Ultras

Ultras er en betegnelse på grupper av supportere, hovedsakelig innen fotball.
Historie[rediger | rediger kilde]
De første ultrasgruppene oppstod i Italia på 1960- og -70-tallet og bestod av fotballsupportere i alderen 15–25 år. De skilte seg klart ut fra den klassiske modellen av en voksen fotballsupporter. De samlet seg i de billigste seksjonene av arenaene og hengte opp bannere med gruppens navn og gjerne navnet på den delen av tribunen de stod på. Ultrasenes klesstil var preget av Doc. Martens, bombejakker og liknende.
Fra starten av utmerket de seg spesielt gjennom deres nye stil å støtte laget på, og på sett og vis «delta» i kampen. Fra de brasilianske klackene kom bruken av trommer og fra England kom bruken av skjerf. På denne måten de tok mer del i kampen enn tidligere, og ble den «tolvte» spilleren. De tok i bruk forskjellige typer pyroteknikk, bengalske lys, bluss, røyk og raketter. Konseptet «tribunekoreografi» oppstod for første gang og ultrasgruppene ble mer organiserte. Koreografien, såkalt tifo, ble det som kjennetegner den italienske stilen. Store spektakulære fargerike show med visuell effekt.
Tilhørighet[rediger | rediger kilde]
Noen grupper baserte seg helt enkelt på å høre til et spesielt område i lagets by (kjernen i Sampdoria Ultras kom fra Genova-forstaden Sestri Ponente, . Mange av deres medlemmer hørte allerede til politiske grupper eller rørsler og det var karakteristikken til disse ekstreme politiske gruppene, tilhørighetsfølelsen og kameratskapet som gjorde at gruppene stod såpass sterkt. Dette gjorde at gruppene på noen timer kunne samle flere hundre mann.
Et annet aspekt som er unikt for ultraser er den sterke seksjonsfølelsen. Mange seksjoner var opptatt av vanlige fanklubber som ble tvunget til å flytte flagget sitt for å gjøre plass til ultrasenes banner. Motivene på disse bannerne var for det meste ville dyr (løver, pantere og tigre), våpen og annet.
For disse gruppene var det viktig at de skulle finansiere seg selv. De skulle ikke støttes av klubben og hadde ofte pengeinnsamlinger hvor alle ga litt. Alle medlemmene hadde sine egne oppgaver. Noen kjøpte maling, noen stoff, andre trommer og noen pyro.
Norske ultrasgrupperinger[rediger | rediger kilde]
- Lillestrøm Sportsklubb – Ultras Felt C '05, Custodes
- Rosenborg – Ultras Nidaros (UN), FN13[1]
- Stabæk – Ultras 1912, Vestfronten 1363, Inferno '99[2] [3]
- Start – Ultras 1905 [4]
- SK Brann – Bergens Glade Gutter [5], Bergens Glade Jenter
- Strømsgodset – Tur Ultras, Strømsø Fanatikere
- Fredrikstad – Supras Fredrikstad, yngre banden Fredrikstad
- Vålerenga IF – Ikaros Oslo [6]isko boys, enga yngre, isko yngre, ikaros yngste, enga party boys
- Viking FK – 'Ultras uten gruppering [7] Ultras med gruppering
- Norges herrelandslag i fotball – 1814[trenger referanse]
- Molde Fotballklubb – Molde 1742[8]
- Aalesunds Fotballklubb – Jugend Ultras
- Odds Ballklubb – Hjalmarlosjen
- Lyn - Søner af Christiania (SaC)
- Kristiansund BK – Fosna, 6500
- Bodø/Glimt – Ultras uten gruppering
- Mjøndalen IF – Ultras Dala
- Sarpsborg 08 - MXVI, Olav’s queens vaffels
- Sandnes Ulf - Familien Bødtker Isaksen
Ultras-nettsider[rediger | rediger kilde]
- Brann – Bergens Glade Gutter
- Lillestrøm – www.ultrasfeltc.net
- Rosenborg – Ultras Nidaros
- Stabæk – Ultras 1912
- Start – Ultras 1905
- Fredrikstad FK – Supras Fredrikstad
- Vålerenga IF – Ikaros Oslo
- Molde Fotballklubb – Molde 1742
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Massimiliano Cristina. «"Shalalalalalala... oh Rosenborg" - Meet Europe's most musical fans». GOAL. Besøkt 15. februar 2018.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. november 2010. Besøkt 26. november 2010.
- ^ https://www.facebook.com/vestfronten1363?fref=ts
- ^ http://ultras1905.com Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Anders Pamer og Mads Bøyum (25. mars 2015). «Her er de ulike supportergrupperingene». Bergens Tidende. Besøkt 15. februar 2018.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2012. Besøkt 31. august 2012.
- ^ «Opphever utestengelsen». Rogalands Avis. 13. mars 2013. Besøkt 15. februar 2018.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. mai 2012. Besøkt 2. april 2012.