Sørreisa prestegjeld
Sørreisa prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Senja prosti. Det omfattet sogn i Sørreisa kommune i Troms fylke, og hovedkirken var Sørreisa kirke.
Sørreisas kirkesogn er nå en del av Sørreisa kirkelige fellesråd, og underlagt Senja prosti i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Dýreyjar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Dyrøy antas å være lagt under Trondenes i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 omfattet det vidløftige Trundenes Præstegjeld hele Søndre og Midtre Troms, med fjorten kirker og kapeller, som ble betjent av ni prester. Astefiord, Traneøen, Diurøyen, och Lengeuijg [..] betienes aff tvende prester.[4]
Ved kgl.res. av 28. desember 1731 blev af Throndenæs' forskjellige sogne oprettet [fritt] Sognekald [..] Ibbestad, herunder Dyrø, Lenvig og Tranø Sogne hørte [..].[5] Ved et kallsbrev av 5. januar 1759 ble Tranøy med Dyrøy skilt ut fra Ibestad som eget Tranøy prestegjeld.[6]
Ved kgl.res. av 24. februar 1824 fikk innbyggerne i Sørreisa tillatelse til for egen regning å oppføre kirke, og Sørreisa kirke ble vigslet 20. oktober 1844. Ved kgl.res. av 24. februar 1933 ble det besluttet å flytte kirken fra Tømmervik til Nordstraum, og denne kirken brant ned 4. november 1987. Ved kgl.res. av 6. november 1969 ble Sørreisa hovedsogn med Dyrøy annekssogn utskilt som eget sognekall i Senja prosti.[7] Kallskapelanstillingen i Tranøy ble dermed nedlagt fra den tid prestegjeldsgjerningen trådte i kraft.[8]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[9]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[10]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 124.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-instituFusikkerttt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 159.
- ^ Prestegjeld og sogn i Troms, arkivverket.no
- ^ Sørreisa prestegjeld, lovdata.no
- ^ Dyrøy kirke 100 år. Toms trykk. 1980. s. 33.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.