Vembe len

Vembe len, opprinnelig Vembe skibrede var en forlening (len) som inngikk i Smaalenene, fra middelalderen til midten av 1600-tallet. Lenet omfattet Skiptvet og Spydeberg, beliggende i dagens Østfold.

Geistlig inndeling

• Skiptvet prestegjeld
• Spydeberg prestegjeld

Historikk

Under Haakon den Gode ble Norges kystområder inndelt i skibreder som en del av landets forsvar. Dagens Skiptvet og Spydeberg utgjorde Vimar skibrede på Glommas vestre bredd, senere skrevet som Veme, Vemme eller Vembe. I Dansketiden bestod distriktet Smaalenene av en rekke mindre forleninger, geografiske områder basert på et eller flere skibreder. Mot slutten av 1500-tallet utgjorde Vembe et slikt len, hvor betegnelsen skibrede og len benyttes om hverandre.

Den første kjente forlening av Vembe skibrede er rikskansler Oluf Kalips i årene 1575-87. 28. april 1587 overtok Alexander Durham forleningen for sin egen og sin hustrus levetid. Han døde 31. mars 1600, og mens hans enke Mette Urne levde til 6. januar 1612. Den neste lensmann, Alexander Rabe von Papenheim, fikk forleningen over Skiptvedt og Spydeberg gods fra 1. mai 1613 inntil 1631. Den sist benevnte lensherre var Anders Friis t. Vrejlev i årene 1632-40.

Fra 1640 forlenet med Tune og Aabygge len under navnet Tune, Vembe, Aabygge og Hvaler len. Ved lensavviklingen i 1670-årene ble lenet splittet, hvorav Tune, Borge og Hvaler inngikk i Moss, Onsø, Tune og Vembe fogderi, mens Skiptvet og Spydeberg inngikk i Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi, begge i Smaalenenes amt.

Lensherrer

• Oluf Kalips (1575-87)
• Alexander Durham (1588-1600)
• Oluf Galde (12. april - 9. august 1597)
• Mette Urne (1600-12)
• Alexander Rabe von Papenheim (1613-31)
• Anders Friis (1632-40)

Kilder

• Adelsøkonomi i Norge fra reformasjonstiden og fram mot 1660. Oslo: Universitetsforl. 1998. s. 448. 
• Skiptvet herred 1814-1914. Skiptvet historielag. 1992. s. 8-9. 
• Danmark-Norges Len og Lensmænd : 1596-1660, nb.no