Trygve Holst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trygve Holst
Født31. mars 1907
Død10. april 1945 (38 år)
Padborg
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Krigsmedaljen

Trygve Holst (født 31. mars 1907 i Honningsvåg, død 10. april 1945 i Padborg) var en norsk motstandsmann. Da krigen brøt ut var han reklamesjef ved Stavanger Electro Staalverk A/SJørpeland. Under den tyske okkupasjonen var han leder av hjemmefrontens avdeling i Øst-Ryfylke, inntil han ble arrestert høsten 1942. Han ble sendt som NN-fange til konsentrasjonsleir i Tyskland. Påkjenningene under fangenskapet gjorde at han døde i Danmark på vei hjem. Holst er post mortem hedret med Krigsmedaljen og også med en minnestøtte på Jørpeland.

Familie og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Faren Johannes Gunnerius Holst (1869-1927) var handelsmann i det lille fiskeværet Helnes på nordøst-siden av Magerøya i Nordkapp kommune. Et slag gjorde faren ufør og lam, mens Trygve ennå var en liten gutt. Johannes ble sittende i rullestol, i pleie hos Frelsesarmeen i Kirkenes, inntil han døde i 1927.

Moren var født Helene Irgens Soelseth (1880-). Da ektemannen ble ufør måtte hun forsørge familien. Etter først å ha flyttet hjem til foreldrene et par år, ble hun lærer i Honningsvåg. I 1919 flyttet hun til Jørpeland for å starte som lærer og bestyrer ved Stålverkets private middelskole. Trygve var da tolv år. Trygve vokste med tre søsken: Doien, Erling og Einar.

Som ung gutt ble Trygve engasjert av speidersaken, og sammen med venner på Jørpeland stiftet han i 1920 den første speidertroppen på Jørpeland. Mange speiderturer og leirer rundt i distriktet gjorde Trygve godt kjent i Ryfylke. I 1939 ble Trygve tildelt hederstegnet Den Hvite Lilje, den høyeste utmerkelsen fra Norsk Speidergutt Forbund.

Trygve gikk først på middelskole hos sin mor og tok eksamen i 1923. Seksten år gammel reiste han til Bergen for å lære handel og korrespondanse.

Arbeid og fritid[rediger | rediger kilde]

Fra nyttår 1924 var Trygve ansatt i begynnerstilling som stenograf ved Stavanger Electro Staalverk A/S på Jørpeland. Etter hvert fikk han flere og større oppgaver på kontoret ved Stålverket, blant annet innfor reklame og markedsføring. De siste årene før krigen fylte han stillingen som Stålverkets reklame- og informasjonssjef.

I 1929 ble Trygve gift med Ruth Bjørlo (1908-) fra Tau. Sammen fikk de to barn, Aasta Helene (1930-) og Per Asbjørn (1932-)

I forbindelse med Stålverkets 25-årsjubileum i 1937 hadde Holst ansvaret for å lage en jubileumsfilm. Den såkalte Stålverksfilmen ble vist utallige ganger på Jørpeland også etter krigen, da den gir et interessant tidsbilde fra Jørpeland i slutten av 1930-årene.

Illegalt arbeid[rediger | rediger kilde]

Raskt etter okkupasjonen tok Trygve Holst kontakt med speidervenner i Stavanger, for å finne ut hva han kunne bidra med i motstanden mot okkupasjonsmakten. Gjennom disse kom han i kontakt med Ola Horve, som var sentral i oppbyggingen av hjemmefronten i Stavanger. Horve ble en viktig drivkraft også for oppstarten i Ryfylke.

I distriktet rundt Jørpeland ble det dannet en gruppe av utvalgte personer, med blant andre Engel Lea, Harald Brekke, Tore T. Svines og Tore Melberg på Jørpeland, Håkon Barkve i Bjørheimsbygd og Malvin Amdal i Alsvik. Gruppa møttes hjemme hos Engel Lea, vanligvis seint på kvelden. Trygve Holst ble raskt den naturlige lederen for aktivitetene.

Gruppa hadde god kontakt med tilsvarende grupper i Stavanger, på Jæren og i nordfylket. Etter hvert som organiseringa av hjemmefronten ble bedre, gikk gruppa inn som en del av Milorg D-19 Rogaland.

Første oppgaven til gruppa ble å kartlegge veier, kaier og broer i kommunen, og senere også kraftstasjoner, telekommunikasjon og tyske forsvarsanlegg. Informasjonen var tenkt brukt både til sabotasje og for en mulig invasjonsstyrke. Med tanke på en mulig invasjon forsøkte gruppa også å skaffe en oversikt over personer som kunne inngå i en norsk styrke. Torvald Fiskå hadde hovedansvaret for å organisere pålitelige styrker.

Fra overkommandoen i London kom det ordre om at det skulle lokaliseres tre droppingsplasser i fylket, for luftbårne tropper og materiell. Én av disse skulle være i heiene omkring Strand-Årdal. Det ble gjort en betydelig innsats for å finne de beste landingsplassene, og til slutt ble Sunmork mellom Årdal og Lysefjorden valgt ut. Det ble laget kart og reist varder til signallys. Opplysningene ble formidlet til norsk ledelse i England, via kurer og via illegale radiosendinger.

Gruppa hjalp også personer som hadde måtte gå i dekning og som var på flukt fra Gestapo. Hjelpen kunne omfatte skjulesteder, transport, rasjoneringskort og mat. Holst hadde i 1935 kjøpt bil som han brukte til drosjekjøring, og bilen ble brukt til mye ulovlig transport av personer, våpen og utstyr. Strand leverte mye mat til den ulovlige englandsfarten.

For å være forberedt på sivile tap ved eventuelle bombeangrep, ble det besluttet å opprette et hemmelig feltsykehus som skulle kunne være til hjelp for hele distriktet rundt Stavanger. Jørpeland ble valgt som skjulested for sykebårer, medisiner og sanitetsutstyr. Holst fikk ansvaret med å organisere dette. Utstyr ble samlet inn i stort omfang, transportert til Jørpeland og lagret på ulike steder på Jørpeland. Lageret sto på Jørpeland til våren 1944, da det ble transportert til en ny lagringsplass i Førre i Jøsenfjorden.

Holst og gruppa ellers var aktive i utgivelse og distribusjon av den illegale avisa Patrioten. Et par av utgavene ble trykket på Stålverket. Trygves søster Doien var en av flere som hadde ulovlig radioapparat, brukt til å lytte på nyheter fra London. Nyhetene ble videreformidlet til Patriotens redaksjon.

Otto Olsen var en hovedmann i hjemmefronten i Stavanger og opererte en ulovlig radiosender der. Dette var en telegrafisender laget av Ola Horve, uten mottaker. Kallesignalet var LKH - «Leve Kong Håkon». Senderen ble flyttet til Jørpeland da tysk peileaktivitet i Stavanger ble for farlig. Senderen ble da operert av gruppa til Holst, med hjelp fra Olsen og forloveden hans, Solveig Bergslien.

Arrestasjon og fangenskap[rediger | rediger kilde]

Opprullingen av de illegale avisene i Stavanger startet sommeren 1942, og mange personer med tilknytning til avisene ble arrestert. Først i november nådde bølgen av arrestasjoner Strand. Holst ble arrestert onsdag 25. november 1942. Gestaposjefen Arnold Hölscher var kommet fra Stavanger for å være med på arrestasjonen.

Holst satt arrestert i fire måneder på Lagårdsveien i Stavanger, før han ble overført til Grini fangeleir 29. mars 1943. Han ble gjentatte ganger torturert i fengselet. Anklagen omfattet både sanitetslagring, radiosending og illegal avisvirksomhet. Siden Holst hadde deltatt som leder i hjemmefrontsarbeidet ble han dømt til å bli sendt til Tyskland som NN-fange.

Inngangen til Natzweiler, søylen i bakgrunnen er minnemonumentet

Fangeskipet S/S Donau brakte Holst til Tyskland 30. september 1943. Sammen med flere andre fra gruppa ble han sendt til konsentrasjonsleiren Natzweiler-Struthof. Det første halvåret i leiren arbeidet han i steinbruddet. Sammen med Malmin Amdal fra Strand og Erling Berg Pedersen fra Stavanger ble Holst plassert på brakke nr. 7. Hvert rom i brakka hadde plass til 70 fanger i enkle enmannskøyer i tre høyder. Lange arbeidsdager med ofte farlig arbeid, lite mat, lite vask, dårlige klær, hyppige kontroller fra brutale vakter: alt var med på å bryte ned helsen til fangene.

I mars 1944 ble Holst forflyttet til utekommandoen Cochem-Bruttig-Treis, en av de hardeste som ble opprettet for Natzweiler-fanger. Her ble han sammen med medfanger satt til tunnelarbeid.

I juni 1944 gjennomførte de allierte styrkene landgangen i Normandie. Natzweiler ligger 55 mil fra Normandie, og etter hvert følte SS det nødvendig å flytte fangene derfra. I september ble Holst overført med tog til konsentrasjonsleiren i Dachau. Etter dette ble han flyttet rundt til flere leirer, blant annet Dachau-underleiren Allach og hovedleirene Mauthausen og Melk.

Etter den allierte frigjøringen ble Holst i mars 1945 transportert med De hvite bussene fra Dachau til Neuengamme, og deretter videre til Danmark. Holst var da så avkreftet at han døde i den danske byen Padborg 10. april 1945. Etter kremasjonen i Kolding ble urnen sendt hjem til Norge og bisatt på Langeland kirkegård, på De falnes dag 16. september 1945.

Oversikt over Trygve Holst' fangehistorie[1]

  • 25. november Stavanger
  • 29. mars - 30. september 1943 Grini, fangenummer 7075.
  • 6. oktober 1943 - 5. september 1944 Natzweiler-Struthof, fangenummer 5238
  • 8 - 10. september 1944 Dachau
  • 10 - 13. september 1944 Allach
  • 13.- 14. september 1944 Dachau
  • 16 - 24. september 1944 Mauthausen, fangenummer 98252
  • 24. september 1944 - 21. mars 1945 Melk
  • 21 - 22. mars 1945 Mauthausen
  • 22 -23. mars 1945 Neuengamme

Trygve Holst hedret[rediger | rediger kilde]

Trygve Holst ble i 1945 post mortem tildelt Krigsmedaljen.

Ved Verkshotellet på Jørpeland ble det 17. mai 1946 avduket et minnestøtte over Holst, laget av billedhuggeren Magnus Vigrestad. Minnetavlen i stål innfelt i støtten ble støpt på Stålverket. Støtten ble reist av venner, medfanger og kjente, og Stålverket finansierte alt arbeidet. Etter 25 år ble støtten flyttet opp i sentrum, til lunden ved administrasjonsbyggene til Stålverket.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Strand Historie- og Ættesogelag Om Trygve Holst. Besøkt 12. november 2012.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Per Asbjørn Holst (1995). Død om så det gjelder. Trygve Holst 1907 - 1945. Falt for sitt land. Stavanger: Forlag Per A. Holst. ISBN 82-993520-1-0. 
  • Per Asbjørn Holst (2009). Strand under krigen. Motstand, Milorg og det daglige liv 1940-1945. Stavanger: Forlag Per A. Holst. ISBN 82-91947-53-8. 
  • Per Asbjørn Holst (1995). Patrioten. Illegal avis i 1942. Stavanger: Forlag Per A. Holst. ISBN 82-993520-0-2.