Uten en tråd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Uten en tråd er en roman av Jens Bjørneboe (1966). Boken ble utgitt anonymt på Scala forlag. Forlaget reklamerte imidlertid med at den var skrevet av en kjent forfatter. Forfatteren Jens Bjørneboe, ble relativt raskt avslørt og anklaget for å ha skrevet pornografisk. Etter en opprivende rettssak ble både Bjørneboe og hans forlegger i juni 1967 dømt i Byretten for å ha henholdsvis skrevet og utgitt pornografi. Saken gikk deretter til Høyesterett som opprettholdt dommen og skjerpet straffen noe. En liknende dom ble felt over Agnar Mykles bok Sangen om den røde rubin 10 år tidligere.

Handling[rediger | rediger kilde]

Boken handler om en 19 år gammel pike med seksuelle hemninger. Hun oppsøker en lege som har spesialisert seg på orgasme. Legens behandling er vellykket, og hun drar på en rundreise i Europa der hun utfolder sin seksualitet i mange ulike sammenhenger. I et fjernsynsintervju fra 1966 omtalte forfatteren boken som satire og parodi, ja harselas. Han understreket at boken ikke var skrevet i «en pornografisk hensikt», og at den «drev gjøn med pornografien».[1]

«Vrøvl fra ende til annen»[rediger | rediger kilde]

Under rettssaken henviste Bjørneboe til en rekke andre kjente forfattere som var blitt beskyldt for å ha begått utuktige skrifter. Av norske forfattere regnet han opp Mykle, Jæger og Krohg. Hans Jægers bok Fra Kristiania-bohemen som utkom i 1886, ble dømt som utuktig og forfatteren bøtelagt og fengslet. Christian Krohgs roman Albertine (1886) ble beslaglagt straks den utkom.

Rettssaken mot Bjørneboe og hans forlegger er behandlet i Fredrik Wandrup (1984): Jens Bjørneboe : Mannen,myten og kunsten s. 109-21. Bjørneboes kommentar til saksdokumentet fra Høyesterett er gjengitt av Wandrup. Der står bl.a. dette å lese:

«Det er et sacrificum intellectualis uten sidestykke blant trykksaker etter renessansen. De inneholder ikke en meningsfylt setning, ikke en sammenhengende tanke, ikke en anelse av samtidig, moderne virkelighet. Denne blanding av utrolig overfladisk slurv, av virkelighetsflukt, unøyaktighet, slump, tankeløshet og dilettanteri er allikevel til å få forstand av – nettopp fordi retten har sagt farvel til all forstand. Hele dokumentet er teologisk-skolastisk vrøvl fra ende til annen; magi og overtro – en hilsen fra en åndelig verden som ikke har sett en dagsavis på årtier.» (Mer om rettssaken i artikkelen om Jens Bjørneboe.)

Forbudt i Norge[rediger | rediger kilde]

Uten en tråd ble forbudt i Norge, men den ble oversatt og utgitt i Danmark under tittelen Uden en trævl. Den ble også filmatisert i Danmark under tittelen Uden en trævl.[2] Forbudet mot Uten en tråd er aldri senere blitt opphevet, men håndheves ikke.[3] Boken er tatt med i Bjørneboes samlede verker.

Bjørneboes hevn[rediger | rediger kilde]

Tilskyndet av rettssaken skrev Bjørneboe den beske oppfølgeren Uden en trævl 2 (1968) med like pornografisk innhold som den første og med samme hovedperson. Boken er uttrykkelig «Tilegnet den norske højesteret». Her blir autoritetspersoner innen politi og rettsvesen uthengt som spesielt perverse. Boken er bare utkommet i Danmark.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Glimt fra intervjuet ble sendt i reprise i programmet om året 1966 forbindelse med serien om 1960-årene på NRK1 høsten 2009. Se klippet i nett-arkivene til NRK.
  2. ^ Uden en trævl på DFIs filmdatabase
  3. ^ «40 år siden dommen». nrk.no. 29. juni 2007. Besøkt 1. mai 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]