Tre kamerater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tre kamerater
Drei Kameraden
Forfatter/e Erich Maria Remarque
Sjanger Roman Kjærlighet, Tendens
Utgitt 1937
Forlag Gyldendal Norsk Forlag
Oversetter Alf Harbitz (1937)
Birgit Gjernes (2001)
Sider 361
ISBN 82-05-27711-7

Tre kamerater (tysk Drei Kameraden) er en roman av den tyske forfatteren Erich Maria Remarque. Den fikk stor oppmerksomhet da den ble gitt ut i 1937, da den tyske «tapte generasjon» ble omtalt. Under Hitler-Tyskland var romanen forbudt, i likhet med hans andre romaner, som Remarques Intet nytt fra Vestfronten (om første verdenskrig) og Tider som fulgte (som varte til frem til etter okkupasjonen av Tyskland i 1945). Norge var et av de første landene hvor Tre kamerater ble utgitt. Utgivelsen skjedde på tross av protester fra bl.a. Hitler-Tyskland og Nasjonal samling. I Tyskland ble den første offisielle utgaven utgitt i 1950. Romanen er spesielt kjent for Robert og Pats intense forelskelse som sammenlignes med Hemingways Frederic og Catherine fra Farvel til våpnene.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

10. mai 1933 utførte nasjonalsosialistene sin berømte bokbrenning av bøkene til mange av samtidens store forfattere. En av dem var Tysklands egen Erich Maria Remarque, som i 1929 og 1931 ga ut romanene «Intet nytt fra vestfronten» og «Tider som fulgte», og som ifølge mange fratok de tyske soldatene fra første verdenskrig deres heltestatus ved å fortelle sannheten. Dette var en farlig sannhet for nasjonalsosialistene, som fikk utgitt anti-Remarque motbøker og brente hans romaner. Fire år senere fra sitt eksil ga Remarque ut romanen «Tre kamerater», som på grunn av nasjonalsosialistenes forbud ikke ble gitt ut i hans hjemland før i 1950. Romanen ble derimot utgitt samme år i Norge, Sverige og Danmark. Den gir en grundig beskrivelse av grunnlaget som førte nasjonalsosialistene til makten. På tross av forbudet ble romanen spredd i Tyskland i ulovlige utgaver. I det tyskokkuperte Norge ble romanen «beslaglagt etter forordning av 17. 2. 1941 om vern av den norske bokheimen». Selv om det tok langt tid før romanen ble utgitt i Tyskland, har den i ettertid fått en kult-status og blir sammenlignes med Hemingways roman «Farvel til våpnene».

Handling[rediger | rediger kilde]

«Tre kamerater» handler om de tre kameratene Otto Köster, Gottfried Lenz og Robert Lohkamp og deres liv i Berlin i 1920-tallets Tyskland, som var preget store inflasjoner, arbeidsledighet, nød og fattigdom. De tre kameratene har et felles historie som starter med deres tid som unge tyske soldater under første verdenskrig og fortsetter etter krigen, da de driver et felles bilverksted for å få endene til å møtes. Dette skjer samtidig som kulturlivet og livslysten sakte vender tilbake i samfunnet. Deres lyspunkt i den tøffe hverdagen er bilen «Karl» (Carl, das Chauseegespenst). Denne bygger de tre vennene om til en racerbil, som de drømmer om en dag å bruke under billøp. For Robert Lohkamp blir livet litt lysere da den ti år yngre Patricia Hollmann dukker opp i livet hans.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

«Tre kamerater» tolkes først og fremst som en roman om den «den tapte generasjon» i Tyskland (en betegnelse som tidligere kun ble brukt om amerikanske soldater) og deres skjebne i de harde årene i Tyskland etter første verdenskrig frem til den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933. Fra dette ståstedet blir grunnlaget for nasjonalsosialismen beskrevet og tolket av en samtidig, som ser dette innenfra det tyske samfunnet. Romanen blir også betegnet som en selvbiografisk roman, der Robert Lohkamp blir tolket som et symbol på Erich Maria Remarque selv: Han har samme alder, yrke, forelskelse og opplevelser fra krigen og inflasjonsårene.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble romanen første gang utgitt i 1937Gyldendal Norsk Forlag i Alf Harbitzs oversettelse. Romanen ble nyoversatt av Birgit Gjernes på samme forlag i 2001 og inngår i serien Gyldendal klassiker.

Filmer[rediger | rediger kilde]