Tranmaling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Tranmaling har i århundrer blitt brukt langs norskekysten til utvendig maling av husvegger. Malingen ble produsert lokalt, ofte av huseieren selv. Tran ble skaffet til veie fra lokale fiskerier; torsk, brosme og sei nevnes. Tran ble blandet med fargestoff, vanligvis rød jordfarge (rød erde), og påført veggene. Fargepigment var handelsvare, men kunne også utvinnes lokalt. Også fabrikker produserte maling på basis av tran fra fiskeriene langs kysten.

Eldste skriftlige kilde som forteller at tran ble brukt til maling er fra 1825, da ei bru over elva Rauma skulle fornyes.[1] Bygningene på Hemnes prestegård ble i 1834 malt med tranmaling. Det brukes da et lokalt fargestoff som kalles rødsand, og dette soldes og males på håndkvern før det blandes med tran. [2]

Et problem ved bruk av tranmaling var malingens tørketid. Et råd som gjentaes i litteratur fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet er at bjørkeaske kan tilsettes malingen for å forkorte tørketiden.[1]

Tranmaling lages enten av rå-tran eller fløyt-tran eller av varmebehandlet tran.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Tone Marie Olstad: Kystens Øysamfunn. Fargeundersøkelser på Vegaøyan. Undersøkelser og registrering av farger og materialbruk på bygninger innenfor verdenskulturminnet. NIKU, 2009 [NIKU Oppdragsrapport; 68/2009] (sammendrag Arkivert 27. august 2016 hos Wayback Machine.)
  2. ^ Iver Ancher Heltzen: Ranens Beskrivelse 1834