig i frifinnelsen i åtte av punktene, mens tribunalet var enstemmig på det niende punktet.

Aktoratet opplyste i en pressemelding samme dag at det vurderte å anke dommen.[2] I pressemeldingen ble det vist til at tre av den tiltaltes samarbeidspartnere, herunder to av hans forsvarere, var siktet for å ha påvirket vitner ved trusler og bestikkelser. Šešelj selv hadde blitt dømt for tre tilfeller av forakt for retten og for å avsløre identiteten til aktoratets vitner. Dommene mot ham for de nevnte forhold, var på tilsammen fire år og ni måneder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK. «Overraskende frikjennelse i krigsforbrytersak». NRK. Besøkt 31. mars 2016. 
  2. ^ a b c d «Press | International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia». www.icty.org. Besøkt 31. mars 2016. 
  3. ^ a b Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Vojislav Šešelj - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 26. mars 2016. 
  4. ^ a b c d «Press | International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia». www.icty.org. Besøkt 26. mars 2016. 
  5. ^ «Ville skape Stor-Serbia», NRK, 31. mars 2016. Lest 1. april 2016.
  6. ^ Vojislav Seselj in his own words «Vojislav Seselj in his own words», BBC News, 7. november 2007. Lest 1. april 2016. Sitat: «We're not fascists. We're just chauvinists who hate Croats.»"
  7. ^ Martens, Michael (7. november 2014). «Serbenführer Vojislav Šešelj Formal unschuldig» (Deutsch). Besøkt 25. mars 2016. 
  8. ^ «Mutmaßlicher serbischer Kriegsverbrecher Šešelj vorläufig frei». derStandard.at. Besøkt 25. mars 2016. 
  9. ^ «The charges against Vojislav Šešelj». 24. februar 2003. Besøkt 27. mars 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]