Automatgir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Girspaken til automatgir i en Ford 500

Automatgir er en girkasse som kan skifte gir automatisk. Automatgir kan styres med girspak-liknende spak, joystick, trykknapper eller spak ved rattet.

Girvelgeren[rediger | rediger kilde]

En moderne, standard girvelger har følgende stillinger i denne rekkefølgen: P (parkering), R (revers), N (nøytral), D (kjør), L (bremsegiring). Noen girvelgere har også flere trinn, for eksempel en "Intermediate" innstilling som låser girkassa i 2.gir(brukes ved igangsetting på vinterføre). Disse ligger alltid mellom D og L(1) på moderne girvelgere. Eldre girkasser kan ha andre mønster, men det nevnte ble Amerikansk standard på grunn av ulykker med girkasser hvor reversen var uheldig plassert. Foruten parkeringsgiret, som alltid er rent mekanisk, er girvelgerens forbindelse til girkassa hydraulisk eller elektronisk, ikke mekanisk som med manuelt gir.

Tradisjonelle automatgir på biler[rediger | rediger kilde]

De fleste automatgir på biler er tradisjonelle automatgir, som typisk består av et system av planetgir satt sammen til en enhet der de enkelte uavhengig roterende delene kobles sammen av hydrauliske kløtsjer på forskjellige måter som til sammen gir forskjellige utvekslinger. Der kløtsjen sitter på en bil med manuell girkasse, altså mellom motor og girkasse, har biler med tradisjonelle automatgir en momentomformer. Den gjør at det ikke er noen mekanisk kobling mellom motor og girkasse, noe som gjør automatgir effektivt til krypkjøring, men sløser med motoreffekten. På moderne automatgir låses momentomformeren når bilen har kommet opp i motorveifart, enten ved hjelp av en egen kløtsj, eller ved at det høyeste giret er en forbikobling av momentomformeren. Automatgir har en hydraulikkpumpe, girpumpa, som regel drevet av motoren, som forsyner et hydraulisk kontrollsenter samt sensorventiler. Girspaken er ofte bare en avansert hydraulikkventil mellom pumpa og kontrollsenteret. Sensorventilene påvirker stempler i kontrollsenteret som aktiverer de hydrauliske kløtsjene. Siden girpumpa drives av motoren, er det umulig å sette bilen i gir når motoren ikke går.

Automatiserte manuelle girkasser[rediger | rediger kilde]

På grunn av ineffektiviteten med momentomformeren har enkelte bilfabrikanter utviklet automatiserte utgaver av manuelle girkasser. Dette har ingen ting å gjøre med om man kan overstyre girkassa. Det er ingen praktiske forskjeller mot tradisjonelle automatgir, kun virkemåten som er helt forskjellig. Et eksempel er Volkswagen-konsernets DSG-girkasse med to automatiske kløtsjer og seks gir. Ifølge Volkswagen kan DSG-kassa skifte gir raskere enn en sjåfør med manuelt gir klarer, og akselerasjonstidene fra 0 til 100 km/t er raskere med DSG-girkasse.

Variator[rediger | rediger kilde]

Variator er en enkel trinnløs automatgirkasse som brukes på skutere og snøskutere i kombinasjon med sentrifugekløtsj. I bilindustrien omtales den oftere under fellesbetegnelsen CVT (continuously variable transmission), men er mindre utbredt. Ford, Honda, Mitsubishi, Toyota, Fiat, Dodge og DAF produserer, eller har produsert, biler med variator. Noen moderne automatkasser, særlig utgaver med mange trinn, er egentlig CVT-kasser som elektronisk er regulert til å ha faste trinn. Disse er mer sofistikert bygd enn vanlige variatorer og har ikke gummireim som disse, men et spesielt kjede.

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Momentomformeren er grunnen til at biler med automatgir har dårligere akselerasjon og bruker mer drivstoff enn med manuelt gir. Forskjellen blir mindre ved snill kjøring, ettersom et godt automatgir vil holde et jevnere forhold mellom motorens turtall og dreiemoment enn den jevne sjåfør til enhver tid tar seg bryet med. Det innebærer at automatgir har en tilbøyelighet til å gire opp når man slipper gasspedalen, og da triller bilen lettere.