VM i skiflyging 1985
| VM i skiflyging 1985 | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Idrettsgren | Skihopping | ||
| Arrangør | Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet | ||
| Vertsby | Planica | ||
| Vertsland |  Jugoslavia | ||
| Arena(er) | Letalnica | ||
| Dato | 15. til 17. mars | ||
| Deltakernasjoner | 13 | ||
| Deltakere | 44 | ||
| Øvelser | 1 | ||
 | Matti Nykänen | ||
| Mesterskap | |||
| forrige – neste | |||
| Harrachov 1983 – Bad Mitterndorf 1986 | |||
Verdensmesterskapet i skiflyging 1985 ble arrangert i Planica, Jugoslavia fra 15. til 17. mars 1985.
Mesterskapet skulle avvikles med tre omganger hver av de to konkurransedagene, der de to beste omgangene hver dag talte i sammendraget. Til tross for et ikke altfor godt vær, ble den første konkurransedagen avviklet som planlagt. På søndagen økte farten i ovarennet gjennom hele dagen. 1. omgang ble avbrutt, 2. omgang gikk som planlagt, mens 3. omgang ble avlyst. Dermed ble bare én omgang tellende, sammen med de to tellende omgangene fra lørdag.
Bakken
[rediger | rediger kilde]Velikanka hadde K-punkt 185 meter, og hadde før VM bakkerekord på 176 meter, satt av prøvehopper Klaus Ostwald (Øst-Tyskland) under VM i skiflyging 1979. Under mesterskapet i 1985 ble bakkerekorden og verdensrekorden forbedret tre ganger, sist til 191 meter av Matti Nykänen (Finland).[1]
Resultater
[rediger | rediger kilde]| Plass | Navn | Land | Poeng |
|---|---|---|---|
| 1 | Matti Nykänen |  | 580,5 |
| 2 | Jens Weißflog |  | 531,5 |
| 3 | Pavel Ploc |  | 524,0 |
| 4 | Klaus Ostwald | | 517,0 |
| 5 | Ladislav Dluhoš | | 515,0 |
| 6 | Miran Tepeš | | 511,5 |
| 7 | Tuomo Ylipulli | | 510,5 |
| 8 | Thomas Klauser |  | 509,0 |
| Mike Holland |  | 509,0 | |
| 10 | Ole Gunnar Fidjestøl |  | 496,5 |
| 11 | Primož Ulaga | | 490,5 |
| 12 | Per Bergerud | | 481,5 |
| 13 | Matjaž Žagar | | 480,5 |
| 14 | Piotr Fijas |  | 477,0 |
| 15 | Andreas Felder |  | 476,0 |
| Franz Neuländtner | | 476,0 | |
| 17 | Ulf Findeisen | | 473,5 |
| 18 | Jiří Parma | | 472,5 |
| 19 | Hroar Stjernen | | 461,0 |
| 20 | Ernst Vettori | | 460,5 |
| 21 | Franz Wiegele | | 453,5 |
| 22 | Gérard Balanche |  | 445,0 |
| 23 | Mika Kojonkoski | | 443,5 |
| 24 | Trond Jøran Pedersen | | 437,0 |
| 25 | Lorenz Wegscheider | | 428,0 |
| 26 | Tomaž Dolar | | 422,0 |
| 27 | Zane Palmer | | 420,0 |
| 28 | Chris Hastings | | 410,0 |
| 29 | Tadeusz Fijas | | 408,0 |
| 30 | Raimund Litschko | | 407,5 |
| 31 | Gérard Colin |  | 403,5 |
| 32 | Kimmo Kylmäaho | | 398,5 |
| 33 | Uli Boll | | 390,5 |
| 34 | Frédéric Berger | | 390,0 |
| 35 | Miroslav Polák | | 389,5 |
| Pascal Reymond | | 389,5 | |
| 37 | Thomas Haßlberger | | 385,0 |
| 38 | Patrick Dubiez | | 381,0 |
| 39 | Rick Mewborn | | 378,0 |
| 40 | Bernat Sola |  | 375,5 |
| 41 | Sandro Sambugaro |  | 368,5 |
| 42 | Massimo Rigoni | | 345,0 |
| 43 | Roberto Varutti | | 317,5 |
| 44 | Eric Brèche | | 314,5 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Skisprungschanzen-Archiv: Planica (Letalnica) (besøkt 19. mars 2016)
Hovedkilder
[rediger | rediger kilde]- Jens Jahn, Egon Theiner: Enzyklopädie des Skispringens. AGON Sportverlag, Kassel 2004. ISBN 3-89784-099-5 (s. 367 og 386)
- Adam Kwieciński: Hoppresultater (besøkt 19. mars 2016)
