Trets

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trets
Vue de Trets.png

Våpen

LandFrankrike Frankrike
RegionProvence-Alpes-Côte d'Azur
DepartementBouches-du-Rhône
StatusKommune
Postnummer13530
Areal70,31 km²
Befolkning10 613 (2017)
Bef.tetthet150,9 innb./km²
Høyder
 – Høyeste
 – Laveste

810
217
Høyde o.h.249 meter
ArrondissementAix-en-Provence
KantonTrets
MaireJean-Claude Feraud (2014-2020)

Trets
43°26′49″N 5°41′09″Ø

Trets er en fransk kommune som ligger i departementet Bouches-du-Rhône, i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur.

provençalsk skrives kommunenavnet Tretz i henhold til den klassiske språknormen, og Tres i henhold til Mistrals norm. Ordet betyr tre (3) på provençalsk, og betydningen gjenspeiles i våpenskjoldets tre blåveisblader.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Trets kommune grenser i nord til Puyloubier, i øst til Pourrières, i sør til Nans-les-Pins, Saint-Zacharie, Auriol og La Bouilladisse, og i vest til Peynier og Rousset.

Montagne Sainte-Victoire sett fra byen.

Trets ligger i sørdelen av den øvre Arcdalen, som strekker seg mellom Sainte Victoire-fjellet og en fjellkjede som inkluderer Regagnas (715 moh), og Mont Olympe (819 moh). Grenden Kirbon ligger ved foten av Mont Olympe. Arc-elven renner gjennom sletten.

Seismisk er Bouches-du-Rhône klassifisert i tre områder:

  • Lav seismisitet: Camargue og østdelen av departementet.
  • Moderat seismisitet: De fleste kommunene i departementet ligger i området moderat.
  • Gjennomsnittlig seismisitet: Gjelder et bånd som grenser med Vaucluse, fra Aix-en-Provence til Salon.

Trets ligger i området med lav jordskjelvfare.[1]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Departementvei 6 betjener Trets, og Nasjonalvei 7 utgjør kommunegrensen i nord. Det tar en halvtime å kjøre til Aix-en-Provence.

I 2019 ble Trets' nye busstasjonen ferdigstilt.[2] Her finnes det to ladestasjoner for elbil samt sykkel- og bilparkering.

Busser kjører til Aix-en-Provence, Marseille, samt Saint-Maximin, og betjener nabokommunene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Steinalderen[rediger | rediger kilde]

Området rundt Trets har vært bebodd av mennesker siden neolittisk tid.[3] Det fantes flere bosetninger på naturlige hauger i Arcdalen. Frem mot år 4000 f.Kr. (ifølge de nyeste arkeologiske funnene i Pierre Longue) begynte utviklingen av Chasséen-kulturen i Trets. Særlig på Terres-Longues-feltet, som skriver seg fra denne perioden, fant arkeologer i 2016 hele 4500 biter av obsidian fra denne perioden, noe som utgjør ti ganger flere enn alle obsidian-objekter som til sammen har blitt funnet på de andre øvrige arkeologiske feltene i området.[4]

I jernalderen ble det etablert bosetninger på enda flere steder, blant annet ved Baume de Onze Heure og på oppidumet på Mont Olympe. Selv om jernalderbefolkningen i dette området høyst sannsynlig har hatt kontakt med grekerne fra Massalia like siden det 6. århundret f.Kr., finnes det ingen fysiske bevis på at det ble etablert noen gresk koloni i Trets på denne tiden.

Oldtiden og høymiddelalderen[rediger | rediger kilde]

I 102 f.Kr, 20 år etter ankomsten av romerne i regionen, stanses kimbrere og germanere av generalen Marius i Arcdalen, mellom Aix-en-Provence og Pourrières.

Gallia Narbonensis ble kolonisert av romerne i det første århundret f.Kr. På denne tiden oppstod den gallo-romerske sivilisasjonen. Flere villae (gårder) ble bygget i Arc-dalen. Denne bosetningen fikk en oppsving som følge av at den romerske hovedfartsåren Via Aurelia, som gikk fra Roma til Luni, ble forlenget til Arles.

Den sene oldtiden og høymiddelalderen etterlot få spor i området. Noen gårder var fortsatt i bruk i perioden 300- til 500-tallet. Johannes Cassianus skal i 412 ha grunnlagt eremittstedet Saint-Jean-du-Puy, der det tidligere fantes et hedensk tempel viet jaktgudinnen Diana.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Byen Trets nevnes for første gang i det 10. århundret. Rundt 950 ga kongen av Burgund-Provence, Conrad III den fredsæle (937–993), krongodset Trets[5] til Arlulfe (eller Arnulf). Han kan ha vært sønnen til grev Teuteberg (eller Thibert) av Wien, og ha dratt til Provence sammen med Hugues av Arles på begynnelsen av 900-tallet. Etter at Hugues døde i 947 skal Arlulfe ha forsøkt å befeste sin stilling i Provence, og han skal ha klart å få kongen til å skjenke seg Trets, som til da hadde vært en del av kronens eiendom.[6] Eiendommen omfattet hele den øvre Arc-dalen, fra Sainte Victoire-fjellet til Aurélien-fjellene, Mont Olympe og Régagnas.

Etter å ha slått seg ned i Trets bygget Arlulf de Marseille et fort (castrum) på toppen av en av åsene som omgir byen, og som i dag kalles Saint-Michel-åsen. Etter hvert fikk denne åsen navnet castrum arnulfo (denne betegnelsen finner vi i kilder fra 1001 og 1051).[7] Noe senere blir den omtalt som "Château Arnoux".[8] Denne festningen ble hovedsetet til makthaverne i Trets. I 1051 ble et nytt kapell på stedet viet til Sankt Mikael. På sletten nede i dalen, der det finnes dyrkbar jord og handelsveier, ligger selve Trets byen rundt soknekirken Notre-Dame-de-Nasareth. Sistnevnte ble kanskje bygd over eller i nærheten av et oldetidsbygg. Klosteret Saint-Victor de Marseille etablerer et kloster vest for byen i 1056, året der den hellige trefoldighets kirke innvies[9]

På slutten av 900-tallet ga grevene av Provence etterkommerne til Arlulf av Marseille tittelen «vicomte de Marseille». Arlulfs etterkommere hersket da over et et gigantisk landområde som omfattet 21 tettsteder mellom Montagne Sainte-Victoire og La Ciotat, i tillegg til Marseille, Toulon og øvrige eiendommer i det østlige Provence. Ikke lenger etter skjenket vicomtene mange landområder til benediktinermunkene i klosteret Saint-Victor de Marseille. Benediktinermunkene ble dermed en av de viktigste makthaverne i regionen, både åndelig, økonomisk og politisk.

På slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet ble en gren av familien etter Arlulfe føydalherrer over Trets. På denne tiden ble de første delene av slottet i Trets bygget; senere skulle det komme en rekke påbygninger. I middelalderen var dette slottet det viktigste militære anlegget i den øvre delen av Arc-dalen.

I begynnelsen av 1200-tallet er Burgondion seigneur av Trets og Ollières. Hans datter, Beatrix, gifter seg med Guillaume Féraud av Glandevès. Et av deres barn er Isnard Feraud av Glandevès, fogd av Marseille i 1343 og så ridder[10] og herre av Cuers. Han gifter seg i 1316 med Ermengarde d'Agoult av Ollières. I begynnelsen av 1300-tallet blir Reforciat d'Agoult ko-herre av Trets. Han var gift med Raibaude av Caussols[11]. Datteren deres, Galburge d'Agoult de Sault, gifter seg med Foulques de Pontevès som var herren av Cotignac, Carcès og Bargême.

Damen av Trets og Revest, Sibille, får med Raimond de Montauban Béatrix de la Roche. Sammen med Guillaume Artaud, herren av Saint-André-en-Beauchêne, føder Béatrix Raymond de Montauban som blir fogd av Marseille fra 1352 til 1353. Dragonet og Raymond de Montauban arver av Béatrix[12]. Raymond blir herren av Trets, Montmaur og Revest.

Innbyggerne i Trets danner tidlig et fellesskap. Denne institusjonen, forløperen til den nåværende kommunen, er attestert siden begynnelsen av 1200-tallet, da Burgondion d'Agoult bekreftet visse rettigheter og privilegier til innbyggerne. Familieoverhodene treffes under et årsmøte for å utpeke sine representanter (senere konsuler). I denne perioden grunnlegges kapellet Saint-Martin-de-Vidols av munker fra Johanitterordenen, langs veien til Peynier, vest for byen. En forstad utvikles raskt rundt dette kapellet, og konflikter oppstår mellom benediktinerne fra Treenighetenklosteret, og Johanitterne i Saint-Martin.

På 1300-tallet presses innbygerne av de hyppige krigene til å bygge en mur rundt byen. Den blir gjentatte ganger ombygd. Opprinnelig fantes det 8 tårn og 3 porter. Kun 4 tårn står igjen, samt portene Saint-Jean (også kalt Amont eller Notre-Dame-de-Nazareth) og Pourrières. Clastreporten ble revet på 1800-tallet.

Paven Urban V, tidligere abbed av Saint-Victor, grunnlegger i 1363 et pavelig studium (høyskole) med hensikt til å utdanne jurister til de pavelige institusjonene i Avignon. Hundre studenter begynner på studiumet. To år senere, etter et utbrudd av pest i sør-Provence, flyttes skolen til Manosque.

Trets er da blant de viktigste byene i Provence. Et stort jødisk samfunn bor der også, i strøket carreira judaica, der det sto en synagoge. I denne carreira judaica, finnes også et herskapelig hus fra 1100- eller 1200-tallet. Det sies at denne bygningen er den tidligere synagogen, uten bevis.

Etter døden av dronning Jeanne begynner en arvefølgekrig om Provence. Byene fra Unionen av Aix (1382-1387) støtter Charles de Duras mot Ludvig I av Anjou. Damen av Trets, Huguette de Fors, blir med Anjou-partiet i 1385, etter døden av Ludvig I[13].

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

På 1400-tallet ble Arlufles festning forlatt for godt, både av føydalherrer og av undersåttene. Kun en gruppe eremitter ble igjen, for å betjene Saint-Michel-kapellet. Også bosetningen Saint-Martin opphørte å eksistere på denne tiden. Kun byen Trets gjenstod som et levende samfunn.

Keiser Karl V invaderer Provence i 1536. Den franske kongen Frans I kan ikke stoppe invasjonen og beordrer derfor retrett. Han ber også innbyggerne om å destruere avlingene og tømme kornlagrene for å hindre at fienden forsyner seg. Trets nekter å adlyde denne ordren. For å håndheve kongens vilje, skyter feltmarskalken de Bonneval med kanoner mot byvollene. Soldatene går inn det ene huset etter det andre, tilintetgjør avlingene, dreper husdyrene, og tømmer magasinene. Østerrikerne ankommer senere, og antenner et par hus. Plyndringen av Trets omtales på provençalsk som "Bassacagi de Tres".

Trets beleires igjen i 1590 under religionskrigene. Herren av Ampus, som er protestant, omringer byen. Byen befries av herren av Carcès, en katolikker. De to hærene slåss i nabokommunen Peynier natten til den 29. juli 1590.

I midten av 1500-tallet selges baroniet av Trets av de siste etterkommerne av vicomtene av Marseille til Christophe de Foresta som var kongens lege og faren til Jean-Augustin de Foresta, den første presidenten av Provences parlement. Frem til begynnelsen av 1700-tallet er rettighetene på Trets delt mellom flere herrer. Disse ko-herrene tilhører familiene de Foresta, de Covet og de Gaufridy. Ifølge flere historikere,[14] kan familien de Gaufridy være etterkommere av vicomtene av Marseille.

På 1600-tallet gjenoppstår Trets fra ruinene. Garverier og tekstilfabrikker utvikles og lykkes. Christophe Veyrier, skulptør og elev av Pierre Puget, etablerer et marmorbrudd i Saint-Jean-du-Puy. Han lager i carraramarmor altertavlen av kirken Notre-Dame-de-Nazareth.

Den franske revolusjonen[rediger | rediger kilde]

Trets sin revolusjonære tilsynskomite er etablert i 1793. Den utgjøres delvis av enkle bønder, hvorav noen er analfabeter. Komiteens stiftelse merker på en måte det demokratiske høydepunktet av Revolusjonen. Komiteen har ansvar for å overvåke hvorvidt lovene anvendes og bruker mye tid på å lese, kopiere og diskutere lovenes omfang. Slikt bidrar den til den politiske og demokratiske dannelsen av borgerne[15].

Tre kulldagbrudd telles i 1793. Napoléon tildeler en konsesjon på utbygging av en underjordisk gruve i 1809. I 1877 kjøpes gruven med sine fem sjakter av Compagnie des Mines de la Grande Combe. Tunnelen Saint-Jean ferdigstilles året etter. Gruven stenger for godt i 1935.[16]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Rådhuset.

Ordførerliste[rediger | rediger kilde]

Periode Ordfører Parti Yrke

Øvrige mandater

mars 1971 mars 1989 Jean Feraud
mars 1989 september 1997 Loic Fauchon
september 1997 mars 2008 Roger Tassy PS Departementsråd
mars 2008 Jean-Claude Feraud UMP-LR Lege, departementsråd

Interkommunalt samarbeid[rediger | rediger kilde]

Trets er en del av territoriet Pays d'Aix innenfor Metropolen Aix-Marseille-Provence.

Vennkapsbyer[rediger | rediger kilde]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Referanse: INSEE

Referanse: INSEE[18]


Idrett[rediger | rediger kilde]

Kommunen har flere idrettsklubber innenfor judo, håndball, BMX, boksing, rugby, turn, fotball, badminton... Flere ridesentre og turveier befinner seg innenfor kommunens grenser.

Trets byr på flere idrettsanlegg som ligger i hovedsak i sporttunet La Gardi. Der finnes fotball- og rugbybaner med både syntetisk og naturlig grunn, en idrettshall på 1500 kvm, en dojo, et BMX- og motorsykkelterreng, en flerbrukshall der man øver til turn, boksing, og kroppsøving, samt en tennishall og baner.

Trets har også en boulodrome (dedikert arena for petanque) og et interkommunalt svømmeanlegg som åpnes fra juni til september.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Barneskoler (3-6 år):

  • Les Colombes
  • Sainte-Anne
  • Saint-Jean[19]

Grunnskoler:

Nasjonal Utdannings kretsinspektor (IEN) har sitt kontor på grunnskolen Jean Moulin[23].

Ungdomskole

  • Les Hauts-de-l'Arc[24].

Helse[rediger | rediger kilde]

En legevakt ligger i Trets sentrum på Nelson Mandela plass.

Legevakten er åpen alle dagene fra 9 til 22 uten avtale.

Det finnes også flere privatpraktiserende allmennleger og spesialister, samt 3 apoteker.

Religion[rediger | rediger kilde]

Den katolske kirke

Trets tilhører Auréliens-Sainte Victoire prosti.

  • Kirke Vår Frue av Nazareth
  • Kapell Saint-Jean-du-Puy

Buddhistisk trossamfunn

Det europeiske hovedkvarteret av den buddhistiske bevegelsen Sōka Gakkai ligger utenfor Trets.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Trets kommune ble utpekt som "Kulturell Hovedstad i Provence" for året 2017.

Dette bidro til å forbedre de eksisterende begivenhetene (29), samt til å lage nye arrangementer (13). Disse ble særlig rettet mot ungdommen, byens historie og musikk.

Markeder

Hver onsdag morgen arrangeres det ukentlige markedet i bysentrumet. Det suppleres av et bondemarked om lørdagsmorgnene fra april til september.

En varemesse finner sted i mars, og loppemarkedet arrangeres i juli.

Festivaler

Som i resten av landet feires musikk den 21. juni når både amøterer og profesjonelle musikere spiller for offentligheten.To dager senere feires Sankt Hans med en bål.

Den provençalske arven og Sankt Eligius hedres i den andre tredelen av juli. Festivalen topper seg den 14. juli ved at en kavalkade av pyntede hestebiler kjører rundt byen.

Samme måned er også Trets vert for Les Nocturnes Sainte-Victoire, en festival for klassisk og jazzmusikk[25]. I begynnelsen av september arrangeres en matfestival[26].

Religiøse begivenheter

Den 1. mai går pilgrimene fra byen til eremittstedet Saint-Jean-du-Puy. Den 24. juni arrangeres en gudstjeneste og prosesjon der barn går kledd som "Små Sankt Hans".

Et fakkeltog finner sted sammen med gudstjenesten på julaften.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kommunen Trets tilhører AOC-området for vindyrking Côtes de provence Sainte-Victoire.

Det finnes mange butikker i sentrum, og to strøk er dedikerte til virksomheter: Burlière sør for sentrum, samt en langs veien D6 Avenue de Gardanne.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Den føydale slotten.
Alteret i kirken Notre-Dame-de-Nazareth. Skulpturene er av Christophe Veyrier.
Tårnet på eremittstedet Saint-Jean-du-Puy.

Det føydale slottet[rediger | rediger kilde]

Det ble sannsynligvis bygget på 1200-tallet av etterkommerne av vicomtene av Marseille, og flere ganger utvidet. Det finnes fortsatt brystvernet med åpninger i bunnen (mâchicoulis (en)), skytesårer, trapper med rekkverk i kvadersten av 1600-tallet, malte taker, og en barokk peis.

Vollene[rediger | rediger kilde]

De ble datert fra 1300-tallet. Opprinnelig hadde de 8 tårn (firkantede for de fleste) og tre forsterkede porter (Pourrières, Saint-Jean og Clastre). De var omgitt av brede grøfter uten vann, som man krysset ved portene ved jordfyllinger eller vindebroer. En del av den bredde vollgraven er fortsatt synlig fra boulevard Vauban, der det har blitt åpnet en park langs bymuren.

Kirken Notre-Dame-de-Nazareth[rediger | rediger kilde]

Kirken ble bygget i 1100- eller 1200-tallet. Hovedskipet er romansk, og den flerkantede apsiden er utsmykket med en lombardisk frise med ravner der geometriske, menneskelige og dyrefigurer er skåret. Arvingene av Bertrand Bezaudun, erkebiskop av Genova, bestilte i 1362 et kapell i gotisk stil. Kapellet er nå dedikert til Sankt Hans. Klokketårnet ble bygget over dette kapellet, mellom slutten av 1400-tallet og 1520. På 1600-tallet ble et nytt sidekapell bygget, og fasaden med sitt gavlfelt ble innredet på 1700-tallet. Noen av møblene er vernet siden 1911 og 1914. Bygningen er fredet siden 1945[27].

Kapellet Saint-Jean-du-Puy[rediger | rediger kilde]

Det ligger i fjellkjeden bestående av Monts Auréliens, Mont Olympe og Regagnas, på et berg hvilket høydepunkt står 658 moh. Eremittstedet sies å ha blitt grunnlagt i 412 av Johannes Cassianus den hellige. Under Middelalderen, horte stedet til klosteret Saint-Victor i Marseille. Innbyggerne i Saint-Zacharie bygde da et nytt kapell dedikert til Sankt Elizabeth. Av dette gjenstår kun hvelvet. På toppen av berget står et klokketårn.

Det herskapelige huset[rediger | rediger kilde]

Lenge ble det ansett som en gammel synagoge, men flere sakkyndige rapporter har konkludert at denne bygningen er faktisk et tidligere herrehus.

Bygningen er registrert som verneverdig av Monuments Historiques siden 1926[28]. Fasaden til det rike romanske huset fra 1200-tallet er bygget i kvadersten. Den opprinnelige fasaden inkluderte en dør for fotgjengere, og en port for hestebiler, begge med spissbuer. Ovenpå fantes en rekke av tvillingsvinduer med kolonner i hvit marmor og rundebuer. Under 1500-tallet, ble denne rekken erstattet av kryssvinduer, som har nesten helt forsvunnet i dag.

Dette huset ligger i det gamle jødiske strøket.

Øvrige historiske steder[rediger | rediger kilde]

  • Pailheretplassen er det tidligere torget og hjertet av middelalderbyen. Det finnes fortsatt et hus med utkragede struktur, noe typisk for middelalderen. Noen huser ble bygget på buer over gatene, og danner derfor passasjer.
  • Rådhuset ligger i den gamle bygningen til det benediktiske klosteret underlagt klosteret Saint-Victor i Marseille.
  • Paulanernes(en) konvent, bygget på 1700-tallet.
  • Et kapell står langs Pourrièresveien i strøket Sainte-Catherine.
  • Bibilioteket "La Mine des Mots" (ordgruven) står i gruvens hovedbygg.[29]

Kjente personer knyttet til Trets[rediger | rediger kilde]

  • Raimbaud de Reillane, erkebiskop av Arles fra 1030 til 1069;
  • Raymond Geoffroy, sønn av herren Burgondion I av Trets og Mabile d'Agoult, general minister av Fransiskanerordenen fra 1289 til 1295.
  • Bertrand Bezaudun, erkebiskop av Genova fra 1349 til 1358.
  • Jean-François Gaufridi, ridder, baron av Trets, medlem av Provences Parlement. Forfatter av Histoire de Provence, publisert i 1694 i Aix.
  • Christophe Veyrier, (1637-1689) født i Trets, skulptør, nevø og lærling av Pierre Puget.
  • Jean-Jacques Clérion, (1639-1714) født i Trets, død i Paris og skulptør av kongen Ludvig XIV .
  • Urbain Dubois, (1818-1901), født i Trets, død i Nice. Kokk for kongen av Preussen fra 1860 til 1870. Han skrev flere oppskriftsbøker, og inventerte Kalv Orlov (en).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Décret n° 2010-1255 du 22 octobre 2010 portant délimitation des zones de sismicité du territoire français» (fransk). Besøkt 12. april 2020. 
  2. ^ «Mise en service de la nouvelle gare routière lundi 28 janvier 2019». Ville de Trets (fransk). 18. januar 2019. Besøkt 14. april 2020. 
  3. ^ La Pierre Magique in Les Grandes Enigmes en Archéologie Provence-Alpes-Côte-D'Azur de Xavier Delestre Ed. Mémoires Millénaires (mai 2015) ISBN 978-2-919056-42-2 side 90
  4. ^ L'or noir des néolithiques à Trets in Le Guide des sites préhistoriques Provence-Alpes-Côte-d'Azur av Bertrand Roussel og Frédéric Boyer. Ed. Mémoires Millénaires (april 2018) ISBN 978-2-919056-61-3 side 190
  5. ^ Guérard B., Cartulaire de l'abbaye de Saint-Victor de Marseille, collection des cartulaires de France, t. VIII, Paris, typographie de Ch. Lahure, 1857, charte n° 1041.
  6. ^ Mazel Fl., La noblesse et l’Église en Provence, fin Mal:S mini--début Mal:S-, Paris, éd. du CTHS, 2002, p. 33-34.
  7. ^ Gérin-Ricard H., Isnard E., Actes concernant les vicomtes de Marseille et leurs descendants, Monaco-Paris, Archives du Palais-A. Picard, 1926, charte n° 23 ; Se også innvielsessteinen av Saint-Michel kapellet, som befinner seg nå i kirken Notre-Dame-de-Nazareth.
  8. ^ Poly J.-P., La Provence et la société féodale (879-1166), Paris, Bordas, 1976, p. 116 et 126 ; Mazel Fl., La noblesse et l’Église en Provence, fin Mal:S mini--début Mal:S-, Paris, éd. du CTHS, 2002, p. 37 et 144.
  9. ^ Guérard B., Cartulaire de l'abbaye de Saint-Victor de Marseille, collection des cartulaires de France, t. VIII, Paris, typographie de Ch. Lahure, 1857, charte n° 112. 
  10. ^ B1942f100v, 27 juillet 1343
  11. ^ Cortez, les grands officiers, p.116
  12. ^ Gérin-Ricard og Isnard (1926). Actes concernant les vicomtes de Marseille et leurs descendants. Picard. s. 210–214. 
  13. ^ Geneviève Xhayet (1990). «Partisans et adversaires de Louis d'Anjou pendant la guerre de l'Union d'Aix | Revue Provence historique». provence-historique.mmsh.univ-aix.fr. Arkivert fra originalen 23. juli 2015. Besøkt 14. april 2020. 
  14. ^ Abbé Robert de Briançon, L’Etat de la Provence ; La Chesnaye des Bois, Dictionnaire de la noblesse ; J. Grosdidier de Matons, Armorial Haut-Alpin.
  15. ^ Jacques Guilhaumou et Martine Lapied, « Paysans et politique sous la Révolution française à partir des dossiers des comités de surveillance des Bouches-du-Rhône », Rives nord-méditerranéennes, 5 | 2000, mis en ligne le 25 mars 2004
  16. ^ «Les derniers vestiges de la mine de Trets». La Provence (fransk). 12. august 2015. 
  17. ^  [PDF] Jumelage franco-arménien entre Trets et Aghavnadzor[død lenke]
  18. ^ Chiffres clés - Évolution et structure de la population
  19. ^ Site web : http://www.em-saint-jean-trets.ac-aix-marseille.fr/spip/
  20. ^ Site web : http://www.ec-jean-moulin-trets.ac-aix-marseille.fr/spip/
  21. ^ Site web : http://www.ec-saint-jean-trets.ac-aix-marseille.fr/spip/
  22. ^ Site web : http://aixest.free.fr/elemhugo1/ Arkivert 19. mai 2009 hos Wayback Machine.
  23. ^ Site web : http://www.garlaban.ien.13.ac-aix-marseille.fr/spip/
  24. ^ Site web : http://www.clg-arc.ac-aix-marseille.fr/spip/
  25. ^ «Festival Les Nocturnes Sainte Victoire». lesnocturnessaintevictoire.fr (fransk). Besøkt 13. juni 2017. 
  26. ^ «Festival Les Nocturnes Sainte Victoire». Besøkt 13. juni 2017. 
  27. ^ Base Mérimée. «Eglise». www.pop.culture.gouv.fr. Ministère de la Culture. Besøkt 14. april 2020. 
  28. ^ Base Mérimée. «Maison du 12s (ancienne synagogue)». www.pop.culture.gouv.fr. Ministère de la Culture. Besøkt 14. april 2020. 
  29. ^ «De la mine à la bibliothèque: Maurice Siccardi se souvient». Le Provençal (fransk). 1990. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]