Sitophilus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sitophilus
Kornsnutebille, Sitophilus granarius
Nomenklatur
Sitophilus
Schönherr, 1838
Synonymi
Calandra Gistl, 1848
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieCurculionoidea
FamilieSnutebiller
Økologi
Antall arter: ca. 40, tre funnet i Norge
Habitat: terrestrisk, mest på enfrøbladete planter
Utbredelse: alle verdensdeler, de fleste i tropene
Inndelt i

Sitophilus er en gruppe av biller i overfamilien snutebiller (Curculionoidea).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore snutebiller. Kroppsformen er vanligvis avlang og mer eller mindre sylindrisk, og de har en lang, krum snute som er rund i tverrsnitt. Grunnfargen er vanligvis mørkebrun eller svart, men de har ofte rødlige eller hvite tegninger. Hodet er forholdsvis lite med store fasettøyne. Hos noen arter møtes fasettøynene på undersiden av hodet. I midten er hodet trukket ut til en lang snute. Antennene sitter festet på sidene av snuten. Disse består av et langt indre ledd, en midtre svøpe (funiculus) på 4-6 ledd, og en ytre, tre-leddet kølle. Antennene er knebøyde mellom det første leddet og svøpen. Brystskjoldet (pronotum) er forholdsvis stort, omtrent så langt som bredt, med rundede sider. Det er gjerne kraftig punktert, men mangler tydelige groper eller furer. Dekkvingene er gjerne omtrent så brede som brystskjoldet, avlange og parallellsidige, ofte med tydelige punktrekker. Beina er forholdsvis kraftige og middels lange, forbeina kan være sterkt forlengede. Lårene kan ha en tann på undersiden. Føttene er fem-leddete, det fjerde leddet varierer i størrelse fra ganske stort og tydelig til meget lite og nesten usynlig. Det tredje leddet er tolappet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste av artene lever i tropene på enfrøbladete planter, særlig på palmer (Arecaceae), arter i ananasfamilien (Bromeliacaceae) og orkidéer (Orchidaceae), også på gress (Poaceae) og halvgress (Juncaceae). Larvene minerer vanligvis inne i stengler og skudd. Det finnes også noen arter som ser ut til å være knyttet til død ved, og noen (i slekten Sitophilus) lever på lagrede matvarer. Ursnutebillene er mest tallrike i lavlands-regnskoger i tropene.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Noen av ursnutebillene er betydelige skadegjørere. Artene i slekten Sitophilus lever på korn, frø og andre lagrede matvarer. Kornsnutebillen (Sitophilus granarius) gjør særlig mye skade på lagret korn. Denne billen er 3 –5 mm lang og brun. Hver hunn kan legge 150-200 egg. Hun gnager et hull i et korn, legger et egg der og forsegler hullet. Larven utvikler seg inne i kornet og huler det etter hvert helt ut slik at bare skallet blir igjen. Kornsnutebillen er avhengig av relativt høye temperaturer og høy luftfuktighet – fuktighetsinnholdet i kornet må være minst 10 % og luftfuktigheten minst 50 %. Billene kan gå gjennom flere generasjoner på et år. Som de fleste andre skadedyr på lagrede matvarer stammer artene i slekten Sitophilus fra varme områder, men er i dag spredt over det meste av verden. De kan ikke overleve utendørs i Norge. Sitophilus oryzae er også funnet innendørs i Norge, men har ikke etablert permanente kolonier her. En tredje art, Sitophilus linearis, angriper belger og frø av tamarind i tropiske områder.


Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sitophilus&oldid=24081988»