Kollisjonspute

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En kollisjonspute utløst i en SEAT Ibiza. Kollisjonsputen klapper sammen igjen etter 0,3 sekunder.

Kollisjonspute (engelsk airbag) er en sikkerhetsinnretning for kjøretøyer som er utviklet som et supplement til sikkerhetsbelter. Innretningen består av en sensor og en pute som blir fylt med luft eller en annen gass når sensoren registrerer en kollisjon.

Kollisjonsputer ble først brukt på fly1940-tallet, og kom til biler i 1974, da slikt utstyr ble et tilbudt som ekstrautstyr på flere Buick-, Oldsmobile- og Cadillac-modeller. Først var bare føreren beskyttet, men på 1990-tallet ble kollisjonsputer vanlig på passasjerplassen foran også. Den første passasjer-puten kom i 1988. Sidekollisjonsputer kom i 1995, og i 1998 kom sidekollisjonsputer som utløser i hodehøyde, også kalt sidekollisjonsgardiner.

I 2003 ble Toyota Avensis som første bilmodell på det europeiske markedet lansert med knekollisjonspute på førerplassen.[1] Denne har til oppgave å beskytte førerens ben og underkropp mot skader i sammenstøt mot rattstamme og underkant av dashbord.

I 2009 kom Toyota iQ med kollisjonsgardin også over bakvinduet slik at kupéen er dekket av puter 360°[2], med 9 kollisjonsputer tilsammen.

Kollisjonsputer gir et vesentlig bidrag til å redusere risiko for skader i tilfelle kollisjon, såfremt alle i bilen også bruker sikkerhetsbelte. Kollisjonputer er ikke en erstatning for beltebruk, men et supplement.

Om kollisjonsputen utløses mens bilen er i liten fart kan den gjøre mer skade enn om den ikke hadde vært der.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]