Van der Graaf Generator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Van der Graaf Generator
Van der Graaf Generator.jpg
OpphavEngland England
Periode19671972
19751978
2005
SjangerProgressiv rock
PlateselskapCharisma Records, Mercury Records, Vertigo Records, Virgin Records
Nettstedsofasound.com
Medlemmer
Peter Hammill
Hugh Banton
Guy Evans
Tidligere medlemmer
Se medlemsseksjonen

Van der Graaf Generator (også kjent som bare Van der Graaf), er et engelsk progressiv rock-band startet i Manchester i 1967 av Chris Judge Smith, Peter Hammill og Nick Peame. Bandet var på 1970-tallet viktige bidragsytere til progressiv rock, men oppnådde aldri den store berømmelsen som for eksempel Yes, Pink Floyd eller Genesis. En av årsakene kan være Hammills kompromissløse holdning til tekst og musikk, som begge deler var litt utenfor det man kan kalle radio-vennlig eller kommersiellt. Bandet er kjent for sin litt utradisjonelle instrument-besetning da de har benyttet gitar i begrenset grad, men til gjengjeld har fløyte og saksofon vært en viktig del i bandets lydbilde.

1967–1972[rediger | rediger kilde]

I 1967 gikk trommeslageren Chris Judge Smith på Universitetet i Manchester sammen med vokalisten og låtskriveren Peter Hammill og pianisten Nick Peame. De spilte sammen og dannet bandet Van der Graaf Generator. Navnet på bandet tok de fra Van de Graaff-generator, som er et elektrisk instrument som produserer statisk elektrisitet.

I 1968 ble Pearne erstattet med Hugh Banton, og de ansatte Tony Stratton-Smith som manager for å få fart på karrieren. De ga ut singelen People You Were Going To, men kort etter utgivelsen sluttet Judge Smith. Bandet, som da besto av Hammill, Banton, Keith Ellis og Guy Evans, gikk nå i oppløsning.

Peter Hammill gikk i gang med innspillingen av det som var tenkt som et soloalbum, The Aerosol Grey Machine, og inviterte sine tidligere band-kollegaer for å spille i studio. Albumet ble utgitt som et Van der Graaf Generator-album, bandet ble «gjenopplivet» og nå begynte interessen for bandet å tilta. Ellis forlot bandet, og inn kom Nic Potter og David Jackson. I 1969 ga de ut albumet The Least We Can Do Is Wave To Each Other, som gjorde de til kulthelter i europa, og superstjerner i Italia.

Etter albumet H to He, Who Am the Only One i 1970, ga Potter opp sin posisjon i bandet. Men det var først etter albumet Pawn Hearts i 1971 at den siste spikeren i kista for Van der Graaf Generator som band ble slått. Da forlot Hammill bandet til fordel for sin solokarriere.

1975–1978[rediger | rediger kilde]

Etter fem soloproduksjoner formet Hammill på nytt Van der Graaf Generator i 1975, med innspillingen av albumet Godbluff. Etterfulgt av enda to album, henholdsvis Still Life og World Record, forlot Banton og Jackson gruppen i 1976. Deretter ble albumet The Quiet Zone / The Pleasure Dome, med fiolinisten Graham Smith, gitt ut under navnet Van der Graaf. Etter en konsertsetting i 1978 ble gruppen offisielt oppløst, men senere har flere av de tidligere medlemmene i bandet deltatt på mange av Hammills soloprosjekter.

1990-tallet og 2000-tallet[rediger | rediger kilde]

To ganger i løpet av nittitallet slo bandet seg sammen for engangsfremføringer, før Hammill, Jackson, Evans og Banton nok en gang fikk liv i Van der Graaf Generator i 2005. Jackson takket for seg igjen etter albumet Present, mens Hammill, Evans og Banton fremdeles spiller sammen og har gitt ut albumet Trisector i 2008.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Nåværende[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer[rediger | rediger kilde]

Tidslinje av medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • 1967: Peter Hammill, Nick Pearne, Chris Judge Smith
  • 1968: Peter Hammill, Guy Evans, Hugh Banton, Keith Ian Ellis
  • 1970: Peter Hammill, Guy Evans, Hugh Banton, David Jackson, Nic Potter
  • 1970: Peter Hammill, Guy Evans, Hugh Banton, David Jackson
  • 1975: Peter Hammill, Guy Evans, Hugh Banton, David Jackson
  • 1977: Peter Hammill, Guy Evans, Nic Potter, Graham Smith
  • 1978: Peter Hammill, Guy Evans, Nic Potter, Graham Smith, Charles Dickie, David Jackson
  • 2005: Peter Hammill, Guy Evans, Hugh Banton, David Jackson
  • 2006: Peter Hammill, Guy Evans, Hugh Banton

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • The Aerosol Grey Machine (studioalbum, 1969.)
  • The Least We Can Do Is Wave To Each Other (studioalbum, 1970.)
  • H to He, Who Am the Only One (studioalbum, 1970.)
  • Pawn Hearts (studioalbum, 1971.)
  • 68-71 (samlealbum fra denne perioden, 1972.)
  • Godbluff (studioalbum, 1975)
  • Still Life (studioalbum, 1976.)
  • World Record (studioalbum, 1976.)
  • The Quiet Zone / The Pleasure Dome (studioalbum , 1977.)
  • Vital Live (konsertalbum, 1978.)
  • Time Vaults (samlealbum, 1982.)
  • First Generation (Scenes from 1969-1971.) (samlealbum, 1986.)
  • Second Generation (Scenes from 1975-1977.) (samlealbum, 1986.)
  • Now And Then (Van Der Graaf Generator / Jackson, Banton, Evans.) (samlealbum, 1988.)
  • I Prophesy Disaster (samlealbum, 1993.)
  • Maida Vale – The BBC Radio One Sessions) (konsertalbum, 1994.)
  • The Masters – Singles/EPs/fanklubb/promo. (1998.)
  • The Box (samlealbum (boks-sett, 2000.)
  • Godbluff Live (Innhold fra 1975 – DVD, 2003.)
  • Present (studioalbum, 2005.)
  • Trisector (studioalbum, 2008.)
  • A Grounding in Numbers (studioalbum, 2011.)
  • ALT (2012.)
  • Do Not Disturb (2016.)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]