Tre stammers møte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Tre stammers møte» er et uttrykk som formidler at bosetningen på et område eller et sted hovedsakelig har bestått av de tre folkegruppene kvener, samer og nordmenn. Uttrykket er særlig brukt i moderne tid i Nord-Troms og Finnmark, men også andre steder i Nord-Norge der både kvensk, samisk og norsk bosetning har vært utbredt.

Områder som blir omtalt som «tre stammers møte» er ofte språkkontaktområder der man kjenner til at kvensk og samisk språk er eller har vært et levende språk i lokalsamfunnet ved siden av det norske. I moderne tid har man hatt mer fokus på arbeid med re-vitalisering av språk og kultur, der man blant annet har satt opp stedsnavnskilt på flere språk for å synliggjøre et steds historie og tilhørighet.

Flere kommunevåpen i Nord-Norge har tretallssymbolikk som er ment som en henvisning til de «tre stammers møte»:

Re-vitalisering[rediger | rediger kilde]

I en kommune som er inkludert i forvaltningsområdet for samisk språk er man forpliktet å skilte på samisk og norsk, men noen kommuner velger også å skilte på kvensk. Det finnes også eksempler på kommuner som har flerspråklige stedsnavnskilt selv om de ikke er inkludert i forvaltningsområdet.

Storfjord kommune har skiltet sine tettsteder på alle tre språk, og vedtok i 2014 kommunenavn på alle tre språk. Dette er blant annet et ledd i å synliggjøre at kommunen er en «tre stammers møte»-kommune. I statsråd 7. mars 2014 ble kommunestyrets vedtak stadfestet i medhold av kommuneloven § 3 nr. 3[1].

Porsanger i Finnmark har valgt å skilte tettsteder på tre språk; Lakselv, Børselv og Indre Billefjord er blant stedene som er skiltet, men kommunen har ikke vedtatt et trespråklig navn.

Referanser[rediger | rediger kilde]