Andenes len

Andenes len (Andenæs Lehn) var et norsk len fra sent på 1400-tallet inntil reformasjonen i 1536. Geografisk tilsvarte lenet Andøy i Nordland, og var etter det en kjenner til det minste av smålenene i Norge.^[1]

Andenes len ble antakelig skilt ut som eget len fra Nordlandenes len sent på 1400-tallet, for både under Christian I (1450-81) og kong Hans (1483-1513) er det kjent at Munkeliv kloster i Bergen var forlenet med kronens rettigheter til Andenes len.^[2] Første gang det nevnes i skriftlige kilder er i 1453, da adelsmannen Hans Kruckow bosatte seg på Munkeliv kloster i Bergen. Han satt som lensherre over både Andenes og Sunnfjord len. Kruckow fikk pensjonistbolig på klosteret og ble provent, dvs. fikk gratis mat ved munkenes bord. Som gjenytelse fikk Munkeliv kloster Sunnfjord len og trolig også Andenes len i gave fra Kruckow. På den måten fikk Munkeliv kloster inntektene fra Andenes len fra 1453 inntil reformasjonen i 1536. Etter reformasjonen var det kommandanten på Bergenhus festning som overtok som lensherre.^[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Fladby, Rolf (1978). Hvordan Nord-Norge ble styrt. Univ.forl. ISBN 8200017923.
^ Lindbekk, Kari (1978). Det lå muligheter i strevet. Kommunene. ISBN 8270960780.
^ Borgos, Johan (1994). Andøy bygdebok. Andøy kommune. ISBN 8299322413.

[1] Fladby, Rolf (1978). Hvordan Nord-Norge ble styrt. Univ.forl. ISBN 8200017923.

[2] Lindbekk, Kari (1978). Det lå muligheter i strevet. Kommunene. ISBN 8270960780.

[3] Borgos, Johan (1994). Andøy bygdebok. Andøy kommune. ISBN 8299322413.

[1]

[2]

[3]