Toyota Supra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Supra forfra
Supra bakfra

Toyota Supra (1979–) er en Grand tourer produsert av den japanske bilprodusenten Toyota. Supra er latinsk for "over, foran eller større enn".

Femte generasjon: GR Supra A90 (2019–)[rediger | rediger kilde]

Den femte utgaven fra 2019 ble utviklet sammen med «Gazoo Racing» (GR) og lages av Magna Steyr i Østerrike.[1] For å spare henger har den samme chassis og motor som den tyske BMW Z4, en cabriolet type G29 som kom i 2019.[2] Motoren er enten 2 eller 3 liter bensin med opp til rundt 340 hestekrefter. Prisen på den første med bakhjulstrekk er 18 millioner.[3] I motsetning til tidligere utgaver har den bare to seter, mens den automatiske girkassen kan tilby hele åtte trinn fra tyske ZF Friedrichshafen.

Toyota Celica Supra MK1 (19791981)[rediger | rediger kilde]

Toyota Celica Supra fra 1985.

Supra var først en variant av Toyota Celica, med 6-sylindret motor på 2,6 liter. Den var 12,9 cm lengre.

1979[rediger | rediger kilde]

Produksjonen av Supra MK1 startet i Japan i 1978, og bilen debuterte i USA og Japan i 1979. USA-versjonen var i begynnelsen utstyrt med en 110-hesters (82 kW) sekssylindret rekkemotor med et sylindervolum på 2,6 liter (2563 cm³), 12 ventiler og overliggende kamaksel. Den japanske utgaven var utstyrt med en 110-hesters (82 kW) sekssylindret rekkemotor med et sylindervolum på 2 liter, 12 ventiler og én enkelt overliggende kamaksel. Begge var de første motorene fra Toyota med elektronisk bensininnsprøytning.

Mk1 Supra kunne leveres med enten en femtrinns manuell girkasse eller en firetrinns automatisk girkasse. Begge var utstyrt med overdrive. I femtrinns-kassen var det øverste giret overdrivegiret, mens den automatiske girkassen hadde et overdrivegir som slo inn i hastigheter over 60 km/t. Supra var utstyrt med den samme T-bakakselen som Celica i den japanske MA45-versjonen, og en større F-serie bakaksel i MA46 og MA47. Bilen hadde også skivebremser på alle hjul som standard, og var utstyrt med et uavhengig hjuloppheng og stabilisatorstag bak. Foran hadde bilen MacPherson-understell og stabilisatorstag.

Innvendig kunne Supra leveres med elektriske vinduer og sentrallås som en del av luksus-pakken. I tillegg inkluderte denne pakken cruisekontroll, spesielle dørsider og soltak. Blant standardutstyret var et kartlys i midtkonsollen, en nedfellbar armstøtte, tiltratt og en moderne (den gang) AM/FM-radio med fire høyttalere.

1980[rediger | rediger kilde]

I 1980 ble den japanske Mk1 (Chassiskode MA46) tilgjengelig med en 145 hk (108 kW) 2,0 l (1988 cm³) rekkemotor med seks sylindre, 12 ventiler, overliggende kamaksel og turbo. Motoren var utstyrt med en Garrett T03 turbo, men ingen intercooler. Dette var den første Toyota-motoren med turbolader.

Endringene i den amerikanske utgaven var mindre, og stort sett kosmetiske. Interiøret fikk en redesignet midtkonsoll og en digital quartz-klokke. Utvendig hadde bilen redesignede sidespeil, 14x5,5 aluminiumsfelger (som var ekstrautstyr i 1979) var nå standard, og i tillegg kunne bilen leveres med skvettlapper. På fargene kopper og hvit ble skvettlappene lakkert i bilens farge, mens alle andre farger fikk sorte skvettlapper. Bak på skvettlappene var ordet «Celica» malt i hvitt.

1981[rediger | rediger kilde]

Påfølgende år, 1981, fikk Supra en økning i sylindervolum med en 2,8 l (2759 cm³) motor. Den hadde fortsatt 12 ventiler og overliggende kamaksel, men leverte 116 hk (87 kW) og 197 Nm. Bilens automatiske girkasse ble endret til den oppgraderte Toyota A43D, og på grunn av endringene i motor og girkasse ble bilens chassiskode endret til MA47.

I 1981 ble også en ny Sport Performance-pakke tilgjengelig, med sportsunderstell, dekk med hvite bokstaver og spoilere foran og bak. Dette var også det siste året 8-sporsspillere var tilgjengelig.

Toyota Celica Supra MK2 (19821986)[rediger | rediger kilde]

I 1982 fikk Celica Supra en komplett redesign sammen med resten av Celica-programmet. I Japan ble bilen kjent som Toyota Celica XX, mens den i resten av verden beholdt Celica Supra-navnet. Den var fortsatt basert på Celicas plattform, men det var en rekke forskjeller, hvor de største var utformingen av fronten med vippelyktene, og det uavhengige bakhjulsopphenget. Andre forskjeller var at Supra fortsatt var utstyrt med en sekssylindret motor i stedet for Celicas fire sylindre, og den hadde også lengre akselavstand for å få plass til den større motoren.

1982[rediger | rediger kilde]

Celica Supra hadde nå en 2,8 l (2759 cm³) rekkemotor med seks sylindre, 12 ventiler og doble overliggende kamaksler som leverte 170 hk (125 kW) og 225 Nm. Motoren hadde en kompresjon på 9.2:1, og standard girkasse var en Toyota W58 femtrinns manuell girkasse, mens Toyota A43DL automatisk girkasse var ekstrautstyr. Det uavhengige hjulopphenget ble designet og innstilt av Lotus.

Bilen hadde elektriske vinduer, elektrisk betjent takluke og tiltratt som standard.

1983[rediger | rediger kilde]

For modellåret 1983 ble det ikke gjennomført særlige endringer, Den tilgjengelige automatgirkassen ble endret fra firetrinnskassen A43DL til den nyutviklede A43DE (også firetrinns). Denne var elektronisk styrt, og girskiftene ble justert for en balanse mellom ytelser og økonomi. Dette gjorde Toyota Supra til den første masseproduserte bilen med en elektronisk styrt girkasse. På denne måten kunne føreren velge «Power» eller «Normal»-modus ved å trykke på en knapp. I «Power»-modus hadde bilen best akselerasjon, mens «Normal» leverte en god kombinasjon mellom ytelser og økonomi.

Innvendig fikk bilen ingen endringer, mens den utvendig fikk elektrisk antenne. Emblemene på B-stolpen og på panseret ble endret til «Celica Supra».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nye Supra: Verdt og vente på fra bilnorge.no den 25. mai 2019.
  2. ^ Endelig er her nye Toyota Supra fra bil24.no den 15. januar 2019.
  3. ^ Den første A90 Supra solgt for 18 millioner i bil24.no den 21. januar 2019.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]