Hopp til innhold

Reinskloster len

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Reinskloster len var et norsk len som eksisterte fra reformasjonen i Norge til 1660, da lensvesenet ble opphevet.

Lenet var basert på eiendommene til Reins kloster som ble gjort om til krongods. I 1551 ble også Tautra klostergods tillagt Reinskloster. Dessuten ble Vig gods tillagt i 1560-årene. Lenets eiendommer besto i 1661 av 639 gårdsbruk med en samlet skyld av 515 spann, pluss 36 eiendommer av 26 spann som var bortpantet siden 1628. I Rissa og Skaun utgjorde lenet halvparten av samlet jord; i Osen, Roan, Buvika og Lensvik en tredel; i Stadsbygd, Børsa, Frosta, Åsen og Frol en femdel. Eiendommenen utenfor Trøndelag var ubetydelige.[1]

I 1660 kjøpte finansfyrsten Selius Marselis godset av kongen for 30 000 riksdaler.[2]

Lensherrer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Dybdahl, Audun (1989). Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag. Steinkjer museum. s. 128. ISBN 8299186803. 
  2. ^ Dahl, Svein Tore (1999). Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660. Svein Tore Dahl. s. 12.