Victor Mogens
| Victor Mogens | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. aug. 1886[1][2] Bergen | ||
| Død | 17. jan. 1964[1][2] (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent, redaktør, politiker | ||
| Utdannet ved | Bergen Katedralskole | ||
| Ektefelle | Nina Arkina (1930–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Fedrelandslaget | ||
 Eksterne bilder
| |
|---|---|
|
Victor Mogens inn på tinget! : (Frisinnede folkeparti og Fedrelandslagets liste) |
Victor Andreas Emanuel Mogens (opprinnelig Monssen) (1886–1964), norsk forfatter, redaktør og politiker. Mogens var utenriksmedarbeider i aviser og kringkasting i mellomkrigstiden. Politisk var han aktiv i Fedrelandslaget med sympati for Tyskland, men med sterk antipati mot NS og Quisling. Mogens forsøkte å få Quisling fjernet i 1940[trenger referanse].
Før andre verdenskrig og karriere
[rediger | rediger kilde]
Mogens ble født i Bergen og vokste opp i Bergen, Trondheim, Kristiania og Holmestrand før han returnerte til Bergen for å avslutte sin examen artium ved Bergen katedralskole i 1905. Han studerte deretter i noen år jus. Han virket som journalist i Landsbladet fra 1910 til 1911 og ble deretter engasjert av ukebladet Verdens Gang som journalist, senere som redaksjonssekretær (1910–14). Han grunnla og var redaktør for tidsskriftet Ukens Revy fra 1914 til 1921 og hans eget magasin Utenrikspolitikken fra 1921 til 1924. Han var journalist i Vor Verden fra 1927 og redaktør fra 1929 til 1932. Han redigerte også Norges Næringsveier.[3]
Mogens hadde en parallell karriere i NRK radio. Han begynte som utenriksjournalist i 1927 og begynte etter kort tid som kommentator. Noen likte ham, men han ble kritisert for å være for partisk, og han ble presset til å trekke seg i 1936.[3] Den britiske legasjonen i Norge var blant klagerne.[4] Mogens valgte derfor i stedet å grunnlegge og redigere sin egen publikasjon, Utenrikspolitisk kronikk.[5]
Samme år var han stortingskandidat i valget i 1936 for den antikommunistiske organisasjonen Fedrelandslaget for Akershus. Han lyktes ikke i å bli valgt, men ledet organisasjonen fra 1938.[3]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Fedrelandslaget ble oppløst i 1940 da Nazi-Tyskland invaderte Norge 9. april 1940. Vidkun Quisling gjennomførte statskupp, men Mogens forsøkte å få Quisling fjernet[3] da han håpet at Fedrelandslaget og Quislings parti Nasjonal Samling skulle bli samarbeidspartner med de tyske okkupantene.[6] Den 26. april 1940 beklaget Edvard Sylou-Creutz, en norsk musiker som for tysk radio foresto propagandapregede nyhetssendinger på norsk, sendt fra Bremen, fraværet av Mogens som kommentator og ga uttrykk for at dersom Mogens hadde fortsatt, ville muligens det norske folk ha vært mer vennligsinnet mot Tyskland.[7]
Mogens returnerte dog til NRK. Han ble forespurt av Reichskommissariat Norwegens Hauptabteilung Volksaufklärung om å være kommentator, kåsør eller redaktør for radiomagasinet Hallo-Hallo!. Han avslo alle disse forespørslene, men holdt sin første tale i radio 11. juni 1940, en dag etter Norges kapitulasjon.[8] I denne talen kritiserte han Quisling såvel som Johan Nygaardsvolds regjering.[6] To uker senere uttrykte han glede over parlamentarismens nederlag[9]
Han var godt likt av mange tyskere. Ifølge historikeren Hans Fredrik Dahl var han tyskernes alternativ til Quisling.[8] Han ble senere vurdert som statsråd, men forsvant fra offentlighetens lys høsten 1940.[6] Årsaken til dette var at nordmennene som hadde vært tyskernes motparter i riksrådsforhandlingene, ikke kunne utstå Mogens og de meninger han hadde bragt til torgs 11. juni.[8]
Fra 1942 og fremover bodde han i en hytte i Vågå, og i 1943 skrev han boken Tyskerne, Quisling og vi andre hvor han unnskyldte seg selv. (Boken ble først utgitt etter krigens slutt i 1945.) Han ble ikke dømt for landssvik under landssvikoppgjøret. Hovedårsaken var hans offentlige antipati mot Nasjonal Samling.[6]
Privatliv og livet etter andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Mogens var gift med diplomatdatteren Hedvig Ellingsen (1882–1944) fra 1911 til 1924. Fra 1930 var han gift med den russiskfødte forfatteren Nina Arkina (1892–1980). Han tilbrakte mye av sitt senere liv i utlandet og fortsatte å skrive bøker. Den mest kjente utgivelsen var Folket som ikke vil dø, et pro-israelsk skrift. Han døde i januar 1964 i Oslo.[3]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Mogens, Victor (1937). Marxismen erobrer kringkastingen. no#: (Norli).
- Mogens, Victor (1943). Blad av mellomkrigstidens historie. no#: Utenriks-forlaget.
- Mogens, Victor (1944). annen verdenskrig. no#: Utenriks.
- Mogens, Victor (1950). Politikk og fornuft. no#: V. Mogens.
- Mogens, Victor (1954). Folket som ikke vil dø. Aschehoug.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Victor_Mogens[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Victor Andreas Emanuel Mogens Oppr. Monssen, Norsk biografisk leksikon ID Victor_Mogens, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Svendsen, Arnljot Strømme. «Victor Mogens». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (på norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ Dahl, Hans Fredrik (1978). "Dette er London". NRK i krig 1940–1945 (på norsk). Oslo: Cappelen. s. 26. ISBN 82-02-03929-0.
- ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Victor Mogens». Store norske leksikon (på norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ a b c d Ringdal, Nils Johan (1995). «Mogens, Victor». I Dahl, Hans Fredrik. Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. Arkivert fra originalen 27. desember 2009. «Arkivert kopi». Archived from the original on 27. desember 2009. Besøkt 15. oktober 2011.
- ^ Dahl, 1978: p. 131
- ^ a b c Dahl, 1978: p. 184
- ^ Dahl, 1978: p. 185