Hopp til innhold

Åte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Åte (av norr. áta, ete/spise) eller lokkemat er mat eller duft som tiltrekker seg (lokker/narrer til seg) oppmerksomheten fra dyr som eter åtsler, som regel i den hensikt å fange eller drepe dyret for matauk eller utryddelse. Jaktformen kalles åtejakt og er mest benyttet til å jakte rødrev (Vulpes vulpes) og gaupe (Lynx lynx) i Norge.

Et forgiftet åte kalles gjerne et giftåte og brukes som regel i den hensikt å bekjempe skadedyr, men metoden skader og dreper også mange andre dyr, og spesielt åtseletende fugler er utsatt. Giftåte er dessuten mye brukt til å bekjempe ulv ((Canis lupus), prærieulv (Canis latrans), sjakaler (Lupulella) og andre rovpattedyr og rovfugler noen steder, som i Russland og USA.

Ulovlig bruk av giftåte

[rediger | rediger kilde]

I mange land er bruk av giftåte enten forbudt eller begrenset. I Norge er det ifølge viltloven (§ 25. (bruk av gift)) bare tillatt å bruke kjemikalier eller gift til å bekjempe smågnagere og krypdyr, men det er allikevel avdekket flere tilfeller her der giftåte er ulovlig brukt til jakt på andre arter, som kongeørn (Aquila chrysaetos) og ulv, og noen har også blitt dømt for det. I 2002 kunne for eksempel Aftenposten melde, at det I løpet av det siste halvannet året er sannsynligvis fem kongeørn døde etter å ha fått i seg giftåte.[1] I 2002 ble også to menn fra Sør-Odal dømt til henholdsvis 120 og 21 dager fengsel for å ha lagt ut forgiftet åte i et ulveområde i Sør-Odal.[2]

Bruk av åte i Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge har ikke alle former for åte vært tillatt brukt. Fallvilt kan brukes, men i en periode var det totalforbud mot bruk av husdyr eller deler av husdyr som åte. Dette ble det gjort en mindre endring på fra 2007, da det igjen ble lovlig å benytte gris eller grisevom som åte, i henhold til § 5 i tidligere Forskrift om animalske biprodukter i landbruket som ikke er beregnet på konsum og på følgende vilkår:

Mindre deler av selvdøde eller avlivede dyr som ikke er eller mistenkes for å være infisert med smittsom sykdom kan etter melding til Mattilsynet brukes som åte på driftsenheten i forbindelse med åtejakt på ville dyr, der kjøttet ikke er beregnet på konsum.

Fra 14. september 2016 ble forskrift om animalske biprodukter i landbruket som ikke er beregnet på konsum erstattet av forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (animaliebiproduktforskriften), der nye regler er gjort gjeldende.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lars Kluge (2002) Kongeørn drept av giftåte. Aftenposten, 21. juli 2002. Besøkt 2018-06-27
  2. ^ Dømt for å lagt ut giftåte. NRK, 20. juni 2002. Besøkt 2018-06-27

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata