Brukerdiskusjon:Ses

Velkommen!

Hei, Ses, og velkommen til Wikipedia. Takk for dine bidrag. Her er noen lenker du kan få bruk for:

• Stilmanual – hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
• Hvordan man redigerer en side – veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
• Hjelp-portalen – lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
• Opphavsrett, Objektivitet, Konsensus, Wikikette, Hva Wikipedia ikke er – grunnleggende prinsipper for Wikipedia.
• Retningslinjer for billedbruk – informasjon om bildelisenser (les dette før du laster opp bilder)
• Wikipedia:OSS – ofte stilte spørsmål om Wikipedia.
• Wikipedia:Sandkasse – side for testing og/eller tull.
• Wikipedia:Tinget – forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikipedia.

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikipedia. Ikke vær redd for å gjøre noe feil Ses , det blir sannsynligvis rettet opp raskt.
Vennlig hilsen --Jarvin 22. sep 2006 kl. 16:29 (UTC)

Type 1, takk for hjelpen!

Hei! Så innlegget ditt på njk-forumet ([1]) og ønsket bare å takke deg for at du oppdaget, og fikk rettet opp hele type 1-artikkelen fra bunnen av. Som regel blir innholdet i Wikipedia greit nok, men som du så dukker det opp feil, og noen er alvorligere enn andre. Sjakkalle 15. nov 2007 kl. 08:34 (CET)

Starte en artikkel

En artikkel startes ikke med "Overskrift" men med "fet tekst" --KEN 25. mai 2008 kl. 21:51 (CEST)

Kategori

Husk å kategoriser dine artikler, jeg har ordnet det på holdeplass og ett par andre --KEN 25. mai 2008 kl. 22:01 (CEST)

Kristiania-Drammenbanen

Artikkel finnes allerede: Drammenbanen. Sjekk under Kategori:Jernbanestrekninger i Norge på eksisterende artikler over jernbakestrekninger --KEN 26. mai 2008 kl. 00:29 (CEST)

Trondhjem-Størenbanen

Hei,

Linjen mellom Heimdal og Kalvskinnet hadde egen strekning omtrent fra Kolstad til Kalvskinnet. Dersom du ser på et trondheimskart vil du se at veien Gammel-Lina ligger rundt 120 m lenger ned mot Nidelva. Dette betyr at gammel og ny strekning aldri kan ha delt seg ved Selsbakk. Mvh. BjørnN 14. feb 2011 kl. 11:35 (CET)

Hmm. Kan det tenkes at dere snakker forbi hverandre, og at «ved Selsbakk» kan bety flere ulike punkter på kartet? Mvh M Haugen 14. feb 2011 kl. 13:41 (CET)

Slik artikkelen Jernbanen i Norge#Nedlagte jernbanestrekninger i Norge sto virket det som om Dovrebanen hadde brukt den gamle traséen til Selsbakk. Dette kan definitivt ikke være tilfelle, fordi Gammel-Lina ligger rundt 10 m lavere og parallelt med linjen langs Selsbakk stasjon. Lenger sør blir avstanden mellom Gamme-Lina og Dovrebanen enda større, den opprinnelige strekningen må ha krysset Leirelva et sted like nord for Romolslia. At den gamle strekningen også gikk forbi Selsbakk er et faktum som ikke er gjenstand for diskusjon. Mvh. BjørnN 14. feb 2011 kl. 14:07 (CET)

Pussig at dette skulle komme opp akkurat nå, siden jeg i går redegjorde i et diskusjonsforum for den komplekse historien til banene mellom Heimdal og Trondheim sentrum: http://medlem.njk.no/forum/forum.php?modul=innlegg&innl=84629&rom=29 Som Haugen sier: Selsbak og Selsbakk er to forskjellige steder hva jernbanestasjonen angår. Dovrebanen (normalsporet) har aldri brukt den gamle traseen mellom Heimdal og Selsbakk, nei. Men alt dette er flyttet i to omganger: først fra Selsbakk og nordover, og så fra Heimdal til Selsbakk. Men så er det altså litt ugreit akkurat rundt Selsbakk fordi stasjonen flyttet seg i terrenget til et høyere plan. Tabellen i wikiartikken må justeres for å få med seg dette. Et redaksjonelt spørsmål: Hvorfor tas denne diskusjonen her på min side, og ikke under selve artikkelen? --Svein Sando 15. feb 2011 kl. 13:34 (CET)

Jeg tok det opp her fordi jeg anså det som en forseelse uten særlig bred interesse. Egentlig var grunnen at jeg syntes at det var forvirrende for leserne (meg selv inkludert naturligvis) at det står Selsbakk-Trondheim i Tabellen selv om Dovrebanen fikk et helt nytt spor mellom Heimdal og Brattøra. Mvh. BjørnN 15. feb 2011 kl. 15:11 (CET)

Omdirigeringer

Hei, jeg har nå fjernet de fire omdirigeringene du påpekte med NSB type 1, NSB type 2, NSB type 7 og NSB type 12 jfr diskusjonssidene. Kjempefint at du forbarmer deg over jernbanestoff her på wikipedia bokmål. Det utgjør en skikkelig kvalitetsheving. Bare ta kontakt hvis det skulle være noe du trenger hjelp til. Mvh Beagle84 31. mar 2011 kl. 16:58 (CEST)

Største stigninger

Ser du etterser og retter udokumenterte stigningsforhold ved norske jernbanestrekninger :

• Østfoldbanen : (Fjernet "maks 69 ‰ (km 5,462 ved Nordstrand)" i infoboksen som åpenbart er feil, da ingen norsk bane går med 69 promilles stigning.)
• Dovrebanen‎ : (Inforboks største stigning: Fjernet "maks 28 ‰ (km 500,571 ved Støren)" som virker helt usannsynlig, da 25 promille er største tillatte stigning på hovedlinje. )

Jeg ser liten grunn til å tvile på dine tall, men jeg undrer om stigning kan defineres på flere måter. Det er ikke gitt at gjenomsnitts stigning over en viss distanse - si eksempelvis 4-6 km - er identisk med max stigning over en svært kort distanse, som eksempelvis de hundre bratteste metrene? Jeg mistenker dine 25 ‰ for å være en rådgivende norm for bygging av ny jernbane, ikke et faktabasert tall for gamle/eksisterende linjer. Se artikkelen om Flåmsbana : «Fra Myrdalsplatået og ned til bunnen av Flåmsdalen er høydeforskjellen fra høyeste til laveste punkt på 865,5 meter, eller en stigning på 55,6‰ i snitt. Det gir omtrent en stigning på 1 meter per 18 meter kjørelengde, og dette gjør den til verdens tredje bratteste normalsporede adhesjonsbane.» Dessuten, ingen norsk bane går med 69 promilles stigning er forsåvidt en grei konklusjon sålenge vi snakker jernbanenettet. Men med et kverulantisk glimt i øyet vil jeg bare minne deg om Fløybanen i Bergen ... TorSch 10. nov 2011 kl. 12:18 (CET)

Tallene stammer fra Jernbaneverket, se http://www.comitato.com/V1/3-3-2-3.pdf, det er blir her angitt to forskjellige gradienter: en punktuell gradient, og en gjennomsnittlig gradient over 1 km. Den punktuelle gradienten er på mange steder i jernbanenettet svært mye høyere enn den gjennomsnittlige. Mvh BjørnN 10. nov 2011 kl. 13:29 (CET)

Bruk "bestemmende stigning/fall

Interessant dokument du referer til fra JBV. Det var nytt for meg. Jeg bygger på tidligere "sannheter" om hvordan baner konstrueres, nemlig ikke over 25 promille for hovedlinjer (noen unntak, men ikke de to banene jeg rettet på (og der jeg med vilje beholdt i kommentaren det jeg klippet bort for det ante meg at det lå noe under)) hovedsterkning og på grafiske ruter som tidligere inneholdt angivelse av største stigning begge veier mellom to stasjoner. Disse viste aldri mer enn disse normene tilsa. Unntakene: Sidebanene Flåmsbana 55 og Hardangerbana 35 fikk ha sterkere stigning fordi de var ment å være elektrisk drevne helt fra starten og var sidelinjer. Elektriske baner tåler mer stigning, så på stasjonsområder og andre kortere strekninger er det i senere tid tillatt opp mot ca 40 promille, f.eks. på noen spor på Oslo S.

Jeg vil tro at justeringer av sporet i årenes løp har medført at det noen steder har oppstått korte stigninger som overskrider de gamle makstallene, for jeg ser at du referer korrekt til 28 promille ved Støren (s. 18) og 50 ved Nordstrand (s. 36).

Spørsmålet er om dette er interessante opplysninger. Maks.signing er ofte nærmest punktuelle stigninger, dvs. over en så kort strekning at de i praksis har liten betydning. Network Statement opererer selv med begrepet "Bestemmende stigning/fall" (s. 1 og 8) som er "tall over 1 km langs traseen" (s. 1). Det har nemlig betydning for framføringen av tog, nemlig om loket har nok trekkraft i forhold til togvekt. På side 1-7 av N.S. angis bestemmende fall og stigning for alle strekningene. Jeg foreslår at den benyttes framfor punktuell maksstigning. Angi gjerne også maks bestemmende stigning i begge retninger, for den kan variere ganske mye fra bane til bane. For Flåmsbana er den f.eks. 55 østover og 0 vestover. --Svein Sando 10. nov 2011 kl. 14:49 (CET)

Innholdsfortegnelsen til JBVs network statement finner du her: http://www.comitato.com/V1/ . Mvh BjørnN 11. nov 2011 kl. 10:26 (CET)

Jernbane på Man

Hyggelig å se en jernbaneekspert her. Da jeg i sin tid gjorde ferdig artikkelen om Man vil jeg gjerne dekke alle røde lenker, blant annet om diverse jernbaner, og på de områdene følte jeg meg litt som Bambi på glattisen. Hvis du har tid, anledning og lyst er det fint om du titter over disse: Samferdsel på Man. --Finn Bjørklid 23. nov 2011 kl. 10:17 (CET)

Jeg har sett litt på det, men har så grunne kunnskaper om jernbanene på Man at jeg har ikke noe å bidra med på akkurat det feltet. --Svein Sando 3. jan 2012 kl. 01:13 (CET)

Di 6

Hei! Jeg holder på med å finpusse artikkelen om Di 6 på den engelsk Wikipedia. Commons har gode bilder i både Cargolinks og Nord-Ostsee-Bahns farger, men ingen av de i NSBs røde farger. Kanskje du har et bilde du kunne lastet opp? Desverre var jeg nok for ung til at jeg tok bilder av lok på den tiden, selv om de kjørte gjennom "nabolaget" på Inderøy. Arsenikk ^(talk) 17. jan 2012 kl. 00:24 (CET)

Da har jeg lastet opp to slike bilder: File:Di6-gt5792-98069.jpg og File:Di6 667-98118.jpg . Håper de lar seg bruke uten for norsk Wikipedia. --Svein Sando 17. jan 2012 kl. 01:23 (CET)

Takker. Artikkelen blir mye mer historisk korrekt (og vakrere) når den også har røde lok. Arsenikk ^(talk) 17. jan 2012 kl. 10:56 (CET)

Under utvikling

Heisann, jeg holder på med en gjennomgang av artikler merket som {{Under utvikling}}. Mange av disse ser ut til å være glemt. Kunne du tatt en titt på Norsk damplokomotivteknologi som du har jobbet med? – Danmichaelo (δ) 19. des 2012 kl. 19:27 (CET)

Jeg har komplettert denne artikkelen nå. --Svein Sando (diskusjon) 8. apr. 2014 kl. 19:08 (CEST)

Jernbaneulykker i Norge i Mal:Nye

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Jernbaneulykker i Norge har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 10. aug. 2014 kl. 20:50 (CEST)

Barnevernsinstituttet i Trondheim

Hei, Svein. Jeg så at du hadde begynt på artikkelen Barnevernsinstituttet i Trondheim. Jeg har flyttet teksten derfra inn i artikkelen Dronning Mauds Minne, og gjort om den nye artikkelen til en omdirigering. Det er i samsvar med den måten vi tidligere har arbeidet med Tidligere høgskoler i Norge: hvis høgskolen (eller for den saks skyld annen etat/organisasjon) er nedlagt som følge av en fusjon, så har vi artikler både om den gamle og den nye skolen, se f.eks. Vernepleierhøgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hvis en skole er videreført under et nytt navn, så samler vi alt i én artikkel, under nåværende navn. OK? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 08:51 (CEST)

Selvsagt ok. Det slo meg også mens jeg skrev, at dette kanskje burde vært én artikkel, for det ble mer og mer dobling av tekst. --Svein Sando (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 10:43 (CEST)

Togspor nominert for sletting

Hei Ses! Jeg har nominert Togspor, en artikkel du opprettet, for sletting. Jeg ser ikke av artikkelen at det fremgår at den passer inn i Wikipedia, og ønsker derfor en diskusjon rundt artikkelen (se for øvrig Wikipedia:Relevanskriterier). Jeg har gitt min forklaring på Wikipedia:Sletting: Togspor. På den siden er du velkommen til å ytre din mening, og husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn: *{{sb}} – Sett inn dine argumenter her ~~~~ på slettesiden og erstatt «Sett inn dine argumenter her» med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut {{sb}} med {{ss}}. For mer informasjon, kontakt meg på min brukerdiskusjon eller les Wikipedia:Sletting. Toreau (diskusjon) 6. aug. 2015 kl. 12:29 (CEST)

Jernbanesignal

Hei. Du opprettet i oktober 2012 artikkelen jernbanesignal og i februar 2014 signal (jernbane). Er ikke dette det samme? Hvis ja, kunne du flette over relevant innhold fra den nyere artikkelen til den eldre, så kan vi fjerne duplikatartikkelen signal (jernbane)? Mvh. --Wikijens (diskusjon) 18. jul. 2017 kl. 09:26 (CEST)