Jørgen Bjelke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jørgen Bjelke
Bjelkejoergen1.jpg
Generalløytnant Jørgen Bjelke, etter maleri på Frederiksborg slott av Karel van Mander III
Født2. juni 1621
Død17. juni 1696 (75 år)
Far Jens Bjelke
Søsken Ove Bjelke, Henrik Bjelke
Utdannet ved Universitetet i Leiden, Université d'Orléans
Beskjeftigelse Dommer
Nasjonalitet Danmark

Jørgen Bjelke (født 2. juni 1621Elingård, død 17. juni 1696 på Avindsøgaard ved Kalundborg) var en norsk adelsmann, embetsmann og offiser. Han var sønn av Jens Bjelke og bror av Ove og Henrik.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Jørgen Bjelke var utdannet offiser og deltok 23 år gammel som kaptein under Hannibalsfeiden. Senere ble han lensherre og etter hvert øverstkommanderende i hele Norge.

Under Krabbefeiden (1657–58) ble han øverstkommanderende i Trøndelag og gjenerobret hele Jemtland og Herjedalen.

Deltagelse i Krabbefeiden[rediger | rediger kilde]

Da krigen med Sverige utbrøt i 1657, overtok han som generalkrigskommissarius befaling over de nordenfjeldske tropper og erobret Jemtland og Herjedalen. Da en svensk hær brøt inn i Bohuslen, ilte han det søndenfjeldske til unnsetning med 2.000 mann og ville herved ha nødet den svenske hær til tilbaketog.

Etter Roskildefreden begav han seg til Danmark, hvor han forestilte Frederik III den fare hvori Norge befant seg. Da det ikke lyktes ham å gjøre dette innlysende for kongen, vendte han tilbake til Norge, hvor han på egen hånd sammen med statholder Niels Trolle traff de foranstaltninger han anså nødvendige i anledning av det forventede fredsbrudd.

... og i Bjelkefeiden[rediger | rediger kilde]

Da krigen i august 1658 utbrøt på ny, hadde han straks sin operasjonsplan ferdig. Den gikk ut på tilbakeerobringen av Trondhjems Len. Selv førte han overbefalingen i Kampen om Halden, hvor Harald Stake ble nødt til å foretas tilbaketog, og ved det innfall som i oktober 1659 ble foretatt inn i Bohuslen. I det hele tilskrev Bjelke seg selv æren for at han ved de av ham trufne forsvarsforanstaltninger hadde reddet Norge for kongehuset.

Etter krigene[rediger | rediger kilde]

Etter krigene (samlet også kalt Karl Gustav-krigene) og statsforandringen i 1660 fikk Bielke flere av rikets høyeste verdigheter, men som en av kronens store kreditorer var han ikke alltid velsett av kongehuset, like som han ble utsatt for mistanke om å være Corfitz Ulfeld’s medviter. Dette hindret imidlertid ikke at han ble benyttet i forskjellige reformkommisjoner. Sin høyeste innflytelse nådde han under Griffenfelds styre, ved dennes falt ble han rammet av kongens unåde. Denne var imidlertig for hans eget vedkommende forbigående, hvorimot hans hustru, Magdalena Sybilla Gersdorff, der hadde vært Griffenfelds fortrolige venninne, ble forvist fra København. Etterhvert mistet han sine forskjellige høye stillinger som stattholder på Sjælland og overkommandant i København og hadde til sist alene amtmannskapet over Kalundborg tilbake.

Bjelke, som en gang hadde vært en meget rik mann, ble forarmet av sine lån til kronen og døde i nærmest trengende kår.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]