Hopp til innhold

Vanndirektivet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vanndirektivet (Europaparlamentets og rådets direktiv 2000/60/EG) er et EU-direktiv som legger rammene for forvaltningen av vann. Det er innlemmet i EØS-avtalen og dermed forpliktende også for Norge. Direktivet omfatter alt ferskvann (overflatevann og grunnvann) samt kystvannet (en nautisk mil utenfor grunnlinjen). Direktivets mål er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå «god tilstand», kjemiske og økologisk, i tråd med nærmere angitte kriterier.[1] Et eget klassifiseringssystem for ulike vanntyper definerer grensene mellom de fem klassene «svært god», «god», «moderat», «dårlig» og «svært dårlig». Grensen mellom «god» og «moderat» definerer miljømålet for vannforekomsten. Utgangspunktet for klassifiseringssystemet er naturtilstanden (uten menneskelig påvirkning). Systemet fastsetter hvor stort avvik fra naturtilstanden som kan aksepteres. Generelt sett vil påvirkning av dyr og planter gjennom utslipp, inngrep og andre aktiviteter være akseptabelt så lenge artssammensetning og individtall kun i liten grad avviker fra det man finner under upåvirkede forhold. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) skal overvåke at Norge gjennomfører direktivet ordentlig.

Tiltak for å oppfylle Vanndirektivet

[rediger | rediger kilde]

Norge er inndelt i vannregioner for å kunne gjennomføre helhetlige tiltak i vassdragene. Vanndirektivet har fokus på vannforekomstene, deres tilhørende nedbørfelt og hvilke aktiviteter innenfor nedbørfeltet som påvirker vannkvaliteten.

Mål:

  • Vannkvaliteten i alle vannforekomster skal klassifiseres.
  • Påvirkninger av vannkvaliteten skal identifiseres.
  • Tiltaksplaner skal utarbeides for vannforekomster som ikke tilfredsstiller kravene til god vannkvalitet.
  • Overvåkning av vannforekomstene skal foretas regelmessig.

Vannregioner og vannområder i Norge

[rediger | rediger kilde]

Siden 1. januar 2020 er Norge inndelt i ni vannregioner med avrenning til norsk kyst og seks med avrenning til Sverige og/eller Finland. Vannregionene er underinndelt i vannområder etter nedbørfelt.[2]

Vannregionene
Region Vannregionmyndighet Vannområder
Troms og Finnmark Troms og Finnmark fylkeskommune Indre Varangerfjord og Varangerhalvøya
Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya
Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland
Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden
Måsøy og Magerøya
Nordreisa-Kvænangen
Lyngen-Skjervøy
Bardu-Målselv
Senja
Harstad Salangen
Laksefjorden og Nordkinnhalvøya
Nordland og Jan Mayen Nordland fylkeskommune Sør-Salten
Vefsn-/Leirfjorden
Rødøy/Lurøy
Skjerstadfjorden
Nord-Salten
Ofotfjorden
Lofoten
Vesterålen
Bindalsfjorden
Ranfjorden
Trøndelag Trøndelag fylkeskommune Nea-Nidelva
Ytre Namdal
Søndre Fosen
Orklavassdraget
Stjørdalsvassdraget
Nordre Fosen
Namsen
Innherred
Gaulavassdraget
Ytre Namsen
Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Nordre Nordmøre
Nordre Sunnmøre
Søre Nordmøre
Søre Sunnmøre
Romsdal
Vestland Vestland fylkeskommune Hardanger
Indre Sogn
Nordfjord
Nordhordland
Sunnfjord
Sunnhordland
Vest
Voss-Osterfjorden
Ytre Sogn
Rogaland Rogaland fylkeskommune Dalane
Haugalandet
Jæren
Ryfylke
Agder Agder fylkeskommune Otra
Sira-Kvina
Lygna
Mandal-Audna
Tovdal
Nidelva
Gjerstad-Vegår
Vestfold og Telemark Vestfold og Telemark fylkeskommune Aulivassdraget
Aust-Telemark
Breiangen vest
Horten-Larvik
Kragerøvassdaraget
Midtre Telemark
Numedalslågen
Siljan og Farrisvassdraget
Skien-Grenlandsfjorden
Tokke-Vinje
Innlandet og Viken Viken fylkeskommune Bunnefjorden med Årungen- og Gjærsjøvassdraget
Lierelva
Oslo
Veldres
Øyeren
Tyrifjorden
Simoa
Randsfjorden
Mjøsa
Morsa
Leira og Nitelva
Indre Oslofjord Vest
Hurdalsvassdraget / Vorma
Hallingdal
Haldenvassdarget
Glomma sør for Øyeren
Glomma
Enningdalsvassdraget
Eikeren
Drammennselva
Bottenviken (norsk del)
Bottenhavet (norsk del) Trøndelag fylkeskommune Ångermanälven
Indalsälven
Dalälven
Kemijoki (norsk del) Vannregionen har ingen registrerte påvirkninger.
Norsk - finsk (norsk del) Troms og Finnmark fylkeskommune Neiden
Pasvik
Tana
Tornionjoki/Torneälven (norsk del) Vannregionen har ingen registrerte påvirkninger.
Västerhavet (norsk del) Viken fylkeskommune Femund- og Trysilvassdraget (Klarälven)
Røgden (Norsälven)
Byälven
Upperudsälven

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Om vanndirektivet - EUs rammedirektiv for vann». Vannportalen.no. Besøkt 22. november 2021. 
  2. ^ «Vannregioner». vannportalen.no. Besøkt 22. november 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]