Maremma (hund)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Maremma
mastino abruzzese,
mastino maremmano,
cane da pastore maremmano-abruzzese
Maremma
Hundetype bruks-, hyrde og gjeterhunder,
molosser
Opprinnelse Italia Italia
(Maremma og Abruzzo)
Egenskaper gjeterhund,
vokterhund,
vakthund,
familiehund
Forventet livsløp 9–11
Størrelse stor (30–45 kg)
Passer for erfarne
Anerkjennelser
FCI Gr. 1 Sek. 1 (FCI #201)
AKC Sjekk!
CKC Sjekk!
KC Sjekk!
UKC Sjekk!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Maremma eller cane da pastore maremmano-abruzzese (FCI #201) er en storvokst hvit og heller sjelden vokterhundrase som stammer fra Maremma og Abruzzodistriktet i Italia, der typen gjerne benevnes som både mastino abruzzese og mastino maremmano. Opprinnelig eksisterte nemlig maremma som to forskjellige typer, mastino maremmano og mastino abruzzese. Disse ble imidlertid gradvis forent til en og samme hunderase fra 1860-tallet og framover.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Maremma
Maremma på jobb

Maremma er en stor molosser som fortsatt brukes som vokterhund av bøndene i Abruzzoområdet. Den er oppkalt etter Maremmadistriket, der teorien har vært at den trolig har oppstått fra lokale hvite gjeterhunder som ble bragt dit fra Asia for flere hundre år siden. Nå viser imidlertid ny forskning at rasen har et heller uventet slektskap til en helt annen gruppe med hunder.

Parker et al. (2017) konkluderer i en nylig publisert genomisk studie, i det vitenskapelige tidsskriftet Cell Reports, at verdens cirka 400 hunderaser kan deles inn i 23 klader.[1] Dette gir en litt annen (og ganske overraskende) inndeling enn den tradisjonelle. De såkalte urmyndene, som saluki, afghansk mynde, azawakh, levriero meridionale og sloughi, danner nemlig en klade sammen med podencoer, som etnahund, faraohund og podenco ibicenco med flere, og hurtige molossere, som anatolsk gjeterhund, mastino abruzzese, ungarsk kuvasz, komondor og pyreneerhund.[1]

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Maremma er en ganske stor og robust hund, som både er sterk, hurtig og modig. Rasen har rik hvit pels, som er ganske lang og heller ru å ta på. Lette bølger er tillatt. Innslag av elfenben, krem og blekoransje skygger er tillatt. Saksebitt. Vidstilte, mandelforede, men relativt små øyne. Hodet har bred skalle med relativt flatt skalletak og er konisk i formen. Ørene er hengende og v-formede. Høyden for hannhunder ligger på cirka 65–73 cm, for tisper cirka 60–68 cm.

Typen egner seg som flokkvokter og vakhund. Den har stor arbeidskapasitet og er usedvanlig hurtig og effektiv til så stor hund å være. Hundene beveger seg også lett og katteaktig, og nesten alltid med hodet hengende i høyde med resten av kroppen. De hever kun hodet når noe trigger nysgjerrigheten deres. Hunden tåler også godt all slags vær, inkludert kulde og snø (til en viss dybde). Rasen er dessuten lite disponert for arvelige sykdommer.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

En utmerket brukshund med spesielt gode ekenskaper gjeter- og vokterhund for buskap, men har også blitt stadig mer populær familiehund. Dette er en type vokterhund som er svært hurtig og stor nok til å ta opp kampen mot store rovpattedyr. I hjemlandet forsvarer den budskapen mot ulv. For sånne oppgaver bør den imidlertid ikke vokte solitært, men i par eller mindre grupper. Det krever dessuten trening fra den er valp av.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

En trygg og selvsikker hund med sterk karakter, stolt holdning og stor verdighet. Knytter seg ofte sterkt til en person, som den er totalt hengiven mot. Krever å bli respektert. Er som oftest mistenksom ovenfor fremmede og vil forsvare eiendom, men er sjelden aggressiv om det ikke er nødvendig. Blir ofte en god familiehund sekundært. Pelsen er lettstelt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Parker, H. G., Dreger, D. L., Rimbault, M., Davis, B. W., Mullen, A. B., Carpintero-Ramirez, G., & Ostrander, E. A. (2017) Genomic Analyses Reveal the Influence of Geographic Origin, Migration, and Hybridization on Modern Dog Breed Development. Cell Reports 19(4):697–708, 25 April 2017. DOI: 10.1016/j.celrep.2017.03.079.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]