Traumatisk inseminasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Paring hos veggedyr er dramatisk. Sprekker i hunnens (øverst) ytre skjelett er synlige på buksiden rundt insemineringshullet.

Traumatisk inseminasjon er en uvanlig form for indre befruktning der penis brukes til å skape et sår i hunnens ytterhud som sæden sprøytes inn gjennom. I de fleste tilfeller skjer dette på andre steder enn gjennom hunnens kjønnsorganer. Fenomenet kjennes hos mange grupper, særlig hos hemafrodittiske grupper, men er ikke kjent fra hos virveldyr.[1] Slik inseminasjon er et ekstremt eksempel på konflikt mellom kjønnene.[2]

Mekanisme[rediger | rediger kilde]

Arter med indre befruktning har egne hunnlige kjønnsorgan der eggene dannes og befruktes. Hos de aller fleste slike arter vil paring foregå ved at en penis eller hemipenis føres inn i dette organet og spøter inn sæden der. Hos enkelte arter vil imidlertid spermiene ta seg fram til egget uavhengig av hvor i kroppen de sprøytes inn. Hos slike dyr kan spermiene overføres til hunnen gjennom sår på kroppen. Hos insekter med slik formering må hannen sprenge seg vei gjennom hunnens ytre skjelett. Hannes kjønnsorganer har egne strukturer som klipper hull og sprenger seg vei inn i hunnen.[3] Hos flatormer, som er hermafroditter, er penis utkrengbar og utstyrt med en spiss med mothaker. Under paring vil de to partene forsøke å stikke hverandre med penis og på den måte befrukte motpartens egg.[2]

Sårdannelse ved paring fører ikke i alle tilfeller til inseminering. Hos snutebillen Callosobruchus maculatus vil den piggete tuppen på hannens kjønnsorgan skade hunnen i og rundt rundt genitalåpningen, men ingen spermoverføring skjer gjennom disse sårene.[4]

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Traumatisk inseminasjon er uvanlig hos dyr med separate hunn- og hannindivider, der de fleste tilfellene av slik inseminasjon finnes hos parasittiske teger. Hos flere hermafroditter er denne formen for forplanting vanligere. Kjente eksempler på traumatisk inseiminering omfatter:

  • Snyltetegene Cimicoidea (som omfatter veggedyr) og Miridae, der det har utviklet seg i alle fall tre ganger uavhengig av hverandre.[5]
  • Enkelte arter av bananfluer (slekten Drosophila).[1]
  • Hos den parasittiske viftevingen Xenos vesparum foregår paringen enten via åpninger separat fra fra hunnens kjønnsåpning eller ved direkte innsprøyting i hunnens hemolymfe («blod»).[6]
  • Edderkoppen Harpactea sadistica har et system der hannen stikker hull på hunnens bakkropp i nærheten av hennes kjønnsåpning og sprøyter sæden dirkte inn i ovariene, i stedet for å sprøyte den inn i hunnens sædgjemmere slik som hos andre edderkopper. Denne framgangsmåten ved paring er opphavet til det uvanlige artsnavnet sadistica.[7]
  • Hos rundormene i slektene Auchenacantha, Citellina, Passalurus og sannsynligvis Austroxyris stikker hannen hull på hunnens kutikula og inseminerer hunnen via kroppshulen.[8][9][10]
  • Traumatisk inseminasjon er trolig vanlig hos krassere, en gruppe innvollsormer som lever i tarmen til vertene. En paringsplugg funnet i siden på en Pomphorhynchus bulbocolli antyder at slik inseminasjon skjer hos denne. Fordi krasserer sitter huket fast i vertens tarmvegg og bare i liten grad kan bevege seg, har denne formen for inseminering trolig utviklet seg for å komsensere for deres manglende bevegelsesevne.[8][11]
  • To arter av mikroskopiske hjuldyr har et system der hannene inseminerer hunnen gjennom hennes ytterhud. I slekten Brachionus stikker hannen hull på ytterhuden, mens i Asplanchna brightwelli skiller hannen ut et sekret som bryter ned hunnens hud, slik at han kan sprøyte spermier inn i såret.[12][13]
  • Flere arter av landlungesnegl avfyrer en eller fler små forkalkede piler eller pigger som bryter gjennom partnerens hud og overfører spermiene.[14]
  • Flimmerormer (frittlevende flatormer) har utkrengbare peniser med en forkalket spiss i enden, og vil «fekte» med penis til en av dem har satt inn støtet og inseminert motparten. Noen ganger vil de to inseminere hverandre.[15][16] Hos arten Macrostomum hystrix kan et individ stikke seg selv i hodet og befrukte seg selv dersom den ikke finner en annen partner.[17]
  • Hos den lille, planteetende bakgjelleneglen Elysia timida foregår paring ved en serie mindre insemineringer gjennom rygghuden før hovedinsemineringen skjer ad normal vei.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kamimura, Y. (22. august 2007). «Twin intromittent organs of Drosophila for traumatic insemination». Biology Letters. 3 (4): 401–404. doi:10.1098/rsbl.2007.0192. Besøkt 16. august 2017. 
  2. ^ a b Michiels, N.K.; Newman, L. J. (12. februar 1998). Nature. 391 (6668): 647–647. doi:10.1038/35527 https://web.archive.org/web/20110513042046/http://www.nature.com/nature/journal/v391/n6668/full/391647a0.html. Arkivert fra originalen 13. mai 2011. Besøkt 16. august 2017. 
  3. ^ Carayon J. (1966). «Traumatic insemination and the paragenital system». I Usinger R.L,. Monograph of the Cimicidae (Hemiptera-Heteroptera). College Park: Entomological Society of America. s. 81–166. 
  4. ^ Siva-Jothy, M.T.; Crudgington, H.S. (19. oktober 2000). Nature. 407 (6806): 855–856. doi:10.1038/35038154 https://web.archive.org/web/20080520040632/http://www.nature.com/nature/journal/v407/n6806/full/407855a0.html. Arkivert fra originalen 20. mai 2008. Besøkt 16. august 2017. 
  5. ^ Tatarnic, N.J; Cassis, G.; Hochuli, D.F (22. mars 2006). «Traumatic insemination in the plant bug genus Coridromius Signoret (Heteroptera: Miridae)». Biology Letters. 2 (1): 58–61. doi:10.1098/rsbl.2005.0394. Besøkt 16. august 2017. 
  6. ^ «Mating of Xenos vesparum (Rossi) (Strepsiptera, Insecta) revisited». Journal of Morphology. 265 (3): 291–303. 26. juli 2005. PMID 16047336. doi:10.1002/jmor.10359. 
  7. ^ Řezáč, Milan (29. april 2009). «The spider Harpactea sadistica: co-evolution of traumatic insemination and complex female genital morphology in spiders». Proceedings of the Royal Society B. 276 (1668): 2697–701. PMC 2839943Åpent tilgjengelig. PMID 19403531. doi:10.1098/rspb.2009.0104. Besøkt 9. mai 2009.  Abstract at link
  8. ^ a b Arnqvist, Göran; Rowe, Locke (5. juli 2005). Sexual Conflict (Monographs in Behavior and Ecology). Princeton, NJ: Princeton University Press. s. 87–91. ISBN 978-0-691-12218-2. 
  9. ^ Anderson, Roy Clayton (2000). Nematode parasites of vertebrates. CABI. s. 233. ISBN 0-85199-421-0. 
  10. ^ Hugot, JP (19. april 1982). «Traumatic insemination and tubular egg receptacle in the pinworm [Passalurus ambigus] parasite of the common domestic rabbit». Comptes Rendus Hebdomadaires des Seances de l'Academie des Sciences. Serie 3. Sciences de la Vie (France). 294 (14): 707–10. 
  11. ^ Doyle, Lester R. (juni 1991). «Suckers and Other Bursal Structures of Pomphorhynchus bulbocolli and Acanthocephalus dirus (Acanthocephala)». The Journal of Parasitology. 77 (3): 437–40. JSTOR 3283132. PMID 2040955. doi:10.2307/3283132. 
  12. ^ Wallace, R. L. (1998). «Rotifera». I Knobil, Ernst; Neill, Jimmy D. Encyclopedia of Reproduction. Boston: Academic Press. s. 290–301. ISBN 0-12-227020-7. 
  13. ^ Obst, Matthias (6. januar 2003). «Dwarf male of symbion pandora (cycliophora)». Journal of Morphology. 255 (3): 261–78. PMID 12520546. doi:10.1002/jmor.10040. 
  14. ^ Baminger, H.; Locher, R.; Baur, B. (oktober 2000). «Incidence of dart shooting, sperm delivery, and sperm storage in natural populations of the simultaneously hermaphroditic land snail». Canadian Journal of Zoology. 78 (10): 1767–1774. doi:10.1139/z00-113. Besøkt 16. august 2017. 
  15. ^ Michiels, N. K. (12. februar 1998). «Sex and violence in hermaphrodites». Nature. 391: 647–8. Bibcode:1998Natur.391..647M. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/35527. 
  16. ^ Milius, S. «Hermaphrodites duel for manhood». Science News Online. Besøkt 19. august 2009. 
  17. ^ Viegas, Jennifer (30. juni 2015). «Hermaphrodite Worm Has Sex With Its Head». Discovery Communications. 
  18. ^ «Mating behaviour in the sea slug Elysia timida (Opisthobranchia, Sacoglossa): hypodermic injection, sperm transfer and balanced reciprocity». Frontiers in Zoology. 4: 17. 2007. PMC 1934903Åpent tilgjengelig. PMID 17610714. doi:10.1186/1742-9994-4-17. Besøkt 9. april 2009.