Den tapte generasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den tapte generasjon er et begrep som oppsto etter første verdenskrig, og som beskriver en følelse blant unge menn som hadde mistet sin ungdomstid på grunn av den store krigen. Dette overgeneraliserende begrepet blir først og fremst brukt på de unge soldatene som var med og kjempet under første verdenskrig, men kan også brukes f.eks. på de unge soldatene som deltok under andre verdenskrig og Vietnamkrigen. De mest kjente personene som regnes til denne gruppen, er forfatterne Ernest Hemingway, Erich Maria Remarque og John Ronald Reuel Tolkien samt diktere som Rupert Brooke og Wilferd Owen.

Begrepet Den tapte generasjon har blitt kjent først og fremst gjennom skjønnlitterære verker. De mest kjente forfatterne som er kjent for å formidle denne generasjonens skjebne, er den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway og den tyske forfatteren Erich Maria Remarque. Krigen i Tolkiens Ringenes herre er ofte blitt omtalt, men ikke av forfatteren selv, som en allegoriførste verdenskrig og delvis andre verdenskrig med enkeltskjebner som minner om det mange av de unge soldatene opplevde under og etter krigen.

Kjente verk om Den tapte generasjon[rediger | rediger kilde]